Norge liker å være et utstillingsvindu på likestiling. Vi sier ofte at den største rikdommen til landet vårt er at vi har så mange kvinner i arbeidslivet. Og vi ser en økende grad av unge kvinner som tar høyere utdanning, ja det er nå flere kvinner enn menn som velger høyere utdanning.
Likevel ser vi lite igjen dette bildet, oppe på toppen.

Ser vi på de 100 største børsnoterte selskapene i landet, er det kun 2 kvinner som sitter på toppen.
Dette er et svakhetstegn vi ikke kan la stå usagt. NHO ønsker ikke at vi som politikere skal gå inn å legge føringer på likestilling, de mener nok heller at endringene kommer etterhvert. Men, når er etterhvert? Hvordan er holdningene blant de mektige menn som sitter i de øverste posisjonene?
Og hva gjør NHO for å få flere kvinner rekruttert helt på toppen?

Hva er gjort av føringer for å få flere kvinner på toppen? Stortinget gjorde vedtak i 2003 for å få flere kvinner inn i ulike styrer. Kvotering er omdiskuert, men har bidratt til økt rekruttering av begge kjønn. Staseide og kommunalt eide selskap, samt ASA selskaper har nå klare føringer. Men, bør vi gjøre mer? Ja, mener jeg. Hva, bør vi diskutere.

Mye er nok så enkelt og så vanskelig som holdninger.
DNBs konsernsjef, Rune Bjerke, har sagt at deres erfaring med å få flere kvinner inn på toppen har bidratt positivt til bl.a. bedre langsiktige strategier og lavere konfliktnivå.
ASA styrene har nå 40% deltakelse av kvinner. Det viser at om man har vilje og klare føringer, går verden framover.
Jeg utfordrer spesielt NHO, om å komme med konkrete forslag til hvordan det gode norske utstillingsvinduet kan utvikles også på toppen. For det er et demokratisk problem om vi ikke greier å få begge kjønn til å lede alle de ansatte, som representerer begge kjønn.

Om du drømmer om et godt liv, bestiller du kanskje drømmereisen.
Hvilket tog setter du deg på da?
For å bestemme deg, går du gjennom tilbudene de ulike selskapene kan gi deg, og hvilke muligheter som ligger i de ulike reisemålene.
Du spør deg hvor det er trygt å reise, og hvor du kan finne de spennende opplevelsene du søker. Du ønsker å gå fritt rundt samtidig som du er ut etter utfordringer og muligheter. Skal du være der lenge er du også ute etter å finne deg en jobb som gir deg ei lønn og leve av.

Mitt reisemål ble valgt av mine foreldre. Jeg vant i lotto og ble født i Norge, det beste landet å bo i. At Regjeringen styrer landet med stø kurs, er bra. At statsbudsjettet er såpass stramt at vi holder kronekursen stabil og renta lav, er svært viktig spesielt for oss som bor på kysten. For der kryr det av eksportrettet næringsliv, og for de er dette spesielt viktig.
Videre var det helt avgjørende å få på plass en varig løsning på eksportfinansieringen nå. De rammene er ”et være eller ikke være” for at de store maritime prosjektene skal kunne settes i gang, her hjemme. Det igjen trygger mange viktige arbeidsplasser, hvor hver enkelt ansatt bidrar til verdiskaping.
Ved finanskrisa ble det fort klart at vi måtte få treffsikre tiltak på plass, raskt. Det viste seg å fungere. Det var en viktig brikke for å holde arbeidet i gang og trygge enkeltmennesker fra arbeidsledighet. Våre venner i Europa derimot, har ikke greid dette på samme måte. Altfor mange unge som gamle, opplever å bli stående igjen på perrongen der og de går en svært usikker framtid i møte.
Det er faktisk utrolig godt å kunne si at her hjemme er ledigheten på 2,4 % og vi har en rekordhøy sysselsetting.
I Møre og Romsdal, som er mitt hjemfylket; er det kun 1,9 % ledighet.
Og det i en situasjon der usikkerheten er stor overalt rundt oss.

