Erik;
Årsaken til at jeg fikk “lyst” til å legge inn innlegget var nettopp dette med helheten i problematikken og utfordringene.
Takk for hyggelige ord!

Jørund Hassel kom her med et innlegg som, meget godt overskuelig, belyser AFG-konflikten. Det er på tide å tenke selvstendig! Man angriper ikke et land på grunn av enkeltpersoners terrorhandlinger. Da får man heller prøve å forebygge. Dette var cowboyens hevn! Jeg har tidligere hevdet at Nato og FN er blitt misbrukt, og det holder jeg fast på.
Det sier seg selv at spørsmålet om vår tilslutning til ISAF burde være uaktuell på denne bakgrunn. Men jeg mener det er høyst uetisk. Enten man påberoper seg NATO, FN eller ISAF så er det et “hopp” for USA.

Til Nora Kristine!
Du fremmer et enkelt spørsmål som jeg finner det svært vanskelig å gi deg et entydig og klart svar på. Jeg er ikke politiker men har deltatt i ISAFs operasjoner under Forsvarets militære organisasjon (FMO) som effektuerer en handling på vegne av den norske regjeringen og Norge som nasjon. For meg står det helt klart at NATO er Norges viktigste samarbeidspartner når det gjelder sikkerhet. NATO bidrar til forsvaret av norsk territorium i bytte mot at Norge stiller med bidrag til NATOs operasjoner i utlandet. For Norge er FN også en svært viktig del av vår forsvars- og sikkerhetspolitikk, og følgelig må vi være beredt på å stille med bidrag til FNs fredsstøttende operasjoner (FSO) nettopp på grunn av medlemskapet i FN. Derfor må den norske Hæren ses på som en kriseberedskap ikke bare for Norge men med hele verden som arbeidsfelt.

Jeg identifiserer ikke meg selv som en krigsforsvarer og er også usikker på hva du legger i ordet. Men jeg er positiv til at det etableres fred, trygghet og stabilitet i AFG med de virkemidlene som Norge nå gjennomfører på provins-og distriktsnivå i Faryab. Dersom norske ISAF-soldater ikke har troverdighet blant afghanske flyktninger er dette beklagelig, men beror kanskje på fundamentale kulturforskjeller. Vi tilhører ingen krigerkultur men har vårt opphav fra hjem der vi har tilegnet oss sunne og gode verdier som barnehage, skoleverket og verneplikten ytterligere har forsterket. Afghanske flyktninger har ikke hatt en tilsvarende oppfølging. For øvrig gjenspeiler de norske ISAF-soldatene et tverrsnitt av den norske befolkningen i alderen 21-57 år.

Kanskje er svaret på spørsmålet ditt at en verden som du ønsker den rett og slett ikke er realistisk, og at politikk og religion er en vanskelig kombinasjon som krever god innsikt og balansegang.

Tyskerne ble også møtt med misnøye i Norge. De hadde jo fått vite at de skulle trygge Norge mot engelskmennene. De ble helt overrasket over den motvilje de møtte i Norge. Til og med “terror”. Dette viser bare hvordan invasjonshæren ser på det i forhold til den invaderte. Quisling med veldig mange andre ønsket nazistene velkommen. Karzai spiller for Nato.

Jeg tror vi er på feil spor i AFG. Det er synd. Nato gjorde en god jobb på Balkan, men denne gangen blir det like feil som med USA i Vietnam.

Til mannen i uniform: Slavehandel og raseskillepolitikk ble også påstått av mange forståsegpåere og “realister” at det ikke var realistisk å få avskaffet dette, (de var m.a.o. fornøyd med situasjonen og tjente på den). Det samme var tilfelle med apartheidsystemet i Sør-Afrika; det ble betraktet som utopi og fullstendig urealistisk å avskaffe raseskillepolitikken – særlig av hvite velstående, men også av hvite generelt. Heldigvis med noen hederlige unntak: Menneskerettsforkjempere.

Å få urettferdighet, fornedrelse, mishandling og drap av svarte bragt til opphør med annen politikk – med likhet for loven, var karakterisert som ikke realiserbart. De såkalte"realistene"anså det ikke i deres interesse å avskaffe apartheid, men valgte annen begrunnelse i offentlighet – og andre ord som nettopp: Urealistisk. – Lettvint? JA. Etisk? NEI. FN har fordømt det som det det var: En forbrytelse mot menneskeheten.

