Vi har den siste uka opplevd en debatt om det nye fengslet i Halden, og hvilken kvalitet et av Europas mest moderne fengsel skal ha. Særlig representanter fra FrP har vært ute og brukt politisk retorikk som at fengslet holder høyere kvalitet enn mange sykehjem. De sammenligner fengselsopphold på et høy-sikkerhets fengsel med måten pleietrengende mennesker bor. Heldigvis har vi i Norge kommet lang vei bort fra tenkingen om at straffen er måten man bor på og kosten man får servert.
Flere av løsningene i fengselet er gjennomført for å skape et smidigere fengsel. Eget bad på cellene gjør at man får et betydelig mindre behov for natt bemanning, da hver fange selv kan gå på do. Arbeidstrening og skoletilbud gir de kriminelle nye verktøy til å mestre sine egne liv, og fungerer forebyggende mot ny kriminalitet.
I Norge har vi et system, som vis det blir håndtert rett, kan være med å sørge for at de som sitter innenfor murene, får et godt tilbud. Dette gir muligheter til også å mestre livet når man kommer utenfor murene. AUF mener det er viktig å bedre rus-avhengige innsatte sine
behandling, botrening eller
vilkår og gi de tilpasset behandling i fengsel. Det må også bli økt arbeidstrening som ikke kan
bruk av soning på institusjoner der målet med soningen må være at gis i et fengsel.
de skal være rusfrie når soningen er avsluttet.
Vi kan også med stort hell se på løsninger som f.eks. en ungdomskontrakt innebærer at en avtale inngås mellom den unge lovbryteren, politiet og
kommunale myndigheten etter en dansk modell. I kontrakten gjør ungdommen, som skal være
mellom 15 og 17 år, avtaler knyttet til for eksempel fritid, skole, kontroll og samtaler. Dette prosjekt
er rettet mot unge lovbrytere og det tilbys en ”ungdomskontrakt” i stedet for dom. AUF mener at
ungdomskontrakten er god oppfølging av unge lovbrytere og som kan hindre gjengangs kriminalitet
blant en utsatt gruppe.

Terje Moland Pedersen, statsekretær i Justisdepartementet, hadde en god oppsummering i sitatet: “Det er bygd etter intensjonen om å gi de innsatte en mulighet til å avslutte sin kriminelle løpebane der, slik at de kan starte på nytt når de blir sluppet fri.”
Halden fengsel skaper arbeidsplasser både i og rundt fengselet. Det er forhåpentligvis også med på å skape en større forståelse og kjennskap til kriminalomsorgen i Østfold.
Fredrik Bjørnebekk
Fylkesleder, AUF i Østfold

I dag er det slik at nesten 1/3 ungdommer ikke fullfører videregående skole på normert tid. At en så stor del av ungdommen faller ut av skole og arbeidsliv er et problem alle de nordiske landene deler. Nå har vi mulighet til å ta et felles løft! Vi må se på muligheten for å etablere en nordisk idépool hvor landene kan utveksle erfaringer. Det er en begynnelse og en måte å sette fokus på. Nordisk ministerråd kan gå i spissen med å utlyse midler til prosjekter som utvikler modeller og løsninger som kan snu den negative trenden. For kommuner med trang økonomi, f.eks. Sarpsborg kan det være en fristende gulrot å få midler til å ta tak i denne problematikken.

Vi må ha en større satsing på kommunenivå for å få ungdommen til å fullføre videregående opplæring. Vi som politikere må tenke mer på innholdet i skolen og ikke kun være opptatt av skolebygningene. Vi må engasjere oss mer i løsningene på de problemene som åpenbart er der, for eksempel lese- og skrivevansker. Jeg savner tydeligere mål!. Det handler om å fange opp barna som har problemer tidlig, og bruke ressurser for å gjøre noe med det. Læreren er en nøkkelperson, derfor er rekruttering av dyktige lærere alfa og omega. De som allerede er i skolen må ha faglig påfyll og det må legges til rette for videre- og etterutdanning.

Vi har i dag flere muligheter i videregående opplæring som er lite i bruk. Vi trenger dyktige og trygge rådgivere som bør være på plass allerede i grunnskolen. De må kjenner til de virkemidlene og mulighetene som tilbys i videregående opplæring. Det er ikke én årsak til at en tredel av ungdommen faller ut av videregående opplæring. Problematikken er sammensatt. Vi trenger mer forskning og kunnskap for å utvikle metoder og finne ut hva som fungerer for ungdommen og hva som ikke gjør det. Med mer kunnskap blir politikerne med treffsikre i valgene sine og tryggere på at de avgjørelser som tas er riktige. Det skaper mer modige politikere, og det trenger vi i alle ledd!

Fredrik Bjørnebekk
Fylkesleder, AUF i Østfold

De som titter litt rundt seg i samfunnet vil ofte se noen som har falt utenfor, som ofte møter på stengte dører og som blir sett ned på av resten av samfunnet. Et liv i skyggen fordi man har havnet utenfor og blitt rusavhengig.

Ifølge SIRUS beregning var antall sprøytenarkomane i Norge mellom 8.200 og 12.500 i 2006 og det er antatt uendret. Disse menneskene fortjener et godt tilbud og å bli møtt med verdighet fra både det offentlige og resten av samfunnet.

Dessverre er det i dag sånn at Østfold topper altfor mange av de negative statistikkene. Mange av de rusavhengige lider av angst og depresjon og vi trenger en styrket oppfølging. Vi trenger en styrket rusomsorg både nasjonalt og lokalt. Det er mange grep man kan ta for å motvirke rekrutteringen til rusmiljøet, men vi må heller ikke glemme de som alt er i rushelvete. Vi må være villige til å investere i et tilbud til dem som altfor ofte har blitt stående utenfor. 70 % av de som er sprøytenarkomane står helt utenfor arbeidslivet og har ingen egen inntekt. Når vi da vet at det koster over 800.000 kr å finansiere sin egen sykdom i året, forstår man fort at regnestykket ikke går opp. Historiene til de sprøytenarkomane er mange og forskjellige, men det er ofte en historie fylt med vold, kriminalitet og usikkerhet.

En av de store debattene om rusomsorg de siste månedene har vært diskusjonen om vi skal ha heroin inn i LAR-behandlingen, populært kalt heroin på resept. Det handler om å se de positive resultatene fra andre steder i Europa (blant andre Sveits), og våge å se etter nye løsninger. De rusavhengige har lenge nok blitt sviktet av samfunnet og de fortjener at vi gir dem verdigheten tilbake. Det er i dag ikke sånn at alle kan eller vil bli friske, det er ikke sånn at Subutex og metadon fungerer for alle, da må vi se på alternativer for å støtte disse menneskene som har havnet utenfor. Debatten om å bruke heroin i LAR er vanskelig, og man kan ikke lene seg på verken brukere eller fagpersonell fordi uenighet går på tvers av gruppene. Det er mange som er totalt imot forslaget, men det har også fått betydelig støtte. Heroin i LAR behandlingen kan være et viktig supplement, men da behøver vi også en helhetlig styrking av LAR.

Vi som samfunn må være villig til å innrømme at vi ikke har gjort nok for gruppa rusavhengige. Denne innrømmelsen gir også en plikt til å bedre situasjonen, blant annet gjennom å styrke både LAR og medikamentfri behandling for sprøytenarkomane.