I går led Norge det største tapet i strid siden 2. verdenskrig. Det er alvorlig, og ikke minst veldig trist.

Les mer…

Tim Phillips, lederen for Americans for Prosperity, har i helgen holdt foredrag på Frps landsmøte.

Phillips og Americans for Prosperity (AFP) er tilknyttet Tea Party-bevegelsen i USA, og har organisert kampanjer mot fattige amerikaneres rett til helseforsikring, mener klimakrisen er en konspirasjon, og var mot statlig inngripen for å motvirke finanskrisen.

Se Phillips få kritikk på Rachel Maddow show

AFP er stiftet av David H. Koch, som i 2009 ble rangert av Forbes som verdens 19. rikeste mann. Pengene har han tjent gjennom oljefirmaet Koch industries.

AFP fremstilles som en grasrotbevegelse, men er egentlig bare en lobbyistorganisasjon for oljemilliardæren Koch og hans selskap. Denne mannen og hans organisasjon skal nå Frp lære av. Det er skremmende.

Da Frp skulle diskutere klima inviterte de en svensk sveiser. Når de nå skal diskutere folkelig engasjement har de invitert lederen for en profesjonelt stiftet bevegelse forkledd som en grasrotorganisasjon.

Det er ingenting som er folkelig og grasrotaktig over en organisasjons stiftet av en milliardær som kun ønsker profitt. Astroturfing kalles fenomenet på engelsk.

Før Phillips ble leder i AFP var han blant annet med på å starte PR-firmaet Century Strategies. En høring i Senatet avslørte at den straffedømte lobbyisten Jack Abramoff brukte dette firmaet til å hvitvaske penger.

Les mer om Tim Phillips og AFPs kampanjer

I over 20 år har Koch kjempet mot mennesker som har forsøkt å gjøre en innsats for miljøet og klimaet.

From Promoting Acid Rain To Climate Denial: Over 20 Years Of David Koch’s Polluter Front Groups

Les hva Greenpeace skriver om Kochs sponsing av klimaskepsis

AFPs board of directors viser at det ikke akkurat er en organisasjon med “folk flest” i sentrale posisjoner. Snarere mennesker med enorme egeninteresser og høye lønninger.

Board of directors, AFP

AFP betalte også ”Joe the plumber” for å reise rundt under presidentvalget i USA, og er sterke motsandere av ”Employee Free Choice Act,”, som gjør det enklere å danne fagforeninger på arbeidsplassen.

Det er provoserende og skremmende at Frp vil lære av en av de mest ekstreme bevegelsene i USA hvordan de kan drive falske grasrotkampanjer. Den type kampanjer hører ikke hjemme i Norge.

Flere har kalt den rødgrønne regjeringen for tannløse, og mener Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet burde skamme seg over klimainnsatsen. Nobelprisvinner Al Gore på sin side roste på mandag Norges innsats og kalte Norge er en av de virkelige lederne i verdenssamfunnet. Jeg håper de fleste er enige med meg i hvem som har mest troverdighet når det gjelder uttalelser om Norges innsats i klimakampen.

Klimaendringene er vår tids største utfordring. Arbeiderpartiet vedtok derfor på vårt landsmøte i 2007 høye klimamålsetninger. Innen 2030 skal vi ta ansvar for kutt tilsvarende 100 % av våre utslipp, og være helt karbonnøytrale. Dette skal nås både gjennom utslippsreduksjoner i andre land, men også gjennom store reduksjoner i utslipp her hjemme.

Den rødgrønne regjeringen bruker tre milliarder kroner årlig på å redde regnskogen, og på tiltak mot avskoging. Norges bidrag utgjør totalt 5 % av kostnadene for å stanse all avskoging i verden. Dersom de 20 rikeste landene hadde gitt samme sum ville vi vært kvitt 20 prosent av de globale klimagassutslippene.

Norge er verdensledende på karbonfangst- og lagring. I statsbudsjettetet for 2010 er det bevilget ca. 3,5 milliarder kroner til CO2-håndtering. SINTEF, Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon, mener at Norge har kapasitet til å lagre all CO2 fra EU.

