Her er innlegget mitt i stortingsdebatten om fullskala rensing av co2.
Fullskala rensing av varmekraftverket på Mongstad er et løft for industriell forskning, uten sidestykke i Norge.
Dette er et prosjekt som jeg har fulgt tett gjennom de ulike fasene og under ulike regjeringer.
Fremdrift for å finne løsninger for teknologiutvikling og sikring av eksisterende industri kom først med Stoltenberg I. Raffineriet på Mongstad har over tid vært Norges største utslippspunkt for CO2. Raffineriet før varmekraftverket ble bygget, baserte seg delvis på teknologi utviklet på tidlig 70 tall.
Et raffineri bruker mye energi i produksjonen, mye i form av varme.
Mongstad produserte varmen i oljefyrte kjeler.
Gasskraftverk som produserer elektrisk kraft har et ”avfallsprodukt” og det er varme. Ved ombyggingen av Mongstad ble de gamle oljefyrte kjelene erstattet med varme fra energiverket. Energiverket leverer energi til raffineriet i form av både elektrisk kraft og varme, det leverer strøm til Gjøa og inn på det lokale nettet.
Energiverket er nå i drift slik at det kan levere røykgass til TCM. Prosjektet gjennomføres i det man betegner som et ”varmt” anlegg. Det gir særlige utfordringer som må håndteres.
For å nå de overordnede målene om reduksjon av co2 utslipp globalt er det avgjørende at man finner teknologier som kan benyttes i eksisterende anlegg. Anslagene fra IEA er et behov for ca 3000 fullskala renseanlegg for co2 innen 2050. Mange av disse må bygges på eksisterende kull og gasskraftverk.
Det må utvikles løsninger som enkelt kan bygges inn i kraftverk som er i drift. Høyresidens foreslår å flytte fullskala rensingen, etter prinsippet ”no cure no pay”og billigste løsning. De argumenterer for at det er billigere å gjøre dette på nye anlegg. Gjør vi det mister vi viktig kunnskap om hvordan dette kan løses for anlegg i drift.
Høyresiden sitt forslag om å flytte fullskala prosjektet bryter opp kompetansemiljøet som nå bygges opp rundt TCM hvor forskning og industribyggingen ikke bare organisatorisk men fysisk er samlokalisert. Ved fremtidig håndtering av co2 skiller Mongstad seg ut med følgende fordeler. Rør kan hovedsaklig legges hvor det i dag er rør traseer, velger man transport med skip er det en eksisterende storhavn med nødvendig infrastruktur og beredskap.
Lokalt har man allerede tegnet avtaler om bruk av co2 for industriell utvikling og er i gang med utredninger i forhold til å gjøre co2 om fra avfall og et problem, til en industriell ressurs.
Hvis man flytter fullskala rensingen mister Norge disse positive ringvirkningene derfor må fullskala rense prosjektet gjennomføres på Mongstad.

Kjære landsmøte
Vi er en forsamling med stor makt, som vi har kjempet for å få … For at vi skal kunne bruke den til å skape et bedre mer likestilt og rettferdig samfunn.

I denne makten ligger vår mulighet til å gi funksjonshemmede med assistansebehov rett til å styre sin egen hverdag. Det er retten til å kunne ha kontroll over eget Liv kampen for å rettighetsfeste BPA handler om.
Frihet til å velge hvordan dagen skal brukes til å velge om gulvene skal vaskes eller om du trenger å handle, muligheten til å selv velge når du skal legge deg. Retten til å kunne bruke de timene du har utenfor din egen bolig, prioritere hva som er viktigst for deg denne uken, dette året. Retten til å bestemme når, hvor og hvorfor.

Vi har tradisjon for å fronte likestillingskamper.
Vi kjemper fremdeles kampen for økt likestilling for kvinner , mot rassisme, for likestilling for lesbiske og homofile og funksjonshemmede. Kort sagt arbeiderpartiet er mot diskriminering og for likestilling.

