Skolevalgresultatet for Troms er klart, og hvis tendensen holder seg, vil de rødgrønne partiene gjøre et brakvalg på mandag. Jeg gratulerer AUF i Troms som har gjort en fantastisk jobb i skolevalgene. Her er de viktigste resultatene: Ap + 3,2% til 30,2%. (Arbeiderpartiet har faktisk ikke gjort et så godt valg i Troms siden 1989). SV + 4,7% til 13,1%. SP + 5% til 11,7%. H – 3,4% til 8,5%. Og Frp – 6,4% til 19,9%. Med andre ord: En klar framgang for de rødgrønne partiene, og en enda klarere tilbakegang for de mørkeblå partiene. Over halvparten av elevene i Tromsskolen vil ha rødgrønt flertall!

Mandag denne uka besøkte jeg lensmannen i Lenvik. Han kunne fortelle om gode oppklaringstall, og at den negative trenden vi så bl. a. i forhold til etterforskning av narkotikasaker under politikonflikten, nå har snudd. Men han var også opptatt av ei problemstilling som svært mange lensmenn og politimestre står ovenfor: Hvordan rekruttere flere politifolk til ledige stillinger I politietaten? I Lenvik, som på lensmannskontorer over hele landet, står stillinger ubesatt, ikke grunnet mangel på penger, men på grunn av mangel på søkere. De siste årene har vi også sett at politiet i de store byene har slitt med rekrutteringa.

Denne situasjonen har oppstått over år. Tidligere regjeringer må ta ansvaret for at det ikke har vært utdannet nok politifolk. Derfor var politiutdanning det tydeligste kravet Politiets fellesforbund stilte til den rødgrønne regjeringa da vi overtok regjeringskontorene for fire år siden.

For å svare på denne utfordringa, har den rødgrønne regjeringa mer enn fordobla antallet studenter på Politihøyskolen siden vi overtok. Og vi øker igjen antallet studenter som tas opp, fra høsten 2010.
I høst begynte 552 studenter på politihøgskolen. I den rød-grønne regjeringens fireårsperiode er det tatt opp 648 flere politistudenter enn under regjeringen Bondevik II. Denne satsingen vil vi videreføre de neste fire årene om regjeringen fortsetter. Fra høsten 2010 ønsker vi å øke antallet studenter til 720.

Det rødgrønne flertallet har hatt et langsiktig mål med satsinga på politietaten. Og første prioritet har vært å få flere over i operativt, politifaglig arbeid. Det har vi langt på vei klart. Når de nye, store politistudentkullene er ferdig utdannet vil det komme ytterligere polititjenestefolk i operativt arbeid.

I tillegg til økt utdanning av polititjenestemenn har regjeringa satt i verk en rekke tiltak som vil gi ytterligere politipersonell i operativt arbeid. Løsninga av politikonflikten, som innebærer at polititjenestefolk skal arbeide én time lenger pr uke, tilfører politietaten 230 årsverk.

I regjeringas tiltakspakke mot finanskrisa ble det bevilget midler til 460 nye sivile stillinger i politi- og lensmannsetaten. Ved å tilsette flere sivile, kan politiutdannet personell raskt frigjøres til politifaglige oppgaver. 460 sivile stillinger fører til at om lag 280 polititjenestefolk kan frigjøres til operativt politiarbeid.

Aldri tidligere er det satset så mye på å få flere polititjenestemenn ute der de trengs mest. Nemlig i operativt politiarbeid. Sammen med utvidet bruk av DNA-tester vil dette føre til mer politikraft som igjen vil føre til at flere kriminelle handlinger blir oppklart og pådømt.

I følge flere rapporter, har mange prostituerte fått det tøffere etter at sexkjøpsloven trådte i kraft ved årsskiftet. Dette beklager jeg, men vi var også forberedt på at dette kunne skje. Da loven ble det vedtatt av Stortinget, var det derfor en viktig forutsetning at vi måtte ha på plass hjelpetiltak for de prostituerte. Vi har altså ikke vært uforberedte.

En nylig offentliggjort rapport fra Bergen slår fast at antall kunder har blitt færre. Med dette har vi oppnådd en av våre målsetninger med den nye loven. Det rødgrønne flertallet ønsket ikke at Norge skulle utvikle seg som et fristed for menneskehandlere som profitterer på menneskeskjebner, noe vi så tendenser til før lovforbudet trådte i kraft. Når færre kjøper sex, blir også markedet – naturlig nok – for å selge seksuelle tjenester mindre. Det norske markedet vil derfor ikke bli så attraktivt for bakmenn og menneskehandlere.