Hvis alle land hadde gjort den samme innsatsen som Norge, hadde vi ligget vesentlig bedre an i forhold til klimautfordringene. I september åpnet vi verdens første havvindturbin i full skala, og i november åpnet Statkraft verdens første saltkraftverk. Det skjer veldig mye positivt over hele landet, hele tiden.

«Alle land bør gjøre mer, men Norge er definitivt et lyspunkt», sa Al Gore under klimatoppmøtet i København. Fordi Norges bidrag er store, og de nytter, men også vi kan gjøre mer. Det skal vi også.

I annonser i VG hevder Frp at alle andre snakker usant om deres politikk. – Jeg utfordrer derfor Siv Jensen til å svare på hva som er fleip og hva som er fakta, sant og usant om Frps politikk, sier Raymond Johansen.

Les hele artikkelen her

Denne videoen er fantastisk :)

På det konkurranseutsatte sykehjemmet Ammerud i Oslo er hele 36 beboere tvunget til å dele rom. Siv Jensen unnskylder dette med at sykehjemmet ikke er eid av kommunen. Er Frp fritatt for alt ansvar dersom sykehjemmene har blitt satt ut på anbud?

– Det er helt skandaløst hvis konkurranseutsetting betyr at kommunen og Frp ikke har noe ansvar for forholdene på sykehjemmene, sier Jan Bøhler.

Det sentrale i valgkampen vil være hvordan velferdsstaten Norge skal se ut, mener Jens Stoltenberg og flere Ap-statsråder.

- Det internasjonale samfunnet ser opp til den norske måten å organisere samfunnet på, sier Jonas Gahr Støre. Han mener at fellesskapet og velferdstilbudene vil bygges ned hvis Frp kommer til makten og får gjennomført sine skattekutt.

Frp er flinke til å innta offerrollen og klage hvis andre våger å nevne deler av deres programfestede politikk. Likevel er innleggene fra Frps stortingskandidat Ulf Erik Knudsen utelukkende kritikk av Arbeiderpartiet og regjeringen. Hva Knudsens eget parti egentlig vil nevnes ikke med et ord. På godt norsk kalles dette dobbeltmoral. Knudsen bør slutte å fremstille Frp som et hjelpeløst offer, og heller ta seg bryet med å nevne punkter fra sitt eget partiprogram.

Mer rødgrønn politikk?

Knudsens innlegg går i stor grad på de av regjeringens mål som ikke er nådd fullt ut. Regjeringen satte seg som mål å avskaffe fattigdom i Norge. Et ambisiøst mål – samtidig et helt selvfølgelig mål. En regjering som tror på fellesskap og like muligheter for alle kan ikke tillate seg å ha noen annen visjon. Fem eller ti prosents reduksjon av fattigdommen er kanskje godt nok for Frp – men Arbeiderpartiet vil aldri gi seg i kampen mot fattigdom. Vi er ikke fornøyde før fattigdommen er avskaffet for godt.

Det er også interessant at Knudsen etterlyser mer rødgrønn politikk. For lite og for sent er Frps klagesang. Hvorfor klager han på barnehagesatsningen til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet når hans eget parti har vært mot hele satsningen? Frps mål er heller barnehageplasser som koster over 10.000 kroner.

Ikke fornøyd

Den rødgrønne regjeringen er ikke fornøyd før fattigdommen er avskaffet. For oss er alle mennesker unike, uerstattelige og like mye verdt. Hver en av oss skal kunne virkeliggjøre drømmen om et godt liv. Ikke noen få, ikke flertallet, men alle. Da hjelper det ikke å sette seg tannløse mål som kan oppfylles i en håndvending.

Bjørn Tore Hansen

24. mai markerte slutten på Fremskrittspartiets landsmøte. Det eneste gledelige ved det var at Siv Jensens tittel ble endret fra formann til leder.

Videoer av blant annet Obama rullet på storskjerm før Jensen holdt sin åpningstale. Dette til tross for at FrP støttet den langt mer konservative republikaneren McCain, men det er tydeligvis ikke så nøye lenger, siden han ikke vant presidentvalget.