Vi har mye å takke for og mange skal ha æren for at det går godt i dette landet. Men, vi forholder oss til en global verdensøkonomi. Selv om vi har hatt den beste medisinen mot finans krisen, kan vi ikke være hundre prosent sikker på at vi står`n av i neste storm.

Men, om vi får litt mindre mer, slik dette statsbudsjettet er innrettet, er det grunn til å være optimist, fordi det er et ansvarlig budsjett som trygger flere.

Det er kanskje litt stressende å minne om at det snart er jul, med tanke på at vi ikke er ute og kjøper julegaver, men bruker store deler av døgnet på dette huset, for tiden.
Men, dette statsbudsjettet kan ses på som en julegave til folket.
Selv om det ikke er den dyreste og mest eksklusive gaven du kan få, er den en god gave, som bidrar til å holde kjøpekraften oppe også til neste jul.
AP garanterer at vi vil strekke oss for å forbedre situasjonen for folket hver eneste dag, og jobbe for å gi plass til alle på vårt framtidstog.

Sykehusdebattene går rundt om i hele landet som aldri før. Det er selvfølgelig fordi vi er opptatt av trygghet og at vi på mange måter ønsker å ha nærhet til tilbudene. Det føles trygt.

Men, etter å ha vært syk flere ganger og hatt behov for undersøkelser og behandling på sykehus, har jeg opplevd å bli sendt hit og dit, ja tror det ble åtte ulike sykehus til slutt. Det er rimelig heftig. Dette var vel og merke FØR vi fikk “fritt sykehusvalg”. Jeg opplevde å få verdens beste hjelp på et lite sykehus, og rimelig arrogant og ingen hjelp på ett av de større. Det sa meg at størrelse på sykehuset ikke nødvendigvis var avgjørende, men måten det var styrt på og hvordan de menneskene som jobbet der var overfor meg, var avgjørende.

Jeg er glad for at vi i dag har fått fritt sykehusvalg. Det betyr at om du har dårlige erfaringer med f.eks ditt nærmeste sykehus, har du mulighet til å be om å bli kjørt til neste, eller motsatt.
Men, jeg mener det ikke er en reell frihet rundt valgene, enda.
For når vi blir syke, vil vi ha den beste hjelpa. Vi vil bli undersøkt og behandlet av de som er best på det området vi er syke. Det er det som skaper trygghet! Det er jo aldri du overgir ditt liv i andres hender, enn når du ligger på operasjonsbordet. Da skal du kunne føle deg trygg på at de som skal utføre operasjonen faktisk gjør en bra jobb, og at du kommer til å våkne opp med et godt resultat.

Det å kunne vite hvor du kan få den beste hjelpa og mulighet til å velge den, det gir et reelt “fritt sykehusvalg”. Det bør vi få på plass. Det betyr at informasjon om feilbehandling og informasjon rundt hvem som gir deg best sjanse til å bli frisk, må være tilgjengelig. Leger som henviser deg bør ha det, og det bør ligge en god del informasjon om dette også på nett. Dette flytter mer makt og mulighet til pasientene. Jeg mener det er positivt, og kan bidra til at rutiner skjerpes og behandlingen bedres på sykehusene. Dette handler i stor grad om hvordan ledelsen på sykehuset legger tilrette for at de ansatte kan gjøre en god jobb og hvordan pasientene kan få bedre grunnlag til å velge sitt sykehus.
Det gir tryggere og reelle valg, for den enkelte!

NB! Se også mer om dette på Teknologirådet sine sider.

Mange har sine erfaringer og tanker rundt dette. Jeg setter pris på dine innspill.