Funksjonshemmede med omfattende assistansebehov trenger vår hjelp, de trenger vår makt for å få rettighetsfestet BPA

I dag har kommunene plikt til å vurdere om BPA kan være hensiktsmessig, men ingen har rett til å få BPA alternativene er vanligvis hjemmebaserte tjenester

Min vei tilbake til aktivitet, Arbeid og politikk har gått Via en kommune som mente at det var lurt at jeg hadde kontroll med egen hverdag, jeg fikk BPA, kunne styre dagen ut fra mine behov. Ikke med flere timer en om jeg hadde hatt andre tjenester , men timene mine kontrolerte jeg selv.
Min historie er ikke unik, på vei inn i dag møtte dere mange med lignende historier å fortelle.
De dere møtte var på ingen måte svake mennesker, de var sterke. Det var de som i dag har BPA som kunne stille utenfor i dag. De er i jobb, henter barn i barnehagen lever aktive likeverdige liv. Sterke mennesker med et assistansebehov.
Debatten har tildels handlet om kostnader og frykten for at kommunene skal miste kontroll.
Når det gjelder kostnader og sammenligning med svenske tilstander
Sverige 16 tusen personer med i snitt 111 t bistand. Finansieres hovedsaklig av statlige midler litt fra kommunene. Det har vært en økning fra 94 da var snittet 66 t.
Norge ca 3 tusen, snitt 33 t Finansieres mest fra Kommunene, litt stat
i Norge er det krav om brukerstyring, i sverige er ikke dette et krav.
Sverige har valgt andre løsninger, det vi ønsker å innføre ligner ikke den svenske modellen.

Kjære landsmøte det er vi som må bruke vår makt til å endre
Rettighetsfesting av BPA er uendelig viktig for de det gjelder.
Bruk det kommende året til å utrede kostnadene, beskriv kriteriene for tildeling men ta prinsippet om rettighetsfesting nå.

Onsdag 24. februar kl. 18:00 til 21:30, Folkets Hus / Bergen kongressenterHordaland Arbeiderparti og Arbeiderpartiet sine stortingsrepresentantar i Arbeids- og sosialkomiteen, inviterer til ope møte med tema:

“Samarbeid for arbeid – kva skal til for å auka yrkesdeltakinga og at fleire ynskjer å stå lengre i arbeid”.

Det vert eit kort innleiingsforedrag v/fraksjonsleiar Anette Trettebergstuen korte innlegg fra komiteens medlemmer om aktuelle problemstillinger og deretter mykje tid til spørsmål og innspel.

Møtet vil finna stad den 24.februar i Folkets Hus – Bergen kongressenter,
Håkonsgaten 3-5. Møtestart kl. 18.00.

Alle interesserte er hjartelig velkomne.

Jeg vil gi mitt bidrag til debatten om BIO
Men jeg ønsker ikke å diskutere diesel, men bedriftsintern omstilling.

Vi er knapt ute av den første fasen av finanskrisen, fremdeles med den laveste ledigheten. Det betyr at i Norge har de fleste et arbeid å gå til.
Men vi ser at virkningene av finanskrisen kommer til å ramme flere av våre viktige eksportrettede næringer.
For å sikre at vi bevarer arbeidsplasser og kompetanse innen disse næringene må vi målrette tiltak og jobbe i tett dialog med bransjene.

Bedrifter som er i en situasjon hvor de globale markedene svikter vil få en krevende periode uavhengig av de tiltak vi gjennomfører i Norge.
Derfor velger regjeringen å videreføre og styrke ordninger som kan bidra til at bedriftene beholder kompetansen.
Man velger å utvide ordningen med Bedrifts Intern Omstilling, til også å kunne benyttes ved forbigående markedssvikt som kommer som følge av konjunktur messige forhold. (Finanskrisen)
Tidsgrensen utvides fra 13 uker opp til 26.

Dette er et tiltak som bidrar til å beholde og øke kompetansen til de ansatte.

Utvidelsene i permitterings ordninger videreføres.

Men vi må også jobbe videre med de satsingene som ligger uavhengig av krisen.
Arbeidet rundt utformingen av den nye IA avtalen er en bærebjelke. Den skal bidra til å få et arbeidsliv som sikrer at vi kommer inn og blir værende. Flere av tiltakene i statsbudsjettet styrker dette arbeidet.

Grupper som vil få spesielt fokus i 2010 er:
Funksjonshemmede hvor regjeringen starter et arbeid med å utforme en strategi for økt sysselsetting for personer med nedsatt funksjonsevne.

Starte et arbeid for å utvikle tiltak som skal sikre personer med utviklingshemning arbeid.

Ungdom som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, da spesielt i forhold til de som har problemer knyttet til rus og psykisk helse.

President vi skal gjøre tiltak som reduserer antallet som har behov for uføretrygd. Gruppene som er omtalt har en høy risiko for å varig stå utenfor arbeidslivet.
Blant de tiltakene som ligger i budsjettet er:
Arbeidsavklaringspenger som innføres fra mars neste år skal gis så lenge det er nødvendig for å komme i arbeid. Fokuset skal være arbeidsevne avklaring og tiltak for å komme tilbake i arbeid.

Forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd videreføres. Dette skal øke muligheten for at de som er helt eller delvis uføretrygdet kan komme inn i arbeidslivet, over i varig jobb

Øke antall tiltaksplasser.

Arbeidslinjen skal sikre velferden for neste generasjon.
Da må vi øke antallet som er inne i arbeidsstyrken.

Siden vi ikke ønsker å kutte i velferdsytelsene prioritere vi å øke potten vi skal dele av. Vi doblet verdiskapningen i Norge når kvinnene kom inn i arbeidsstyrken. Nå kan vi utvide den en gang til ved å inkludere de som i dag står utenfor.

Arbeiderpartiets 10 mål for skolen:
I den norske skolen er det mye bra. Engasjerte dyktige lærere, barn som får god undervisning og spennende skoledager. Men det er ikke alle som opplever skoledagen sin slik.
Mye er bra.
Men det er for mange som ikke leser og skriver godt når de går ut av grunnskolen. En del unge opplever ikke at skolen er en plass hvor de får utvikle seg i trygge omgivelser. Fremdeles er det for mange som dropper ut av den videregående skolen.
Arbeiderpartiet legger derfor frem en plan for å bedre og utvikle skolen.
Mer tid til læring, flere lærere, mer tid til undervisning.
De ti prioriterte punktene er derfor disse.

1. Flere lærere og lektorer
Vi trenger flere lærere og lektorer. For å få til dette må vi ha flere studieplasser på lærerutdanningen. Vi vil utvikle nasjonalt rammeverk som sikrer økt lærertetthet i skolen og styrke økonomien til kommuner og fylker slik at de kan ansette flere lærere på hver skole.
Vi vil sikre rekruttering og tilgang på lærere, lektorer og annet fagpersonell gjennom blant annet seniortiltak, ordninger for avskrivning av studielån for språk- og realfagslærere og tilbud om pedagogisk utdanning for annet fagpersonell som tar jobb i skolen.
2. Frigjort undervisningstid – flere yrkesgrupper inn i skolen
Vi vil avbyråkratisere lærerrollen. For mye av lærernes tid brukes på praktisk organisering, møter og planarbeid. Vi vil ha flere yrkesgrupper inn i skolen, slik at lærerne kan konsentrere seg om kunnskapsformidling.
Skolene må organisere arbeidet sitt slik at lærerne får mer tid til undervisning og oppfølging av den enkelte elev. Vi vil ha mer standardisering og systematisering av planarbeid- og rapporteringskrav, slik at mer av lærernes tid frigjøres.
3. Rett og plikt til etter- og videreutdanning
Læreren skal være oppdatert på fagene sine og ha evne til å lære bort. Vi vil styrke lærerutdanningen gjennom økt spesialisering og bedre pedagogikk- og praksisopplæring. Det skal være gode ordninger for etter- og videreutdanning. Alle lærere og lektorer skal ha rett og plikt til å holde seg faglig oppdatert.
4. Ro i skolen
Arbeidsro er avgjørende for god undervisning. Læreren må få krav om og støtte til å lede elevene med naturlig autoritet.
Kontakten med foreldrene er viktig for at læreren kan framstå som en tydelig autoritet. Foreldre må få bedre informasjon om hvordan de kan bidra. Vi vil innføre tiltak som foreldreavtaler, foreldreskoler og økt timeressurs til foreldrekontakt for å bedre samarbeidet mellom skole og hjem.
5. Faste klasser og trygt læringsmiljø
Et godt læringsmiljø krever forutsigbarhet, struktur og trygghet. Arbeiderpartiet vil at alle elevene skal tilhøre en fast klasse eller fast gruppe hvor hoveddelen av felles opplevelser og læring i skolen skjer.
Alle skoler skal ha et systematisk arbeid mot mobbing.
6. Elevene skal lære mer

De første årene skal skolen gi elevene det beste grunnlaget for videre læring. Ingen skal gå ut av skolen uten å kunne lese og regne. Derfor vil vi styrke opplæringen i 1. til 4. trinn. Vi vil fortsette å styrke norsk, matematikk og engelsk. Timetallet skal utvides til 28 skoletimer i uka på barnetrinnet.

