Det er veldig lett å dele folk inn i grupper. Etter religion, hvor i landet vi bor og hva vi jobber med. Det finnes de som elsker å sette folk i bås og snakke om oss mot dem. Men det å sette merkelapper på hverandre løser få problemer.

Innvandringsdebatten er kanskje det beste eksempelet på nettopp det. Vi må en gang kunne klare å legge gruppetenkningen bak oss og heller konsentrere oss om det vi har felles, uansett hvilken religion vi tilhører.

Innvandringsdebatt er viktig. Men jeg tror ikke noen kan si at den innvandringsdebatten vi har hatt i Norge de siste månedene har gjort oss klokere eller løst noen av utfordringene vi har i det norske samfunnet. Debatter der vi setter grupper opp mot hverandre gjør sjelden det.

Og når vi skal løse de store krisene vi nå står ovenfor spiller det jo ingen rolle om vi er muslimer eller kristne, eller ikke tror. Vi må uansett løse utfordringene våre i fellesskap.

Akkurat nå står verdens problemer i kø. Finanskrisen rammer oss hardt og mange mister jobben hver eneste dag. Klimakrisen har havnet helt i skyggen, men er ikke avlyst av den grunn. Og matvarekrisen øker nøden og gjør verden mer utrygg, på sikt også for land som Norge.

Arbeidsledigheten øker med voldsom fart hver eneste dag. Spesielt er det nå mange ungdom som rammes hardt og havner i ledighetskø. Når ungdom først blir arbeidsledige er det vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet seinere. Derfor må arbeid til ungdom være den viktigste kampsaken i tida som kommer.

Finanskrisen vet vi at kan være kortvarig, klimakrisen vet vi at er det motsatte. Etter to år med mye fokus har klimakrisen havna helt i skyggen. Men det gjør den selvsagt ikke mindre alvorlig eller mindre aktuell. I desember møtes verdens ledere i København for å bli enige om en ny internasjonal klimaavtale. Hvis de ikke blir enige, eller hvis vi ikke får en avtale som monner har vi ikke klart å løse den største utfordringa menneskeheten har stått ovenfor noen gang. Så viktig er det.

Vi kan ikke velge bort å løse enten finanskrisen eller miljøkrisen. Vi må løse dem samtidig. Men noen ganger lurer jeg på om vi makter det når noen(og altfor mange) helst vil bruke hele den offentlige debatten til å sette muslimer i bås.

Det som er det viktigste i folks liv må være det viktigste i politikken. Det haster med så mye. At man har skolegang eller jobb og en klode som er frisk, haster mest nå!