Vikarbyråer er kommet for å bli og kampen nå er å skape like gode arbeids- og lønnsvilkår for vikarer som for fast ansatte. Fast ansettelse må være det ledende og bestemmende ansettelsesforholdet.

Vikarbyrådirektive regulerer og styrker arbeidsvilkårene for vikarer ansatte uten for Norge uavhengig av hva vi mener om direktivet. Europeiske fagforbund støtter direktivet, det betyr at dette går rett vei for dem, også når de kommer for å jobbe her i Norge via utenlandske selskaper.

Selve direktivet gir en del grunnleggende rettigheter for vikarer som de i dag ikke har. Spørsmålet som mange stiller er om den inneholder bestemmelser i strid med arbeidsmiljøloven eller retten til å beholde vårt lønnsfastsettelsessystem. Og i så fall, vil direktivet og EF domstol kunne tilsidesette våre lover og praksis. Dette er selvfølgelig umulig å svare helt sikkert på, og i hvert fall ikke uten å gi fra seg alle de beste anførslene en har i ermet til bruk i en eventuell tvist. Her må vi stole på regjeringen som mener vi kan leve med direktivet.

Skulle vi si nei til vikarbyrådirektive så endres uansett ikke muligheten for å bli utfordret på lover i Norge som hevdes å være konkurransehemmende. Det eneste vi oppnår med veto er å tilrettelegge for dårligere vilkår for vikarer.

Vikarbyrådirektivet er et fremskritt for mange arbeidstakere, og vi må solidarisk stå bak dem.

Ansettelses- og arbeidsvilkår for faste ansatte i Norge endres ikke. De er i vikarbyrådirektivet bestemmende for arbeids- og ansettelsesvilkår for vikarer, og vil styrke deres juridiske vilkår i Norge.

Arbeidstakerne i Norge vil komme styrket ut når arbeidsvilkårene i EU bedres.

Vikarbyrådirektive kan leses på dansk her:Vikarbyrådirektivet

Noen utdrag fra direktivet:
Artikkel 5 pkt 1:
“De væsentlige arbejds- og ansættelsesvilkår, der gælder for vikaransatte under deres udsendelse til en brugervirksomhed, skal mindst svare til dem, der ville være gældende, hvis de vikaransatte havde været ansat direkte af denne virksomhed til udførelse af samme arbejdsopgave.”

De direkte ansattes ansettelse- og arbeidsvilkår, som fortsatt reguleres av våre lover og våre krav til ansettelsesforhold, er overordnet og bestemmende for vikarenes vilkår.

Artikkel 1 setter krav til arbeidsavtale og foretar en viktig definering av vikarens jobb som midlertidig arbeidsoppgave:
”Dette direktiv finder anvendelse på arbejdstagere, som har indgået en arbejdsaftale eller et ansættelsesforhold med et vikarbureau og udsendes til brugervirksomheder for midlertidigt at udføre arbejdsopgaver under disses tilsyn og ledelse.”