Vi har hatt og gudskjelov har mennesker i verden som tror at forandring til det bedre; uten bombing, våpenmakt og nedslakting er mulig med politikeres og andres gode vilje. Det kaller vi mennesker med visjoner, empati og vilje til å arbeide for en bedre verden uten å gå til krig, men med diplomati, samtaler, møter, bli kjent, søke overbevise og med boikott. Det har skjedd før og har virket. Det bør skje igjen og kan virke, håper og tror noen. Nelson Mandela og Desmond Tutu er to av dem.

Vi tør påstå at de to herrene er i besittelse av god innsikt, har inngående kjennskap til både politikk og religion og må kunne sies å ha evne til å balansere i ulendt og vanskelig “terreng”. De har i tillegg evnen til å framstå forsonende og samlende.

Det DE har i hodet sitt og innafor skjorta kaller noen helt urealistisk – og da har en vel i grunnen slått seg til ro med situasjonen og finner det antagelig både riktig og behagelig?

Nora Kristine skriver, sitat; " Slavehandel og raseskillepolitikk ble også påstått av mange forståsegpåere og “realister” at det ikke var realistisk å få avskaffet dette".

Jeg vil gjerne tilføye; De hevdet sågar at det var slavene/ de som ble utsatt for raseskillepolitikk at “det var til deres eget beste”. Det samme gjaldt under heksebrenningsprosessen – det skjedde til “deres eget beste”. Det samme gjaldt når de torturerte ikke-kristne til å bli kristne.
Så lavt synker menneskeheten at alle typer grusomheter alltid blir godgjort med “til noen beste”!
God refleksjon Nora Kristine!

Jeg respekterer faktisk en meningsmotstander som Kjell Svenske.Han har reist ut og risikert livet for noe han tror på.Jeg sier heller ikke at norsk innsats i Af ikke bærer frukter både når det gjelder demokrati,skole,likestilling etc.
Jeg respekterer derimot ikke stortingsrepresententer som godt kan sende andre,men ikke selv kunne tenkt å ofre livet på et slikt oppdrag.
Når en skal veie for og imot en innsats i Af så må en prøve å se helheten i problemet.Det ene er om vi har legal rett til å være der.Det er altså slik det blir vurdert av enkelte eksperter i dag høyst tvilsomt.Det neste poenget er om vi er ønsket av et klart flertall av befolkningen for å holde lov og orden i landet først og fremst.Vi ble iallfall ikke invitert av daværende regjering som var Taliban.Undersøkelser som er gjort i Af. for å finne ut støtten til vesten fra befolkningen virker også usikre.Et tredje poeng er hva kostnaden ved en intervensjon er:i penger og menneskeliv på begge sider.Så lenge denne krigen har vart og kommer til å vare så må Taliban være langt sterkere enn det som lenge har vært hevdet i våre medier.Da vil også kostnadene bli svært store.Det er hovedgrunnen til at jeg er i mot krigen.
Siste poeng er at hvis denne intervensjonen skal være meningsfull,må det settes inn så mye militærmakt at man kan nedkjempe Taliban og co.over en begrenset tidsperiode.Det har Kjell Svenske bedre forutsetninger enn meg til å uttale seg om.Men på grunn av manglende vilje til å sette inn en vinnende styrke fra vestens politikere(som de militære er enige om er mangelfull),så ser det ut som om Af.blir en langvarig gjørme.I verste fall kan det føre til blind tilbaketrekning og en meningsløs krig.
Vi må kunne tro på en fredeligere verden som Nora lanserer.Det er ingen utopi,men en målsetning.I og med at Natolandene som tross alt må anses for fredselskende og kultiverte iallfall i relativ forstand,også er de militært sterkeste,så burde det kunne tvinges fram en løsning i Af. kanskje i samarbeide med iallfall noen av de som i dag kalles “våre motstandere” av vår regjering.Dette må støttes av et uttstrakt arbeide for å jamne ut forskjellene mellom fattig og rik globalt og spesifikt i Af.som iallfall er en del av problemet når det gjelder grobunn for terrorisme og andre konflikter.

Jeg deler helt klart visjonen om en fredelig verden. Derfor er jeg også opptatt av at FN er den organisasjonen som verdensdemokratiet må bygge på. G20, G8 og andre “rikmannsklubber” er jeg skeptisk til fordi de tar seg en rolle på vegne av verden jeg mener de ikke har. Norge har alltid arbeidet for en bedre organisert verden. Vi har også gjennomgående hatt et stort internasjonalt militært bidrag helt siden Tysklandsbidragen etter andre verdenskrig. Bidrag som har skjedd både innen FN, NATO og EU-regi. Prinsipielt er det derfor ikke noe nytt i at vi nå er i Afghanistan i en NATO-operasjon under FN mandat.

