De siste årene har vi sett et skattelistemisbruk som har ført til press mot personvernet, og som har fungert som verktøy for kriminelle. Dessuten har mediene spekulert i å tjene penger på å lage underholdning av folks skatteopplysninger via sms-tjenester, skatteapplikasjoner og lignende. Det vil vi ha slutt på. Derfor foreslår regjeringen å stramme inn reglene for offentliggjøring av skattelister. Disse er blant annet:
• Skattelisten skal være offentlig tilgjengelig på skatteetatens nettsider hele året.
• Det skal bare være adgang til enkeltsøk.
• Ordningen med papirlister på skattekontorene avvikles.
• Pressen får tilgang til elektroniske lister, men vil ikke kunne legge ut hele lister på sine nettsider eller lage egne søk for sine lesere.
• Pressen skal bare bruke skattelistene til intern bruk som bakgrunn for journalistikk.
Debatten om nullskatteyterne viser hvor viktig åpenhet rundt skattelistene er. Derfor må skattelistene fortsatt være offentlige. Men å stramme inn på adgangen til å lage underholdning av folks skatteopplysninger og tjene gode penger på det, mener jeg er nødvendig. Hva mener du?

De siste årene har vi sett et skattelistemisbruk som har ført til press mot personvernet, og som har fungert som verktøy for kriminelle. Dessuten har mediene spekulert i å tjene penger på å lage underholdning av folks skatteopplysninger via sms-tjenester, skatteapplikasjoner og lignende. Det vil vi ha slutt på. Derfor foreslår regjeringen å stramme inn reglene for offentliggjøring av skattelister. Disse er blant annet:
• Skattelisten skal være offentlig tilgjengelig på skatteetatens nettsider hele året.
• Det skal bare være adgang til enkeltsøk.
• Ordningen med papirlister på skattekontorene avvikles.
• Pressen får tilgang til elektroniske lister, men vil ikke kunne legge ut hele lister på sine nettsider eller lage egne søk for sine lesere.
• Pressen skal bare bruke skattelistene til intern bruk som bakgrunn for journalistikk.
Debatten om nullskatteyterne viser hvor viktig åpenhet rundt skattelistene er. Derfor må skattelistene fortsatt være offentlige. Men å stramme inn på adgangen til å lage underholdning av folks skatteopplysninger og tjene gode penger på det, mener jeg er nødvendig. Hva mener du?

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2011 nødvendige endringer i skattereglene for pensjonsinntekt for å tilpasse disse til pensjonsreformen som iverksettes fra 1. januar 2011. Hensikten er å sikre at skattereglene skal støtte opp under pensjonsreformens mål om at det skal lønne seg å arbeide, og legge til rette for at en kan kombinere pensjon og arbeid på en god måte. Reglene skal gjøre det lønnsomt å jobbe – også for pensjonister.

Med endringene sørger vi for at pensjonister kan jobbe litt eller mye ved siden av pensjonen, uten at de skattes like mye som i dag. Totalt sett får pensjonistene en skattelette på 1,35 milliarder kroner. Denne skatteletten finansierer vi bl.a. ved å øke tobakks- og alkoholavgiften noe.

70 prosent av pensjonistgruppa vil få lavere eller lik skatt som i dag – dette gjelder i all hovedsak de med en pensjonsinntekt på under 350 000 kroner i gjennomsnittlig bruttoinntekt. Folk med lave eller vanlige pensjonsinntekt vil derfor betale mindre skatt med endringene, ikke mer. Noen får økt skatt ja. Men dette er folk som i utgangspunktet har gode pensjonsinntekter fra før – fra 350 000 og oppover. For de aller fleste av disse vil det bare være mindre økninger. For at en tidligere offentlig ansatt skal få en skatteøkning må man ha hatt en sluttlønn på ca. 550 000 da man gikk av med pensjon før man kan risikere en skatteøkning. For pensjonister fra privat sektor er tallene ofte enda høyere.

Disse endringene må i tillegg ses i sammenheng med endringene Regjeringen har gjennomført i formuesskatten de siste årene – som har gitt svært mange pensjonister skattelettelser. Det er i dag 500 000 færre som betaler formueskatt nå en da Høyre satt i regjering sist. Samla sett betaler pensjonister i 2010 om lag 500 mill. kroner mindre i formuesskatt i dag – enn for bare fem år siden.

Det at Frp kaller en skattelette på 1,35 milliarder kroner for pensjonistene for et ran er jo en selvmotsigelse. Derimot skal alle pensjonister legge merke til at FRP sin bekymring går på den lille andelen som vil få en merkbar skatteskjerpelse. Altså de har som vanlig størst fokus på den lille andelen som har mest fra før.