Ulike grupper prostituerte har ulike behov. Rusbehandling og kvalifiseringsprogrammet kan hjelpe noen. Dessuten har vi bevilget ti millioner kroner som har gått til de viktigste miljøene som i dag hjelper prostituerte, som Kirkens Bymisjon og Prosenteret. Organisasjonene må nå få tid på seg til å iverksette disse nye tiltakene, før vi avskriver dem som virkningsløse. I motsetning til Høyre- og Frp-byrådet som foreslo å kutte støtta til disse organisasjonene drastisk etter at lovforbudet ble inngått, mener vi at disse miljøene trengs mer enn noen gang – nettopp for å kunne møte den nye situasjonen som har oppstått.

For de aller fleste av oss er Norge et godt land å bo i. Vi har høy velferd og lav ledighet sammenligna med de fleste land i Europa. FN har flere år på rad kåra Norge til det beste landet å bo i. Men likevel er det fortsatt mye som kan bli bedre – det er mange saker som hver og en av oss brenner for.

Jeg brenner for mye. For rettferdighet. For likeverd. For fellesskap. Jeg vil bekjempe vold i nære relasjoner. Jeg vil ha slutt på ei utvikling der pulter stå tomme i klasserom i hele Troms – fordi mange unge, og særlig unge gutter, faller fra den vidergående skolen. Jeg vil ha en skole og et utdanningssystem som oppleves som interessant og viktig nok til at ungdom fullfører utdanninga si i den. Skal vi skape det nye Nord-Norge – som jeg også brenner for – må vi sørge for at nordnorsk ungdom har den utdanninga som vi trenger. Jeg brenner for en levende landsdel. Det betyr at vi må få flere ringvirkninger av petroleumsindustrien. Og det betyr at miljøhensyn må være overordna. Jeg brenner for en bedre infrastruktur. For en verdig eldreomsorg. For et levende kulturliv. For barmehageplasser til alle.

Men i denne valgkampen er vi ikke bare interessert i å fremme våre egne standpunkt – vi vil også vite hva som er viktig for deg? Derfor har Arbeiderpartiet oppretta en egen webside: www.viktigfordeg.no der du kan lage din egen plakat med det du mener er viktigst. Jeg har allerede laget en egen plakat, hvor det står: Bekjempe vold mot kvinner og barn. Vi skal lese alle plakatene som lages, og dette blir viktige innspill for oss i arbeidet vårt i den neste stortingsperioden.

Jeg er også takknemlig for innspill her på Origo. Send meg en tilbakemelding på hva du mener er viktig, og hva jeg, og Arbeiderpartiet, bør fokusere på de neste fire år.

Valget til høsten er først og fremst en kamp om den norske samfunnsmodellen. Mellom de rødgrønne partiene som ønsker å fornye og forbedre fellesskapsløsningene, og høyresida som ønsker å bygge dem ned.

Politikk handler om hverdagen. Jeg har hatt barn i barnehagekø og vet derfor hvor viktig det er å ha full barnehagedekning. Og jeg vet hvor viktig det er å ha en skole der du opplever at barnet ditt får utvikle seg, vokse og lære. Som følge av finanskrisa har ledigheta økt. Det opplever mange nå. Derfor handler politikk om at folk har et arbeid de kan leve av. Det handler om å gi våre eldre en best mulig omsorg. Vi har fortsatt uløste oppgaver og utfordringer, men det er akkurat det sosialdemokratiet handler om: Å se mangler i samfunnet, og å gjøre det som er mulig for å forandre til det bedre. Det er viktigst for meg. Og derfor er jeg medlem i Arbeiderpartiet.

Etter at bruddet i forhandlingene mellom politiet og staten var et faktum 1. juli, uttalte lensmannen i Nordreisa til TV2-nyhetene at han var redd dfor at ette ville føre til at politiet ikke kunne være tilstede på Riddu Riddufestivalen og andre steder der mye folk var samla. 9. juli ble imidlertid staten og hovedsammenslutningene enig om en ny arbeidstidsavtale som sikrer økt politiinnsats og større tilstedeværelse. Og ved selvsyn fikk jeg se at politiet var sterkt til stede på Riddu, der de sørget for ro, orden og trygghet for festivaldeltakerne.