Når det gjelder et lands forsvar så er det et politisk virkemiddel som kan brukes. Jeg mener det ikke er noen motseting i det å være en freds-nasjon og jobbe for en fredeligere og mer rettferdig verden og samtidig både ha et forsvar og kunne bruke det. Vi ser også nå på arrestasjonen av det som sansynligvis er Al-Quaida medlemmer på norsk jord, at terror også kan ramme oss. Skulle vi da ikke være med våre allierte i NATO og prøve å bekjempe dette i Afghanistan? Jeg mener det. Men jeg respekter at ikke alle er enig.

Da jeg sto på bassenghøyden i Kabul, på henrettelsesstedet Taliban brukte til å ta livet av kvinner gjennom å dytte de utenfor stupetårnet uten at det var vann i bassenget, så må jeg innrømme at solidaritetstanken var det som var lengst fremme i mine tanker. Solidaritet med de kvinnene som ble utsatt for voldtekt og som derfor ble dyttet utenfor. Solidaritet med en av verdens aller fattigste befolknig som bor i leirhus og som har en levealder under halvparten av oss. Derfor var vi også inne med bistand i Afghanistan før vi gikk inn militært. Afghanerne trenger sikkerhet, bedre levekår og mulihget til å styre i sitt eget land. Det krever langsiktig militær og sivil innsats basert på det afghanerne selv ønsker for sin utvikling.

Laila;
Du skriver, sitat; “Derfor er jeg også opptatt av at FN er den organisasjonen som verdensdemokratiet må bygge på”!

I utgangspunktet er dette et greit standpunkt, men FN er dessverre blitt en arena stormaktene bruker til noe helt annet. Dette kom tydelig frem under tidligere president George W. Bush sitt styre.

FN kan kun få et demokratisk tilsnitt den dagen det også blir en slags domstol – med sanksjonsmidler – ovenfor de landene som ikke føyer seg etter “verdensdemokratiets” spilleregler.

FN har ingen troverdighet i forhold til demokrati så lenge USA (George W: Bush) fabrikkerer falske bevis (slik de gjorde det før Irak-kringen), og USA samtidig er saksbehandler, påtaler, og tiltrådte rollen som eneveldig hoveddommer, og samtidig straffet (hevn) i betydning igangsetting av kriger. Slik kan ikke “folkeretten” fungere!

Laila; Så er jeg prinsipielt ikke uneige med deg når du skriver, sitat; “Når det gjelder et lands forsvar så er det et politisk virkemiddel som kan brukes”. Men dette kan også misbrukes!

Laila; Di skriver sitat; “Da jeg sto på bassenghøyden i Kabul, på henrettelsesstedet Taliban brukte til å ta livet av kvinner gjennom å dytte de utenfor stupetårnet uten at det var vann i bassenget, så må jeg innrømme at solidaritetstanken var det som var lengst fremme i mine tanker”.

Jeg har stor respekt for din forståelse for problemet. Men det var aldri en del av mandatet når FN gav sitt mandat til angrepskrigen mot Afghanistan.
Og hva er din holdning til opprettelsen av “konsentrasjonsleiren” Guantanamobasen – hvor menn holdes forvart uten ved en demokratisk lov og dom? Hvor er dine tanker til torturen som USA har utøvd/ utøver i Irak og Afhganistan og andre hemmelige fengsler rundt omkring? Men at menn blit utsatt for bestialsk tortur har sikkert ikke den samme betydning som når kvinner utsettes for det?

Våre allierte var reelt allierte etter annen verdenskrig og den tiden Nato sto mot østblokken.Jeg ønsker ikke lenger å se på USA og tildels Storbritannia som våre allierte som vi bør følge i tykkt og tynnt.Til det er deres historie blitt for grumsete.Norge bør styrke sitt forsvar opp på Sveriges nivå og heller lage en norsk-svensk forsvarsallianse og så melde seg ut av NATO.Jeg tror ikke Norge ville trengt noe mer.
Når det gjelder FN, så må det være systemer i FN som har all myndighet til å bruke militære midler.USA og andre stormakter bør bare ha en stemme som alle andre og jeg er skeptisk til hele sikkerhetsrådet(der det er faste -“kongelige” medlemmer).FN bør heller bygges opp demokratisk som f.eks Norge med valgte storting og regjering.Så kunne visse land sitte i regjering valgt av de andre.Dette ville neppe et maktsykt land som USA gå med på(kanskje med Obama i en eller annen form),men da fikk heller noen land bli isolert.Et slikt FN kunne fungere som et internasjonalt politi med betydelig militær slagkraft også atomvåpen.
Taliban bruker greelle avstraffelsesmetoder.Det gjør også USA;Iran og mange andre land.
Om et slikt FN ville fjerne styret i Nord-korea,Iran,Afganistan eller andre steder så måtte det være anledning til det.Det måtte finnes lovparagrafer i folkeretten for ekstreme tilfelle og det måtte vært et slikt demokratisk FN som tok beslutninger ut fra folkeretten.Ikke slik som i dag at USA gjør som de vil og forventer at Norge skal være et haleheng.

