Gjennom fire år i regjeringskontorene har Arbeiderpartiet holdt løftene sine fra valgkampen. – Vi har vært med på å snu retningen for Norge, sier Jens Stoltenberg.

TEKST: John Trygve Tollefsen

Den 25. juni legger de rødgrønne partilederne fram regjeringens fireårsrapport. Dette er det politiske regnskapet for hvordan målene fra Soria Moria-erklæringen har blitt fulgt opp.

Jens Stoltenberg er stolt av hva regjeringen har fått til.

- Vi har snudd retningen for Norge. Vi har sagt nei til skattelette, og heller brukt pengene på fellesgodene, sier Stoltenberg.

- Det har blant annet gjort det mulig for oss å innføre flere timer i skolen og skape 12 000 nye årsverk innenfor pleie og omsorg i kommunene.

Vis til resultatene
Partilederen understreker viktigheten av at Arbeiderpartiets medlemmer og sympatisører setter seg inn i hva som er gjort.

. – Det er så lett å bare se hva som mangler. Vi må også ha lov til å minne hverandre på framskritt og vise til alt vi har fått gjort, mener han.

Stoltenberg mener det er viktig å stå opp mot opposisjonens elendighetsbeskrivelse, og bruker politisatsningen som eksempel.

- Vi har sørget for over 1 milliard kroner mer til politiet, 460 nye sivile stillinger, og et rekordhøyt opptak til politihøgskolen med 552 studenter i år. I vår regjeringstid har vi sørget for utdannes over 600 flere politifolk.. Vi har innført økt bruk av DNA i politiarbeidet, og ser allerede at flere forbrytelser oppklares.

- Samtidig er vi nær å avskaffe soningskøene, slik at dømte lovbrytere ikke går rundt og venter på å sone straffen sin. Dette er store forandringer som gir mer trygghet til folk.

Stolt, men ikke fornøyd
Stoltenberg understreker at Arbeiderpartiet ikke skal bli for fornøyde med sin egen innsats.

- Vi er ikke ferdige, selv om vi har oppfylt det vi lovet da vi overtok makten. Det er fortsatt store uløste oppgaver i landet vårt, og vi har mange viktige saker å ta tak i.

Partilederen viser til at målet arbeid til alle er enda viktigere å ha med seg når finanskrisen fører til økt arbeidsledighet i Norge. Men innenfor skole, eldreomsorg og helse er det også mye som skal gjøres.

- Nå setter vi for eksempel i gang en ny, stor helsereform – Samhandlingsreformen – som skal sørge for bedre tilbud til folk der de bor og som vil bety at folk får bedre hjelp tidligere og dermed at færre blir alvorlig syke. En annen viktig sak for oss er å følge opp landsmøtets vedtak om offentlig finansiering av tannhelse, sier han.

Jens Stoltenberg er også opptatt av at Arbeiderpartiet fortsetter å skape ny politikk, fremmer nye forslag og tar de viktige verdidebattene.

– Vi skal ikke være politiske svarere som forsvarer det bestående, men politiske skapere som hele tiden ser etter neste trinn.

Valgseier innen rekkevidde
Meningsmålinger tatt opp i vår, viser at regjeringspartiene kun mangler noen få tusen stemmer for å få flertall. Derfor mener Jens Stoltenberg at valgseieren er innenfor rekkevidde.

- Men valgseier kommer ikke av seg selv. Skal vi vinne høstens valg krever det full innsats fra oss alle. Og jeg oppfordrer alle som støtter Arbeiderpartiet til å stille opp for oss i valgkampen, sier han.

Resultatene fra fire år med rødgrønt styre, kombinert med Arbeiderpartiets løsninger for å gjøre samfunnet enda bedre de neste fire årene, er et godt utgangspunkt for valgkampen.

- Vi har gjort det vi lovet i 2005. Nå ber vi om velgernes tillit for fire nye år, slik at vi kan fortsette arbeidet, sier Jens Stoltenberg.

LES FIREÅRSRAPPORTEN! Fra og med den 25. juni finner du regjeringens fireårsrapport ved å gå inn på www.arbeiderpartiet.no

15 Jens i Odda1

Arbeidarpartiet feirar hundre år i Odda. Statsminister og partileiar Jens Stoltenberg vart møtt med varme og entusiasme då han kom for å helse partivennar og folk flest i den gamle industribastionen inst i Hardanger.

TEKST: Jo Heinum
FOTO: Trygve Bolstad

- Odda er blant stadane i landet der grunnsteinane til det moderne Noreg vart lagt.
Utbygginga av vasskrafta og industrien som bygde på denne krafta, har jo vore sjølve grunnlaget både for bygginga av landet vårt og for utviklinga av den norske arbeidarrørsla. Som så mange andre stadar sprang stiftinga av Arbeidarpartiet i Odda ut av det gryande industrimiljøet. Anleggsarbeida for kraftanlegga i Tyssedal og bygginga av smelteverket i Odda gav grobotn for organisering av ei politisk og fagleg arbeidarrørsle i Odda, sa Stoltenberg til dei mange frammøtte på jubileumsmiddagen for Odda herreds Arbeiderparti på Bokkotunet.

Han mintes då han besøkte Odda som næringsminister i 1996.

- Då sa eg at ”Ingen er skikkeleg industriminister før dei har besøkt Odda. Dette er Vasskraft- og Industri-Noreg sin opphavsstad."

Han peikte samtidig på at historia om Odda òg har vore historia om eit industrieventyr med opp- og nedturar, med konkursen for Odda smelteverk AS i 2003 som eit førebels siste kapittel.

- Odda opplevde globaliseringa lenge før ordet globalisering var oppfunne, fordi industrien i Odda svinga med stigande og søkkande etterspurnad internasjonalt, med mykje utanlandsk eigarskap. På dei 100 åra som har gått har det skjedd store forandringar i Odda. Men de viser at Odda-samfunnet framleis er liv laga. Og det er den viktigaste grunnen til at eg er glad for å vere her. Odda herreds Arbeiderparti har ei stolt fortid, men de har i høgste grad også ein plass og ei rolle i notida. Og på ein dag som dette skal vi ikkje berre sjå tilbake på historia, men vel så mykje bry oss om notid og framtid. De er opptekne av å bringe Odda-samfunnet framover, og vi må no jobbe saman for å sikre lokalsamfunnet si vidare utvikling, sa Stoltenberg.

FOLKVORD: – ODDA TRENG VALSIGER

Jens Stoltenberg vart teken vel imot av Ap-ordførar Gard Folkvord, som òg fekk drøfta Odda-samfunnet si framtid under fire auge med statsministeren. Han er klar på at fire nye år for regjeringa er svært viktig for lokalsamfunnet.

- Den store saka for oss, og for Odda si framtida, er ei avklaring av kva som skal skje med det nedlagde smelteverket. Tomta utgjer halve Odda sentrum, og verket står no og forfell. Dersom storsamfunnet definerer verket som eit kulturminne som skal vernast, må storsamfunnet òg stille med pengane som trengs for at verket kan opprustast og bli den dokumentasjonen av norsk industireising som ligg bak vernetanken.

- Det blir arbeidd med ein såkalla seriesøknad til Unesco om at Odda, saman med Notodden og Rjukan, skal kome inn på verdsarvlista. Desse samfunna fortel historia om korleis eitt av Europas fattigaste land starta vegen mot å bli det rikaste ved hjelp av kraftutbygging og industrireising. Så tanken er god, men utan betydeleg pengehjelp blir det heilt håplaust, seier Folkvord.

Kultur og reiseliv står sentralt i planane for næringsutvikling i den gamle industrikommunen.

- Før kraftutbygginga og industrireisinga var Odda eit vidgjete turistmål. Mange forfattarar har òg tilknyting til Odda. Vi har tru på dette, og vi har tru på at ei regjering som har vist å prioritere fellesskapssatsing og kultur, kan gje oss viktig støtte om ho får halde fram etter valet, seier Folkvord.

Odda-ordføraren er òg full av lovord om regjeringa si satsing på kommunane.

- Eg synest vi er for lite flinke til å få fram løftet som vår regjering har gitt kommunane. Vi vil ikkje tilbake til Jern-Erna si svelteforing. Vi vil ha økonomisk rom for optimisme og framtidstenking. Då er det utruleg viktig at denne regjeringa får halde fram.

Ahmed Nasir (t.v.), Aisha Ahmed og Abdisamed Mohamed

De kommer fra ulike fylker og har ulike hjertesaker. Men de har alle navn på A og går for A-seier i stortingsvalget til høsten.

TEKST OG FOTO: Hilde Fahret Born

- Arbeiderpartiet jobber for like muligheter for alle uavhengig av etnisk eller økonomisk bakgrunn. Derfor er vi det beste valget for de som ønsker integrering og inkludering, sier Aisha Ahmed (19). Hun meldte seg inn som femtenåring. To år senere ble hun yngste medlem i bystyret i Drammen. I år debuterte hun på landsmøtets talerstol der hun snakket varmt om den norske modellen.

- Grunnen til at Norge er så bra som det er i dag, er jo Arbeiderpartiets politikk. Mange klager over skattenivået, men da vil jeg minne dem på godene ved vårt unike velferdssamfunn. Vi vil ha et samfunn hvor alle er med. Dette er Arbeiderpartiet klart best på, sier hun.

Bedre eldreomsorg
Ahmed Nasir (25) fra Oslo meldte seg inn i Arbeiderpartiet med et brennende ønske om å forbedre eldreomsorgen i Norge. I mars i år fikk han sitt innlegg ”Velferdsstaten satt på prøve” på trykk i Dagsavisen.

– Norge skal være et samfunn som tar vare på alle. Arbeiderpartiets politikk bidrar til dette. Vi satser på fellesskapet og bidrar til å skape et trygt samfunn.

Ahmed mener det er vår plikt å delta i samfunnet, både sosialt og gjerne også politisk.

- Avstanden fra sofaen til den politiske arena er ikke så stor som mange kanskje tror, sier han.

Før han aktivt partimedlem var det familien som måtte høre på Ahmeds politiske argumenter og overbevisninger. Nå er han klar for å overbevise andre, og slik bidra til fire nye år for regjeringen.

Ikke ”minoritetspolitiker”
For Ahmed er det viktig å ikke bli stemplet som ”minoritetspolitiker”.

- Integrering og inkludering er selvsagt viktig, men min hjertesak er eldreomsorg og velferd. Det at jeg er norsk-pakistaner betyr ikke automatisk at jeg er kommet på banen for å prate om integrering. Jeg er politiske interessert uavhengig av min etniske bakgrunn. Saker som skole, eldreomsorg eller arbeidsliv handler også om integrering, så man må ikke nødvendigvis diskutere det som et isolert tema, sier han.

Praktiker og politiker
Abdisamed Mohamed (29) er styremedlem i Asker Arbeiderparti og nummer 12 på stortingslista i Akershus. Han ble kjent for Dagsavisens lesere da han i sitt innlegg ” Hvem er jeg?” tok opp norske mediers fremstilling av den somaliske mannen. Som utdannet ingeniør ser han på seg selv som en praktiker, og hadde ikke tenkt seg inn i politikken. Men for han var det nettopp integreringsdebatten som trigget den politiske interessen, og da ble Arbeiderpartiet det naturlige valget.

Ap best på integrering

- Jeg studerte partienes holdninger nøye før jeg bestemte meg. Integreringspolitikken er ekstra viktig for meg, og i Arbeiderpartiets partiprogram fant jeg integreringspolitikken som jeg mener Norge er best tjent med, sier Abdisamed.

Han forteller at mange norsk-somaliere føler seg uglesett.

- Man glemmer at vi alle først og fremst er individer, ikke somaliere eller muslimer. To mennesker tenker ulikt og handler ulikt. For at integreringsdebatten skal komme videre må man slutte å generalisere.

Aisha er enig, men understreker at det selvsagt må stilles krav også til de med minoritetsbakgrunn.

Valgseier krever innsats
Alle tre er svært opptatt av at minoritetsungdom bør engasjere seg i samfunnet, og i alle fall bruke stemmeretten i valget til høsten.

