En av de store utfordringene i framtida blir å sikre velferdsstaten. Som medlem i Arbeiderpartiet mener jeg at dette handler om å sikre politisk flertall, om finansiering og om organisering. Det er i utgangspunktet klart flertall i Norge for velferdsstaten, men ikke alle er overbeviste om at denne sikres gjennom å stemme på Arbeiderpartiet.

Politikerne må dermed være så tydelige i politisk praksis at folk har denne tilliten til partiet. Finansiering handler om det samme. Hvis folk opplever at skatten sikrer velferden er det god oppslutning om å betale skatt. Arbeiderpartiet må alltid sette innbyggerne i sentrum, i denne sammenhengen innbyggerne som pasienter. Vi er alle deltakere i å finansiere velferdsstaten, og vi kan alle bli pasienter. Angående organisering snakker vi om to saker. Organisering av virksomhetene og organisering av arbeidet. Jeg vil her konsentrere meg om organisering av arbeidet, og primært i helsesektoren.

Vi vet at vi kan få problemer med å dekke behovet for helsepersonell i fremtiden. Det er mange som må ta ansvar for å stimulere de unge til å velge en utdanning som fører til yrke innen helsesektoren. Det handler om politikere, arbeidsgivere, rådgivere i ungdomsskolen og i videregående skole, og ikke minst arbeidstakerorganisasjoner, foreldre og helsearbeidere. Helsepersonell selv er de beste ambassadørene for å rekruttere andre til yrket. Da er stolthet over eget yrke avgjørende.

Virkemidler for rekrutteringa er å gi ansatte anstendige arbeids- og lønnsvilkår. Behovet er stort for flere hender, og det må derfor prioriteres å bruke penger for å tilby hele og faste stillinger. Dette bidrar igjen til at ansatte sikres en inntekt som de kan leve av, samtidig som det skapes kontinuitet rundt pasientene. Grunnbemanninga må økes slik at pleierne etter endt arbeidsdag kan gå hjem med god samvittighet for at de hadde tid til å gi pleie, omsorg og hjelp som pasientene hadde behov for. Økning av hele faste stillinger og økt grunnbemanning er som “hånd i hanske” – det ene kan føre til det andre, og dette må hver enkelt kommune prioritere enda sterkere da overføringene fra staten sjelden er øremerket dette formålet. Økt grunnbemanning vil dessuten gi lavere sykefravær og mindre behov for vikarer.

Pasienter skal oppleve at de behandles med verdighet og respekt der pleiere har tilstrekkelig tid til å gi den pleie og omsorg som de har behov for. Da opplever pleiere at de gjør en god jobb som de selv kan være stolte av. Det er da de beste sjansene for at vi både rekrutterer og beholder helsepersonell til denne viktige sektoren.

For å sikre det beste tilbudet til pasientene er tverrfaglighet, eller flerfaglighet, en nødvendighet. For arbeiderbevegelsen handler det om rett person på rett plass der vi tar avstand fra profesjonskamper. Yrkesutøverne trenger hverandre på tvers av profesjoner for å ha den beste samla kompetansen.

Likeverdig og rettferdig god pleie og omsorg er et offentlig ansvar! En Arbeiderpartistyrt regjering er best skikket til å videreutvikle helsesektoren. Dette fordi Arbeiderpartiet er en garantist for et offentlig helsevesen med høy kvalitet. Helsetilbudet skal ikke påvirkes av størrelsen på din pengebok! Nettopp på grunn av den lange Sosialdemokratiske tradisjonen er Norge et av de beste landene å bo i – og vi kan bli enda bedre!

Sissel M. Skoghaug
Medlem i Arbeiderpartiet