Skole og skolefritidsordning skal henge tettere sammen gjennom heldagsskolen. Fysisk aktivitet og leksehjelp i skolefritidsordningen skal støtte opp om målene for mer læring. Vi vil gjøre kvaliteten i skolefritidsordningen bedre. Personalet må ha riktig kompetanse. Vi har som mål at alle skal få en time gratis SFO hver dag de fire første årene. Vi vil ha søskenmoderasjon og inntektsgraderte satser slik at ingen stenges ute fra SFO på grunn av pris

7. De som trenger ekstra hjelp skal få det

Spesialundervisning og oppfølging skal gis så tidlig som mulig i skoleløpet. Hvis en elev ligger under kritisk grense i grunnleggende ferdigheter, skal det umiddelbart iverksettes særskilt oppfølging. Tiltak kan være tettere oppfølging av eleven, differensiering av tempo og nivå eller bruk av andre læringsarenaer, læringsmetoder og læremidler i klassen.

Vi vil videreutvikle de nasjonale prøvene og obligatoriske kartleggingsprøvene som verktøy for skoleeier, skole og lærer til å sette i verk tiltak tidlig der det trengs både i grunnskole og videregående opplæring. Skoler som har spesielle problemer over tid skal få ekstra oppfølging.

8. Nye utfordringer i ungdomsskolen

For mange elever mister interessen for læring på ungdomstrinnet. Elever skal få faglig utvikling gjennom å velge opplæring fra videregående skole tilpasset ungdomstrinnets nivå. Det skal være et nært samarbeid mellom ungdomsskolene og de videregående skolene. Elevene skal ha tilbud om leksehjelp.

Vi vil gjennomføre forsøk med et nytt arbeidslivsfag på ungdomsskolen. Faget skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring.

9. Frafallet skal ned
Undervisningen i yrkesfagene i videregående opplæring skal gjøres mer faglig relevant og virkelighetsnær, og med større fleksibilitet slik at man kan ta hensyn til elevers ulike behov.

Vi vil videreutvikle lærekandidatordningen og forsøkene med praksisbrev. Vi vil etablere praksisveien som et ordinært løp mot full fagutdanning, der hele opplæringen foregår i arbeidslivet.

For å få nok læreplasser vil vi forsterke samarbeidet med partene i
arbeidslivet, og stille krav til offentlige virksomheter om å ta inn flere lærlinger. Vi har som mål å lovfeste retten til læreplass.

Kvaliteten i de studieforberedende programmene må styrkes slik at elevene får et godt grunnlag for videre studier. Vi vil at elever på studieforberedende program skal kunne ta deler av fag innenfor høyere utdanning.

10. Elevene skal møtes i en felles skole

Et av de største fortrinnene til norsk skole er at alle barn fra samme sted møtes i den samme skolen, uavhengig av foreldrenes inntekt. Sosialt fellesskap og samarbeid i skolen bidrar til færre konflikter i det norske samfunnet. Dette vil vi bevare.

Vi vil derfor styrke og utvikle den offentlige fellesskolen og hindre nye forsøk på å privatisere norsk skole. Kunnskap og utdanning skal ikke fordeles etter lommebok og markedsprinsipper.

Private skoler basert på pedagogisk eller religiøst alternativ skal fortsatt være et supplement til den offentlige fellesskolen.

Dei siste 35 åra er det mange som har arbeidd for full barnehagedekning. Ei av dei som har stått på mest for dette er vår eiga Rannveig Frøyland frå Arbeiderpartiet. Ho og mange med henne som var småbarnsmødre på 70 tallet kjempa for barnahagar til sine born. Dei ville gjerne komma seg ut i arbeid men samtig vera trygg på at borna hadde det bra. Det var vanskeleg på 70-tallet å få forståelse for behovet for barnehagar. Dei starta derfor leikestover, kortidsbarnehagar og var i det heile veldig driftige.
I åra etter dette var kampen for barnehagar ei kampsak for Arbeiderpartiet, og har vært det sidan. På slutten av 1990 ville me i Arbeiderpartiet lovfesta retten til barnehagar men det var dessverre ikkje fleirtal for det på stortinget. I tida etter er det fleire parti som har komt til den erkjennelsen me kom flire år før nemlig at barnehagar er godt både for borna og dei vaksne.
KrF si etter mi meining famøse vedtak om gje kontantstøtte til alle som ikkje tok imot barnehageplass var med på og parkera debatten om full barnehagedekning.
Så skjer det flotte at Ap, SV og SP dannar ei fleirtalsregjering saman der me lovar full barnehagedekning. På grunn av dette kan no eksemplevis Bergen kommune tilby alle førskuleborna full barnehagedekning.
Det måtte ta nokre driftige damer på 70-tallet og 20 år på Stortinget før me fekk det til, men denne regjeringa klarte det.
La regjeringa få forsetta sitt arbeid til beste for land og folk i minst 4 år til.