- Tror dere at vi vinner valget?
- Ja, sier Abdisamed. – Det blir ingen lett match, men vi skal klare det.
- Hvis Frp vinner valget ødelegger de det samfunnet vi har i dag, sier Ahmed. – Det skal de ikke få lov til.
- Vi må gjøre et godt arbeid i valgkampen, legger Aisha til. – Vi skal ikke bare lene oss tilbake og tro at seieren er vår. Det er nå det begynner!

Trond Jensrud

- I Oslo har vi bevis for at FrP ikke prioriterer eldreomsorg. Partiet har nå hatt eldrebyråden i seks år, og eldreomsorgen i Oslo er dårligere enn i landet ellers, sier Trond Jensrud.

Den mangeårige talsmannen i helse- og sosialsaker for Ap i Oslo har sett seg lei på FrPs løfter og bortforklaringer.
- I seks år har FrP lovet at alle eldre skal få omsorgen de har krav på. Resultatet er nedslående. Antall sykehjemsplasser har gått ned. Flere får avslag på sykehjemsplass. Legedekningen er lavere enn i resten av landet. Svært få omsorgsboliger for eldre med heldøgns pleie er etablert. I tillegg er husleiene i trygdeboliger økt kraftig, opplyser Jensrud.

Siv Jensens fylkesparti. Han mener det er ekstra påfallende at det er Siv Jensens eget fylkesparti som står for denne politikken, og at den frontes av en av partiets største medieprofiler – Oslos helse- og sosialbyråd Sylvi Listhaug.

- De har rett og slett ikke bestått. Det er ingen grunn til å tro at det vil gå annerledes på landsplan hvis de skulle få prøve seg i regjeringskontorene. Når det blir alvor, er det lave skatter og tilrettelegging for de som vil tjene penger på omsorg som står deres hjerte nærmest, ikke en god eldreomsorg for de som trenger det, sier Jensrud.

Rigmor Aasrud

- I debatten om eldreomsorg står to syn mot hverandre: Det synet at den gode omsorgen blir til i møtet mellom hjelper og bruker, og den markedsorienterte forståelsen som ser omsorgen som en hvilken som helst vare eller tjeneste som kan forhåndsdefineres og standardiseres, sier Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud.

Den tidligere Gran-ordføreren er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet og andrekandidat til Stortinget fra Oppland.

- Spesifiserte tidsskjemaer og standardiserte arbeidslister kommer fort i strid med ønsket fra brukerne om å kunne påvirke hva som er viktigst for dem i sin hverdag. Det kan hende den eldre heller vil ha hjelp til å få følge i butikken eller ta en tur på kirkegården, enn å få gjort rent. Kanskje har den eldre selv mer behov for et bad, enn at vinduet blir vasket – selv om det ikke står på tidsskjemaet, sier Aasrud.

Hun mener rigide tidsskjemaer og stoppeklokkeomsorg også fjerner muligheten for de som jobber i eldreomsorgen til å bruke sin kompetanse og sitt faglige skjønn til beste for brukeren.

- Arbeiderpartiet er klare på at mye fortsatt gjenstår før vi har en god nok eldreomsorg over hele landet. Men FrP avsporer debatten med forslag om store organisatoriske omlegginger. God omsorg handler i all hovedsak om mange nok varme hender, og god kompetanse blant de ansatte. Det krever at fellesskapet er villig til å prioritere omsorg. Det var jo dét Jens Stoltenberg understreket i valgkampen i 2005, da han sa at han ikke vil kutte skatter før det skinner av eldreomsorgen. Vi har holdt dette løftet, fordi vi har sagt nei til skattekutt og i stedet styrket kommuneøkonomien slik at omsorgen kan bedres. Den veien vil vi fortsette på. FrP prioriterer annerledes enn oss, og det må vi tørre å si i valgkampen, oppfordrer Aasrud.

For en lagdelt omsorg

Det er ingen bløff at FrPs politikk betyr slutten på velferdsstaten. Det tar bare litt tid.

TEKST: Jo Heinum

Har du prøvd å diskutere eldreomsorg med en skolert FrP-er? Det er ikke nødvendigvis lett. Hevder du at FrP vil erstatte velferdsstaten med et system der lommeboka bestemmer, får du som svar at også de vil ha en modell der det offentlige betaler for omsorgen. De pleietrengende eldre skal bare få mer ”valgfrihet”. Når en lege har slått fast at en person trenger pleie, skal dette utløse en plikt for staten til å betale for dette. Den pleietrengende selv, eventuelt nærmeste pårørende, skal så velge hvilken omsorgstilbyder som skal få disse pengene. Det kan være den kommunale omsorgen eller et konkurrerende privat selskap.

De fleste steder vil det ikke være marked for private konkurrenter til kommunens tilbud, men i større byer kan mange se sitt snitt til å tjene penger på eldreomsorg. Dette kan høres greit ut. Samtidig vet vi at helsesystem med kraftige innslag av private, kommersielle interesser, ender opp med et A-lag for de med god råd og gode forsikringer, og et B-lag på statlige minimumsløsninger. Hvorfor må det bli sånn? Vi tar deg med på en reise gjennom noen år i FrP-staten. Eldreomsorgen er eksemplet, men mange av mekanismene kan overføres til skole- og helsesektoren.

1. Skattekutt
Jobb nummer én for en FrP-regjering vil være å kutte skatter og avgifter radikalt. Bare fjerningen av formuesskatten vil svekke fellesskapets inntekter med 12,5 milliarder kroner, noe som tilsvarer 18 000 sykehjemsplasser. FrPs skattepolitiske talsmann har antydet kutt på 50 milliarder kroner. De vil bli skjevt fordelt. Over halvparten av en fjernet formuesskatt, 6,5 milliarder kroner, vil gå til de 2,5 prosent rikeste.

2. Rentetrøbbel
Lærdom nummer én for FrP blir at tapte skatteinntekter ikke kan erstattes med oljepenger, slik partiet nå gir inntrykk av å tro. Et forsøk på dette vil i normale tider gi raske renteøkninger, noe som blir upopulært blant folk flest. En annen konsekvens blir styrket kronekurs. Det svekker eksportbedriftenes konkurranseevne, noe som blir upopulært i områder der FrP står ekstra sterkt, som for eksempel Sunnmøre.

3. Minstestandarder…
Selv om FrP later som noe annet , vil også en regjering dominert av dem måtte ha kontroll med statens utgifter. FrPs modell forutsetter klare grenser for hvilke tjenester staten plikter å betale for. Uten slike grenser vil omsorgstilbyderne kunne tømme staten for både penger og samfunnsøkonomisk styringsevne. Den pleietrengende kan derfor bare få en fastsatt minstestandard med pleie og omsorg gratis.

4. …dårligere enn i dag
Minstestandarden i eldreomsorgen vil, som i dag, begrenses av fellesskapets vilje til å betale for og prioritere eldreomsorg. Med sterkt svekkede skatteinntekter vil FrP-standarden snarere bli dårligere enn bedre enn det tilbudet eldre og syke i dag får.

5. Ekstra til den betalingsdyktige
Private eiere skal tjener penger. Mellom 60 og 80 prosent av kostnadene i pleie og omsorg er personalkostnader, og press på de ansattes lønn og arbeidsvilkår blir da viktig. Men først og fremst ligger inntjeningsmulighetene i å tilby brukerne/de pårørende ekstratjenester og ekstratid mot betaling. Slike tjenester kan enhver kjøpe i dag, men nå blir det en integrert del av ”det offentlige tilbudet”.

6. Jakt på de beste kundene
Et system der mer handler om størrelsen på lommeboka, innbyr sterkt til tegning av helseforsikringer. For forsikringsselskapene er noen eldre mer inntektsbringende enn andre. Dyre, sammensatte lidelser vil man unngå. Derfor lages avgrensninger som gjør at de med størst risiko for å bli syke, nektes forsikring. Sykdom er ulikt fordelt . Jo lavere inntekt og mindre utdanning jo større sjanse for å bli syk. De dyreste gruppene må det offentlige ta seg av.

7. Sløsing med ressurser
Dersom private institusjoner går konkurs, må det offentlige stå parat til å gi et tilbud til pasienter og beboere. Dette har skjedd i høyresidens Oslo-omsorg, og gir fellesskapet store uventede utgifter. En annen kilde til ressurssløsing i et konkurransesystem er at det til en hver tid være mye uutnyttet kapasitet som bare venter på å bli valgt der og da, dersom valgmulighetene skal være reelle.

8. Økt privat betalingsvilje
Med store skattekutt vil den private kjøpekraften øke, framfor alt blant de som har mye fra før. Det gjelder også evnen og viljen til å betale for ekstratjenester og ekstratid. Kombinert med stusselige minstestandarder for gratis omsorg, vil stadig flere ønske å betale av egen lomme for et bedre tilbud.

9. Svekket skattevilje
Dersom folk opplever at pleie og omsorg i stor grad må betales fra egen lomme, vil skatteviljen svekkes. Presset for ytterligere svekkelse av fellesskapets inntekter gjennom skattekutt vil øke. En grunn til at skatter er ekstremt upopulære i USA, er nettopp at de som betaler, ikke føler at de får noe særlig igjen. De må likevel betale av egen lomme for det aller meste av grunnleggende velferdstjenester.

10. Mindre press for bedring
Etter hvert som et velstående flertall kjøper seg stadig bedre tjenester, svekkes presset for et bedret omsorgstilbud for alle. Færre pårørende tar kontakt med de direkte ansvarlige, med kommunepolitikere og med media. Eldreomsorg svekkes som brennbar sak i stortingsvalg.

11. Lobby for private tilbud
Enhver næring driver lobbyarbeid for egne interesser fordi det fungerer. Bygges det først opp en stor næring av private omsorgstilbydere, vil denne øke presset i retning en ”USA-modell” for norsk velferd. Det som kanskje starter som små selskaper, med lokal forankring, vil etter hvert bli overtatt av stadig større nasjonale og internasjonale konsern. Disse har muskler til å lobbe for stadig gunstigere vilkår.

12. USA
Resultatet av skattelette- og privatiseringspolitikken blir over litt tid en sterkt lagdelt eldreomsorg. Taperne er eldre pleietrengende med små pensjoner og/eller uten påpasselige, betalingsdyktige pårørende. De må ta til takke med minstestandarder som vil være under vedvarende press som følge av svekkede fellesskapsinntekter.

- Satt på spissen kan man si at høyresidens helsepolitiske visjon er muligheten for diabetikere til å velge private tilbud ved nyresvikt. Vår visjon er at diabetes ikke skal føre til nyresvikt, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

TEKST: Jo Heinum

I disse dager legges den store Samhandlingsreformen fram i form av en stortingsmelding. Denne helsereformen skal gjøre det lønnsomt for norske kommuner å forebygge sykdom blant sine innbyggere. I dag er dette bare en kostnad. Når folk blir virkelig syke og må på sykehus, tar staten over regningen. En enorm regning.

- Det vil i seg selv være en fantastisk velferdsgevinst for folk om vi med målrettet innsats klarer å hindre sykdom eller forverring av sykdom. Men i tillegg er det avgjørende å lykkes med dette om vi skal sikre en bærekraftig helsetjeneste betalt av fellesskapet i tiåra framover. Utgiftene til Sykehus-Norge har økt fra 50 milliarder kroner i 2002 til 103 milliarder kroner i 2009. Slik kan det ikke fortsette, slår Hanssen fast.

Eldrebølge og livsstilssykdommer
Statsråden understreker samtidig at sykehusbevilgningene ikke skal kuttes.

- Eldrebølgen er like om hjørnet, og det må fortsatt komme mer penger til sykehusene. Men veksttakten kan ikke fortsette som nå. Det vil ikke fellesskapet klare å bære. Samtidig som vi får flere eldre ser vi en sterk vekst i livsstilsrelaterte sykdommer som diabetes og kols. Derfor er det på høy tid at det forebyggende helsearbeidet får et løft, og at kommunene får et helt annet ansvar for lokalt helsearbeid enn tilfellet har vært så langt, sier Hanssen.

