Forestillingen “Den som ser” forgår ute i naturen bak Ekrehagen Skole, Mortensnes. Du går i en gruppe på 8-10 personer, som følger en løype ute i naturen. Der møter du bla.musikere, sjaman, dansere, performanceartister. Turen tar ca 2 timer. Oppmøte bak Ekrehagen skole. Påmelding nødvendig på tlf 41808699, Anne Katrine Haugen

Jeg er skremt over holdningene som viser seg når det gjelder noe som angår Sametinget eller det samiske folk blandt annet i Finnmark Dagblad. Det er som å hive bensin på et bål, når ordene blir nevnt. Går man inn på en diskusjon der, blir man raskt sablet ned av hatets sverd. Jeg skjønner ikke hvordan man skal komme dette til livs. Kansje man skal spørre de hatefulle og sinte, for det er det de betegner seg som, hva de egentlig ønsker skal skje med den samiske befolkningen. Jeg vet ikke om jeg tør. Er antaglig redd for svaret som kommer. De som diskuterer ønsker at man skal dokumentere alt man sier, men selv slenger de rundt seg med påstander. Samer er et folk som kommer til å være i Norge i like lang tid som vi har vært her fra før. Vi blir ikke borte. Jeg kan også være stolt over mitt kvænske opphav. Man må være sterk hvis man skal stå i sine røtter og forsvare sitt opphav.
Vi prøver å bevare språket og kulturen vi har hatt med oss i generasjoner. Min bestefar brente kofta si i ovnen en dag han kom fra jobb. Han ble så mye mobbet at han ikke ville at dette skulle skje med egne barn. Ingen av hans barn har kofte, med unntak av tanta mi, som fikk det i voksen alder. Jeg har fått meg kofte nå. Min eldste sønn ønsker seg kofte. Bestefar hadde vært glad for å se de endringene som skjer. Jeg er sikker på at han er stolt nå.
Jeg vil også være stolt over den kulturen jeg kommer fra. Jeg vil at mine barn skal være stolte over det. Det er ikke lett, med det hatet som florerer der ute. Vi gir allikevel ikke opp. Aldri.

Hva er det som skjer i samfunnet, når to menn i kofte ikke kommer inn på to forskjellige utesteder i Bergen? Skjer dette også andre steder i Norge? Det er skremmende at dette skjer i 2010.
Det ser ut som om vi reiser tilbake til fortiden, og møter en politikk som iallfall jeg trudde; var borte for lenge, lenge siden.
Kofta blir i våre dager stort sett tatt fram til spesielle anledninger, mens et fåtall fortsatt bruker kofte til daglig. Når vi møter i Sametingets plenum, eller representerer, pynter vi oss med kofte. Vi bruker kofta i alle anledninger og det gjør man det med med stolthet i hjertet.
Jeg er glad for at det var to voksne menn som møtte disse uvitende holdningene som ble presentert på utestedene. Tenker med skrekk og gru på hvor mye som hadde blitt ødelagt hvis det derimot var to unge menn som kansje for første gang hadde blitt møtt med disse holdningene på grunn av koftebruk. Sannsynligvis hadde de neppe tatt på seg kofta neste gang de skulle ut på byen.
Jeg håper alle samer i Bergen og resten av Norge fortsatt kan bruke kofta med stolthet, vise seg offentlig og komme inn på utesteder uten å bli trakassert av den grunn.

Heidi Persdatter Greiner Haaker
Sametingsrepresentant for
Sør Norge

Æ e stolt og gla over flertallets fremlagte budsjett. Det e stor enighet om budsjettet. Det kommer til å bli lagt merke til blandt den samiske befolkning og i storsamfunnet ellers. Vi velger en retning og e en spydspiss for det samiske samfunnet. Æ e sikker på at når president Egil Olii drar til Oslo neste gang, kan han med stolthet i hjertet fortelle at han har en stor del av den samiske befolkningen med seg når det gjelder budsjett. Å han vil bli hørt.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til oppfølgingen av handlingsplan for samiske språk med 10 millioner kroner i 2011. Av dette går bla. 3,5 millioner kroner til Sametinget og 1,8 millioner kroner til Regjeringens oppfølging av handlingsplanen.
«Handlingsplanens hovedfokus er å legge forholdene til rette for å øke antallet aktive samiske språkbrukere, og man har valgt å legge ekstra vekt på sørsamisk og lulesamisk.»
Soria Moria-erklæringen – uttrykker et mål om å føre en same¬politikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.
Ved å bevilge nye 10 millioner kroner til oppfølgingen av handlingsplanen for samiske språk, er denne posten da oppe i 23 millioner over tre år. Dette viser at det samiske folket blir tatt på alvor, og at man har skjønt at språket er viktig også for å kunne bevare kulturen.
Språket er et av de sterkeste kulturutrykkene et folk har. Et levende språk er alltid i endring og det er viktig at man får en språkutvikling som er i takt med samfunnet ellers. Det er nødvendig å sette fokus på barns muligheter til å bli reellt tospråklige gjennom å bedre opplæringen i både barnehage og skole. Dette gjøres for eksempel ved å bevilge penger til leker og pedagogisk materiell til barnehager, noe som er nytt i årets budsjett. Barn utvikler språk og identitet i samhandling med andre barn og leker som barna kan gjenkjenne fra sitt eget liv er med å styrke identitet og språk.
Vi ser at det nytter å ha direkte kontakt til regjeringen og stortinget, å at det nytter å jobbe for saker man tror på.
Heidi Persdatter Greiner Haaker
Inga-Lill Sundset
Sametingsrepresentanter Arbeiderpartiet

