Telematikk utstyr for studiesenter

Undertegnede ordførere er svært overrasket og skuffet over at man kutter bevilgningen til Studiesenteret.no som var på 2 mill i 2009. Studiesenteret.no er eid av kommuner og organiserer desentraliserte utdanningstilbud til 73 kommuner i landet og er Norges eneste nasjonale nettverk av studiesentra. Hvis regjeringen ønsker – slik vi oppfatter det – at kunnskapsutvikling skal være en nasjonal strategi, må man ikke starte med å kutte en suksess skapt gjennom det kommunale nettverket Studiesenteret.no

Målsettingen for mange av kommunene med å være med i studiesenternettverket er å tilby forutsigbar desentralisert etterutdanning i forhold til lokale behov. Vi ønsker å redusere utdanningsforskjellene mellom distriktene og regionsentra. Dessuten har studiesenteret det siste året satset betydelig på å dekke også næringslivets behov for etterutdanning i distriktskommunene. Noe som vil bidra til økt konkurransekraft for næringslivet i våre kommuner.

Derfor synes vi det er en svært underlig formulering i begrunnelsen til at man ikke vil videreføre støtten til Studiesenteret.no. Det sies nærmest at det er høyskolene som vet best hvilke behov som finnes lokalt og at desentralisert utdanning skal være tilfeldig!

Enda mer underlig blir det når regjeringen foreslår å videreføre satsingen i revidert nasjonalbudsjett 2009 på desentralisert utdanning, etter- og videreutdanning og fagskoler, og øke bevilgningen knyttet til disse satsingene til 67 millioner kroner i 2010.

Vi hadde en forventning om styrking av Studiesenteret.no og at de lokale studiesentrene også ble tilgodesett. Mange distriktskommuner bruker betydelige kommunale ressurser for å opprettholde de lokale studiesentrene. Kommuner som er regionsentre rundt i landet og har høyskoler får dette tilbudet helt gratis. Vi håper at dette var et ”arbeidsuhell” fra Kunnskapsdepartementet sin side og at dette blir rettet opp i sluttbehandlingen av statsbudsjettet for 2010 i Stortinget.

For dette unike nettverket i det offentlige Norge – Studiesenteret.no – bør være en kraftfull del av myndighetenes satsing på kunnskapsutvikling i Norge. Heile Norge!

Frank M. Ingilæ, Ordfører (Ap), Deanu gielda – Tana kommune

Bersvend Salbu, Ordfører (SV), Tynset kommune

Ivar B Prestbakmo, Ordfører (Sp), Salangen kommune

Tidligere innlegg om desentralisert udanning:
Desentralisert utdanning må styrkes i Øst-Finnmark

Primærnæringene er svært viktig for Finnmark og bidrar til bosetting og sysselsetting i hele fylket. Det er viktig å sikre at vi beholder norsk matproduksjon. Selv om det i dag færre som er direkte sysselsatt i landbruket enn tidligere er dette fortsatt en betydelig næring i Finnmark.

Et valgresultat i høst hvor de borgelige får flertall kan føre til en dramatisk omlegging av landbrukspolitikken. Dette vil medføre større avhengighet av import av mat fra utlandet og nedbygging av distriktene i Finnmark.

Fremskrittspartiet og Høyre som er det reelle alternativet til dagens regjering har begge foreslått kutt i milliardklassen i overføringene til landbruket. For mange kommuner i Nord-Norge vil dette være en katastrofe både for næringsliv og bosetting. FrP sine forslag om raske og dramatiske kutt i støtte og overføringer (halvering) og oppheving av reguleringer vil ta knekken på landbruket i Norge.

Den beste garantien for at det fortsatt skal være aktivitet i hele vårt fylke er det de rød grønne partiene som kan gi. Dette har de vist i praksis gjennom jordbruksoppgjørene de siste årene og ikke minst nå i år.

Åpningsinnlegg i Øst-Finnmark regionråd den 11.mai 2009

”drømmen om Øst-Finnmark regionen”
av Frank M. Ingilæ nestleder Øst-Finnmark regionråd og ordfører Deanu gielda – Tana kommune

”Øst – Finnmark et attraktivt område for innbyggere og næringsliv”

Jeg skal prøve å se inn i glass-kula og drømme litt. Vil tenke at vi er 20 år frem i tiden og om hvordan Øst-Finnmark da kan være.