Kommunene skal faktureres
I stortingsmeldingen om samhandlingsreformen, lanserer Regjeringen en modell der helseforetakene fra og med 2012 skal fakturere pasientens hjemkommune for 20 prosent av behandlingskostnaden, mens resten betales av staten. I dag betaler staten 100 prosent. Summen av denne overføringen er anslått til 13 milliarder (2009-kroner). I tillegg vil kommunene få ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra dag en. Dette skal kommunene kompenseres fullt ut for.

- En slik kommunal medfinansieringsordning vil gi kommunene et kraftig økonomisk motiv for å drive forebyggende helsearbeid, fordi om man forebgygger sykehusinnleggelser i sin kommune, vil man sitte igjen med et overskudd etter at sykehusregningen er betalt. I tillegg skal det bli en sterkere kommunal styring av legetjenesten i kommunene, herunder fastlegene, for å sikre at ressursene brukes til de oppgavene kommunen prioriterer, sier Hanssen.

Diabetes uten nyresvikt
Han bruker en tenkt diabetespasient som eksempel på dagens systemfeil.

- Når en pasient får konstatert diabetes hos sin fastlege i dag, skjer det ikke så mye mer. Det er først når diagnosen har utartet til nyresvikt og andre alvorlige komplikasjoner at fellesskapet stiller opp med store ressurser. Vi må over til et system der fastlegen bruker mer tid på å følge opp diabetikere slik at de lærer seg å leve med diagnosen på en måte som forhindrer forverring. Det vil være en stor bedring for pasientens livskvalitet og en langt bedre utnyttelse av de samlede helseressursene.

Psykiatri og rus er andre områder der statsråden ser store feilprioriteringer.

Tidlig innsats
- Det er mye snakk om tidlig innsats overfor skolebarn som for eksempel sliter med lesingen, fordi dette er bedre både for barnet og fordi det hindrer langt mer alvorlige problemer for barnet og samfunnet i framtida. Men tidlig innsats er like viktig overfor voksne mennesker som merker at de sliter psykisk eller begynner å miste kontrollen på alkoholbruken, og nettopp av samme grunn. Fastleger som får signaler fra pasienter om at de sliter, bør ha langt flere lokale lavterskeltilbud og oppfølgingsmåter å tilby enn i dag. Å la ting skure og gå til problemene blir akutte og krever dyre innleggelser, er verken bra for det enkelte mennesket eller samfunnet, påpeker han.

Større kommunalt ansvar
Regjeringen foreslår i stortingsmeldingen et lovhjemlet avtalesystem mellom kommune og helseforetak, og en myndighetsoppfølging av avtalene. De inngåtte avtalene skal hindre at det oppstår uklarhet om ansvar og oppgavefordeling. Hanssen gjør det helt klart at Samhandlingsreformen vil gi kommunene flere oppgaver.

- I meldingen beskriver vi hvilke nye oppgaver og funksjoner som kommunene skal utføre. Dette vil blant annet være lokalmedisinske senter med døgnplasser for pasienter som trenger observasjon og ikke nødvendigvis sykehusopphold, lavterskeltilbud og ambulente team innen rus og psykiatri. For enkelte av tjenestene vil det være snakk om helt nye kommunale oppgaver, det vil si oppgaver som spesialisthelsetjenesten i dag fullt ut har ansvaret for, utdyper statsråden.

Kommunesamarbeid
Han legger ikke skjul på at mange kommuner vil være for små til å skjøtte et så utvidet ansvar på helse- og omsorgsfeltet.

- Det er lite fruktbart å koble Samhandlingsreformen til en debatt om kommunesammenslåinger. Men det som er klart er at små kommuner må samarbeide om disse oppgavene, selv om vi ikke vil komme med noen direkte pålegg i denne reformen, sier Hanssen. Han nevner telemarkskommunene Nome, Sauherad og Bø som eksempel.

- Dette er foregangskommuner som ser verdien av å samarbeide på helseområdet. Hver for seg har de 4-7000 innbyggere, men har til sammen et folketall på vel 16 000. Da begynner det å bli en størrelse som gir grunnlag for å ta et større helsepolitisk ansvar.

Helse- og omsorgsministeren mener Samhandlingsreformen ikke bare er nødvendig og riktig politikk, men at det også kan bli en god sak for Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen inn i valgkampen.

- Det er store vyer over dette, og jeg får svært positiv respons når jeg reiser rundt i landet og presenterer tankene rundt reformen. Vi har også fått positive tilbakemeldinger fra organisasjoner som Fagforbundet, Sykepleierforbundet og Legeforeningen. Behovet for reform er stort, og de som selv arbeider i Helse-Norge ser dette klarest av alle.

Ingvild Kjerkol (midten) og Ann Sissel Helgesen i samtale med dialysepasient Ole Bakken

Ingvild Kjerkol sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre og leder partiets kommunestyregruppe i Stjørdal. Hun har stor tro på Samhandlingsreformen og mener kommunen hennes er blant de som allerede har vist vei gjennom etableringen av Distriktsmedisinsk senter (DMS) Stjørdal.

TEKST: Jo Heinum
FOTO: Adrian Kringtrø Nøttestad

- En viktig del av reformen er å styrke helsetjenesten i kommunene og avlaste sykehusene. Bjarne Håkon snakker ofte om at det trengs en ekstra ”skavel” – et ekstra trinn – mellom fastlege og sykehus. Noen har gått foran i så måte, og vi i Stjørdal er blant disse, sier Kjerkol. Hun nevner Alta, Finnsnes, Ørland, Ål og Saupstad i Trondheim som andre eksempler.

Fra verst til best
Kjerkol forteller at Stjørdal har gått fra å være den dårligste kommunen i Helse Nord-Trøndelag til å bli den beste når det gjelder å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Og hun mener dette kan tilskrives etableringen av DMS Stjørdal.

- Vi har tolv såkalte intermediære senger på senteret. Det er et tilbud til nyopererte, utskrevne pasienter. Her har vi også samlokalisert det kommunale tilbudet innenfor rehabilitering. Vi har blant annet en øvingsstue som ikke minst benyttes av eldre pasienter med fallskader. Dette er en typisk gruppe som blir såkalte ”svingdørspasienter” på sykehusene, noe som verken er ønskelig for dem selv eller med tanke på ressursutnyttelse.

Pasientene viktigst
Kjerkol er opptatt av å understreke at bedre samhandling først og fremst er et gode for pasientene.

- Det fine med denne satsingen er at pasientene får et bedre tilbud, samtidig som samfunnet som helhet får brukt helseressursene bedre. Ingen ønsker å gå inn og ut sykehusdørene, og de aller fleste foretrekker å få behandling i sitt nærmiljø, påpeker hun.

Kjerkol peker videre på at eldre pasienter med dette tilbudet også får en bedre oppfølging i den kommunale eldreomsorgen.

- Brukerkontoret er samlokalisert med senteret, og hjemmesykepleien får bedre oversikt og kjennskap til utfordringer og behov hos den enkelte. Vi får omsorgstilbudet til å gli bedre, for å si det sånn.

På tross av systemet
Den unge, men svært erfarne lokalpolitikeren bekrefter Bjarne Håkon Hanssens tese om at de som i dag bidrar til bedre samhandling og ressursutnyttelse i Helse-Norge, gjør det på tross av, ikke på grunn av, systemet.

- Etableringen av DMS Stjørdal var i utgangspunktet en stor kostnad for kommunen, og vi ble tvunget til å gjøre smertefulle prioriteringer. Når vi likevel satset på dette, skyldtes det ikke minst ildsjeler med kompetanse som så at dette var helsepolitisk riktig. Jeg vil spesielt trekke fram vår etatsjef Sigurd Ingvaldsen som med sin bakgrunn fra Sykehuset Levanger så behovet og sterkt bidro til etableringen av DMS. Det er kjempeflott om vi nå får en systemomlegging som stimulerer til en slik lokal satsing over hele landet.

Bedre rekruttering
Kjerkol understreker like fullt at kommunen hennes etter hvert har høstet mange gevinster av satsingen.

- En åpenbar positiv bieffekt er at det har blitt mye lettere å rekruttere folk med god helsefaglig kompetanse til kommunen. Vi har rett og slett kunnet velge på øverste hylle, forteller hun.

En hun er ekstra glad for at har blitt rekruttert, er Ann Sissel Helgesen. Hun er daglig leder for DMS Stjørdal, og ble nylig hedret med Sykepleierprisen 2009 av Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag.

- Etter 25 år som pendler til Sykehuset Levanger var det selvsagt interessant å søke en stilling hjemme i Stjørdal, men det var avgjørende at DMS satset på høy helsefaglig kompetanse, sier Helgesen.

Økt kvalitet
Hun er svært opptatt av at økt satsing på helsetilbud i nærmiljøet ikke skal gå på bekostning av kvaliteten.

- Kvalitet betyr alt. Vi har legevisitt hver dag, og tett samarbeid med sykehusene. Sannheten er at kvaliteten på tilbudet øker på denne måten. Når folk kan rehabiliteres etter sykehusopphold i sitt nærmiljø og i rolige former, blir de fortere friske. Det blir de også fordi vi legger opp til raskere aktivisering og hjelp til selvhjelp enn det sykehustilværelsen vanligvis innbyr til, forklarer hun.

Fedmeprosjekt
Helgesen forteller at selv om satsingen til nå har handlet mest om sengeplasser og poliklinisk tilbud for rehabilitering av folk som kommer fra medisinsk eller kirurgisk behandling på sykehus, planlegges det også et økt tilbud innenfor forebygging.

- Vi har et fedmeprosjekt på trappene, som fastlegen kan henvise aktuelle pasienter til. Det vil handle om veiledning innenfor kosthold og mosjon, og tilbud om aktivisering.

Hun bekrefter at satsingen har kommet mer på tross av, enn på grunn av systemet. Hun er glad for at det nå varsles en omlegging.

- DMS på Stjørdal er et femårig prosjekt som går ut i 2012. Så det passer oss fint at systemomleggingen varsles fra det året. Det er kanskje ikke tilfeldig. Bjarne Håkon besøkte oss på sin tredje dag som helseminister, smiler hun.

Bilettekst:
SAMMEN FOR BEDRE HELSE: Arbeiderpartiets gruppeleder i Stjørdal, Ingvild Kjerkol, er glad for at kommunen fikk Ann Sissel Helgesen som daglig leder for Distriktsmedisinsk senter. De har begge tro på Samhandlingsreformen. (Foto: Adrian Nøttestad.)

Snorre Wikstrøm

Av Snorre Wikstrøm, leder for politisk avdeling i Arbeiderpartiet.

De fleste mennesker velger ikke parti på grunn av enkeltsaker. Partiets helhetssyn og holdning til samfunnsutviklingen er viktigere for de fleste. Kandidatene og frontfigurene i ulike partier spiller også en rolle for mange. Likevel er hovedsaker og saksområder viktige. Særlig hvis sakene er eget til å illustrere forskjeller i synet på hvilken retning de ulike partier ønsker at samfunnet skal utvikle seg i.

Analysebyrået Synovate (tidligere MMI) har gjennom mange år laget et månedlig saksbarometer for Arbeiderpartiet. Her kan vi følge med på hvilke saker som er viktigst for folk i Norge når de skal velge parti.

Ett hovedtrekk er veldig klart: De store velferdssakene er klart viktigst. Slik har det vært i lang tid. Skole er aller viktigst. Tre av ti peker på skolesaken som en av de viktigste for dem. Deretter kommer eldreomsorg og helsepolitikk. Viktige velferdsområder som krever offentlige løsninger av god kvalitet. Arbeiderpartiet er partiet med høyest tillit hos velgerne på alle disse saksområdene.

En rekke andre saker har også betydning: Miljø, innvandring, skatt og samferdsel er de neste i rekken. Også fordelingsspørsmål og barne- og familiepolitikk er viktige for noen. Her er partienes tillit mer blandet: SV har høyest tillit i miljøpolitikken, tett fulgt av Ap og Venstre. Innenfor skattepolitikken og innvandringsspørsmål vet vi at Fremskrittspartiet har høyest tillit blant de som har disse sakene som viktigst for sin stemmegivning. Men om vi spør alle velgerne, vet vi at Ap totalt sett har høyest tillit også her.

