Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo, Midt i Buskerud og Eiker-ropet (fredag 5. februar). Les mer om roperten…
Tar jeg feil om norsk våpeneksport?
Changemakers leder, Ida Thomassen hevder i NRK i dag at kontrollen med norsk våpeneksport er dårlig. Jeg er uenig og vil svare på kritikken.
Norge har et av verdens strengeste kontrollregimer når det gjelder eksport av forsvarsmateriell. Det bør vi ha. Et strengt regelverk sikrer legitimiteten til norske myndigheter, men også til norsk forsvarsindustri. Norge er derfor medlem av alle relevante internasjonale eksportkontrollregimer. Stortinget har også behandlet en melding om eksporten helt siden 1996. Åpenheten er et godt utgangspunkt når det gjelder å få andre land til å øke innsynet i sin eksport. Arbeiderpartiet vil opprettholde og videreutvikle et strengt regelverk for norsk våpeneksport. Jeg mener Norges eksportkontroll er god og at den sikrer at utstyret ikke havner i feil hender.
Det er ingen grunn til å skamme seg over at Norge har en forsvarsindustri som kan levere foretrukne produkter, til norsk forsvar og andre eksportgodkjente land. Det er også legitimt for ethvert land å ha et militært forsvar. Jeg mener også at det er fullt mulig å kombinere rollen som en eksportør av våpen og å være en nasjon som ønsker fred, forsoning og framskritt på det humanitære området..
Eksport av forsvarsmateriell mellom de enkelte NATO-land bygger på en langsiktig utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, der leveranser av materiell er forankret i avtaler og mangeårig praksis. Det inkluderer et stabilt tillitsforhold der mottakerne ikke videreselger materiell kjøpt i Norge. Våpeneksporten til NATO land er derfor også under sterk kontroll. Å hevde noe annet, slik Thomassen gjør, er feil.
Regjeringen har i Soria Moria II uttalt at det er et mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO. NATO er svært tett integrert og regler internt i alliansen på dette feltet bør derfor utarbeides i felleskap.
Kommentarer
Hei Laila.
Da jeg vet denne diskusjonen ofte sporer av til et spørsmål om vi skal ha en “forsvarsindustri” eller ikke, vil jeg innledningsvis bare få sagt at dette ikke er en debatt om vi skal ha en industri eller ikke, men om hvordan vi kontrollerer den.
_____________________
Jeg ser du skriver “Jeg mener Norges eksportkontroll er god og at den sikrer at utstyret ikke havner i feil hender”.
Dette vil jeg gjerne høre mer om, og jeg skulle virkelig ønske du ikke tok feil når du sier dette.
Det jeg vet om regelverket for norsk våpeneksport er at på grunn av at vi ikke krever sluttbrukererklæring ved salg til våre allierte (som faktisk utgjør over 80% av all norsk våpeneksport), så har Norge faktisk ingen muligheter for å kontrollere om det vi selger til våre allierte tar veien til uønskede destinasjoner etter det har forlatt våre produksjonslokaler.
Så kan du du fortelle hvordan du kan mene norsk eksportkontroll “sikrer at utstyret ikke havner i feil hender”?
_____________________
Så til spørsmålet ditt (om det skulle være noen tvil om hva mitt svar skulle bli): Ja, Laila Gustavsen, jeg mener du tar feil om norsk våpeneksport. Jeg mener Norges eksportkontroll er for dårlig og at den ikke sikrer at utstyret ikke havner i feil hender.
Det at ditt eget parti har vært med å skrive en regjeringserklæring som påpeker at kontrollen skal forbedres er jo nettopp en pekepinn på at slik det er i dag er det for dårlig.
Mvh Hannah Eline Ander
leder for politisk utvalg for fred,
Changemaker
Takk for kommentar!
Ved utførsel av forsvarsmateriell til medlemsland i NATO eller til nærstående land som etter en grundig vurdering er godkjent som mottakere av forsvarsmateriell fra Norge, kreves dokumentasjon som godtgjør sluttbrukeren.
Så er jeg enig i at en aldri kan utstede 100% garantier for noe som helst, derfor er Norge svært strenge med hvilke land vi selger slike deler og komponenter og annet forsvarsmateriell til. Det er derfor et strengt regelverk i Norge i dag. Å hevde noe annet er feil.
Hei igjen, Laila.
Det at sluttbrukeren godtgjøres i en såkalt sluttbrukerdokumentasjon er desverre ingen garanti for at den man selger materiellet til ikke videreselger det de har motatt.
I et slikt dokument skal mottakeren for den norske eksporten føre opp “intendert sluttbruker”, noe som ikke gir Norge noen rett eller mulighet til å etterprøve eller følge opp hvor eksporten tar veien etter mottakeren har fått det de skulle ha. Da kan de i praksis sende det videre til hvem de vil.
Og så ser jeg at du skriver at Norge er svært strenge med hvilke land vi selger andre typer materiell til (komponenter, tilbehør, annet "B-materiell") til. Slik det er i dag eksporterer Norge strategisk materiell til bl.a. Saudi Arabia (nattkikkertsikter til militær og politi bl.a.). Er dette en demokratisk mottaker som respekterer menneskerettigheter?
Jeg er fortsatt ikke overbevist om at det norske regelverket er strengt nok når videresalg av norske våpen og ammunisjon er fullt mulig OG når vi selger deler og komponenter direkte(!) til udemokratiske regimer.