Omsorg, pleie og språk

Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet har valgt å fokusere på pleie og omsorg i tiden fremover.
Vi får pleie og omsorg for det som måtte feile oss over hele landet.
Hva skjer hvis den som ikke vil leve lenger, ikke blir forstått, fordi ingen forstår morsmålet ditt, eller din kulturelle bakgrunn? Når ordene ikke kommer av seg selv lenger, og du bare har lyst til å dø. Selv om man snakker godt norsk, er det 1. språket ditt som kommer frem i krisesitusjoner.
Hva skjer hvis du blir utsatt for seksuelle overgrep og ikke klare å forklare dette, fordi du ikke blir forstått? Det er en vansklig sak å snakke om. Å finne de riktige ordene er vanskelig nok fra før, om du heller ikke får snakke morsmålet ditt, eller helsepersonellet ikke forstår din kulturelle bakgrunn. Det ordløse forblir ordløst, og du får ikke hjelp.
Vi vet at det samer over hele landet. Vi vet også at samer over hele landet sjeldent snakker morsmålet sitt daglig.
Kommer man i krisesituasjoner eller blir demente, kommer språket ofte opp til overflaten igjen. Å hva skjer da hvis vi ikke blir forstått. Det som kan bli sett på som babbel fra den demente, kan være morsmålet som vil frem i lyset igjen.
Vi ønsker oss muligheter til å bli forstått hvor enn vi måtte befinne oss i landet. Det er en av de viktigste tingene vi kan gjøre for den samiske befolkningen når det gjelder pleie og omsorg, Å bli forstått.
For å forklare en kulturforskjell : på norsk heter det at ”den som tier samtykker”. På samisk er det sånn at den som tier er uenig. Det er en stor forskjell som kan gi alvorlige konsekvenser hvis den du prater med ikke forstår din kulturbakgrunn.
Vi ønsker oss muligheten tilå bli forstått på bakgrunn av vår kultur og vårt språk uansett hvor vi bor i landet.

Heidi Persdatter Greiner Haaker

Rusomsorg og unge rusmisbrukere

Vi vet at ungdom drikker, røyker hasj og prøver ut diverse medikamenter i tillegg til alkohol. Å drikke alkohol er legalt her i Norge. Å sånn skal det vel fortsette å være.
Da kan vi jo prøve å sette oss inn i en ungdoms hverdag, der alkoholen har tatt overhånd. ”Alle” ungdom drikker. Overalt får du servert alkohol,om du er i selskap, på pub eller på en såkalt fredagspils med jobben. Du kan til og med kjøpe lodd på jobben, for deretter å være så ”heldig” å vinne en flaske vin.
Vi vet også at ungdom trenger å ”høre” til i et miljø. Jeg kjenner dessverre ikke til veldig mange miljø som er alkholfrie. Dermed havner man ofte sammen med en gjeng som har alkohol som helgekos. Noen takler dette bra, mens de som kansje er arvelig belastet,eller har psykiske problemer ofte sliter fordi alkohol forverrer hverdagen.
Jeg skulle ønske alle kommunene hadde en mulighet til å fange opp disse ungdommene før alkoholen eller andre rusmidler har tatt helt overhånd i deres liv.
Hvis ungdommene allerede har havnet i rus fellen, bør det finnes et tilbud til ungdommene i deres egen kommune. Den dagen de ber om hjelp, bør de få det, på dagen. De skal slippe å vente i uker, måneder eller år. Kansje de da har mistet motivasjonen, eller i verste fall er død.
Etterbehandlingen bør også stå klar i kommunen. En ungdom på 20 år, skal slippe å sitte i et AA møte med menn og kvinner på mellom 40-70 år, som kansje har mistet alt her i livet. Det kan jo ikke være særlig motiverende.
De unge trenger å få hjelp og støtte der de bor, mens de ennå kansje går på skolen. Vi vet at mange ungdom slutter på videregående. Kan det være fordi de drikker, eller drikker de fordi de ikke klarer skolen? Spørsmålene er mange, og de eneste som kansje kan svare på dette, er ungdommene selv. Bruk ungdommene som rådgivere i kommunen. Spør dem hva det er de trenger for å kunne komme seg ut av rusens grep, for deretter å komme seg videre her i livet.
Jeg kan tenke meg at de fleste vil være på hjemstedet sitt, der de antaglig prøver å fullføre skole, eller beholde en jobb og kansje har kjæreste.
La oss prøve å hjelpe ungdommene før de blir tunge rusmisbrukere.
Vær så snill å finne plass i kommunen til de ungdommene som ikke driver med sport, eller spiller i korps.
Vær så snill å gjøre dette i alle kommuner, små eller store.
Bare sånn kan vi kansje klare å holde på ungdommen i skolen, og på hjemstedet.
Gjør noe NÅ. Det er viktig for oss alle, ikke minst ungdommen selv.