Til tross for at vi er midt i en finanskrise, og arbeidsledigheten vokser faretruende, ser vi at verken arbeid og næringspolitikk eller økonomisk politikk er blant de viktigste sakene for mer enn 8-10 prosent av befolkningen. De fleste av oss er ikke direkte rammet selv. Vi har heldigvis greid å holde ledigheten vesentlig lavere enn mange andre land.

For Arbeiderpartiet er det selvsagt ikke slik at vi velger ut våre hovedsaker i valgkampen ut fra hva som er viktigst for velgerne til enhver tid. For oss kommer denne valgkampen aller mest til å handle om hvordan vi kan bevare arbeidsplasser og skape nye. Kampen mot ledigheten er en historisk plikt for vårt parti – uavhengig om det er ”i vinden” eller ikke.

Men valgkampen vår vil også handle om hvorvidt vi skal bruke de store pengene på velferd eller skattekutt. Da er det viktig å vite at når vi vil prioritere å gjøre skolen, helsetjenestene og eldreomsorgen bedre, så er dette områder som er viktig for mange mennesker når de velger parti. Langt viktigere enn lavere skatter og andre av høyresidens kampsaker.

Vår oppgave blir å gi tydelig beskjed om at de som er opptatt av skolen, barnehagene, sykehusene og pleietjenestene må velge de partiene som vil satse på fellesløsningene framfor skattekutt. Klarer vi det, vinner vi.

Kulturminister Trond Giske

Kulturløftet er et historisk løft for norsk kulturliv. Målet om at 1 prosent av statsbudsjettet skal brukes på kultur innen 2014 har allerede gitt et formidabelt løft for profesjonelt og frivillig kulturliv over hele landet. Regjeringen har økt kulturbudsjettet med 2 milliarder kroner. Økningen i 2009 alene er mer enn det dobbelte av Bondevik-regjeringens økning på fire år.

Kulturløftet ble lansert av de tre rødgrønne partiene i 2004, og da de overtok regjeringsmakten i 2005 startet arbeidet med å oppfylle løftet. Kulturløftet består av en lovnad om 1 prosent av statsbudsjettet til kultur innen 2014. Opptrappingen er i rute. I tillegg inneholder løftet 14 punkter om satsing på ulike kulturfelt. Disse er så å si innfridd allerede. Derfor er arbeidet med ”Kulturløftet II” nå i gang.

- Kulturløftet II skal bygge videre på det vi har oppnådd gjennom Kulturløftet og utvikles gjennom en bred debatt der kunstnere og kulturarbeidere, det frivillige kulturlivet, organisasjoner og kulturinteresserte enkeltpersoner i hele landet trekkes med, forteller kulturminister Trond Giske.

Alle skal med
Selv tror han lokal kultur blir viktig i det nye løftet, og han har allerede varslet at kulturskolene blir viktige.

- De store institusjonene må få store overføringer for å kunne gi et godt tilbud. Men dette gjør at fylker eller byer som ikke har store institusjoner, får en vesentlig mindre del av kulturbudsjettet. For å sikre alle i Norge et godt kulturtilbud har vi derfor satset på Rikskonsertene, Riksteateret, turnestøtteordninger, og ikke minst ”Den kulturelle skolesekken” og ”Den kulturelle spaserstokken”. Likevel vil mange mene at vi ikke klarer å finne ordninger som fullt ut sikrer et godt kulturtilbud uansett hvor du bor i landet. Det er derfor Arbeiderpartiet har lagt opp til innspillskonferanser i samtlige fylker, slik at alle får være med og påvirke innholdet i Kulturløftet II, sier Giske.

Også på Internett
Statsråden har nå deltatt på kultursamråd over hele landet hvor han har møtt det lokale kulturlivet i fylkene og mottatt forslag til utforming av Kulturløftet II.

- Sammen lager vi nå oppfølgeren til kulturløftet og sikrer et fortsatt levende kulturliv i hele landet, fastslår Giske.

Kulturløftet II har også fått egen nettside, og tidligere denne måneden ble www.kulturloftet.no lansert.

- Kulturloftet.no gjør det mulig for alle å delta i debatten om utformingen av Kulturløftet II, og åpner for innspill utover de planlagte innspillskonferansene. I tillegg vil nettstedet følge opp aktiviteter og arrangementer knyttet til Kulturløftet II, og komme med nyhetsoppdateringer, forteller Giske.

Kulturløftet er også på Twitter (twitter.com/kulturloftet) og Facebook, godt representert av kulturministeren selv. Registrer deg på kulturloftet.no og og hjelp oss å lage Kulturløftet II!

Ingrid Olava

- Det har vore flott å oppleve at kultur blir behandla tydeleg og seriøst, ikkje berre som ein ekstrapost nedst på programmet. Eit rikt og levande kulturliv er identitetsbyggjande og samlande, men verdien kan vere vanskeleg å måle i kroner og øre. Derfor treng vi ei regjering som ser kulturen som ein bærebjelke i eit sunt samfunn, seier musikaren Ingrid Olava.

TEKST: Jo Heinum

Festivalsommaren er i gang, tida då flest folk kjenner kva kultur gir av opplevingar, identitet og meining. Ingrid Olava – kritikarrost musikar, songskrivar og songarinne – skal turnere også denne sommaren, men litt mindre enn føregåande år. Innspeling av ny plate står i fokus. Men det hender òg ho tenkjer på den føreståande stortingsvalkampen, og ho er ikkje så flink til å skjule kor sympatien ligg.

- Kulturløftet til regjeringa har betydd mykje. Aldri tidlegare har populærkultur blitt tatt meir på alvor. Det har vore ei brei satsing som kjem alle til gode, seier ho.

Sjelelivet
- Korfor meiner du politikarane bør bruke av fellesskapet sine pengar på kunst og kultur? Kva betyr det for folk flest?

- Det handlar om sjelelivet! Både det å få uttrykke seg, og det å oppleve andre menneske sine uttrykk, er eit heilt grunnleggjande menneskeleg behov. Det skapar samanheng i liva våre, knyter det indre opp mot det ytre, og det kan ha ein viktig samlande og identitetsbyggjande funksjon. Så lenge styresmaktene er nøye med å halde ei breidde i satsinga slik at ho kjem flest mogleg av veljarane til gode, kan det berre vere positivt, slik eg ser det.

Tabloid tvang
Ingrid Olava hevdar at ho ikkje er spesielt partipolitisk av seg, men at ho absolutt er samfunnsengasjert.

- Eg var, som mange andre, raudare då eg var yngre, men eg har ikkje forlate venstresida. Politikk er ofte frustrerande, synest eg. Det verkar som det tabloide formatet i media gjer det for freistande, eller kanskje til og med nødvendig, for politikarane å vere populistiske. Nyansane forsvinn og debattane blir fordummande. Korfor kan ingen seie: “Dette er ei vanskeleg sak. Dette finst det ikkje noko tjue sekunds svar på.”? Eg vil utfordre alle politikarar til å bli modigare på det, slik at vi alle kan lære meir.

Verdi: Solidaritet
I spørsmålet om kva verdiar politikken bør byggje på, er ho heilt klar:

- For meg er den enklaste politiske verdien solidaritet. Er du solidarisk, bryr du deg om miljø. Er du solidarisk, bryr du deg om at alle skal ha det bra, frå naboen din til folk på andre kantar av planeten. Eg synest Arbeidarpartiet sitt gamle slagord “Gjør din plikt, krev din rett” er veldig fint. Innimellom tenkjer eg at vi er blitt bortskjemte og gløymer den første delen av slagordet litt for ofte. Samtidig trur eg nordmenn flest ser verdien av eit sterkt fellesskap. Og det at alle skal bidra slik at alle kan vere trygge, er ein idé som sit trygt forankra i folkesjela.

- Har du inntrykk av at artistar og kunstnarar generelt er politisk bevisste?

Det store internettslaget
- I utgangspunktet er vi vel like interesserte og uinteresserte som andre. Men i musikkbransjen har vi jo stått overfor store utfordringar lenge no, og det er klart det engasjerer oss. Noko av problemet i debattane rundt opphavsrett og ytringsfridom på Internett er at partane har stått så steilt mot kvarandre at begge sider kjenner seg krenka og latterleggjorte. Det er viktig å ha ein debatt om lovgjeving og utforming av Internett som strekker seg lengre enn interessene til dei med opphavsrett til åndsverk. Samtidig trur eg ikkje nødvendigvis at copyright strir direkte med ytringsfridomen, slik mange av teknologifundamentalistane hevdar.

Går seg til
Ho trur det vil gå seg til etter kvart.

- Samfunnet vårt er regulert, det er naturlig at Internett òg er det. Eg trur vi kjem til å oppleve svært turbulente tider i kanskje eit tiår til, men det fell nok på plass på eit vis før eller sidan. Sjølvsagt er eg redd for livsgrunnlaget mitt, men eg kjenner at det einaste eg kan gjere er å prøve å få folk til å forstå kva næringskjede som ligg bak for eksempel ei plateutgjeving og dermed gje folk lyst til å betale for musikk.

Same kor mykje ho vil få betalt for songane sine – Ingrid Olava er no i gang med innspeling av ny plate.

Uslåelege Træna
- Eg håper og trur at plata kjem ut på slutten av året. Eg har skrive ein haug med nye songar, og det er fantastisk å kome i gang med studiojobbing igjen.

- Og festivalsommaren?

- Då eg ikkje er aktuell med ny plate denne sommaren, blir det ikkje fullt så mange konsertar som i fjor. Men eg skal delta på Trænafestivalen, Raumarock og Olavsfestdagene. Dessutan blir det nok ein tur både på Slottsfjell og på Øya. For meg er veka på Helgelandskysten eit høgdepunkt kvar sommar, i år er det fjerde året eg kjem til Træna. Det er noko av det mest eksotiske i livet mitt. Ei veke på festival i havgapet. Uslåeleg!

ROSAR REGJERINGA: – Kulturløftet til regjeringa har betydd mykje. Aldri tidlegare har populærkultur blitt tatt meir på alvor, seier den populære musikaren Ingrid Olava. (Foto: Autumn de Wilde.)

Snorre Wikstrøm

Det fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet har en lang historie. Fagforeninger sto bak stiftelsen av Arbeiderpartiet, og partiet hadde også rollen som faglig landsorganisasjon fram til LO ble stiftet. Vi tilhører samme bevegelse, deler samfunnssyn og felles politiske mål. LOs medlemmer har helt siden starten utgjort kjernen av Arbeiderpartiets velgere.

TEKST: Snorre Wikstrøm, politisk valgkampsjef

Også i moderne tid har Ap hatt stor oppslutning i LO. Ved siste stortingsvalg hentet Ap 4 av 10 velgere blant LO-medlemmene. Og ved alle valg de siste 45 år har Arbeiderpartiet fått stemmer fra over halvparten av LO-medlemmene som har brukt stemmeretten. Unntaket er i 2001 – hvor bare 32,8 prosent av disse valgte vår stemmeseddel. Det er den viktigste enkeltforklaringen på at valgresultatet for vår del ble katastrofalt det året. Når Ap økte med nesten ni prosentpoeng fra 2001 til 2005, kan over halvparten av denne framgangen forklares med endring blant LOs medlemmer alene.

Vi hører stadig fra borgerlig side angrep på det faglig-politiske samarbeidet. Det vises til at en betydelig del av LO-medlemmene også stemmer borgerlig. Særlig Fremskrittspartiet har vært opptatt av dette. Men i 2005 stemte 66 prosent av LO-medlemmene på de rødgrønne partiene. Bare 18 prosent stemte på FrP, og 6 prosent på Høyre. Det er altså ingen tvil om hvor tyngden av LOs medlemmer ligger.

