”Det er problemer innad i Høyre”, er starten på sangen til heavy metal bandet Black debbath fra slutten av nittitallet. Den gangen var det komplett kaos i partiet og de raste ned til 11 prosent på meningsmålingene. Nå går det ikke like ille på målingene, men problemene er der. For få dager siden debatterte Stortinget endringer for ungdomsskolen. Diskusjonen viste et parti uten kommunikasjon mellom sentrale skolepolitikere, samt uenighet internt i Høyre om vesentlige veivalg for ungdomsskolen.

Det er nestenesten full enighet om at alle må gjøre mer for å sikre flere lærebedrifter. Bedrifter som tar inn lærlinger bidrar til samfunnet, og de er med på å gi unge mennesker en utdanning som er viktig både ungdommen, bedriften og fellesskapet. Det er det viktig at vi som politikere og andre med styrende posisjoner støtter opp om.

Fra fraksjonens besøk hos elektrolinja på Sørum

Da stortinget behandlet budsjettet til Kunnskaps departement torsdag 8/12 var nesten alle partiene enige om at vi trenger flere læreplasser og at alle måtte gjøre det de kunne på ulike nivåer. Altså, nesten alle, – men ikke Fremskrittspartiet.
Arbeiderpartiet og de andre partiene mener det er viktig at vi bruker den makt vi har som innkjøpere enten det er som departement, underliggende etat, kommune, fylkes kommuner eller hos andre store innkjøpere i Norge, for å sikre at det er godkjente lærebedrifter, med lærlinger, som får anbud og oppdrag.

Det å ha gjennomført videregående opplæring eller å ha tatt et fagbrev er en første forutsetning for å komme inn i arbeidslivet, men det er også grunnleggende for å bli værende der. Alt for mange fullfører i dag ikke videregående skole og vi vet at det er et problem at ikke det er nok læreplasser. Stiller vi krav i anbudsprosessene, premierer vi lærebedrifter og vi oppmuntrer flere til å bli det. Det betyr flere læreplasser. Det er derfor svært skuffende at ikke hele Stortinget kunne stille seg bak dette. Fremskrittspartiets skolepolitiker, Tord Lien, bekreftet også i stortingsdebatten at det var en politikk de ikke kunne stille seg bak .

Arbeiderpartiets utdanningspolitikk har alltid handlet om å gi flere adgang til mer utdanning. Det er ikke bare en politikk for å gi alle muligheten til å bli den beste versjonen av seg selv, det er et prosjekt for å bygge framtidens samfunn.

 
En ting som kjennertegner flere av de landene som lykkes i skolepolitikken er at det er stor nasjonal enighet om politikken og stabilitet rundt skolen. Og at politikken som føres er basert på anerkjent og oppdatert forskning. Dette gjelder blant annet for Canada og Finland som har ligget helt på topp i PISA-rankingen de siste årene.
 
Arbeiderpartiet og de rødgrønne partiene gikk i 2009, mye inspirert av dette, til valg på at vi ønsket ro rundt skolen. Vi ville utvikle skolen i tråd med den fremste skole forskningen. Styring av skolen bør ikke baseres på ideologi, men på hva vi vet virker og som gir resultater for ungene i skolen.
 
Det ser ut til å være oppslutning rundt denne linja i det politiske skole-Norge. Med et unntak, Høyre. Dette kom veldig klart frem når Stortinget debatterte forsøk med karakterer i barneskolen. Høyre har så tunge ideologiske skylapper på at de kun aksepterer at det er en vurderingsform som er den riktige for barn i barneskolen, nemlig karakterer.
 
I dag har vi karakterer på ungdomsskolen, det er bra, det er nødvendig når elevene søker seg til videregående skole. Heldigvis er det sånn at alle skal gå på ungdomsskole i Norge. Høyre insisterer allikevel på karakterer i barneskolen. Dette til tross for at nyere forskning fra Universitetet i Bergen viser at karakterer lengre ned i skolen gjør ungene oppmerksom på prestasjon framfor mestringsglede. Det virker ikke motiverende
 
OECD har pekt på at Norge trenger bedre tilbakemeldingskultur i barneskolen. Det skal vi følge opp, men Høyre klarer bare å se dette som et argument for å innføre karakterer. Elisabeth Aspaker fra høyre innrømmet også i stortingsdebatten at, ”man kan for så vidt si at det er riktig at OECD eksplisitt ikke har sagt at Norge skal innføre karakterer på barnetrinnet”.
 
For oss i Arbeiderpartiet blir summen av ikke-eksisterende anbefalinger fra OECD og rykende fersk forskning fra Bergen ganske klar. Det er det ikke for Høyre, til det er de ideologiske skylappene for store. Vi skal gjøre norsk skole bedre, vi skal bli bedre på tilbakemeldinger, men vi skal gjøre ting vi vet virker og vi skal lære av de beste. Sånn skaper vi framtidens skole.

Det virker som om høyrepartiene har mistet troen på framtida. Budskapet er at ” jo da, vi har det godt, men i framtida – da vil det gå dårlig!” I den nylig avholdte finansdebatten i Stortinget fikk vi inntrykk av at i en verden med stigende økonomisk krise, så er det Norge som har de største utfordringene.