På svensk nivå,det må vel være en vits?
Skulle Sverige og Norge danne en allianse,og for å forsvare seg mot hvem.
Det må vel i tilfelle være mot vår store nabo i øst,som redaktøren i en herværende avis kaller et demokrati,forstå det den som kan.
Når det gjelder tiltroen til FN har vel den etterhvert blitt ganske tynnslitt,hvem er det som f.eks sitter i det såkalte menneskerettighetsrådet?
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=46&tekstid=3946

Sverige har nå klart å holde seg nøytrale og uten krig i over hundre år.Norge og Sverige ville jo bli dobbelt så sterkt.I dag er det ingen andre fiender i sikte enn terrorister.At du ikke har tillit til FN vil jeg si er ditt problem.Det fins ikke noen alternativer.Ellers syns jeg du bør holde en bedre tone om du vil ha svar tilbake.

Hvis mangel på god tone skyldes ordet vits ifbm svensk historie er det noe jeg godt kan leve med,når du tar 100 år med svenskehistorie på den måten så forstår jeg jo at du ikke har fått med deg hvordan den svenske"nøytraliteten" fungerte under 2 vk,det var nemlig en vits!
Når det gjelder fn,så tror jeg store deler av den vestlige verden kommer til å få problemer med den organisasjonen i fremtida,de som likevel ikke er bekymret over f.eks irans oppførsel i menneskerettighetsrådet er vel da sympatisører med det iranske islamistdiktaturets politikk.

Det er hele holdningen din når du diskuterer.Jeg sier som Ove.Deg gidder jeg ikke å diskutere med før du lærer deg å samtale med folk.Du er uinteressant.

Din måte å debattere på virker sikkert ikke tiltrekkende på mange,konsekvent unngå fakta,kjør personkarakteristikker.
Du minner meg forresten om en annen figur her på forumet,røys et eller annet.

Takk for at du respekterer meg i debatten Erik Røys!

Forsvaret i vårt demokratiske Norge vil ha høyest troverdighet når det foreligger en virkelig trussel mot nasjonen der vi selv ikke er aggressor. Afghanistan har vist at det er vanskelig å bruke trusselen mot nasjonal sikkerhet som et argument når man er involvert i opprørsbekjempelse til støtte for en fremmed regjering langt borte i et land med en annen religion og kultur. Fraværet av en felles forståelse for hva som er en trussel mot vår sikkerhet vil ofte legitimere folkets motstand mot militær maktbruk. Det bekymringsfulle blir at båndet mellom befolkningen og Forsvaret utviskes og at Forsvaret i stedet for å være folkets forsvar, på en måte blir de folkevalgtes forsvar. Resultatet blir tvister om krigens nødvendighet og en svekkelse av det uformelle båndet mellom befolkning og forsvar. Dette betyr at Norges involvering i opprørsbekjempelse mye klarere må lovliggjøres for hver og en av oss, men også for befolkningen i det landet hvor opprørsbekjempelsen foregår. Egentlig burde Forsvarets rolle ha vært så godt forankret i vårt demokratiske velferdssamfunn at tilliten opprettholdtes selv i tider da ingen farer truer. Det må heller ikke ignoreres at de menn og kvinner som har sitt virke i Forsvaret utfører en tjeneste for nasjonen som de færreste ønsker å ta del i.

Den første norske PRT-sjefen i Meymaneh i 2005 oberstløytnant Egil Nordli uttalte nettopp at han ikke tror på en exit-strategi med en fastsatt dato. Han mener at løpet må kjøres helt ut, og at vi må betale hva det koster for å hjelpe AFG. Videre sier han at det i dag skjer mye positivt men at alt tar tid, særlig på politisk side. ”Nøkkelen til løsning ligger utenfor AFG. Pakistan er et stikkord, et annet er ekstrem islam”.