Godt over halvparten av LO-medlemmene står i Fellesforbundet eller Fagforbundet. Begge disse har nylig offentliggjort medlemsundersøkelser, og vi ser at oppslutningen om både Ap og de rødgrønne partiene er svært sterk i begge forbund. 53 prosent av Fagforbundets medlemmer og 58 prosent av Fellesforbundets medlemmer stemmer Arbeiderpartiet.

Det mest interessante er den store andelen av disse forbundenes medlemmer som er enige med LO og Arbeiderpartiet i de sentrale arbeidslivsspørsmål. Mens Fremskrittspartiet har programfestet at ”Arbeids-, lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i den enkelte bedrift”, foretrekker 85 prosent av Fagforbundets medlemmer og 87 prosent av Fellesforbundets medlemmer sentrale tariffavtaler. Både Jan Davidsen og Arve Bakke har med andre ord solid støtte fra sine egne medlemmer når de støtter en rødgrønn politikk framfor FrP på dette feltet.

Undertegnede var så heldig å få være til stede under markeringen av Haakon Lies 100-årsdag høsten 2005. I sin takketale gratulerte jubilanten Jens med valgseieren, men slo samtidig fast at ”Du hadde ikke greid det uten fagbevegelsen”. Det hadde han helt rett i. Det samme vil være tilfelle ved valget denne høsten.

Vårt landsmøte har vært tydelig på at kampen mot ledighet, privatisering og sosial dumping, og for arbeidstakernes rettigheter vil være sentrale for oss i valgkampen. Det er et godt grunnlag for å nå fagorganiserte velgere. Vår valgkamp skal handle om å mobilisere de som er enige med oss i samfunnssyn til å bruke stemmeretten. Her er store deler av LOs medlemmer vår viktigste målgruppe. Det må vi ta på alvor når valgkampen planlegges både sentralt og lokalt

Flåthen og Stoltenberg

«En krigserklæring mot fagbevegelsen.» Slik kommenterte LO-leder Roar Flåthen Høyrelandsmøtets vedtak om å fremme midlertidige ansettelser i arbeidslivet. I skarp kontrast kunne statsminister Jens Stoltenberg legge fram et fagligpolitisk regnskap for LO-kongressen som viser at Regjeringen spiller på lag med norske arbeidstakere.

TEKST: Jo Heinum /Regjeringens fagligpolitiske regnskap

Høyres vedtak om midlertidige ansettelser var bare ett av flere signaler om at partiet satser på samarbeid med FrP. I 2005 var Høyre og FrP de eneste som lot være å svare på LOs 58 konkrete spørsmål til partiene. Spørsmålene kom som resultat av innspill fra 44 000 medlemmer – en av de mest omfattende og demokratiske medlemsdebatter i noen norsk organisasjon gjennom tidene. Arbeiderpartiet og de andre rødgrønne partiene svarte. Og under LO-kongressen kunne statsminister Jens Stoltenberg presentere et regnskap for hvordan Regjeringen har fulgt opp. Budskapet var klart: Denne regjeringen har innfridd løftene, og er alternativet for de som ønsker en regjering som spiller på lag med norske arbeidstakere.

Her er de 58 spørsmålene, og Regjeringens regnskap:

Trygg pensjonen

1. Vil Regjeringen at den offentlige folketrygden fortsatt skal være bærebjelken i vårt pensjonssystem, og gi minst samme dekningsgrad som i dag?

Pensjonsforlikene i Stortinget 2005 og 2007 og Regjeringens oppfølging med forslag til nytt lovverk i 2009 viser at folketrygden fortsatt vil være bærebjelken i pensjonssystemet, med om lag samme dekningsgrad som i dag.

2. Vil Regjeringen innføre lovfestet tjenestepensjon for alle?

Obligatorisk tjenestepensjon ble innført fra 2006 som del av pensjonsreformen.

3. Vil Regjeringen sikre en videreføring av dagens AFP-ordning?

AFP-ordningen ble sikret for framtiden gjennom pensjonsforliket i Stortinget i 2005 og lønnsoppgjøret i 2008. Organisering, finansiering og administrasjon av AFP i offentlig sektor utredes og avklares under lønnsoppgjøret i 2009.

4. Vil Regjeringen sikre at tjenestepensjonsordningene i stat og kommune fortsatt skal gi de ansatte en pensjon som tilsvarer 66 prosent av sluttlønna?

Pensjonsforliket i Stortinget i 2005 sikrer at tjenestepensjon tilsvarende
to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres. De
offentlige tjenestepensjons-ordningene må tilpasses den nye folketrygdmodellen,
men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering. Framtidens offentlige tjenestepensjon skal avklares nærmere i lønnsoppgjøret 2009.

5. Vil Regjeringen sikre alle en samlet pensjonsdekning på mellom 60 og 70 prosent?

Gjennom det pågående arbeidet med pensjonsreformen legges det et grunnlag for at alle grupper også i privat sektor etter hvert kan få en samlet pensjonsdekning på mellom 60 og 70 prosent. Etableringen av ordningen med obligatorisk tjenestepensjon i 2006 gir alle et tillegg til folketrygden. Framtidens AFP, som ble avklart i lønnsoppgjøret 2008,vil være et tillegg til folketrygden for alle som omfattes av ordningen. Regjeringen har også satt
ned et utvalg for å vurdere bredere tjenestepensjonsordninger som kan forvaltes i samarbeid med arbeidslivets parter.

Forsvar sykelønnsordningen

6. Vil Regjeringen garantere at dagens sykelønnsordning
med lønn fra første dag opp til 6 G beholdes, uavhengig av utviklingen i
sykefraværet?

Regjeringen har sikret arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen.

7. Vil Regjeringen videreføre og styrke arbeidet med Inkluderende arbeidsliv?

Avtalen ble reforhandlet for perioden 2006–2009. I tillegg til opprinnelig avtale er det inngått fire detaljerte tilleggsavtaler og iverksatt mange nye fellestiltak. Det er avsatt vel 1 mrd. kroner som gjennom IA-arbeidet i dag fordeles på ulike tiltak for å få sykmeldte raskere tilbake til arbeid, samt andre tiltak som det er bred enighet om å støtte.

En styrket arbeidsmiljølov

8. Vil Regjeringen reversere endringene i arbeidsmiljøloven som gir adgang til å øke arbeidstiden til 13 timer per dag?

Endringen FrP og Bondevik-regjeringen vedtok er omgjort.

9. Vil Regjeringen reversere endringene i arbeidsmiljøloven som vil øke adgangen til bruk av overtid?

Endringen FrP og Bondevik-regjeringen vedtok er omgjort.

10. Vil Regjeringen reversere endringene i arbeidsmiljøloven som gir svekkelse av stillingsvern gjennom endringene i retten til å stå i stilling?

Endringen FrP og Bondevik-regjeringen vedtok er omgjort.

11. Vil Regjeringen reversere endringene i arbeidsmiljøloven som gir økt adgang til midlertidige ansettelser?

Endringen FrP og Bondevik-regjeringen vedtok er omgjort.

12. Vil Regjeringen reversere endringene i arbeidsmiljøloven som vil føre til
svekkelse av de tillitsvalgtes innflytelse?

Endringen FrP og Bondevik-regjeringen vedtok er omgjort.

13. Vil Regjeringen reversere endringene i tjenestemannsloven, for eksempel når det gjelder stillingsvernet og ventelønnsordningen?

Endringen FrP og Bondevik-regjeringen vedtok er omgjort.

14. Vil Regjeringen sikre homofile arbeidstakere lovbeskyttelse mot usaklig utestenging fra stillinger de er kvalifisert til, også innenfor kirke og trossamfunn?

Regjeringen har fjernet den særskilte unntaksbestemmelsen som i dag åpner
for å diskriminere homofile ved ansettelse i tros – og livssynsorganisasjoner.

Kamp mot privatisering

15. Vil Regjeringen satse på velferd framfor skattelettelser til dem som har mest fra før?

Skattenivået ble økt med 11 mrd. kroner i 2006-budsjettet i forhold til Bondevik-regjeringens budsjettforslag. Skattene er økt ytterligere 2 mrd. i 2007, slik at Regjeringen i 2007 hadde 13 mrd. kroner mer til rådighet enn vi ville hatt med fortsatt borgerlig regjering. Samme skattenivå er opprettholdt i de etterfølgende statsbudsjetter, når en ser bort fra ekstraordinære tiltak i forbindelse med tiltakspakken som ble lagt fram i januar i år. Det har bl.a. gjort det mulig å styrke skoletilbudet og eldretjenesten i kommunene,øke barnehageutbyggingen og øke bevilgningene til sykehus.

16. Vil Regjeringen si nei til konkurranseutsetting, anbud og privatisering av offentlige velferdstjenester?

Regjeringen har klare betenkeligheter med å konkurranseutsette helse- og
omsorgsoppgaver og annen kjernevirksomhet i kommunal sektor. Det er gitt beskjed om at omfanget av avtaler mellom de regionale helseforetakene og private
kommersielle sykehus skal begrenses. I skolepolitikken har Regjeringen stanset
privatiseringen av fellesskolen og fått gjennomslag for store økninger i overføringene til kommunesektoren. Skattedirektoratet valgte f.eks. å ikke
gjennomføre planlagt konkurranseutsetting av støttetjenester ved hovedkontoret
på Helsfyr etter regjeringsskiftet. Regjeringen har stanset den forrige regjeringens opplegg for videre konkurranseutsetting av drifts- og vedlikeholdsoppgavene i Jernbaneverket.

17. Vil Regjeringen si nei til at kollektiv persontransport
settes ut på anbud?

Regjeringen har sagt nei til ytterligere konkurranseutsetting av persontransport
på jernbanen. Et forslag til lovendring som sikrer arbeidstakere samme rettigheter ved bruk av anbud som ved virksomhetsoverdragelse har vært på høring og proposisjonen er lagt fram for Stortinget.

18. Vil Regjeringen si nei til en omfattende privatisering av Forsvarets støttefunksjoner?

I den pågående moderniseringen av Forsvaret har Regjeringen lagt opp til å prioritere effektivisering internt i Forsvarets militære organisasjon, der det
er mulig og hensiktsmessig, framfor å sette deler av Forsvarets virksomhet ut til eksterne aktører. I vurderingen av hva som er formålstjenlige moderniseringstiltak, skal totaløkonomiske forhold legges til grunn, ikke bare bedriftsøkonomiske innsparinger. Regjeringen avsluttet i 2005 arbeidet med å omdanne FLO/TV til AS. Bortsetting av basedriften på Haakonsvern, mellomvedlikehold F-16, og vedlikeholdet av hjulgående materiell, ble også stoppet.

19. Vil Regjeringen endre friskoleloven slik at frislippet av privatskoler stoppes?

Bondevik-regjeringens frislipp ble stanset gjennom en midlertidig friskolelov. Det er vedtatt en ny privatskolelov som gir skoler som allerede har startet opp mulighet til fortsatt drift, og som begrenser godkjenningen av nye privatskoler
til de som drives på følgende grunnlag:
religiøst, anerkjent pedagogisk retning og internasjonalt.

20. Vil Regjeringen at universiteter og høgskoler fortsatt skal være forvaltningsorganer i offentlig eie?

Regjeringen vil beholde universiteter og høgskoler som forvaltningsorganer som eies av det offentlige. Private institusjoner skal fortsatt supplere offentlige
tilbud.

21. Vil Regjeringen gjenopprette politisk styring av sykehusene?

Regjeringen styrer sykehusene gjennom foretaksmøter og oppdragsdokument, der det er gitt viktige politiskeføringer. Det er også gjort endringer i sammensetningen av helseforetakenes styrer for å få en sterkere regional forankring. Et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmene utnevnes nå blant folkevalgte som er foreslått av fylkeskommuner/kommuner og Sametinget.

22. Vil Regjeringen avvikle dagens skattefradrag for private helseforsikringer?

Skattefritaket for arbeidsgivers dekning av helseforsikringer og sykdomsutgifter
ble avviklet i 2006-budsjettet.