Hørte en radio reklame i dag om en forfatter som har skrevet en bokserie kalt “Hverdags engler”.
Det fikk meg til å tenke på at vi har mange “Hverdags engler” i Norge.
Og hvorfor ligger dette så latent til den norske folkesjela? Jo, jeg tror at de utfordringene vi har hatt fra å være et fattig land for rundt 100 år siden, til i dag å være et av verdens rikeste land har bidratt til dette. For hvordan har vi klart å gå fra fattigdom til rikdom, materialistisk sett?
Jo, gjennom solidaritet, fellesskap og samhold. Dette har vært selve grunnpilaren for å komme dit vi er i dag. Og jeg tror det står seg også i dag. Men vi har kanskje blitt mer redd for å blande oss inn i andres liv, mer forsiktig med å banke på naboens dør. Men, likefullt, vi har det i oss. Og vi stiller opp når vi får spørsmål. Om det er familie, venner eller naboer som trenger hjelp, er vi parat til å hjelpe.
Hver eneste dag, er det mange som gjør gode gjerninger for andre. Noen stryker en kjærlig hånd over et gråtfullt kinn, noen ringer på en dør for å slå av en prat, noen spør hvordan du har det, andre drar i gang en god gammeldags dugnad. Det er hverdager det er mest av, derfor trengs “hverdags englene”, og de trengs å aktiveres!

Vi må aldri slutte å bry oss! Det vil ikke bare være et tap for hver enkelt av oss, men for hele samfunnet vårt. Det er sammen vi kan bygge videre på den velferden vi har nå. Og vi har et stort ansvar for å videreføre den arven vi har fått. Vi kan ikke sitte stille å se på at folk forsvinner inn i egen ensomhet, og de som føler seg ensomme må ta initiativ til kontakt med andre. Derfor, har vi alle et ansvar for å være en aktiv “hverdags engel” der vi er. Og jeg tror fortsatt på vår stamme og rot: solidaritet, fellesskap og samhold.

Ha en fin dag!

Det er svært sjelden dagen starter med å smile når jeg leser Dagens Næringsliv. Men i dag kom nesten “tullflirn”, så vi sier i Valsøyfjorden.

Da jeg gikk på T-banen i dag tidlig måtte jeg stå, for det var som vanlig helt fullt. En av de som satt bladde fort gjennom Dagens Næringsliv. Brått stoppet han og begynte å lese. Jeg var nyskjerrig og smuglas litt på overskriften. "Gøy på Gisko, stod det, og med bilde av Trond Giske fra spørretimen i går.

Videre stod det " På giskoteket er det giskjockyen som er sjef: GJ Trond" Og ja, han (Kjetil Alstadheim) hadde absolutt rett i sine nedskrevne observasjoner. Sjeldent er det så frisk replikk – ordveksling i Stortingssalen, som når Trond entrer arenaen. Og det er så utrolig kjekt for oss i posisjon og se hvordan han “kler av” opposisjonens uendelige forsøk på å komme med Regjerings kritikk .

Det er viktig at vi beholder en seriøs framtoning på talerstolen i Stortinget, men det er også lov å være retorisk elegant og legge an en humoristisk tone. Giske klarer det med stil.
Så ja, jeg er enig. Det var gøy å være på Gisko i går. Flere burde kastet seg med på den tonen.

Dagens og morgendagens utfordring er at vi trenger flere lærere, flere pleie -og omsorgsarbeidere, flere politi og fengselsbetjenter, flere psykologer m.m.
Hvor skal vi rekruttere alle fra?

For å snu spørsmålet litt. Vi må få alle til å fullføre videregående opplæring og få flere motivert til å ta høyere utdanning.
Det er en stor samfunnsutfordring vi har og som vi i AP er klare til å ta.

En gutt på barnehagen med adferdsvansker, kan plage andre for å få oppmerksomhet. Han trenger ikke være lett å få til å høre etter og til å følge med på det som de i barnehagen ønsker å få han med på.

Tiden går, og han begynner på skolen. Der greier han ikke å sitte stille, men finner på mye rart for å få oppmerksomheten vekk fra læreren og til seg. Noen morsomme påfunn, mens han i neste øyeblikk kanskje slår en i klassen.

Ungdomsskolen kaller og han begynner å bli svært frustrert over at han ikke får med seg noe i timene, karakterene er dårlige og motivasjonen elendig. Han tenker; “hvorfor må jeg gjennom dette? Jeg duger ikke til noe likevel”. Erfaringslenken begynner å bli lang knyttet til ting han ikke har fått til. Og han glemmer å glede seg over det han har fått til.

Hvorfor, ja, hvorfor skal vi tillate at det går så lang tid før noe som helst skjer? Denne gutten starter muligens på videregående skole, men er en av de første som slutter og opplever å være en skikkelig taper uten mål og mening.

