Utdannings-Norge drar stadig ut av landet for aa hente inspirasjon. Ofte til Finland, New Zealand eller Canada. Det er bra. Selv er jeg akkurat naa paa Island, en mellomlanding paa vei mot Toronto. Canada er ett av de landene vi lar oss inspirere av.
Hva har de sa gjort i Ontario?
Her er kort oppsummert de 8 hovedpunktene i bakgrunnsinformasjonen til seminaret:
1. Faa, men klare ambisjoner: elevene skal bli bedre i aa lese, skrive og regne
2. Sentralt politisk og faglig lederskap
3. Hoye ambisjoner
4 .Investering i aa utdanne og skolere personell som skal stotte strategien
5. Aktiv innsamling og bruk av data for aa folge utviklingen tett
6. Ingen uthenging av daarlige skoler, kun positivt fokus
7. Minimere alt som forstyrrer hovedfokus; nemlig bedre resultater hos elevene
8. Full aapenhet om alt fra resultater til god praksis, pluss kunnskapsdeling.

Ser særlig fram til aa faa vite mer om hvordan de har lykkes i aa gjennomfore en felles strategi i en provins som er like stor som Tyskland, Frankrike, Beligia og Nederland til sammen. Aa naa helt fram til hver enkelt elev der ute i klasserommet er testen paa om man lykkes.

Mer folger de nærmeste dagene!

På enkelte skoler i Oslo øst slipper 1 av 4 å delta på nasjonale prøver kunne vi lese i Aftenposten 31.oktober. Årsaken er at det er mange fremmedspråklige elever og elever som har behov for spesialundervisning. Jeg har tre refleksjoner om det.
For det første må vi på nasjonalt hold vurdere om vi skal endre kriteriene for fritak, særlig i fag som matte og engelsk. Norskkunnskaper behøver ikke å ha sammenheng med prestasjoner i fag som matte eller engelsk. Ved å oversette matteoppgavene eller legge bedre til rette for de som ikke behersker norsk, kan barn som har gått på skole i land som Russland, Polen eller Iran kunne delta på samme vis som andre elever. Vi har morsmålslærere som kan bistå i forhold til dette, eller prøvene kan gis på flere språk.
For det andre understreker dette de store utfordringene vi ser i Oslo i forhold til mange minoritetslever på samme skole. Integrering av språk og kultur blir vanskeligere når det er langt mellom norske elever. Spørsmålet vi må stille oss er om elever med minoritetsbakgrunn opplever de samme forventningene og får et like godt skoletilbud som alle andre barn. Arbeiderpartiet har vært kritisk til det tilbudet barn med minoritetsspråklig bakgrunn får i Oslo og disse tallene tyder på at skolen ikke er god nok for denne elevgruppa. Senest lørdag var Hadia Tadjik (Oslo Ap) i Lørdagsrevyen og påpekte det samme.
For det tredje bør Høyre heretter være mer forsiktig med å vise til at alt er bra i Osloskolen med henvisning til de nasjonale prøvene. Og at dette er partiet Høyres fortjeneste. Det gjøres mye godt skolearbeid i Oslo, ikke minst takket være en god utdanningsetat som driver utviklingsarbeid, oppfølging og er en solid støttefunksjon til skolene og dets ledere. Men Oslo har utfordringer som må adresseres direkte. Det mest åpenbare er at det må tenkes nytt og settes i verk nye tiltak overfor de mange elevene i Oslo som er så svake på skolen at de har rett på fritak fra de nasjonale prøvene. Jeg ser ingen slike tiltak fra Høyres side. Jeg er redd ”generell styrking av skolen” ikke er et godt nok svar på disse utfordringene.

Fremskrittspartiet er i fri flyt vekk fra gamle standpunkter. Eller er de ikke det? I hvertfall blir det mer og mer uklart hva de mener i flere og flere spørsmål. Nå sist i synet på bruk av fond for å øke statens inntekter. Før har de sagt at de skal bygge veier istedet for å kjøpe akjser.

Nå satt Hans Frode Asmyr nettopp på Nrk sitt program Her og Nå og sa det ikke var noe galt av staten å investere i aksjer, bare de ikke var risikable. Han sa også at skal staten investere, men da skal det skje i et fond øremerket veier. Da lurer jeg på hvorfor de gang på gang harselerer med å investere i Coca-Cola?

Vi nordmenn tjener mye på olje og gassinntektene. Noe av det investerer vi hvert år i verdipapirer som gir oss mer penger til skole og sykehjemsplasser enn vi ellers ville hatt. Så bruker vi den forventede realavkastningen av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland på gode formål. Forventet realavkastningsrate er satt til fire prosent. Går verdensøkonomien dårlig blir avkastningen mindre, går det bedre blir avkastningen større. En av de selskapene vi har investert betydelig i er Coca-Cola. Når Coca-Cola tjener penger gir det oss mer til velferd. Men gang på gang slenger Frps folk lettvint ut av seg at “vi vil heller investerer i veier enn i Coca-Cola.” Siv Jensen har gjort det. Arne Sortevik har gjort det, og mange fler.

For det første får de det til å høres snuskete ut å investere i en bedrift som blant annet sysselsetter 1100 mennesker på Lørenskog. Hadde jeg jobbet der ville jeg blitt rimelig provosert over å blitt harselert med på den måten. Coca-Cola Norge er en av de viktigste arbeidsplassene på Romerike, i tillegg til at de sysselsetter mange andre i resten av landet også. Det høres ut som om Frp misliker den verdiskapning som foregår hos Coca-Cola på Lørenskog.

For det andre framstiller de det som snuskete å investere i aksjer og verdipapirer. Jeg som trodde at Frp var opptatt av næringsliv og verdiskapning? Når de snakker nedsettende om å investere i Coca-Cola rakker de ned på å investere i verdipapirer. Men kapital er jo sammen med arbeidskraften det som skal til for å få til verdiskapning. Jeg trodde Frp var for markedsøkonomi. Men det er mulig de mener det er galt av staten å investere. Og da er vi med mitt tredje poeng.

For de vil jo at veiene finansieres ved hjelp av avkastningen på et såkalt veifond. Slik Asmyr sa i ettermiddag på Her og Nå. Så om man øremerker det til veibygging, ja da er det greit å investere i Coca-Cola?

Skjønn det den som kan.