23. Vil Regjeringen utarbeide forpliktende opptrappingsplaner for en styrket kommuneøkonomi og sykehusøkonomi?

Styrkingen av kommuneøkonomien viser at denne regjeringen prioriterer kommunesektoren meget høyt, slik at tjenestetilbudet til innbyggerne kan forbedres. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter har vært om lag 20 mrd. kroner de tre første årene i denne stortingsperioden(2006–2008). Regjeringen har økt kommunesektorens inntekter ytterligere i 2009, slik at den samlede realveksten i denne stortingsperioden kan anslås til nær 30 mrd. kroner.
I tillegg kommer vedlikeholdstilskudd og momskompensasjon på til sammen 4,75 mrd. gjennom den tiltakspakken som ble lagt fram i januar. Dette er engangsinntekter i 2009. Det har blitt vel 45.000 flere årsverk i
kommunesektoren de siste tre årene. Regjeringen har også styrket sykehusøkonomien betydelig. Siden 2005 vil vi med budsjettet for 2009 anslå realveksten til pasientbehandling, inkludert opptrappingsplanen for rus og opptrappingsplan for psykisk helse, til 8,3 mrd. kroner inkl. 1 mrd. kroner til
vedlikehold i 2009 gjennom den tiltakspakken som ble lagt fram i januar i år. I
tillegg er bevilgninger til pensjoner økt med 4,9 mrd.

24. Vil Regjeringen sikre et aktivt norsk offentligeierskap i strategisk viktige bedrifter, i energisektoren og i samfunnets infrastruktur?

• I eierskapsmeldingen «Et aktivt og langsiktig eierskap» fra 2006 framgår det at staten skal være en aktiv, langsiktig eier i viktige norske selskap. I meldingen
  klargjøres Regjeringens mål med eierskapet generelt og i det enkelte selskap. Det framlegges et eget årlig dokument, Regjeringens eierpolitikk, hvor målene gjengis. Her klargjøres mål og forventninger staten har som eier, noe som har betydning for det strategiske arbeid i selskapene. Gjennom endring i konsesjonslovgivningen i 2008 har Regjeringen sikret offentlig kontroll over vannkraftressursene.

• Regjeringen tar sikte på at statens eierskap i norsk næringsliv skal ligge på om lag samme nivå som i dag. I tråd med dette foreslo Regjeringen i St.prp nr.1 for 2007–2008 at Stortinget trakk tilbake alle tidligere gitte fullmakter til å redusere statens eierandeler gjennom salg av aksjer. Stortinget sluttet seg til dette. Regjeringen vil videreføre det statlige eierskapet i Avinor AS, bl.a. for å sikre kontrollen med strategisk viktig infrastruktur og for å sikre en solidarisk overføring av ressurser mellom lufthavner med ulikt inntektspotensial
  på en effektiv og robust måte.

• Regjeringen har børsnotert Cermaq (2005), men sikret en fortsatt statlig kontroll gjennom å beholde 43 prosent av aksjene. Regjeringen har styrket eierskapet i Nammo fra 45 til 50 prosent ved å kjøpe nye aksjer. Regjeringen har deltatt med sin eierandel i å styrke egenkapitalen i Eksportfinans og gi en porteføljegaranti.
  Regjeringen har solgt statens aksjer i BaneTele for å sikre en god industriell
  utvikling i selskapet, men selskapet er fortsatt i offentlig eie (blir overtatt av Bredbåndsalliansen som er eid av regionale kraftselskap).
  Regjeringen har foreslått for Stortinget at staten deltar med sin eierandel i å øke egenkapitalen i SAS. Regjeringen har på visse vilkår støttet en eventuell økning av egenkapitalen i Telenor knyttet til industriell satsing i India.

25. Vil Regjeringen gå imot statlig nedsalg i Statoil, Telenor, Statnett, Statkraft, NSB, Posten og Statsbygg?

I Eierskapsmeldingen slås det fast at Regjeringen vil opprettholde statens eierandeler i DnB NOR, Telenor, NSB, Posten, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro, Statoil og Yara. Det heter videre at Regjeringen vil opprettholde Statkraft, Statnett og Statsskog som heleide selskaper. Ved sammenslåingen av petroleumsvirksomheten i Norsk Hydro med Statoil ble det besluttet å øke eierandelen i det samlede StatoilHydro til 67 prosent.

Sosial dumping

26. Vil Regjeringen at norske lønns- og arbeidsvilkår skal ligge til grunn for alt arbeid som skjer i Norge og i norsk territorialfarvann?

Gjennomføringen av handlingsplanen mot sosial dumping lansert av statsministeren 1. mai 2006 og Handlingsplan 2 lagt fram i statsbudsjettet for 2009, styrker både regelverket og kontrollen gjennom en lang rekke tiltak. Forskrift om arbeidstillatelse for utenlandske sjøfolk på utenlandsregistrerte skip er på fornyet høring med frist 24. april. Aktørene i næringen bør påregne at sokkelen vil bli omfattet av forskriften. Regjeringen vil fastsette forskrift om arbeidstillatelse snarest mulig etter at høringen er avsluttet.

27. Vil Regjeringen at hovedentreprenør/oppdragsgiver gjøres ansvarlig for at underentreprenører følger arbeidslivets spilleregler og lov- og avtaleverk?

«Påse» ansvar for oppdragsgiver i forhold til sosial dumping er gjennomført. I tillegg vil Regjeringen innføre solidaransvar for oppdragsgiver etter allmenngjøringsloven.

28. Vil Regjeringen at det innføres autorisasjon for privat arbeidsformidling, vikarbyråer og utleiebyråer?

Godkjenningsordning for vikarbyråer er gjennomført 1. januar 2009.

29. Vil Regjeringen at de tillitsvalgte får lovfestet innsynsrett i lønnsforhold og arbeidsavtaler i bedriften?

Innsynsrett for tillitsvalgte i forhold til sosial dumping er innført.

30. Vil Regjeringen at ILO-konvensjonen nr. 94 blir gjort gjeldende i Norge, slik at arbeid som er satt bort på entreprise av staten, statlige foretak, fylkeskommuner og kommuner skal baseres på lønns- og arbeidsforhold som er
vanlig for sammenlignbart arbeid i Norge?

Etter mai 2008 gjelder ILO 94 også i kommunesektoren.

31. Vil Regjeringen at det nedlegges veto mot EU-bestemmelser som svekker faglige rettigheter og medfører sosial dumping?

Det er ikke gitt tilslutning til bestemmelser som svekker faglige rettigheter
eller medfører sosial dumping.

32. Vil Regjeringen at reglene for inn- og utleie av arbeidskraft strammes inn, og at innleie skal avtales med tillitsvalgt?

Godkjenningsordning for vikarbyråer og innstramming i regelverket for leie av arbeidskraft mellom bedrifter er gjennomført.

Arbeid til alle

33. Vil Regjeringen gjeninnføre ungdomsgarantien som sikrer all ungdom under 25 år rett til enten arbeid, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen seks måneder?

I 2007 ble ungdommer under 25 år gitt en oppfølgingsgaranti, som sikrer dem særskilt oppfølging etter tre måneders arbeidsledighet. Fra 2009 innføres en garanti som sikrer arbeidsmarkedstiltak innen seks måneders ledighet.

34. Vil Regjeringen lovfeste retten til lærlingplasser
og opplæringsplasser?

Regjeringen har i samarbeid med partene i arbeidslivet arbeidet for å øke antallet læreplasser. Det har gitt resultater. Samtidig viser nedgangen i antall nye lærekontrakter for 2008 at det er viktig å fortsette arbeidet. Utviklingen må ses i lys av at det var flere som søkte om læreplass i 2008 enn tidligere, og at inntaket varierer med konjunkturene. Tilskuddet per læreplass ble midlertidig økt i tiltakspakken for arbeid som ble lagt fram i januar 2009. Vi fortsetter innsatsen, og vi ser også på muligheten for å øke inntaket av lærlinger i offentlig sektor. Noen lovfesting er foreløpig ikke aktuelt.
Regjeringen videreførte kravet til to opplæringsstillinger for skip i nettolønnsordningen. Maritim kompetanse er praksisbasert og krever opplæringstid
på skip. Skip i nettolønnsordningen må betale en månedlig sum til stiftelsen Norsk Maritim kompetanse. I 2007 finansierte stiftelsen om lag 2000 opplæringsstillinger, mot om lag 1200 ved utgangen av 2004.(1500 ved utgangen av 2005.)

35. Vil Regjeringen at studielån og stipend minst reguleres i takt med prisstigningen?

Regjeringen har foreslått at satsene i Lånekassen justeres i takt med prisstigningen i budsjettene for 2006–2009.

36. Vil Regjeringen øke antall tiltaksplasser betydelig for å sikre at de arbeidsledige kommer inn på arbeidsmarkedet igjen?

Arbeidsmarkedstiltakene har vært holdt på et høyt nivå selv om ledigheten har vært lav, og økes nå etter Regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen med 6000 plasser.

37. Vil Regjeringen rette opp kuttene og endringene fra 2002 i dagpengene for de arbeidsledige, herunder fjerning av ferietillegget, økning av ventetiden for å få dagpenger fra 3 til 5 dager?

Ferietillegget er gjeninnført. Ventetiden for å få dagpenger er redusert fra 5 til 3 dager.

38. Vil Regjeringen innføre garantier for arbeid eller utdanningstiltak ved utløp av dagpengeperioden?

En oppfølgingsgaranti for ungdom i alderen 20–24 år ble iverksatt 2007, og en tiltaksgaranti for samme gruppe er innført fra 2009.

39. Vil Regjeringen at ordningen med utdanningsvikariater videreføres og utbygges?

Fra høsten 2007 ble det iverksatt en ny ordning med utdanningspermisjoner. Det er satt av 20 mill. kroner årlig til ordningen under den fornyede avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

En aktiv industri- og næringspolitikk

40. Vil Regjeringen utarbeide en forpliktende offentlig sysselsettingsstrategi og næringspolitisk handlingsplan for å bekjempe arbeidsledigheten og skape nye arbeidsplasser?

Regjeringen la i januar 2009 fram stortingsproposisjonen «Tiltak for arbeid» for å trygge eksisterende arbeidsplasser og skape nye. Tiltakene var blant annet rettet mot økt sysselsetting innenfor kommunesektoren, bygg, energi og samferdsel.
Regjeringen har lagt fram Stortingsmelding om innovasjon. Den beskriver vårt langsiktige arbeid for å legge til rette for et nyskapende og bærekraftig Norge. I meldingen vektlegger vi å fremme skapende mennesker, stimulere til entreprenørskap, innovative medarbeidere og et godt klima for innovasjon.
Som et konkret punkt til oppfølging av innovasjonsmeldingen vil Regjeringen utarbeide en overordnet næringspolitisk strategi for små og mellomstore bedrifter.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen) ivaretar
bruk av norske sjøfolk om bord på norske skip. Ordningen bidrar til at norske rederier får konkurranse-dyktige vilkår i forhold til andre europeiske land.

41. Vil Regjeringen ta naturgassen i bruk for å skape arbeidsplasser i Norge?

Regjeringen vil bidra til at gassressursene i langt større grad bidrar til innenlands næringsutvikling, verdiskaping og arbeidsplasser.
Gjennom Gassmaks bidrar vi til at det utvikles ny kunnskap som kan muliggjøre økt verdiskaping ved industriell bruk av naturgass.
Gjennom Enova er det etablert flere LNG-mottak langs kysten, slik at naturgass
over tid kan gjøres mer tilgjengelig i
flere områder.

42. Vil Regjeringen gi nye konsesjoner for gasskraftverk i Norge, med bruk av best tilgjengelige kommersielle teknologi?

Skogn er forlenget og det er gitt konsesjon og utslippstillatelse til Mongstad
kraft-/varmeverk.

43. Vil Regjeringen åpne for igangsetting av økt olje- og gassproduksjon i Nordområdene?

Gjennom den helhetlige forvaltningsplanen for Lofoten–Barentshavet er det sikret forutsigbare rammebetingelser for olje- og gassaktivitet. Forvaltningen
skal revideres i 2010. Siden 2005 er det tildelt totalt 19 nye utvinningstillatelser i Barentshavet gjennom TFO 2006,TFO 2007, TFO 2008 og 19. konsesjonsrunde. I 20. konsesjonsrunde er det utlyst 28 blokker i de umodne områdene i Barentshavet. Tildelinger planlegges våren 2009.