Etter at Taliban-styret falt i november 2001 viste det seg at de hadde hatt mye mindre støtte i befolkningen enn ventet. Den hardeste motstanden kom ikke fra afghanere, men fra pakistanere og arabere som kjempet for Taliban, de sistnevnte under bin Ladens kommando. Jeg siterer sjefen for PRT 14 oberst Knut Fredheim i et intervju med Forsvarets forum. Sitat: ”Det Taliban som vi i dag kjemper mot i Faryab provins, består av kanskje 400-500 krigere. Den harde kjernen teller 20-25 personer, resten er rekruttert lokalt. Det er gjerne menn uten inntekt som blir truet eller betalt for å delta, og noen er med for spenningens skyld. Mottiltaket er å motivere befolkningen, for eksempel får de som deltar i bygging av brønner og vannledninger kontant betaling. Situasjonen i Meymaneh by har i følge de afghanske tolkene aldri vært så god som i dag. Nordmennene som reiser rundt i området har det samme inntrykket. Taliban vil komme til kort når det internasjonale samfunnet gjør mer enn den militære innsatsen. Folk vil ha veier og skoler. Taliban har ingenting å tilby” Sitat slutt. Jeg tilføyer at heller ikke i AFG må vi være negative til at det nytter å gjøre en helhetlig innsats.

En norsk/svensk forsvarsallianse og utmeldelse av NATO? Det tviler jeg på vil frita oss for fremtidige militære internasjonale oppdrag! Det nøytrale Sverige leder i dag PRT Mazar-e Sharif i Balkh-provinsen i Nord-AFG. Dessuten har Norge lange og gode tradisjoner med fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner helt siden etter den andre verdenskrig.

”Militær maktbruk for å nedkjempe Taliban over tidsbegrenset periode”. Tilbakeholden maktbruk i opprørsbekjempelse er en av flere suksesskriterier i doktrinen for en vellykket opprørsbekjemping. Overdrevent maktbruk vil føre til sivile tap som igjen resulterer i mindre støtte i sivilbefolkningen. Ingen vil støtte ISAF dersom de dreper sivile, ganske enkelt fordi støtten er betinget av at de sivile føler seg trygge. Overveldende støtte fra sivilbefolkningen er det aller viktigste målet både for ISAF og Taliban. Det vil derfor være riktigere å ta en større egenrisiko ved å anvende mindre makt, kontra en lav egenrisiko med massivt maktbruk. Men denne taktikken medfører også at egne tap vil øke og opprørerne får tilsvarende mindre tap. I tillegg kan man risikere å miste støtten i befolkningen fordi folk har en tendens til å støtte de som ser ut til å vinne kampen. En eskalering av maktbruken kan på den annen side bidra til å samle støtte blant sivilbefolkningen samtidig som man minimerer egen risiko. Å øke styrkebidraget behøver slett ikke å gi den ønskede effekten all den tid opprørerne anvender propaganda og vil forsøke å fremstille vår kampanje som mislykket. Konklusjonen kan være at massivt maktbruk i bekjempelsen av opprørere gir mindre effekt enn høyst nødvendig maktbruk, men mer maktbruk må kunne nyttes i enkeltstående situasjoner. Likevel kan det i andre enkeltstående tilfeller sågar være fornuftig og ikke anvende makt i det hele tatt, fordi handlingen kan gi motsatt effekt enn intensjonen. Dette viser klart de mange avveininger man står ovenfor, samt at hvert alternativ har mer enn en fallgruve. Uansett er hovedmålet ikke å nedkjempe flest mulig motstandere men å vinne befolkningens helhetlige støtte.