Den nå avdøde venstrepolitikeren Betzy Kjeldsberg, Jensens oldemor, var en varm forkjemper for kvinners rettigheter og likelønn. Dette visste Jensen å dra nytte av, og lovet kamp for at kvinner skal få lik lønn for likt arbeid til noe lunken applaus fra landsmøtesalen. Kanskje ikke så rart, salen var nok ganske forvirret over lovnadene, i og med at FrP har stemt mot alle forslag om likelønn siden det ble tatt opp på Stortinget første gang i 1995.

Finanskrisen ble knapt nevnt med et eneste ord, og FrPs programpunkt om fullstendig deregulering av finansmarkedene ble tåkelagt. Når selveste New York Times roser den rødgrønne regjeringen for håndteringen av finanskrisa, er det kanskje ikke så rart at Jensen ikke ville snakke om den feilslåtte markedsliberalistiske politikken FrP tidligere har flagget så høyt.

Det er positivt at Siv Jensen snakker om å løfte de lavest lønte. Men likelønn forutsetter et velfungerende og regulert arbeidsliv der ikke markedet styrer, dermed forblir Jensens poenger tomme løfter uten innhold. Kvinner vil ikke tjene på FrPs politikk, det er det rike menn ala Stein Erik Hagen som vil. Beregninger viser at Hagen vil få 14 millioner kroner i skattelette med FrP i regjering. Flere andre i samme formueklasser vil også få mangfoldige millioner i skattelette. Partiet for de rike altså, ikke for folk flest. Totalt lover FrP 50 milliarder i skattelette. Det er 50 milliarder mindre å bruke på fellesskapsløsninger – på skole, sykehus og eldreomsorg.

Arbeiderpartiet har bidratt til at kvinner har fått mulighet til å komme ut i arbeidslivet, blant annet ved en storstilt utbygging av barnehager. Det som er gjort for kvinners rettigheter her i landet er ikke kommet av seg selv, det er rettigheter som har kommet på grunn av den kampen vanlige folk har tatt mot mennesker som Rimi-Hagen og Siv Jensen, som kun er opptatt av marked og profitt, og ikke av like rettigheter og rettferdighet for alle.

Så, som sagt: den eneste seieren for likestilling som kommer ut av FrPs landsmøte er nok at Siv Jensen ikke lenger er en mann.

Her er talen jeg holdt i Ringerike 1. mai:

Kjære alle sammen.

Gratulerer med dagen!

Det er hyggelig å se at dere har tatt turen hit, og jeg håper jeg ser dere igjen også senere i dag.

—

I over 100 år har 1. mai vært dagen for å markere internasjonal solidaritet, felleskap og demokrati.

Det er en dag full av historie, som det er grunn til å være stolt av, og som det er all grunn til å fortsatt markere.

Men det er dessverre også en dag mange tar for gitt, som bare en hvilken som helst annen fridag.

Og på en dag som dette, når jeg står her foran dere, så tenker jeg litt ekstra over at det er veldig mange ting jeg ofte tar for gitt, selv om jeg egentlig ikke burde det.

Jeg tar ofte for gitt at jeg bor i et land hvor det er fred.

Jeg tar ofte for gitt at jeg alltid har nok mat og rent drikkevann.

Jeg tar ofte for gitt at jeg har en seng å sove i, og et tak over hodet.

Jeg tar ofte for gitt at jeg har friheten til å gjøre det jeg vil, si hva jeg vil, og tenke hva jeg vil.

Langt i fra alle menneskene i verden er i nærheten av å ha de samme mulighetene og privilegiene som jeg har – som vi har i Norge.

Og kanskje enda viktigere: langt i fra alle i Norge tenker over hvordan vi har fått disse rettighetene og privilegiene.

Noen vil kanskje si at, ja det er fordi vi har vunnet i lotto; at det er fordi vi fant oljen at samfunnet vårt er sånn det er i dag.

Ja, men før det da? Oljen fant vi ikke før lenge etter krigen.

Det var ikke oljen som holdt stand mot nazismen. Det var det folket som gjorde.

Det var ikke oljen som bygde landet etter krigen. Det var det folket som gjorde.

