Innsatsen for at ferdig behandlede eldre skal kunne klare seg selv er nedprioritert i mange kommuner.

Igjen støtter jeg Seniorsaken. De sier rett ut det vi andre mener.

Det er en skam og en realitet at det er slik. Ser vi på hvor dette er. Finner vi at ingen politiske parti er uten skyld. I hovedsak er det kommunene som svikter her, de bryter forskrift om habilitering og rehabilitering.

Kommunalministeren manipulerer Av Harry Martin Svabø, styreleder i Seniorsaken Seniorsaken har også gjentatte ganger påpekt den manipulerende argumentasjonen som likestiller sykehjem og omsorgsboliger, som virkemidler i eldreomsorgen. Sykehjem er for alvorlig syke mennesker. Omsorgsboliger er beregnet på mennesker som stort sett klarer seg selv. For det andre: Seniorsaken støtter fullt ut prinsippet om at samfunnet skal bidra til at den enkelte klarer seg selv gjennom ulike rehabiliteringstiltak. Dessverre er det i Norge i dag liten interesse for å rehabilitere eldre mennesker.
Problemet med Liv Signe Navarsetes begeistring for Fredericia-modellen er at den fremstår som en luftig ansvarsfraskrivelse. Hun dekker over det faktum at kommunenes eldreomsorg er inne i en krise, at det ikke bygges nok sykehjemsplasser og at det i Norge i dag er nesten umulig for et eldre menneske å få tilbud om rehabilitering.
”Vi springer etter eldre, med institusjonsplasser og medisinsk behandling, hvor vi langt oftere burde gitt eldre hjelp til å ta vare på seg selv”, hevder kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) i et intervju med Aftenposten 6. februar. Ministeren har latt seg imponere av Federicia-modellen, som pretenderer å erstatte institusjonsplasser med hjelp til selvhjelp for en aldrende befolkning.
For det første: Det er ikke korrekt at det norske samfunnet springer etter eldre med tilbud om institusjonsplasser. Tvert imot er det avdekket en stor mangel på sykehjemsplasser i mange kommuner. Det er under ett år siden TV2 avslørte at over 3000 mennesker sitter i sykehjemskø. Seniorsaken har supplert disse tallene med en lang rekke eksempler som viser at mangelen er langt større og at behovet er grovt underrapportert.
Seniorsaken har også gjentatte ganger påpekt den manipulerende argumentasjonen som likestiller sykehjem og omsorgsboliger, som virkemidler i eldreomsorgen. Sykehjem er for alvorlig syke mennesker. Omsorgsboliger er beregnet på mennesker som stort sett klarer seg selv.
For det andre: Seniorsaken støtter fullt ut prinsippet om at samfunnet skal bidra til at den enkelte klarer seg selv gjennom ulike rehabiliteringstiltak. Dessverre er det i Norge i dag liten interesse for å rehabilitere eldre mennesker. En kraftfull innsats på dette området må hilses velkommen, men en slik omlegging av norsk eldreomsorg midt under gjennomføringen av Samhandlingsreformen – kan likestilles med et mirakel – om den lot seg realisere.
Seniorsaken har gjennom flere år arbeidet for å vektlegge den enkeltes ansvar for egen helse. Her er det meget ugjort. Interessen fra myndighetenes side til å opptre som en partner, har vært begrenset. Vi trekker følgende konklusjon:
Norge mangler en seniorpolitikk. Dagens ordninger er fragmentariske og lite sammenhengende. Det er store regionale forskjeller på viktige områder. Målet for samfunnets seniorpolitikk må være at seniorene blir sett på og behandlet som fullverdige samfunnsborgere og at de får sikret sine rettigheter, uavhengig av hvem man er og hvor man bor. Seniorpolitikken må innrettes slik at seniorer kan holde seg friske og selvhjulpne så lenge det er mulig. Navarsetes utspill synes ikke å bidra konstruktivt.

(Jeg er medlem i Seniorsaken og har tillatelse til å legge dette inn.)

Jeg legger ikke inn yterligere føringer for debatt her.
Svabø sitt utspill trenger ikke mer fra meg, men jeg er åpen for debatt innen temaet.

Vist 61 ganger. Følges av 3 personer.

Kommentarer

Det er noe merkelig at en på den ene siden sier at eldre skal greie mest mulig selv, for så å kutte ut hjelpemidler til dagliglivet. Kommunene må da inn med hjelp til feks å kutte brødet i skiver til noen som med riktige hjelpemidler kunne greid seg selv. Departementet skyver altså kostnadene over på kommuner og løsningene blir dyrere totalt sett… Noen kommuner er så små at de aldri vil ha nok kompetanse og utvalg til å hjelpe alle. Det som også er betenkelig er at en uthuler rettighetene, for når hjelpemidlene ligger under NAV har en krav på hjelp. Et krav er juridisk sett veldig bindende.
Helhetstenkningen er ofte mangelfull, det er ulempen ved slike reformer.

Virkeligheten som beskrives av statsråden er ikke virkeligheten!
Når det sies: ”Vi springer etter eldre, med institusjonsplasser og medisinsk behandling, hvor vi langt oftere burde gitt eldre hjelp til å ta vare på seg selv”, hevder kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) i et intervju med Aftenposten 6. februar. Ministeren har latt seg imponere av Federicia-modellen, som pretenderer å erstatte institusjonsplasser med hjelp til selvhjelp for en aldrende befolkning.
Det er riktig at eldre og yngre med hjelpebehov hadde klart seg selv lengre med de hjelpemidlene som i disse dager blir tatt fra dem og som Bengt sier:
Det blir jo en kommunal hjelpetrengende som sist måned klarte seg selv.
Les mitt innlegg: NAV stopper utlevering av nødvendige hjelpemidler for store grupper

Vi har det veldig godt her i Norge, men jeg ser stadig en trend til innsparing på de svakeste gruppene, både skattefradrag og ytelser brukes det ostehøvelmetoden på, en marginaliserer da en stor gruppe mennesker, besparelsen er ikke større enn økningen i kulturbudsjettet, men er kultur viktigere enn verdigheten til de svakeste?

Vi trenger pleiehjem.Omsorgsboliger er rene lureriet.Kommunene har ikke midler eller mannskap til den nye Helsereformen,,,,,Så her kommer mange eldre til å lide.

Kommunene er tilført nok penger, generelt, men god behandling av eldre gir ikke samme prestige som et kulturhus, lysløype etc.
“Tyveriet” av hjelpemidler til selvhjelp er kriminelt etter min mening.
Folk som greier seg selv blir pleiepasienter etter et pennestrøk.
Hva f… tenker staten på her?
Detter er det motsatte av eksemplet i Danmark!