Du er nå inne på militærtekniske ting der du er på hjemmebane,Kjell Svenske.Men det må være lov å stille deg noen spørsmål.
-Sverige har internasjonale forpliktelser som nøytralt land.Mitt poeng er at Norge selv skal bestemme om vi vil gå inn i fredsbevarende operasjoner,ikke at vi skal slutte med det.Vi skal heller ikke være bundet opp av hva uforutsigbare land som USA finner på.
-Når du refererer til oberst Nordli,så må han få lov til å ha sitt syn.Nå er det som du vet politikerne som bestemmer,og de vil neppe holde ut til siste slutt uavhengig av norske tap.Når det gjelder ekstrem Islam og Pakistan ligger nok mye av løsningen der som han sier.Men det er et ekstremt langt lerret å bleke og den politiske viljen er på vikende front er mitt inntrykk.
-Det må være lov til å si at du kanskje bagatelliserer Talibans styrke.De har nå drevet gerilja og terror i tiår mot forkjellige agressorer.Det står store vestlige styrker i Af.og Af har betydelige egenstyrker.Likevel fortsetter terroren og krigen og tapene på begge sider er store.Det kan ikke bare være begrensede guttebander man står ovenfor.
-Når det gjelder dine styrkebetraktninger er disse av militærteknisk art og definitivt ikke mitt område.Men la oss ta noen poeng fra media.Norske militære får for lite penger til opplæring og har ikke like gode kjøretøy til å motstå veibomber som andre nasjoner.30000 nye amerikanske soldater er sendt dit.Det tyder på at generalene trenger mer militær slagkraft.Og de ønsker sikkert enda mer enn de får.Så er det også det politiske poenget at oponionen mot krigen blir sterkere ved egne store tapstall.Slik at man kan bli nødt til å trekke seg ut på grunn av det.Politikk dreier seg dypest sett om stemmer og da kan man måtte legge vekk de såkalte beste militære alternativer.Dere får neppe i pose og sekk.Støtte fra sivilbefolkning i Af. og i Norge.
-Min hovedinnvending mot ditt syn er at Taliban og andre opprørere virker langt sterkere og med mer støtte i befolkning enn du tror.Dette betyr at kampene vil bli svært langvarige og føre til betydelige tap på begge sider.Også da mange sivile tap.Hele operasjonen vil dessuten være meningsløs om ikke Issaf lykkes i å nøytralisere opprørerne,men i verste fall trekker seg ut med halen mellom beina.
-Nå har vi diskutert Af noe på dine premisser dvs.hva Norge og Issaf bør gjøre i dag.Som du har forstått av denne diskusjonen mener jeg og mange med meg at vi aldri burde dradd dit i utgangspunktet.Det norske forsvaret regner jeg som relativt troverdig med en god moral blant fast klientell og solid i forhold til andre land som er relevante å sammenligne oss med.Men det har vært underprioritert i mange år.For verdens rikeste land skulle det bare mangle at norske soldater har det beste utstyr man kan kjøpe for penger når de risikerer livet.Der er vi sikkert enige.Jeg syns likevel det kunne være interessant å utrede hva en norsk-svensk forsvarsallianse og et styrket norsk forsvar ville ha for konsekvenser når det gjaldt Norges sikkerhet.Som du har skjønt syns jeg det er vanskelig å henge med USA når de slik jeg ser det bryter folkeretten både i Irak og Af.Vi trenger et verdenspoliti,men det må være demokratisk styrt og ikke stormaktsstyrt.(I verste fall av en stormakt)

Det handler om å se saken fra alle vinkler: Okkupasjon, våpenmakt, undertrykking og fattigdom skaper motstand, desperasjon – og terrorisme. Er det så vanskelig å forstå?

En fredelig demonstrasjon i USA under Bush hadde denne parolen:
IF WE IGNORE OUR HISTORY, WE ARE CONDEMNED TO REPEAT IT.
En ny internasjonal folkebevegelse kan stanse krigen mot Afghanistan, tror mange. Men skal en få utryddet grunnlaget for terrorisme, må USA og deres tilhengere være villige til å forandre sin virkelighetsforståelse av fortida og situasjonen nå.

Politikere og militære eksperter er de vi hele tiden må lytte til og tro på, men det er kanskje fornuftig og sunt å høre synspunkter fra en helt annen kant?

Når fredsforskeren Johan Galtung holder foredrag eller innleder til debatt, er salen stappfull – uansett hvor i verden han engasjerer seg, og med det også engasjerer andre. Han nyter stor respekt blant vanlige mennesker og han respekterer dem kanskje enda mer enn politikere og militære strateger; makten m.a.o. Det vitner om at det er gode grunner til at alle andre møter opp. Men burde ikke også mennesker med makt også vært tilstede, deltatt og til og med gått ut med “utvida horisont” og følelsen av å ha hatt stort utbytte av det?

Antikrigsnettverket inviterte for noen år siden til debattmøte i Genius konferransesenter i Oslo. Innbudt og ettertraktet gjest, Johan Galtung var foredragsholder og innleder. (Over 300 valgte å høre/delta.)

Han åpnet med sammenligningen: NATOS angrep på Beograd i 1999 med terrorangrepet på New Yourk i 2001. Vesten var ikke preget av sørgehøytideligheter og to minutters stillhet i 1999.
Tankevekkende? Urettferdig? Merkelig? – Og har han et poeng?