Det er ikke flaks at vi er der vi er i dag. Det er ikke flaks at vi har ytringsfrihet. Det er ikke fordi vi er heldige at vi har åtte timers arbeidsdag, gratis skole og helsevesen.

Grunnen til at vi har det samfunnet vi har i dag, som vi kan kalle den norske modellen, er fordi mennesker har jobbet for, stått på for, og slåss for at vi skal kunne ha disse rettighetene. Noen har til og med gitt livene sine bare for at vi skal kunne stå her i dag.

Det er derfor vi har nådd så langt, selv om vi er få mennesker her i Norge, ikke på grunn av rikdommen, oljen og naturressursene, men på grunn av folket. Vi har stått sammen og slått ring om den norske modellen, som sikrer velferd til alle.

—

Det må vi ikke glemme. Fordi i Norge har vi kommet så langt, og mange har det så bra, at det er så lett å la likegyldigheten ta over. Og det er farlig. Det farligste som finnes er likegyldighet.

For dersom vi er fornøyde med den hverdagen vi har, så må vi ta ansvar for at den hverdagen fortsetter. Vi kan ikke la landet og verden seile sin egen sjø. Vi må stå opp for det samfunnet vi har i dag, og sørge for å utvikle det videre.

For hvis vi ikke tar ansvar, og fortsetter jobben, så finnes det andre som gladelig vil ta over etter oss. Og de ønsker ikke den samme samfunnsretningen vi gjør.

Vi har et ansvar når det gjelder å ta vare på de gode samfunnsordningene vi har. Det er et ansvar vi kan ta ved å benytte oss av stemmeretten, og ikke minst gjennom å oppfordre andre til å gjøre det samme.

Fordi vi vil fortsette å satse på utviklingen av den norske modellen, der ingen blir stående alene eller utenfor, men hvor alle skal med.

—

De siste årene har vi hatt stor arbeidsinnvandring fra blant annet Polen. Polske håndverkere har kommet hit for å bygge og pusse opp norske hjem.

Pakistanere, den nest største innvandrergruppa etter polakkene, er i stor grad med på å holde sykehusene og eldreomsorgen i gang.

Det er ikke lenger et spørsmål om vi skal være et flerkulturellt samfunn, vi er allerede et flerkulturellt samfunn. Spørsmålet er hvordan vi skal iverata og utvikle det videre.

Uten innvandring ville Norge stoppet opp. Uten innvandrere til å ta jobber ville helsesektoren kollapset. Ullevål sykehus ville måtte stenge på dagen.

Derfor er det så viktig at vi opprettholder det mangfoldige samfunnet, og sørger for at innvandrere blir inkludert. Vi må sørge for at alle har arbeid under skikkelige forhold og ei lønn å leve av. Gode velferdsordninger og samfunnsdeltakelse gir god inkludering.

Men all utvikling som endrer samfunnet er en utfordring, og kan lett skape konflikter.

Ekstremisme, uansett opphav og begrunnelse, skal møtes med uforsonlig politisk
kamp. Vi har en plikt til å gå til kamp mot de som misbruker religion til å fremme ekstremisme.

Men samtidig må vi minne hverandre om at dette er det ekstreme. Dette er ikke vanlig praksis i Norge.

Derfor er det ikke riktig å bruke det ekstreme til å stigmatisere store grupper med mennesker. Det vil vi i Arbeiderpartiet aldri stå for eller støtte.

Sosialdemokratiet skal være en kraft mot ekstremister, mot de som vil krenke menneskelige rettigheter, uansett om det er på grunn av religion eller som en politisk strategi.

Vi setter ikke en hel grupper mennesker i bås ut i fra et mindretalls handlinger.

Da Mahmoud Ahmadinejad, presidenten i Iran, talte på FNs rasismekonferanse og kom med hatefulle ytringer, reiste flere av landene seg fra salen og forlot møtet.

Jonas Gahr Støre, vår utenriksminister, ble sittende.

Han gikk på talerstolen rett etter Irans president, og sa klart og tydelig i fra at vi ikke kan overlate FNs talerstol til ekstremister, og at Norge ikke vil akseptere at noen få kidnapper innsatsen til de mange.