På Arbeiderpartiets landsmøte vedtok vi et visjonsdokument i syv punkter. Et av de viktigste punktene er et statusløft for yrkesfagene. I 2025 vil arbeidslivet kun ha behov for 3,5 prosent ufaglært arbeidskraft. Dette betyr at vi må få til et massivt løft. Mange flere enn i dag må ta fagbrev. Høyres løsning ser ut til å være å gjøre det lettere for noen å ta delvise fagbrev. Lykke til med å få jobb i konkurranse med de med fult fagbrev sier jeg! Bedriftene er dessuten tydelige på at de vil ha folk med mer kompetanse, ikke mindre. Arbeiderpartiet vil derfor fortsette arbeidet med å heve kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Vi vil ha mer fleksibel opplæring på flere arenaer. Vi skal ha moderne utstyret på yrkesfaglige. Vi skal gjøre teorien mer praksisrettet. Og alle på yrkesfag skal få læreplass eller mulighet til å fullføre fagutdanningen.
Din youtubevideo Tord, har gått sin seiersgang på webben de siste dagene. Du har helt rett Tord det handler om å fylle på med innhold i skolen, ikke bare måle innholdet. Og vi må sørge for at det innholdet læres bor på en sånn måte at de som er i skolen får det med seg. Det er da jeg spør meg, burde ikke du ta en titt på eget parti? Telemark Frp har fremmet et forslag om at elever på yrkes fag må kunne velge bort fellesfagene! Ja du hørte riktig. Velge bort matte, engelsk og norsk. Unnskyld meg, snakk om å gjøre folk en bjørnetjeneste. Du står ikke først i køen for å få læreplass når du sier, ja jeg kan litt om å skru. Derimot er jeg ikke så god til å lese skrive og regne. Tord, ditt parti vil ikke bare kaste bort tiden på målet innholdet om igjen og om igjen, dere vil faktisk helle det ut! Dette er trist. Flott video, men min stemme går til Arbeiderpartiet og en seriøs skolepolitikk som ikke handler om måling og rasering, men om å bygge fremtidens skole for morgendagens arbeidsliv og kompetansekrav!

Dear colleagues,

Feeding an increasing world population remains one of the great challenges of our time. During the last decades there have been numerous international conferences on poverty alleviation, and billions of dollars have been spent on bilateral and multilateral development assistance and humanitarian aid.

This effort has helped save the lives of millions, but the reality is that hundreds of millions of people are still suffering from hunger and malnutrition.

At the same time many industrialized countries are witnessing the growing problem of obesity, caused by too much and unhealthy food. And huge amounts of money are used to treat over eating, while people die from hunger.

The world population will increase to 9 billion by 2050. Providing food for those people while not destroying the natural environment is perhaps the greatest challenge that we as a world community face.

There are three points I would like to make.

Firstly, there are still large areas of potential farm land that are not adequately utilized. Some of these areas are found in Africa, where lack of access to knowledge, modern farming machines and techniques are hindering growth in the agricultural sector.

Foreign investments can play an important role in changing this. However, it is imperative that such investments do not result in mere “land grab” which only benefits the country where the investment originated. A balanced model needs to be developed where all parties, and especially the local population, are taken into account.

Secondly, I strongly believe that each country has the right and the obligation to produce food for its own population. Even those, like my own, where the climatic conditions and topography make large scale farming difficult. Norway has high income from other sectors and could, in theory, cover all its need for food by imports.

However, this would be a risky strategy in a food security perspective. Countries like Norway should maintain a certain agricultural production. After all, what the world needs is not less, but more food.

Thirdly, when speaking of natural resources and the future need for food, we should not forget the fishery sector, in particular fish farming. Fish farming technology has developed tremendously, and the sector is grooving fast.

The world has a huge potential for fish farming in most parts of the world, be it ocean based or freshwater based.

On a final note I would like to raise the demographic issue. Population growth is not given. We can effect population growth. Empowering women is the most important thing we can do in that respect. And we need to ensure that we give women access to family planning and maternal health services. Women should be able to decide how many children they are to have, and we need to make sure that those children grow up to be healthy. MDG 4 and five are the two MDGs that are lagging the farthest behind. We need to make a real effort her, also if we are to succeed in feeding the world. However large the population becomes.

Thank you.

Dear colleagues,

Feeding an increasing world population remains one of the great challenges of our time. During the last decades there have been numerous international conferences on poverty alleviation, and billions of dollars have been spent on bilateral and multilateral development assistance and humanitarian aid.

This effort has helped save the lives of millions, but the reality is that hundreds of millions of people are still suffering from hunger and malnutrition.

At the same time many industrialized countries are witnessing the growing problem of obesity, caused by too much and unhealthy food. And huge amounts of money are used to treat over eating, while people die from hunger.

The world population will increase to 9 billion by 2050. Providing food for those people while not destroying the natural environment is perhaps the greatest challenge that we as a world community face.

There are three points I would like to make.