USA har siden 1793 intervenert militært 228 ganger i andre land. Osama bin Ladens erklæring på den arabiske TV-kanalen al-Jazera der USAs erfaringer med terroren 11. sept.sammenlignes med den terror folket i Afghanistan har gjennomlidd i mange år nå.
Galtung er ikke alene om å ønske reportasjer i norske media om bakgrunnen for terroraksjoner.

USAs ugjerninger mot andre land må fram i offtentligheten.Terrortolkningen på hendelsene 11. sept 2001 dominerer i USA og ikke gjengjeldelsestolkningen. Terrorister og deres virksomhet skal ødelegges, det er ledernes eneste tanke. Hva som ligger bak – årsakene altså; er de mindre interessert i. Men store deler av befolkningen er langt mer nyansert og søker etter veier ut av situasjonen – og de vil vite hvorfor USA ble angrepet.

Hvis FN hadde vært et verdensparlament kunne terrorismen vært stoppet for lenge siden.
Og det er ofte sprik mellom de politiske lederne og befolkningen i mange land. Man har bestemt at terrovirksomhet skal stoppes uten å forstå hvorfor det oppstår. Psykologi er alltid en viktig faktor når en setter søkelys på krig og terror; å innse det, er å forstå mer.

Galtung sa den gangen at han var overrasket over at angrepet/gjengjeldelsen ikke kom før.
Den såkalte moderate politiker og militære kunnskapsfulle Colin Powell har uttalt edru og i full offentlighet: “AMERICA WAS CREATED TO BRING GOD AND POWER TO THE WORLD”. Det er tragisk at flere enn ham fortsatt mener det.
At den uttalelsen ikke akkurat vakte begeistring og tilslutning hos alle, kan vel selv de mest nesegrus-beundrende USA-tilhengere forstå?

Enig i din fremstilling bortsett fra Galtungs sammenlikning Beograd/9.11. Har ikke lest eller hørt det foredraget, så hva det eksakt inneholdt har jeg ikke kjennskap til. Men Milosovich fikk utallige advarsler i forkant av bombingen. Milosovich, Mladich og Karadzic ledet omfattende etniske utrenskinger og forbrytelser mot menneskeheten i Bosnia Herzegovina. Dessuten nøytraliserte serberne Fn-soldater og lenket dem som gisler til bombetruede broer. Forbrytelsene fortsatte i Kosovo. Krigen på Balkan, som truet freden i Europa, og som ingen land i Europa klarte å finne en løsning på, ble løst ved at USA og Nato trådte til. Dette var siste utvei. Og det var siste gang Nato opptrådte troverdig. Kroatia ble medlem av Fn i 1992, etter å ha blitt angrepet av Serbia, Montenegro, forhenværende serbiske hær, og serbiske opprørere. Nato ble etter min mening brukt legitimt og nødvendig her.

Galtung,var det ikke han som sa:islam er den nye venstresida.
Når en slik figur blir beskrevet som nora presterer kan vel ikke debatten komme lenger ned i gjørma.

At noen ikke er enig med meg og andre, gir en ikke mindre grunn til å ønske dem god bedring – og sølebryting får dere drive med som liker det, Kjell Magne.

Norge gjør det eneste riktige, samarbeide med Nato mot terror.

Argumentasjonen fra storting og regjering er at vi dels er i Af. for å redusere faren for terrorangrep på Norge.Da er det interessant å se på hva forskere sier om dette.
-“Norsk Af.politikk gjør oss mer utsatt for terror”mener forsker Anne Stenersen ved forsvarets forskningsinstitutt.(merk stedet).På sikt kan det militære engasjementet i Af. gjøre Norge mer interessant som terrormål,tror hun.
-Det andre argumentet er at vi skal skape fred,stabilitet og demokrati.Ingenting av dette er oppnådd ifølge Helge Lurås,forsker ved NUPI.Krigshandlingene og militære og sivile dødstall øker kontinuerlig og det Af regimet som Nato er der for å støtte er verdens mest korrupte og mest kriminelt belastede regime.Valgene er så preget av åpenlyst og primitivt fusk at de ville gjort Mugabe og Ahmadinejad flaue.Ifølge Helge Lurås har den norske militære deltagelsen vært bortkastet,mislykket og kontraproduktiv.
Noe å tenke på Kjell Svenske og Laila Gustavsen.