44. Vil Regjeringen at norsk leverandørindustri skal sikres oppdrag og rammebetingelser på samme vilkår som konkurrentene?

Regjeringen har sørget for gode og konkurransedyktige rammevilkår for norsk eksportrettet næringsliv ved at rammen for Alminnelig garantiordning under
Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) i 2008 ble utvidet fra 50 til 110
mrd. kr. Rammen for GIEKs byggelånsgarantiordning for skip ble i 2008 utvidet fra 5 mrd. til 8 mrd. kr. Rammen for GIEKs U-landsordning er utvidet fra 2,1 mrd. til 3,15 mrd. kr. Gjennom statlige lån til Eksportfinans har Regjeringen sørget for at norske eksportbedrifter får finansiering.

45. Vil Regjeringen gjeninnføre en ny og forsterket ervervslov?

Fra 1. juli 2008 har Regjeringen innført en ny lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsvirksomhet (omstillingsloven). Gjennom omstillingsloven har vi etablert en ny arena for samarbeid mellom næringsliv og myndigheter. Loven sikrer at alle alternativer til nedlegging kommer på bordet og blir vurdert. Den
gamle ervervsloven regulerte eierskifter i norske bedrifter, mens omstillingsloven er rettet direkte mot nedlegging. Dette gir en bedre og langt mer treffsikker ordning enn med den gamle ervervsloven. Formålet er å ivareta hensynet til lokalsamfunnet og den enkelte ansatte, samtidig som bedriftenes mulighet for omstilling opprettholdes

Likestilling

46. Vil Regjeringen lovfeste at heltid må være en rettighet og deltid en mulighet?

Den nye arbeidsmiljøloven fra 2006 innebærer lovfestet fortrinnsrett for deltidsansatte når dette ikke er til vesentlig ulempe for bedriften. Et offentlig utvalg ledet av professor Steinar Holden ble bedt om å vurdere fortrinnsretten, og mente i sin utredning i oktober 2008 at denne har virket positivt. Utvalget foreslo ikke ytterligere styrking av fortrinnsretten.

47. Vil Regjeringen innføre lik arbeidstid for skift- og turnusarbeid der summen av vakter kveld/natt og søndag utgjør minst 1/3 av antallet vakter?

Regjeringen har lagt fram lovforslag der det foreslås at arbeidsmiljøloven § 10-4 endres slik at Holden-utvalgets prinsipp om alminnelig arbeidstid innføres for tredelt skift- og turnusarbeid, hvor den enkelte arbeidstaker også arbeider om søndagene.

48. Vil Regjeringen at yrkesskadeforsikringsloven skal gjøres kjønnsnøytral
slik at belastningslidelser og andre typiske «kvinnesykdommer» omfattes av dekningsområdet?

Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på å legge fram ny lov om yrkesskade før valget. Det legges opp til å slå sammen dagens to ordninger for yrkesskadeforsikring til én, og samtidig gi bedre mulighet for å få dekning for yrkessykdommer.

49. Vil Regjeringen sikre retten til rimelig barnehageplass
for alle barn?

Regjeringen har satt ned prisen for barnehageplasser til en makspris på 2330 kroner, og vil videreføre denne til prisen er redusert til 1750 kroner (2005-kroner). Det er gjennomført en storstilt økning i antallet barnehageplasser, og ved utgangen av 2008 var målet om full dekning i all hovedsak nådd. Retten til barnehageplass lovfestes og trer i kraft i 2009.

50. Vil Regjeringen utvide foreldrepermisjonen og øke den delen av permisjonen
som er forbeholdt far?

Regjeringen utvidet den delen av permisjonen som er forbeholdt far (fedrekvoten)
med én uke til 6 uker fra 1.7.06. Regjeringen har med virkning fra 1.7.09 forlenget foreldrepermisjonen med 2 uker til 46 uker med 100 prosent lønnskompensasjon eller 56 uker med 80 prosent. Fedrekvoten utvides fra samme tidspunkt med 4 uker til 10 uker. I St.meld. nr. 8 (2008–2009) «Om menn, mannsroller og likestilling», varslet Regjeringen at den tar sikte på ytterligere utvidelse av fedrekvoten til 14 uker.

51. Vil Regjeringen sikre ammefri med lønn?

Barne- og likestillingsdepartementet utreder i samarbeid med AID og HOD hvordan alle yrkesaktive mødre med små barn kan sikres rett til lønn under ammefri.

52. Vil Regjeringen at fedre fullt ut skal sikres selvstendige rettigheter til opptjening og uttak av fødselspenger?

St.meld. nr. 8 (2008–2009) «Om menn, mannsroller og likestilling» varsler at Regjeringen vil arbeide for å gi alle fedre selvstendig rett til fedrekvote.
Gjennomføringstidspunktet må vurderes i sammenheng med budsjettprosessen.

53. Vil Regjeringen støtte forsøk med 6-timers arbeidsdag?

Forsøket med redusert arbeidstid for seniorer er fulgt opp. Forsøket løper til 01.08.2009. Videre har Regjeringen fått utarbeidet ni utredninger som gjelder
temaer knyttet til redusert arbeidstid, f.eks. turnus, sykefravær, småbarnsforeldre mm.

54. Vil Regjeringen at lov om likestilling skal gjøres gjeldende i Den norske kirke og andre trossamfunn?

Regjeringen har foreslått lovendringer som skal fjerne de generelle unntakene for forskjellsbehandling ved ansettelser i tros- og livssynssamfunn.

55. Vil Regjeringen forandre lov om likestilling slik at § 21 (representasjon av begge kjønn i offentlige råd, styrer og utvalg) gjøres gjeldende for private virksomheter og frivillige organisasjoner?

Fra 1.1.06 trådte endringen i allmennaksjeselskapsloven, som sier at det skal være et visst antall av hvert kjønn representert i allmennaksjeselskapenes styrer, i kraft. Per juli 2008 var 40,5 prosent av styremedlemmene kvinner. Regjeringen har gjort endringer i samvirkeloven som innebærer krav om representasjon av begge kjønn på lik linje med reglene i allmennaksjeselskapsloven. Regjeringen har foreslått for Stortinget å sette tilsvarende krav til de kommunale aksjeselskapene.

Et organisert arbeidsliv

56. Vil Regjeringen akseptere det kollektive avtalesystemet og den lovfestede retten til arbeidskamp?

Ja!

57. Vil Regjeringen gå imot begrensninger i streikeretten?

Ja!

58. Vil Regjeringen doble skattefradraget for fagforeningskontingenten fra kr 1800 til kr 3600?

Skattefradraget for fagforeningskontingent er økt med 450 kroner hvert år siden regjeringsskiftet, og fradraget er derfor nå doblet til 3600 kroner.

Mona Sahlin

- Til norske arbeidstakere som vurderer å stemme på høyrepartiene, har jeg bare én oppfordring: Look to Sweden!, sier Mona Sahlin.

TEKST: Jo Heinum

Lederen i det svenske sosialdemokratiske partiet vet hvor viktig det er å ha de fagorganiserte med på laget når valg skal vinnes. Hun håper de siste års erfaring med svensk høyrestyre kan mobilisere fagorganiserte velgere ikke bare i Sverige, men også i Norge.

- Det finnes knapt noe nærere politisk samarbeid over landegrenser enn det som har vært og er mellom norsk og svensk arbeiderbevegelse. Vi har gjennom historien lært og latt oss inspirere av hverandres politikkutvikling og styringserfaringer. Den viktigste lærdommen våre norske venner nå bør hente fra Sverige er hva som skjer når vi ikke styrer – når høyresiden får fritt spillerom, sier Sahlin.

Hun peker på de ulike veiene den svenske og norske regjeringen har valgt de siste årene:

- Mens den norske regjeringen har satset på styrket velferd og en aktiv kamp mot arbeidsløshet, prioriterer den borgerlige regjeringen i Sverige store skattelettelser til de rikeste, svekkede rettigheter for arbeidstakerne, storstilt privatisering og en passiv holdning til finanskrisen og den stigende arbeidsløsheten.

Sahlin uttrykker et sterkt håp om rødgrønn valgseier i stortingsvalget.

– Dere må vinne i Norge og inspirere oss til en seier også i Sverige. Slik kan vi sammen videreutvikle den nordiske, sosialdemokratiske modellen, der det er menneskeverdet og ikke pengene som styrer.

Fakta om svensk høyrestyre:

• Etter to år med Reinfeldt-regjering var arbeidsløshetstrygden gjort dramatisk dyrere og dårligere. Som resultat hadde en halv million svenske arbeidstakere forlatt den såkalte A-kassan og står uten noen form for arbeidsløshetstrygd.

• Tallet på arbeidsmarkedstiltak var redusert fra 10 000 til historisk lave 4000.

• Skattene var redusert med 65 milliarder svenske kroner. 70 prosent av dette hadde gått til de 30 prosent rikeste.

• Statlige eierandeler i svenske bedrifter for over 100 millarder svenske kroner var solgt ut.

• Statsminister Fredrik Reinfeldt, leder for Høyres søsterparti Moderaterna, hadde ikke hatt ett møte med den svenske LO-lederen.

Kilde: www.socialdemokraterna.se/upload/Moderaterna/Halvtid/Rapport-Halvtid-med-regeringen-Reinfeldt-080916.pdf

Arne L. Haugen

Gårdbruker Arne L. Haugen var mangeårig aktiv og tillitsvalgt i Røde Kors hjelpekorps. Sterkest spor føler han likevel å ha satt gjennom sine 26 år som Meldal-ordfører, som del av ”korpset” som hjalp den stolte arbeiderkommunen gjennom tøffe omstillinger etter at gruvedrifta tok slutt. Noe som også bidro til at han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull. Men oldefar Arne brenner fortsatt for folks arbeid og trygghet, og satser alt på at plassen som Trond Giskes varamann skal bli til et nyvunnet femtemandat fra Sør-Trøndelag.

Kandidaten

Navn: Arne L. Haugen
Alder: 69 år
Sivilstatus: Gift med Klara. To barn: Lars og Marit. To barnebarn: Ellen og Knut. Ett oldebarn: Halvt år gamle Oda.
Bosted: Løkken Verk, Meldal kommune
Yrke: Gårdbruker. Har siden 2005 vært fast møtende på Stortinget som vara for Trond Giske.
Plass på lista: 5. plass for Ap i Sør-Trøndelag

Hvorfor ble du politiker?
- Samfunnsinteresse og engasjement, rett og slett.

Hva er din viktigste kampsak?
- Å sikre energisituasjonen i Midt-Norge, og ikke minst sikre at den kraftforedlende industrien – som nå er rendyrkede miljøbedrifter – langsiktige stabile energikontrakter til forsvarlig pris.

Hva er din største politiske seier?
- At vi i fellesskap klarte å avvikle gruvedriften på Løkken Verk slik at hjørnesteinsbedriften fant det interessant å samarbeide med kommunen og lokalbanken for å utvikle nye arbeidsplasser på stedet.

Hva er den viktigste saken i valgkampen?
- Fortsatt satsing på skole, arbeid til alle, helse og en trygg alderdom. Garantisten for dette er fortsatt Arbeiderparti-styre

Hvem blir Arbeiderpartiets hovedmotstander i valgkampen?
- Fremskrittspartiet og Høyre

Hva er det viktigste du tenker å gjøre for å bidra til et godt valgresultat?
- Jeg vil ut, møte folk. Snakke med folk. Lytte til menneskenes meninger.
Ut å stå på stand. Gå på husbesøk med en rose og et vennlig smil. Det må være litt hyggelig å møte oss. Vi må motivere til valgdeltagelse.

Hva er din drømmeoverskrift i avisen?
- ”Fortsatt Ap-framgang. Fem mandater i Sør-Trøndelag er sikret”

Hva gjør du når du har fri fra politikken?
- Er heime eller på hytta i lag med kona.