Slik vil vi at politiet skal operere. Arbeiderpartiet vil at politiet skal være nært og tilgjengelig, og være der folk er. Den nye arbeidstidsavtalen vil gi mer politikraft og økt trygghet, ved at politiet jobber en time mer i uka, og slik sikrer anslagsvis 230 nye årsverk.

Avtalen inngår i en historisk styrking av politiet, som er gjennomført av den rødgrønne regjeringa de siste fire år. I tillegg bevilget vi penger tidligere i år til 460 nye sivile stillnger i politiet. Disse stillingene vil kunne erstatte politifolk som i dag bemanner for eksempel operasjonsvakt og arrester, og vil frigjøre om lag 230 politistillinger. Sammen med styrkinga av politiet i årets statsbudsjett, betyr det at vi har skapt rom for nesten 1000 nye årsverk i politiet – bare i år

Dessverre har vi vært stilt ovenfor en situasjon der lave opptak på Politihøyskolen under BondevikII-regjeringa har ført til at politietaten ikke har hatt tilgang på tilstrekelig antall politiutdannet personell. Vi har trappa opp studenttallet hvert år siden vi inntok regjeringskontorene i 2005, og i år gjennomfører vi tidenes største opptak ved Politihøgskolen, med 552 studenter.

Vi er avhengig av et politi med stor fleksibilitet. Den nye arbeidstidsbestemmelsen vil for eksempel sikre mulighet til å ha kontinuitet i en drapsetterforskning i den tidlig og helt avgjørende fasen. For lokale lensmannskontorer betyr dette at de kan ha forsvarlig drift også i forbindelse med ferieavviklinga. Om en politikvinne har beredskapsvakt og rykker ut når tyver bryter seg inn i huset ditt, må hun hvile i 11 timer etter å ha kommet hjem. På et lite lensmannskontor kan konsekvensen bli at kontoret er ubemannet dagen etter. Den nye avtalen med unntak for hviletidsbestemmelsene gir mer fleksibilitet, og gjør at slike situasjoner kan unngås. Slik sikrer vi et nært og tilgjengelig politi, og mer trygghet.

”Vi vet hva Dodo mener når hun snakker om at ”man kan høre det på skrittene, ikke sant, måten han går på, om det blir en sånn kveld”. Vi kjenner forhandlingene, som vi prutende prøver å innlede. ”Ikke ansiktet”/”ikke foran barna”, løftene: ”Han sa jo at han aldri skulle gjøre det mer,” og forsikringene: ”Han elsker meg jo, jeg er hans livs kjærlighet”.

Dette utdraget er fra Hanne-Vibeke Holsts roman Kongemordet, og viser tankene til mange kvinner som lever med vold fra en de er glad i. Mange kvinner velger å leve med volden i årevis, ofte fordi volden ikke bare handler om den fysiske krenkelsen, men også den følelsesmessige. Den som bryter dem ned. Den som får dem til å føle seg verdiløse.

Vold i nære relasjoner er et omfattende og alvorlig samfunnsproblem. Et foruroligende høyt antall kvinner og barn utsettes jevnlig for voldshandlinger. En undersøkelse gjennomført av Norsk institutt for by- og regionforskning viser at mer enn hver fjerde kvinne som har levd i parforhold, er blitt utsatt for vold i nåværende eller i tidligere forhold. Nesten hver tiende kvinne oppgir å ha vært utsatt for potensielt livstruende vold, som å bli tatt kvelertak på, brukt våpen mot eller fått banket hodet mot en gjenstand eller mot veggen. Svært ofte er barna tause vitner til volden. Og Norge topper en lite ærerik statistikk: Som et av få land i verden har det flere år hendt at flere kvinner enn menn er drept – de fleste av dem som offer for en nåværende eller tidligere partner. Et drap er den mest ekstreme formen for vold, og er ofte avslutningen på en lang rekke voldshandlinger.

Vi kan ikke godta dette. Kvinner og barn har krav på å leve sine liv i trygghet. Vi har ikke lov til å snu oss bort. Volden som utøves i hjemmene er et offentlig ansvar og et omfattende kriminalitetsproblem. Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN, har uttalt at volden mot kvinner er det mest omfattende bruddet på menneskerettigheten kvinner utsettes for. Og det skjer også her, i Norge, i våre nabolag.