Tveiten (Frp)kommer i sitt svar på mitt innlegg med en hel del påstander som er feil og som jeg gjerne vil besvare.
Innledningsvis la meg gjenta: Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre god oljevernberedskap i hele landet.
Når den rødgrønne regjeringen tiltrådte i 2005, hadde Bondevik II med Høyre i føringen akkurat lagt ned oljeverndepotet på Fedje. Argumentasjonen de benyttet var at regionen hadde overkapasitet i forhold til oljevernberedskap. Nordhordland hadde i forkant av avviklingen besøk av Ministrene Ludviksen og Brende som et ledd i vår jobb for å bevise at beslutningen ble fattet på sviktende grunnlag.
Kystverket har ansvar for statens beredskap mot akutt forurensning, og kyst- og fiskeridepartementet er ansvarlig departement. Den rødgrønne regjeringen har den siste perioden mer enn oppfylt kystverkets anbefalinger om styrking av oljevernberedskapen.
Vi er allikevel ikke i mål. Lasteskipet Full Citys forlis med påfølgende oljesøl på Sørlandet viser at behovet for fortsatt satsing på oljevernberedskap er sterkt til stede. Statlig slepebåtberedskap på Sørlandet er neste tiltak som står for tur.
Kystverket anbefalte i en rapport fra 2005 en utskifting av oljevernutstyr på totalt kr 325 millioner kroner i perioden frem til 2010. Regjeringen har trappet opp bevilgningene hvert år, og vil i 2010 ha bevilget 340,2 mill kroner. Det betyr at Kystverkets faglige anbefalinger er fulgt opp til punkt og prikke.
For neste periode vil vi fortsette opptrappingen av forbyggende tiltak og av beredskapen langs kysten vår.

HØYRE BLØFFER OM OLJEVERNBEREDSKAP

Vi har alle de siste dagene med gru sett på at store områder på Sørlandet er blitt tilgriset med olje, og at sjøfugl og livet i havet lider. Det gjør sterkt inntrykk når slike katastrofer inntreffer, og det viser oss hvor sårbar kysten og livet i havet vårt er.

Stortingsrepresentant og miljøpolitiske talsmann for Høyre, Peter Gitmark, sier i et intervju at hans parti vil bevilge penger til oljeberedskap dersom Høyre kommer i regjering. Det er vel bra at Høyre vil øke bevilgningene til oljevernberedskap, men det er lite troverdig.

Den forrige regjeringen bygget nemlig ned oljevernberedskapen og la blant annet ned hoveddepotet på Fedje, vi gjenopprettet det. Hoveddepot på Fedje innebærer nå en nasjonal styrking av oljevernberedskapen, gjennom mer tilgjengelig utstyr så vel som en trenet mannskapsstyrke som kan bistå under aksjoner.

I tillegg til dette så har denne regjeringen også foretatt flere tiltak for å styrke både oljevernberedskapen og den forebyggende sjøsikkerheten. Vi kan nevne noen tiltak:

Tømming av vraket Nordvard og Welheim som er vrak utenfor hhv Moss og Florø som er tømt for olje; vi har dermed fjerna en risiko for oljesøl

I 2009 ble det også besluttet at vraket etter den tyske u-båten ”U-864” utenfor Fedje skal heves.

Det er mye som er gjort når det gjelder å styrke og forebygge oljevernberedskapen, og vi sier ikke at vi er i mål men vi er på god veg.

Slepebåt kapasiteten er øket og i 2010 vil det være 3 slepebåter i beredskap i Nord-Norge. Det er også besluttet at Sør-Norge skal få slik slepebåtkapasitet, og denne vil bli etablert i løpet av året. Det vil være et viktig bidrag for å forhindre at ulykker som den vi har hatt nå blir gjentatt.

Vi i Arbeiderpartiet ønsker de neste årene og utvikle nye lenser som kan takle dårlig være bedre enn de vi har i dag.

4 nye år med Arbeiderpartiet i regjering vil sikre en fortsatt styrking av oljevernberedskapen og et sterkt fokus på den forebyggende sjøsikkerheten.