Hva vil du vise fram fra ditt hjemfylke hvis du må velge én ting?
- Jeg deltok i etableringen av det som i dag er stiftelsen Orkla Industrimuseum, og har fulgt utviklingen av dette fra dag en. Orkla Industrimuseum driver Gammelgruva, en fantastisk konsert- og festsal. I tillegg kommer landets første elektriske jernbane, Thamshavnbanen, en vernet jernbanestrekning som drives som turistbane. Samt et større informasjonssenter om gruve-, og jernbanedrift og krigshistorie. Dette er blitt et regionalt fyrtårn i reiselivssammenheng som jeg gjerne vil vise fram.

Hva blir resultatet for Arbeiderpartiet i valget til høsten?
- Vi gjør et betydelig bedre valg enn sist!

Raymond Johansen

Det har nærast blitt ein klisjé å kople valet av ny partisekretær i Arbeidarpartiet med tittelen på tv-serien ”Alle elsker Raymond”. Men det er nesten slik Raymond Johansen har opplevd sine første veker med eitt av Noregs viktigaste tillitsverv.

TEKST: Jo Heinum

- Eg opplever å ha blitt svært godt motteken, i alle fall. Blant mine aller første oppgåver var å vere hovudtalar i Sarpsborg og Fredrikstad på 1. mai. Det var flotte arrangement med stort oppmøte, og eg møtte ein varme frå partimedlemmar, fagleg tillitsvalde og folk flest som gjorde inntrykk. Det er tydeleg at vervet som sekretær i Det norske Arbeidarparti blir sett på som svært viktig, seier Johansen. Det ønskjer han òg å gjere alt for at det skal halde fram med å vere.

- Eg ser jo korleis dette gir meg mange nye talarstolar, mykje påverknadskraft og mykje ansvar. Det er naturleg, i og med at Arbeidarpartiet er Noregs viktigaste parti og har tradisjon for å leggje vekt på partiorganisasjonen si strategiske og politiske betydning.

- Korleis ønskjer du å bli hugsa som partisekretær?

- Som ein som styrka partiorganisasjonen og ga medlemmane fleire og betre kanalar for politisk påverknad. I tillegg håper eg å kunne bidra i samfunnsdebatten, ikkje minst i dei større spørsmåla om retninga for samfunnsutviklinga.

Velferdsstat under press. - Kva ser du som dei viktigaste utfordringane for det norske samfunnet i åra framover?

- Skal eg nemne tre felt må det vere forsvaret av velferdsstaten, miljøkrisa og det ein kan kalle Noregs plass i verda, seier Johansen, og utdjupar:

- Velferdsstaten er og vil vere under konstant press, og det frå to hald. Den mest openberre trusselen kjem frå høgresida sitt arbeid for svekkje velferdsstaten sitt inntektsgrunnlag gjennom skattelette. Kombinert med systematisk tilrettelegging for at den som har pengar, skal kunne betale meir frå eiga lomme for helse og skule til seg og sine, gir dette ei utvikling mot eit samfunn der den enkelte er ”sin egen lykkes smed”. Samtidig er det eit konstant press for stadig høgare offentlege utgifter. Der må vi evne å vere kritiske og framsynte. Det er ei grense for fleirtalet sin vilje til å betale over skattesetelen for offentleg tenesteproduksjon og offentlege ytingar.

Energikrise. På miljøområdet vedgår Johansen at det er utfordrande å få brei forståing for alvoret verda står overfor.

- Her må vi vise politisk leiarskap. Ikkje minst må vi bli endå betre på fornybar energi. Klimatrusselen er svært alvorleg, men det er like klart at verda står overfor ei energikrise. Skal vi få bukt med fattigdom, og gjennom det få kontroll med befolkningsveksten i verda, kjem vi ikkje utanom behovet for energikrevjande økonomisk vekst. Sjølv her heime vil energibehovet auke. Då treng vi både fossil energi i form av olje og gass i mange år framover, og ei storstilt satsing på fornybar energi. Alt anna er naivt, seier Johansen.

Tornerose. Den nye partisekretæren er uroleg for at vi i Noreg tek for lett på dei store internasjonale utfordringane fordi vi tilsynelatande er så heldig stilt.

- Ja, eg meiner vi er i ein slags tornerosesøvn. Vi har store energiressursar, fiskeressursar og finansressursar. Det blir lett å tenkje at vi er ei øy i verda som ikkje blir ramma av det som skjer elles. Men slik er det ikkje. Global klimakrise, energikrise, matvarekrise, krigar og folkevandringar vil òg ramme oss. Vi må heller tenkje at vårt heldige utgangspunkt gir oss eit ekstra ansvar for å ta tak i desse utfordringane og bidra til at verda betre kan møte dei. Det handlar om klok ressursforvaltning, offensiv satsing på teknologiutvikling og ein aktiv innsats internasjonalt for fred og utvikling.

- Du blir gjerne assosiert med di internasjonale erfaring og di tilknyting til Oslo, blant anna gjennom byrådserfaring og fotballengasjement i Vålerenga. Kva med landet utanfor Oslo?

Ikkje så urban. – På partiet sin ordførarkonferanse nyleg var det fleire som uttrykte overrasking over mi politiske oppsummering. Der la eg sterk vekt på betydninga av å ta heile landet i bruk, og unngå ei avfolking av distrikta som vi blant anna har sett i Sverige. Eg understreka òg betydninga av landbruket og norsk matproduksjon. Dette er eit ektefølt engasjement. På same måte som mange innflyttarar til Oslo lever langt meir urbane liv enn meg, har eg truleg betre kjennskap til ulike delar av landet enn mange som bur utanfor Oslo. Eg driv mykje med jakt og fiske, har sett mykje av landet og er glad i landet mitt. Det gjeld ikkje berre naturen, men òg folk som bur og lever sine liv langt frå hovudstaden. Eg har for eksempel ingen problem med å forstå at debattar om fråflytting, eller rovdyr for den del, blir opplevd svært ulikt ut frå kor folk bur. Og kvardagsproblema folk opplever der dei bur, er det avgjerande at eg som partisekretær kan leve meg inn i.

Jens Stoltenberg

- Det beste kraftregimet i verda kan ikkje hindre at bedrifter får problem når den internasjonale marknaden kollapsar. Men det nye industrikraftregimet vi no har fått på plass, vil bidra til å sikre industrien krafttilgang innanfor rammene EØS-avtalen set for oss, seier statsminister Jens Stoltenberg.

TEKST: Jo Heinum

Stoltenberg understrekar ofte det særskilte ansvaret Arbeidarpartiet har for dei einsidige industristadane, som ein vesentleg del av partiet si historie og sjel. Han har omtala det å kome til Årdal som ei kjensle av å kome heim. Få har besøkt fleire bedrifter og snakka med fleire tilsette og tillitsvalde i den kraftforedlande industrien. Og få har følt presset sterkare for å få på plass eit nytt industrikraftregimet. Bakgrunnen var at vesentlege delar av det gamle systemet for å sikre rimeleg kraft til industrien, kom i strid med EØS-regelverket.

- Det har vore ein krevjande prosess, og det har vore ulike syn. Men det er ingen tvil om at ordningane og verkemidla vi har fått på plass til saman utgjer eit godt nytt industrikraftregime, seier Stoltenberg.

Seks punkt. Han peikar på at det gamle regimet ikkje var éi ordning, men eit sett av ordningar og verkemiddel.

- Slik er det òg med det nye, og det kan oppsummerast i seks punkt: Langsiktige kraftavtalar, omgjeringshøve innanfor heimfallsordninga, utleigeordning, styrking av Enova, betra kraftbalanse og etablering av innkjøpskonsortium.

Statsministeren utdjupar betydninga av dei ulike delane:

- Langsiktige kraftavtalar var ein viktig del av det gamle regimet, og er ein viktig del av det nye. Her har vi klare forventningar til Statkraft. Innanfor EØS-regelverket har vi bedt selskapet arbeide for å møte industrien sitt behov for stabil og langsiktig kraftforsyning. Mange bedrifter, som Boliden i Odda og Eramet Fesil i Rana, har inngått avtalar med Statkraft, andre med Vattenfall. Vi er ikkje i mål, men ser at det er mogleg å få på plass nye kontraktar. Og vi ønskjer fleire, understrekar Stoltenberg.

Heimfall. I august i 2007 kunne ein stolt statsminister møte pressa ved elva i Meråker for å fortelje at Noreg hadde vunne fram og regjeringa fått på plass ei ny heimfallsordning. Det offentlege eigarskapet til vasskrafta var sikra. Som i det gamle regimet er ordningar innafor heimfallsinstituttet også del av det nye.

- I den nye heimfallsordninga har vi innført såkalla omgjeringshøve. Det inneber at krafta som eigentleg skulle tilfalle staten, framleis kan disponerast av industrien, seier Stoltenberg, som meiner dette har fått for lite fokus:

- Omgjeringshøvet var eit sterkt krav frå industrien, og er minst like viktig som ordninga med føregripne heimfall som industrien hadde i det gamle systemet. Verdien for norsk industri er anslått til heile 15 milliardar kroner. Det var ikkje gitt at dette kom på plass, men vi sørgde for at det skjedde fordi vi meinte det var viktig å sikre industrien kraft.

Femten eller tretti år. Det tredje elementet i kraftregimet er utleigeordninga. – Regjeringa har lagt fram et forslag som opnar for at vasskraftproduksjon kan leigast ut for periodar på inntil 15 år. Vi veit at LO og andre ønskte 30 år, og Ap-landsmøtet vedtok det same. No ligg saka i Stortinget, og vil i alle tilfelle bidra til å sikre industrien føreseieleg krafttilgang, seier Stoltenberg.

Det fjerde elementet meiner han er ein undervurdert del av industrikraftregimet.

Tjue gonger Sauda. – Enova er undervurdert som industripolitisk verkemiddel. Sidan 2001 har Enova inngått kontraktar for over 10 TWh. Det er tilsvarer 20 gonger den siste Sauda-utbygginga. Ein tredjedel av krafta har kome gjennom Enova sine industriretta program, og industrien har i alt fått ei støtte på rundt 650 millionar kroner. Vår regjering har meir enn tredobla støtta til Enova, som derfor kan realisere fleire industriretta prosjekt, seier Stoltenberg, og nemner eksempel på slike:

Finnfjord og Lista. – Nyleg fekk Finnfjord smelteverk 175 millionar kroner i støtte til energigjenvinning frå produksjonen av ferrosilisium. Elkem Aluminium på Lista fekk 35 millionar kroner for å lage pilotanlegg for ein banebrytande ny måte å lage aluminium på, med 30-40 prosent mindre energi. Dette er både god klimapolitikk og god industripolitikk, understrekar han. Det femte punktet er auka kraftproduksjon.

Vatn, vind og gass. – Det handlar om vasskraft, etter kvart vindkraft. Vi har gitt konsesjon til gasskraftverket på Mongstad som no er under bygging. Vi har dobla NVE sin kapasitet til å behandle prosjekt. Sjølv om ikkje alt er øyremerkt industrien, så styrkar det tilgangen og dempar prisane. Då blir det i sin tur lettare å få til store og små avtalar med industrien.

Det siste punktet er etableringa av eit såkalla innkjøpskonsortium.

Samvirkelag. – Litt enkelt sagt er dette eit slags samvirkelag for industrien der bedriftene går saman for å forhandle fram langsiktige kraftavtalar. Dette er noko både industrien og fagrørsla har vore opptekne av, og utgangspunktet har vore den franske modellen. Vi etablerer no ei støtteordning for bedrifter som deltar, tilsvarande skattefordelane som er gitt i Frankrike, opplyser regjeringssjefen.

Fagrørsla og industrien har i tillegg føreslått at Innovasjon Noreg eller andre aktørar skal kunne gi lån eller garantiar for kraftkjøp til innkjøpskonsortium på marknadsvilkår med pant i krafta. Statsministeren er positiv til dette.
- Ja, det ønskjer vi å få til. Regjeringa vil derfor gå i dialog med industrien og vurdere moglege finansieringstiltak innanfor rammene som EØS-avtalen set.