Vi må se mer på “hva gjør vi når bare med adferdsvansker dukker opp i vår barnehage eller skole”? Tiltak må settes inn med det samme og en må se på årsaken til adferdsvanskene. Jeg tror altfor mange i dag har fått diagnosen ADHD, og at det for lett blir en diagnose man bahnadler, framforå se hvorfor man har problemer. Mye kan ligge i følelsesadpekteret til barnet som er årsak til adferdsvanskene, konsentrasjonsproblemene osv. Vi må også ta tak i det, ikke ignorere det. Det er bra at man kan få medisin om man trenger det, men det er like viktig å se på om det er erfaringer i livet som gjør at man har fått vanskene.

Vi må gå inn å se på hvordan barn, foreldre, og barnehage/ skole, kan jobbe sammen for å få barnet på den beste vei. Og trygge dets framtid med tidlig reaksjon, god og riktig hjelp, for å kunne håndtere den verden det lever i.

Det krever god samhandling, handlekraft og ansvar for et barn, som skal utvikle seg og utfolde seg i en verden med mange muligheter. Trygghet, kjærlighet og oppmersomhet er viktige nøkler rundt oppvekstvilkårene. Barn trenger oppfølging og at foreldre og skolepersonell forstår hvordan de fungerer.
Det er sammen vi får det til, og da må vi påse at ressursene og kompetansen er hos den som skal ha den.

Greier vi dette, løser vi også koden på en del av frafallet blant unge menn i norske skoler. Disse kan godt bli politimenn, ingeniører og psykologer, om de får den hjelpen de trenger. De trenger at samfunnet stiller opp for de og samfunnet trenger de til å fylle viktige arbeidsoppgaver!

Stortingsvalget nærmer seg, og i løpet av 14. september oppfordrer jeg deg til å gå å stemme! Da kan det være lurt å tenke seg om hva som er viktigst for deg. Hva skal til for at du får en god hverdag?
Jeg anbefaler deg til å gå inn på: www.viktigfordeg.no og fortell oss om din viktigste sak.

Jeg har allerede gjort deg og går du inn på siden, finner du kanskje mitt svar.
Lykke til!

De ungdommene som måtte gå med en liten Rocker i magen, vil nå kunne gå lysere tider. Ihvertfall de som bor i Sula, Hareid eller Vannylven. I dag har Regjeringen med Trond Giske i spissen, tildelt disse kommunene musikk-binger.
Det betyr at unge rockere i disse kommunene nå får et lokale de kan øve i til alle døgnets tider uten å forstyrre folk i nabolaget.

Det er Regjeringen og Norsk Tipping som i år tilsammen bidrar til 17,5 millioner til musikkutstyr. Kommunene som har søkt må selv betale 1/3 av utgiftene som er på 120 000.-

Økningen på disse musikkbingene er formidabel og går fra dagens nivå som er på 40 stk, til å øke med 75 nye for i år.
Det må da være rockens år i år….

Årets sommerpatrujle har sett tydelige tegn som viser at det i år er verre å skaffe seg sommerjobb. Det gledelige er at det ser ut til at de som har fått sommerjobb, har bedre arbeidsforhold enn tidligere.

Det er viktig at ungdom er klar over sine rettigheter og plikter i arbeidslivet, noe LO er med på å bidra til gjennom jevnlig skoleinfromasjon og sommerpatrulje. Men det er også veldig viktig at Sommerpatruljen er på farten og fungerer som vaktbikkjer for useriøse ledere. Jeg tror at den funksjonen sommerpatruljen har hatt i flere tiår nå, har vært grunnleggende viktig for at vi nå kan se at ungdom behandles mye bedre rundt om i landet.

I dag, 9. juni, hadde AP invitert til et kulturelt samråd i Molde. Vi ruster oss nå opp til å lage et nytt kulturløfte. Etter å ha levert store deler at det vi lovte i Kulturløftet, som skulle vare frem til 2014, er vi allerde nå opptatt av å å utforme et Kulturløfte II.
Derfor samlet vi i dag flere viktige kulturaktører i fylket, for å få med oss viktige innspill til det videre arbeidet. Det er også mulig for de som ikke deltok og komme med innspill helt frem til 23. juni.