Derfor er kampen mot vold mot kvinner og barn en av de sakene jeg brenner mest for. Mye positivt har skjedd disse fire årene. Vi har fått på plass familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt, slik at flere saker skal etterforskes og oppklares. I alt for mange år er det ofrene som har måtte bære byrden etter å ha blitt utsatt for vold. Det er kvinnene som har måttet søke tilflukt på krisesentrene, blitt utsyrt med voldsalarm, og som har måttet gå i dekning på hemmelig adresse. Dette må vi endre på. Det er voldsutøveren som skal stilles til ansvar. Derfor har vi igangsatt et prosjekt om ”omvendt voldsalarm”, der det er personer som bryter besøksforbud som skal pålegges elektronisk merking i form av en “omvendt voldsalarm”.

Og i den nye straffeloven som ble vedtatt av Stortinget i mai, skjerper vi straffenivået kraftig for både vold, voldtekt og vold i nære relasjoner. Strafferammene for vold i nære relasjoner økes fra tre til seks år, og for den grove volden fra seks til 15 år. Slik ønsker vi å sende et kraftig signal om at samfunnet ikke tolererer denne type alvorlig kriminalitet. I tillegg vedtok Stortinget at alle skal ha plikt til å varsle om grov familievold. Det er altfor mange eksempler på et tragisk utfall av voldssaker der det i etterkant har vist seg at mange egentlig visste – eller burde skjønt.

”Hvis det ikke var for barna, de tause vitnene, hadde vi kanskje sluppet unna med å pynte på sannheten. Men hver gang et barn våkner skrikende av et mareritt, eller en liten hånd smyger seg inn i din, blir vi konfrontert med det. At barna er de største ofrene i den krigen mot terror som vi er på nippet til å tape. Fordi vi later som den ikke finnes." Hanne-Vibeke Holst.

Barna er kanskje de størtse ofrene for volden. Derfor har vi har etablert fem barnehus over hele landet, der avhør, undersøkelser og behandling av barnet foretas på ett og samme sted. Erfaringene så langt viser at dette har vært helt nødvendig. I Troms politidistrikt er det allerede gjennomført like mange dommeravhør av barn hittil i år som i hele fjor, over 70. 50 av dem er gjort på Barnehuset siden det åpnet for fire måneder siden.

Kampen mot vold er ikke vunnet med dette. Det er fortsatt store utfordringer, som at helsepersonell og barnehager må bli flinkere til å varsle ved mistanke om vold og mishandling. Men vi vil ikke snu oss bort – vi vil fortsatt kjempe for at kvinner og barn skal ha den menneskeretten det er å få leve livet sitt i trygghet.

.

Jeg er utrolig glad for at det finnes politikere som tør å vise entusiasme, som tør å vise engasjement og som tør å foreslå ideer som er ville og kanskje ugjennomførbare.

For noen år siden kom en vi alle kjenner som Guffen til daværende ordfører Herman Kristoffersen med en vill ide: La oss gjennomføre en Mandelakonsert i Tromsø! Det var mange som var negative, og det manglet ikke på motstandere. Jeg registrerer at mange av dem som nå kritiserer Arild Hausberg for Grand Prixutspillet, er de samme som i sin tid spådde katastrofe i forhold til Mandelakonserten. I stedet ble konserten en strålende opplevelse, med 20 000 publikummere. Nelson Mandela fikk se et Nord-Norge badet i midnattsol, og i tillegg til at konserten markerte en viktig sak, fikk vi vist verden en internasjonal kulturopplevelse fra det høye nord. For øvrig ble konserten avholdt på den samme sletta som Moderat liste så foraktelig kaller ei gammel søppelfylling, og som i dag kalles Mandelasletta.

Jeg er glad det finnes politikere med vågemot og sjøltillit nok – også på vegne av Tromsø by og landsdelen – som tenker nytt. At det er uenighet om enkelte utspill er en selvfølge, og jeg har stor respekt for politisk uenighet – men jeg synes mye av uenigheta framføres som sutring og harselas. Og hvor mye enklere er det ikke å harselere enn å tenke nytt?

Jeg ser at representantene for Moderat liste er bekymra for byens renomme blant framtidige studenter. Da er det jo rart da, at Universitetet i Tromsø var det universitetet som hadde sterkest vekst i søkermassen etter årets opptak? Det har ikke slått Moderatene at det sterke fokuset på byen kanskje har bidratt til at flere har fått opp øynene for hva Tromsø har å by på?