Året er 2029. Øst-Finnmark har hatt en svært positiv utvikling mht befolkningstall, trivsel og levekårsutvikling. Regionen er blitt enda mer multikulturell og bruker det aktivt for å fremme utvikling. Kulturlivet blomstrer med et stort tilbud som gjør at innbyggerne kan leve det gode liv. Regionen har fått veldig godt omdømme fordi man har klart å få frem at Øst-Finnmark er et spennende område hvor det skjer mye. Det er lett å få tak i ”de gode hodene” fordi alle vil til Øst-Finnmark. Dette bidrar igjen til å løfte hele samfunnslivet.

Det er gode kommunikasjoner og nødvendig infrastruktur på plass. Politisk og administrativt jobbes det godt sammen. Dermed kan kommunene raskt kan gripe fatt i utfordringer som oppstår, samt drive utviklingsarbeide. Samarbeide med våre naboland Russland og Finland er videreutviklet og man opplever ikke grensene som et hinder for politisk, nærings og kultursamarbeide.

Det finnes mange nye teknologibaserte arbeidsplasser hvor markedet er hele verden. I regionrådet gjorde man et viktig grep i 2010 da man begynte å fokusere på hvilke fortrinn som finnes i regionen samt å satse på omdømmebygging. Hver enkelt kommune i regionen ble analysert for å få en status som regionen kunne bygge videre på.

I regionen samarbeider både det offentlige og næringslivet godt sammen innen en rekke områder. Dette er muliggjort som følge av at man har vært tidlig ute med å ta i bruk nye teknologiske løsninger for å fremme samarbeide. I regionen kan man få utdanning innen alle nivåer gjennom hele livsløpet. Utdanningsnivået blant innbyggerne er nå over landsgjennomsnittet, fordi man valgte å samarbeide og satse på utdanning i Øst-Finnmark, blant annet gjennom Øst-Finnmark kompetansesenter.

Det ble satt i gang en rekke prosjekter for å avdekke områder hvor man har utviklingspotensial, og man valgte å satse på noen av disse. Øst-Finnmark er i 2029 blitt en svært viktig energileverandør, både mht fornybar og ikke fornybar energi. Dette er blitt mulig fordi nødvendig infrastruktur kom på plass. Kommunene nyter svært godt av dette i fellesskap, fordi de får forvalte store inntekter fra dette på egen hånd.

De fornybare ressursene som finnes på land, i elv og i sjø utnyttes på en forsvarlig og bærekraftig måte slik at det blir mest mulig lokal verdiskaping. Det måtte en nasjonal endring av forvaltningen av disse ressursene hvor forvaltningsmyndighet ble flyttet nærmere der hvor ressursene er. Dette har ført til at sysselsettingen innen fiskeri har tatt seg opp og en trend som hadde vart i over 30 år med befolkningsnedgang har snudd.

Regionrådet ble i 2010 enige om at det var 2 kommuner som skulle være satsingskommuner for petroleumsnæringen i Øst-Finnmark og man sto på det. Man var blitt enige på forhånd om at man skulle fordele en del av inntekter fra dette med de øvrige kommunene. Regionen er nå helt sentral når det skal settes premisser for utnyttelse av disse ressursene. Energi basert på petroleum er for øvrig blitt klimanøytralt fordi man har funnet løsninger for dette.

Helsevesenet har endret seg veldig mye fordi den teknologiske utviklingen har fortsatt i rasende tempo. I dag trenger man ikke å reise så mye for å få helsetilbud da man kan utføre mye mer lokalt enn tidligere.

Naturen og kulturen i Øst-Finnmark er helt unik, reiselivet utnytter dette og har blitt en vesentlig del av næringslivet. Det kommer mye turister gjennom hele året fra våre naboland, og da spesielt fra Russland som ønsker å oppleve Finnmark. Regionrådet har hatt en pådrivende rolle til å begynne med for å markedsføre hele Øst-Finnmark. Etter hvert har næringslivet selv overtatt denne rollen.

Alt det her var mulig fordi man satte seg noen prioriterte mål og med sterk vilje gjennomførte det!