AP og den Rødgrønne Regjeringen har økt kulturbudsjettet med 2 milliarder fra Bondevik II Regjeringen regjerte. Det har skjedd et enormt løft i Kultur Norge siden 2005, men vi er ikke fornøyde med det. Vi vil gjøre mer.Ja,mye mer.
For kultur det handler om hverdagen vår, det handler om tilbud og kostnader du og jeg skal ha i vårt nærområde, og hvilke tilbud vi kan reise til for å oppleve ulik kulturarrangement. Ikke minst går vi nå inn i en høy sesong med festivaler og spel rundt om i det ganske land. Det er spennende og viktige tilbud for folk flest.

Innspillene vi fikk i dag, skal sammen med innspillene fra hele landet samles og danne et godt grunnlag for å skape et kultuløfte II, som vil bidra til å bedre folks helse, opplevelser, utfoldelser og mye mer.

Det er når vi gjør dette sammen med de som jobber med kultur og de som benytter de ulike kulturaktivitetene, vi oppnår de beste og mest treffsikre resultatene.

Vi gleder oss til å ta fatt på jobben! Så er det opp til velgerne om vi får fornyet tillit og mulighet til å løfte kulturen videre.

Regjeringen har i dag gjort vedtak som gjør at bussjåfører og ferjemannskap skal sikres fortsatt jobb og videreføring av avtaler og rettigheter når et nytt selskap overtar trafikken etter anbud.

Buss og ferjetrafikken settes i økende grad ut på anbud.
Og mange har opplevd dette som vanskelig da det har gitt usikkerhet for de ansattes rettigheter. Ikke minst har eldre og syke arbeidstakere har vært spesielt utsatt for å bli utstøtt i forbindelse med anbud.

Det er totalt uakseptabelt for Arbeiderpartiet å ha en anbudsordning som setter arbeidsvilkårene til bussjåfører, ansatte på båter og ferjer under press. Dette er viktige jobber i en fremtidsrettet bransje.
Disse yrkesgruppene har et stort ansvar og en krevende hverdag, kombinert med forholdsvis lav lønn.
Kollektivtransportens fremtid og rekruttering er avhengig av at arbeidsplassene oppfattes som trygge og gode.

Nå har Arbeiderpartiets engasjement for å få på plass det nye lovverket gitt økt trygghet for arbeidstakere i kollektivbransjen. Arbeidstakere hos operatører som driver kollektivtransport, sikres nå samme rettigheter ved anbudsoverdragelse som ved overdragelse av virksomhet.

Denne lovendringen viser en tydelig forskjell i politikken. Den høyredominerte Bondevik -Regjeringen løftet ikke en finger for å få på plass dette regelverket. Men så var vel ikke arbeidstarkeres rettigheter øverst på deres prioriteringsliste.

Arbeiderpartiet ser på denne lovendringen som en stopper for sosial dumping i kollektivtrafikken og den vil være med på å sikre en konkurranse på like vilkår.
Regjeringen Stolenberg løfter med dette mer trygghet inn i arbeidslivet.

Endelig kom det nå vedtak om at de 20 ansatte som har vært vurdert overflødig på Hjelset psykiatriske- nå fått avklart sin situasjon. Alle får beholde sine arbeidsplasser. Dette er en seier for de ansatte og de som har representert de fra Fagforbundet. Etter en lang periode med usikkerhet, er det nå flott at vedtak er fattet. Det er uholdbart for de det gjelder å gå over lang tid, og ikke vite hva som blir utfallet.

Fagforbundet har gjort en kjempejobb for sine medlemmer og ivaretatt deres interesser på en god måte.
Videre ser vi at det er mange utfordringer fortsatt på Hjelset som er uavklart.
I omstillingen ser vi gang på gang at prosessene har vært kritikkverdige fra ledelsens side. Det er nå viktig at de tillitsvalgte blir hørt og imøtekommet på sine krav om gode prosesser.

Kampen er ikke ferdig, før dette også innfris.
Les med på rbnett.no