I det hele tatt savner jeg de store nye tankene fra alle de som alltid er i mot. Hva er Tromsø Frps store tanke når det gjelder utviklinga av byen og landsdelen? Tromsø Høyre? Jeg kommer ikke på noen.

De rå og brutale volds- og overgrepsscenene i filmen ”Menn som hater kvinner” er sjelden kost for norske kinogjengere. Men for skremmende mange kvinner og barn (og noen menn) er råskap, brutalitet, vold og overgrep en del av hverdagen.

En omfattende undersøkelse fra 2005 viser at mer enn hver fjerde norske kvinne er blitt utsatt for vold i et parforhold. Hver tiende er blitt utsatt for grov vold, for eksempel med kniv eller kvelertak, og vi ser en sterk økning i antall anmeldelser for disse forholdene. Rundt tusen kvinner i Norge er så utsatt for vold og trakassering at de må leve med strengt hemmelig adresse. De aller fleste er på flukt fra en voldelig ekspartner.

Fersk statistikk fra Kripos viser at det tre av de siste fem årene er blitt drept flere kvinner enn menn i Norge. Det setter Norge i en særstilling i verden. Siden 1999 er minst 79 kvinner i Norge drept av en partner eller ekspartner. Et drap er den mest ekstreme formen for vold, og er ofte avsluntningen på ei lang rekke voldshandlinge.

I tillegg vet vi at svært mange barn er utsatt for, eller vitne til vold. Ny forskning viser at det er like traumatiserende for et barn å være vitne til vold, som å være utsatt for det.

Derfor er bekjempelse av familievolden; den nære volden, den kanskje viktigste justispolitiske saken for Arbeiderpartiet, og i handlingsplanen ”Vendepunkt” la vi fram 50 tiltak for å bekjempe denne volden. Vi har blant anna åpna fem barnehus over hele landet, som skal gi et bedre tilbud til barn som er utsatt for vold og overgrep. Sjøl var jeg tilstede ved åpninga av Barnehuset i Tromsø, og der samler vi medisinske undersøkelser, dommeravhør og behandling. Vi har også endra voldsoffererstatninga slik at barn som er vitne til vold mot en nærstående person gis rett til erstatning. Dette har allerede ført til flere utbetalinger.

Vi har opprettet familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt, og større team med ekspertise på dette i de større byene. Politiet skal prioritere å rykke ut ved meldinger om husbråk, og vi skal innføre ei ordning med elektronisk fotlenke som varsler voldsofferet når tidligere overgriper er i nærheta.

I tillegg skjerper vi strafferammene for familievolden. Vi skjerper strafferammene for vold i nære relasjoner fra tre til seks år, og for den grove volden fra seks til 15 år.

I filmen tar Lisbet Salander loven i egne hender. Men vit at det finnes kompetanse og hjelp dersom du blir utsatt for vold eller overgrep. Ta kontakt med et krisesenter. Ring en av de mange hjelpetelefonene som er oppretta – mange har døgnkontinuerlige tilbud. Ring politiet.

Straffenivået for forbrytelser som vold i nære relasjoner, drap, voldtekt og overgrep mot barn blir betydelig skjerpet. Det er klart etter at Stortingets justiskomité i dag avsluttet sin behandling av regjeringens forslag til ny straffelov.

I hovedtrekk skjerpes straffene for vold, drap og andre krenkelser av enkeltpersoner med om lag en tredel av nåværende straffenivå. Det innebærer blant annet at strafferammen for drap øker fra 10 til 12 år, minstestraffen for voldtekt øker fra 2 til 3 års fengsel og at seksuelle overgrep mot barn under 14 år gir en minstestraff på 3 år. Strafferammen for mishandling i nære relasjoner øker fra 3 til 6 år, og for grov mishandling fra 6 til 15 år.

- Vi har nå fått en helt nødvendig oppdatering av straffeloven fra 1902. For oss har det vært viktig å få et strengere rettsvern for flere sårbare grupper – og jeg er særlig glad for at barn og kvinner får sterkere beskyttelse i den nye loven. Det sier lederen for Stortingets justiskomité, Anne Marit Bjørnflaten fra Arbeiderpartiet.

Justiskomitéen går inn for at det økte straffenivået skal tre i kraft umiddelbart.
- Lovverket er nå på plass. Herfra er det opp til påtalemyndighet og domstolene å bringe dette inn i rettsbehandlingene, avslutter Bjørnflaten.