På samme måte, kjære venner, så skal ikke vi melde oss ut og gå fra integreringsdebatten i Norge, selv om den kan være tøff å ta.

Vi skal bli sittende i salen når debatten pågår, og vi skal gå opp på talerstolen etter Siv Jensen og si at Fremskrittspartiets retorikk ikke hører noensteds hjemme, at Arbeiderpartiet tror på det flerkulturelle samfunn, og vi at ikke under noen omstendigheter vil akseptere snikgeneralisering av hele menneskegrupper.

—

Høyresida i norsk politikk elsker å kalle 1. mai for gammeldags. Si at “fagforeninger og solidaritet og de greiene der, det var bra før, men nå er det gammeldags og avleggs”.

De kaller for samrøre når regjeringa lytter til Norges største arbeidstakerorganisasjon, LO. Vi snakker om organisasjonen som representerer nesten 1 million av arbeidstakerne i Norge! Også skulle ikke regjeringen lytte til dem? Hva er det for noe? Hva er det for slags argument?

Fagforeninger gjør at den enkelte arbeidstaker står sterkere, og i Norge er vi så heldig at vi har en sterk fagbevegelse som tar samfunnsansvar.

Vi vet at uten fagforeninger, kollektive avtaler og arbeidsmiljøbestemmelser vil det gå hardt ut over de svakeste på arbeidsmarkedet, de med lavest lønn og lavest utdanning.

Dette, kjære venner, er jo nettopp et bevis på at det fortsatt er et enormt behov for fagbevegelsen og markering av 1. mai.

I de fleste land i Europa kjemper fagbevegelsen mot regjeringen. Aksjoner og demonstrasjoner fyller gatene fordi dialogen er brutt.

Etter over 2 år i posisjon har ikke den svenske statsministeren tatt en eneste telefon til den svenske LO-lederen.

Her hjemme snakker regjeringa med LO nesten hver eneste dag. Det fører til et mer rettferdig arbeidsliv, hvor vi lytter til vanlige arbeidstakeres interesser.

Høyre og Fremskrittspartiet får valgkampstøtte fra Stein Erik Hagen. Vi får valgkampstøtte fra arbeidstakernes landsorganisasjon.

De får kritisere oss så mye de vil, for vi vil fortsette å lytte til norske arbeidstakerne, så får bare de sitte der og lytte til hvilke nye skattelettelser Stein Erik Hagen og co kunne tenke seg.

—

Det er litt ironisk at høyresida kaller fagbevegelsen og 1. mai gammeldags, når det internasjonalt akkurat er bevist at det er markedsliberalismen som er gammeldags og har utspilt sin rolle.

Vi har sett hvordan det som i utgangspunktet var en finanskrise i USA, har utviklet seg til det mest omfattende økonomiske tilbakeslaget verden har sett siden andre verdenskrig.

Mennesker over hele verden mister jobbene sine, og også her i Norge er arbeidsledigheten på vei opp.

Dette på grunn av at man har hatt en bunnløs tro på at markedet skal regulere seg selv. Særlig i USA. Vi ser jo hvordan det har gått.

Finanskrisen, og årsakene til den, kan bare løses gjennom styring, regulering, politikk og
fellesskap. Ikke gjennom grådighet, egoisme, frislipp og utstrakt privatisering.

Det mest skremmende er at Norge kunne vært et helt annet land i dag, dersom vi ikke hadde forandret retningen for fire år siden.

Bare se på hvordan finanskrisen traff USA.

Hvor til og med folks pensjoner var blitt privatisert. Hvor vanlige mennesker med vanlig
pensjon må kjøpe seg inn i aksjefond. Går bedriften konkurs, vil en ikke bare miste jobben, men også pensjonen.

Flere amerikanere står nå ikke bare uten jobb, men uten en pensjon å leve av. Mange liv har blitt totalt ødelagt på grunn av privatiseringen av pensjoner.

Kjære venner, et slikt system kan vi ikke tillate oss å ha her i Norge.