Firstly, there are still large areas of potential farm land that are not adequately utilized. Some of these areas are found in Africa, where lack of access to knowledge, modern farming machines and techniques are hindering growth in the agricultural sector.

Foreign investments can play an important role in changing this. However, it is imperative that such investments do not result in mere “land grab” which only benefits the country where the investment originated. A balanced model needs to be developed where all parties, and especially the local population, are taken into account.

Secondly, I strongly believe that each country has the right and the obligation to produce food for its own population. Even those, like my own, where the climatic conditions and topography make large scale farming difficult. Norway has high income from other sectors and could, in theory, cover all its need for food by imports.

However, this would be a risky strategy in a food security perspective. Countries like Norway should maintain a certain agricultural production. After all, what the world needs is not less, but more food.

Thirdly, when speaking of natural resources and the future need for food, we should not forget the fishery sector, in particular fish farming. Fish farming technology has developed tremendously, and the sector is grooving fast.

The world has a huge potential for fish farming in most parts of the world, be it ocean based or freshwater based.

On a final note I would like to raise the demographic issue. Population growth is not given. We can effect population growth. Empowering women is the most important thing we can do in that respect. And we need to ensure that we give women access to family planning and maternal health services. Women should be able to decide how many children they are to have, and we need to make sure that those children grow up to be healthy. MDG 4 and five are the two MDGs that are lagging the farthest behind. We need to make a real effort her, also if we are to succeed in feeding the world. However large the population becomes.

Thank you.

Dear colleagues,

Feeding an increasing world population remains one of the great challenges of our time. During the last decades there have been numerous international conferences on poverty alleviation, and billions of dollars have been spent on bilateral and multilateral development assistance and humanitarian aid.

This effort has helped save the lives of millions, but the reality is that hundreds of millions of people are still suffering from hunger and malnutrition.

At the same time many industrialized countries are witnessing the growing problem of obesity, caused by too much and unhealthy food. And huge amounts of money are used to treat over eating, while people die from hunger.

The world population will increase to 9 billion by 2050. Providing food for those people while not destroying the natural environment is perhaps the greatest challenge that we as a world community face.

There are three points I would like to make.

Firstly, there are still large areas of potential farm land that are not adequately utilized. Some of these areas are found in Africa, where lack of access to knowledge, modern farming machines and techniques are hindering growth in the agricultural sector.

Foreign investments can play an important role in changing this. However, it is imperative that such investments do not result in mere “land grab” which only benefits the country where the investment originated. A balanced model needs to be developed where all parties, and especially the local population, are taken into account.

Secondly, I strongly believe that each country has the right and the obligation to produce food for its own population. Even those, like my own, where the climatic conditions and topography make large scale farming difficult. Norway has high income from other sectors and could, in theory, cover all its need for food by imports.

However, this would be a risky strategy in a food security perspective. Countries like Norway should maintain a certain agricultural production. After all, what the world needs is not less, but more food.

Thirdly, when speaking of natural resources and the future need for food, we should not forget the fishery sector, in particular fish farming. Fish farming technology has developed tremendously, and the sector is grooving fast.

The world has a huge potential for fish farming in most parts of the world, be it ocean based or freshwater based.

On a final note I would like to raise the demographic issue. Population growth is not given. We can effect population growth. Empowering women is the most important thing we can do in that respect. And we need to ensure that we give women access to family planning and maternal health services. Women should be able to decide how many children they are to have, and we need to make sure that those children grow up to be healthy. MDG 4 and five are the two MDGs that are lagging the farthest behind. We need to make a real effort her, also if we are to succeed in feeding the world. However large the population becomes.

Thank you.

Regjerningen leverer en solid satsning på skole og utdanning. Dette er helt nødvendig for å nå regjeringens mål om arbeid og velferd.
Et godt utdanningssystem der alle får de samme mulighetene er fundamentet for det velferdssamfunnet.

En politisk festival

Det var mer som å komme inn på et festivalområde enn en militær leir da vi gikk inn i de kvartalene rødskjortene har tatt over, midt i sentrum av Bangkok. Her var det folk fra hele landet. Mange var også blitt busset inn fra Nord-Thailand, den delen av landet hvor Thaksin står sterkest.

Nattmarked i Bangkok

IPU-konferansen går mot slutten. Vi fortsetter med den lange listen av land som holder innlegg i plenum samtidig som det foregår arbeid i de faste komiteene. Vi har enda ikke fått utkastene fra arbeidsgruppen, så vi vet ikke hvilke land som har fått gjennomslag for hva.

IPU åpning

IPU (ipu.org), interparlamentarisk union avholder i disse dager sitt 122. møte i Bangkok. På dagsorden står kampen mot organisert kriminalitet, ungdoms deltakelse i demokratiske prosser og økt fokus på tusenårsmålene gjennom sør-sør samarbeid og nye handelsmønstre. Og i gatene et sted ikke langt unna oss demonstrere tusenvis for å få den gamle statsministeren i Thailand gjenninsatt. Arbeiderpartiet har med tre representanter i IPU delegasjonen. Hadia Tajik, Truls Wickholm og Ingrid Heggø som er leder av hele delegasjonen fra Stortinget.