Heidi Persdatter Greiner Haaker

Barneombudet spør kommunene hva de gjør for barn som er utsatt for seksuelle overgrep eller incest.
Jeg mener at etter at ungene har fått muligheten for å prate om saken med noen de stoler på, må det andre viktige tiltak til. Vi har en tendens til å tro at når ungene har fått snakket om ting de sliter med, er de på en måte ferdig bearbeidet. Når man er seksuellt misbrukt av noen man stoler på, mister man all troen på seg selv. Man mister også kontakt med sin egen kropp. Hodet med alle tankene, henger ikke nødvendigvis sammen med all ”smerten” kroppen er påført. Mange barn ”forsvinner” ut av kroppen når de utsettes for overgrep. Dermed så klarer de ikke sette kroppen og hode i sammenheng med hverandre.
For å få barna til å komme i kontakt med seg selv og kroppen sin bør de få utfordringer på nettopp det å mestre sin egen kropp. Det kan gjøres på mange måter. Et samarbeid og jobbing med dyr kan være veldig verdifullt. De som driver med hester, vet at det å mestre dyret skaper en stor tilfredstillelse for brukeren. Man kan føle på sin egen kropp at man faktisk kan styre hesten. Barna er nødt til å samarbeide med hesten, og stelle godt med den, for å kunne få den til å gå dit du vil. Dette er veldig viktig for barna, med tanke på at kroppen deres er blitt styrt av andre mennesker i korte eller lange perider. Barna føler ganske snart at de har kontroll selv, og får økt selvtillit av dette.
Jeg mener at Kommunene må begynne med å spørre ungene og voksne hva de faktisk trenger for å kunne komme seg videre her i livet. Det er viktig å få konkrete tiltak i gang så fort som mulig, da kan man slippe unna mange problemer seinere i livet. Det bør være et samarbeid med barnehage og skole.
Vi må også tenke på at i samiske kretser er det sånn at overgrep kan være en dobbel skam i tillegg til at de er samer. Det blir verre for barn og voksne å komme frem med sine problemer, og familien kan stå sterkt bak den som er rammet og kan nekte å slippe den tabu belagte saken ut i dagslys. På bakgrunn av dette vet vi også at det samme skjer når det gjelder selvmord. Vi vet også at mange av de som tar selvmord kan bla være utsatt for overgrep eller incest. Dette e et ømtålelig tema som e vanskelig å snakke. Men vi MÅ snakke om det. Høyt og tydelig for våre barns skyld eller uskyld om du vil.
Vi må lære alle barn og voksne at det er overgriperen som har gjort noe alvorlig, og ene og alene står ansvarlig for det som har skjedd. Verken familie eller den som er utsatt for overgrep er skyldig i noe som helst. Skylden må plasseres på riktig person fra dag en. Det må ut mere info til barn og voksne som forteller alle hvor man kan henvende seg når man tenger hjelp. Det bør snakkes mer om overgrep på skoler og i barnehager på et nivå som passer der det skal forelles. Barna må bli bevisst sin egen kropp, og vite at når de sier NEI så skal de høres. Det må gies barn og ungdom muligheter for kroppslig og kunstneriske utfoldelse for på den måten å styrke selvtillit og selvfølelse. Det bør sikres at tiltakene som skjer i kommunen også gjelder den samiske befolkningen, og at man får hjelp på sitt eget språk. Det bør også utvikles metoder for å nå samer utenfor samiske kjerneområder.