—

På Island har den gamle borgerlige regjeringen gått av, og opp fra asken stiger en rødgrønn regjering også på Island, fordi det islandske folk har skjønt at markedsliberalistisk politikk skaper større forskjeller, og at skattelette til de rikeste ikke er løsningen i en internasjonal finanskrise.

I en internasjonal krise trenger vi mer fellesskap og velferd, ikke mindre.

—

Arbeid til alle har alltid vært en av Arbeiderpartiets kjernesaker.

Fordi arbeid er grunnlaget for alt. Individenes inntekt og selvrespekt.

Nasjonenes velferd og velstand. Menneskenes deltakelse og inkludering.

Arbeiderpartiet må alltid være sysselsatt med å holde folk i jobb.

Det er derfor vi er Arbeiderpartiet.

Arbeid skaper verdier, og gir oss muligheten til å dele.

Arbeid skaper mer velferd og mer fellesskap.
Dette er ekstra viktig når finanskrisen nå rammer oss, og arbeidsledigheten øker.

Fordi vi vet at arbeidsledighet ikke bare er tall og statistikk.

Det er noe som rammer enkeltpersoner.

Den rammer familier.

Og hele lokalsamfunn.

Derfor er arbeid til alle jobb nummer en, og vi skal komme ut av krisen med den laveste ledigheten i Europa!

—

Valget i 2009 blir et valg mellom to ulike retninger.

Om vi skal fortsette å styrke velferden og fellesløsningene, eller om hver enkelt skal ta vare på seg selv.

Valget handler om vi skal overlate mer til det frie markedet, eller om vi skal ha politisk styring.

Om vi skal satse på fellesskapet, eller på skattelette og privatisering.

Om vi skal redusere eller øke forskjellene.

Om vi skal ha en aktiv næringspolitikk eller om staten skal selge ut nøkkelbedrifter

Om vi skal styrke eller svekke arbeidstakernes rettigheter.

Om vi skal jobbe mot klimaendringene eller om vi skal ignorere dem og la være å tro på forskerne.

Om vi skal bidra internasjonalt og ta ansvar for verdens fattige, eller om vi skal være oss selv nok, og avvikle statlig bistand.

Valget i september blir en folkeavstemning om vi skal fortsette å satse på fellesskap og rettferdighet, eller om de som tror at alt kan løses av markedet skal få bygge ned det som vi har startet å bygge opp.

I fire år har vi arbeidet for å gjøre Norge bedre. Vi har gjort mye. Men veldig mye gjenstår. Arbeiderpartiet vil kjempe mot arbeidsledigheten og gjøre skolen, eldreomsorgen, veier og jernbane bedre.

Da trenger vi mer fellesskap. Ikke mindre.

Vi må styrke velferden. Ikke svekke den.

Vi vil fornye, forbedre og forsterke fellesløsningene. Fordi vi vil at alle skal med.

Jeg tror at folk ønsker mer fellesskap, og ikke mindre. Jeg tror på Jens Stoltenberg som statsminister, og jeg tror på en rødgrønn seier i september. Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen har fortsatt mye ugjort. Derfor skal vi fortsette i regjering i fire nye år.

—

Jeg er stolt over å være sosialdemokrat, jeg er stolt over å bo i et land hvor menneskelige verdier går foran materiell velstand, og jeg er stolt over at 1. mai er en dag med lange tradisjoner i Norge. Det gir oss muligheten til å stadig få et enda bedre Norge, og en enda bedre verden.

Kjære venner!

Vår visjon er en rettferdig verden uten fattigdom, i fred og i økologisk balanse, der menneskene er frie og likestilte og har innflytelse på sine livsvilkår. Alle mennesker er unike, uerstattelige og like mye verdt. Hver og en av oss skal ha mulighet for å virkeliggjøre sin drøm om et godt liv. Ikke noen få. Ikke flertallet, men alle.

Det er våre mål, det er vår visjon, og det er hva vi vil fortsette å jobbe for når vi til høsten skal få fire nye år.

Kjære alle sammen, tusen takk for oppmøtet og oppmerksomheten, jeg ønsker dere har en flott dag videre. Gratulerer med dagen!