For å helle litt malurt i begeret. Jeg har lest Helge Lurås notat ”Norge i Afghanistan – bakgrunn, retorikk, fortsettelse” i sin helhet. Det som slår meg er at Lurås ikke gjør hederlige forsøk på å være løsningsorientert. Hans retorikk er briljant hva angår å formidle alle feiltrinn som er begått og at strategien til nå ikke har gitt de ønskede resultater. Ellers anvender han ”glasskula” i utstrakt grad og forutser fremtidige begivenheter. Riktignok konkluderer han med at Norge bør fortsette sin militære innsats hovedsakelig som før, men med de endringer at det iverksettes forberedelser til raske kursendringer i retning nedtrapning og senere full uttrekning. Lurås har som forsker sterk påvirkningskraft når han forfekter sitt personlige syn på konflikten, men det må også være helt klart at alle synspunktene står for forfatternes egen regning, og at det ikke må tolkes som uttrykk for oppfatninger som kan tillegges Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Det kan da ikke komme som noen overraskelse at Norge eksponerer seg for terroranslag ved å være part i konflikten. Jeg vil tro at etterretningsanalytikerne i PST har erkjent dette for lenge siden, og i så måte er Anne Stenersens meninger intet forskernytt. Så langt har det gått bra! Den samme Anne Stenersen uttaler også at Talibans internettbaserte propaganda i tillegg til ideologiske føringer fra bevegelsens leder mulla Omar, også fremlegger usannheter og overdrivelser.

Poenget er ikke så mye om Stenersen og Lurås har helt rett.Poenget er at det blir sådd tvil om stortingets intensjoner ved å¨være i Af.Det skal slik stortinget ser det beskytte Norge(og ikke bare USA) mot terroranslag i dag og for fremtiden..Det gjør det altså ikke i overskuelig framtid.Vi har to scenarier:1)Taliban blir slått.Det vil likevel ikke beskytte mot hevnaksjoner fra uberegnelige AlQaida.2)Taliban vinner:Alqaida kan bygge seg opp igjen i Af.og det vil ganske sikkert bli utført hevnaksjoner mot de land som var med i ISSAAF derav Norge så lenge Alqaida består.
Alternativ 2 vil være en katastrofe for Af.og farlig for Norge.(Hevn kan være forgiftning av drikkevann,noe terroristene foreløpig har holdt seg unna).Internasjonale politiske kommentatorer hevder i dag at Issaaf faktisk står i fare for å bli slått på slagmarken og at Obama begynner å vakle.Da er krigen slutt og alternativ 2 et faktum.Politisk vilje har en tendens til å være mere uforutsigbar enn generalenes vilje til å vinne en krig.Alt avhenger av den politiske vilje i dag og der har ingen noen fasit.

Kort sagt var det feil å hoppe da Busch sa: “De som ikke er med oss, er mot oss”. Angrepet på AFG er minst like på trynet som Vietnam. Uttrekking eller forhandling er eneste utvei. Bedre sent enn aldri å innrømme et katastrofalt feiltrinn. Det er andre måter å hindre terrorisme på, men nå haster det. Obama var inne på noe, men man ser ikke mye til det. Jeg tenker mest på Midt-Østen, som har vært anested for den terror vi opplever idag. Men USA og de som styrer med hjelp av lobby fra Israel, blokkerer for løsning i Midt-Østen. Penger og olje styrer USA`s politikk godt hjulpet av Jødenes erobringspolitikk som styrer og blokkerer utviklingen i Midt-Østen. Dette vil virke aksellererende på muslimsk terror, og krigføringen i AFG vil avstedkomme med problemer uansett resultatet der.

Det var jamen dyptpløyende innlegg fra sistemann,jødene styrer det meste i tankeverdenen hans.

Står det ikke i den boka du er så tilhenger av,Kjell Magne:Ikke fordøm for ikke selv å bli fordømt.Folk gir rett og slett blaffen i deg.Du kan ikke ha det godtmed deg selv.Lær å diskuter med folkeskikk,så blir du en deltager her og ikke bare en tulling,Kjell Magne.Ditt innlegg er vel det minst dyptpløyende som har stått her på lang tid og det sier ikke lite.

Når det gjelder folkeskikk så burde vel du stå først i køen til det kurset,jeg forstår at du er forbanna på meg pga skivebommen med den svenske nøytraliteten,men enten må du gjøre som andre personer som ikke fikk med seg alt på skolen,altså forlange erstatning,eller ta en tur på biblioteket.

Jeg takker dere alle for deres bidrag i debatten, Stenger samtalen og tar meg 14 dager ferie i strøk av landet med dårlig dekning. God sommer :-)