For ytterligere kommentarer: Stortingsrepresentant Anne Marit Bjørnflaten, tlf. 958 82 670, eller informasjonsrådgiver Sarah Pierstorff, tlf. 990 11 088.

Frp-formann Siv Jensen vil ikke prioritere veiutbygging på Vestlandet og i Nord-Norge. Frp satser på Østlandet. Der er behovet størst, mener Siv Jensen.
Uttalelsen kom i forbindelse med et besøk på Nøtterøy fredag 27. mars. Tønsbergs Blad refererer partiformannen slik:

Partilederen er krystallklar på at veier og annen infrastruktur må bygges ut der hvor det bor folk og ikke i grisgrendte strøk på Vestlandet og i Nord-Norge.

– Det må bygges ut der hvor behovet er størst. Og det er på Østlandet. Blant annet i dette området, sier Siv Jensen.

Jeg er glad for at partiformannen er så tydelig på prioriteringene til partiet når det gjelder samferdsel. Lokale Frp`ere har jo prøvd å forlede oss til å tro at de vil ha et samferdselsløft over hele landet.

Den rødgrønne regjeringa har nettopp lagt fram forslag til ny nasjonal transportplan. Der satser vi på samferdsel i alle deler av landet – ikke minst får Nord-Norge et historisk samferdselsløft: E6 gjennom hele Nord-Norge utbedres, det kommer ny vei og bru i Ramfjorden, E8 mellom Tromsø og Skibotn utbedres og vi vil bruke mer på rassikring enn noensinne tidligere. I tillegg skisseres langt flere prosjekter i planen.

Alternativene er klare: Det største opposisjonspartiet, nemlig Frp, vil satse på det sentrale Østlandet. Arbeiderpartiet vil satse på hele landet – og særlig i nord.

Det er på tide å avskaffe juryordninga. Mangel på begrunnelse i avgjørelsene, endra samfunnsvilkår og strid med menneskerettighetene er alle forhold som tilsier at vi bør erstatte dagens juryordning med en stor meddomsrett.

Juryordninga ble oppretta i 1887 for å beskytte vanlige folk mot embetsstandens overmakt. Den er tufta på det hederlige prinsippet ”dømmes av likemenn” – et prinsipp som bør bestå, for lekfolk skal fortsatt ha en helt sentral plass i norske rettssaler. Spørsmålet i dag knytta til juryordningens framtid er derfor ikke om lekfolk skal delta ved avgjørelsen av straffesaker, men på hvilken måte de skal delta. Arbeiderpartiets programkomité har derfor foreslått å erstatte dagens juryordning med en stor meddomsrett bestående av tre fagdommere og seks lekdommere. Forslaget skal behandles under Aps landsmøte i april.

Den største svakheten med dagens juryordning ligger i mangelen på begrunnelse. Det innebærer at de aller mest alvorlige sakene avgjøres uten den garantien for saklighet og etterprøvbarhet som en begrunnelse vil gi. Får du avslag på søknad om oppføring av garasje får du en begrunnelse. Blir du dømt til lovens strengeste straff, får du det ikke. Det er uholdbart og må endres.

En nylig avsagt dom i den europeiske menneskerettighetsdomstolen kan også forsere arbeidet med å fornye juryordninga i Norge. Belgia ble dømt for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen på bakgrunn av at det ikke ble gitt en begrunnelse for skyldspørsmålet. En anke til Høyesterett i Norge med samme vurderingstema blir behandlet i vår. Dagens juryordning kan med andre ord være i utakt med våre forpliktelser etter europeiske menneskerettskonvensjoner. En avgjørelse i Høyesterett i fjor, om at en også har krav på begrunnelse ved ankenektelser, setter også dagens juryordning i et merkelig lys.

I 1887 var det store sosiale forskjeller på embetsmenn og vanlige folk. Med en godt opplyst og høyt utdannet befolkning, er dette langt fra tilfellet i dag. Hovedbegrunnelsen for en ren lekfolksjury er derfor ikke lenger til stede.

Jeg mener dagens juryordning byr på grunnleggende og betenkelige mangler knytta til åpenhet, etterprøvbarhet og rettssikkerhet. Som sagt vil ikke Arbeiderpartiet fatte endelig beslutning om dette før under landsmøtet i april, men mitt råd vil være tydelig: Det er nå på høy tid å bytte ut den gamle juryordninga med en stor meddomsrett.