”Finanskrisens påvirkninger er langt fra over”, er budskapet jeg sitter igjen med etter nettopp å ha kommet hjem fra komitéreise i London og Paris, hvor vi møtte ulike aktører som styrer med økonomi både faglig og politisk.

Mange europeiske land sliter med hvilke virkemidler de nå skal ta i bruk. Høy arbeidsledighet tilsier en ekspansiv budsjettpolitikk, men mange nasjoner har nå så stor gjeld, at det ikke lar seg gjøre. Våre kollegaer i Storbritannia må trolig kutte opp mot 40 prosent i alle departementenes budsjetter. Det er dramatisk. Dessuten er det en reell fare for dobbeldip – altså nok et økonomisk tilbakeslag – dersom man kutter for kraftig i budsjettene. Det vil kunne bety at vi igjen havner i en situasjon hvor handelen stopper opp med de konsekvensene det vil få.

Den økonomiske situasjonen i verden er uklar. Irland må nå pøse inn 30 milliarder euro for å redde sin største bank. Dette påfører staten en tung gjeldsbyrde som innbyggerne må bidra til å finansiere. Japan satte sist uke inn tiltak for å styrke sin valuta mot amerikanske dollar, for slik å bedre konkurranseforholdet. Andre land som handler med USA fulgte opp og nå ser vi tendenser til handelsuro. Da Kina satte opp tollen på import av amerikansk kylling, svarte USA med å innføre toll på kinesiske kobberrør. Mye tyder på at vi i dag står overfor en slags valuta- og handelskrig mellom ulike nasjoner. Dette vil også påvirke Norge. Selv om vi har lyktes med å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy, vil et nytt verdensomspennende tilbakeslag også ramme oss. Nær halvparten av norske varer selges til utlandet. Stopper handelen opp, vil også norske varer bli vanskelig å få solgt.

Handelen vil på et tidspunkt ta seg opp igjen, men hvilke langtidseffekter vil det få for menneskene i verden? Vil Irland som var på god vei til et likestilt arbeidsliv, miste kvinnene tilbake til kjøkkenbenken? Vil den globale maktfordelingen bli annerledes? Og vil Spania med 25 prosent ledighet blant unge, ”miste” en hel ungdomsgenerasjon ut av arbeidslivet? Dette er store, viktige spørsmål det foreløpig ikke finnes noen gode svar på.

Arbeiderpartiet og regjeringens jobb er å holde folk i arbeid. For vi vet at høy arbeidsledighet er det som mest av alt skaper sosiale forskjeller. Og vi vet at høy sysselsetting er den beste måten å omfordele godene i samfunnet, fra dem som har det bra til dem som trenger hjelp for kortere eller lenger tidsrom. Det er i tider som dette at vårt hedersord ”skape for å dele” virkelig gir mening. Det er nå vi må vise solidaritet og bekjempe nasjonal proteksjonisme. Det er nå vi skal opp i eksamenen på vårt slagord ”alle skal med”.

Med dette som rettesnor legger vi tirsdag frem statsbudsjettet for 2011. Et budsjett som vil tydeliggjøre at det er en forskjell mellom oss og høyresiden. Så lenge vi har nordmenn som ikke får ta del i velstandsøkningen i Norge, er det uaktuelt å gi skattelettelser til dem som har nok fra før.

At regjeringen vil fjerne fritaket på autodieselavgiften på biodiesel har skapt debatt de siste dagene. Regjeringens forslag har to gode begrunnelser. For det første så er det mange innvendinger mot førstegenerasjons biodiesel sett i ett bærekraftig perspektiv. Det internasjonale panelet for bærekraftig utvikling under FNs miljøprogram la nylig frem en urovekkende rapport om biodrivstoff. Ifølge rapporten vil den forventede økningen av jordas befolkning på rundt 40 prosent føre til et kraftig press mot landressursene for å produsere nok mat. Mat er som kjent allerede i dag en mangelvare. Klimaendringene, som ekstremvær og økt vannstand, vil dessuten øke presset ytterligere fordi produktiviteten i jordbruket vil gå ned. Rapporten peker også på den mulige negative klimaeffekten med å gjøre naturlige landarealene som skog og kratt om til areal hvor man dyrker produkter for biodiesel. Dette er også grunnen for at AP sier nei til ”mat på tanken”. Det avgiftsfritaket vi har hatt i Norge skiller ikke på hvor råstoffet kommer fra eller fra hvilke produkter det er laget av. Altså er det et lite treffsikkert virkemiddel som vil bidra til å opprettholde en biodieselproduksjon basert på produkter dyrket fram i matjord.

Det andre argumentet for avgiftsendringen er at også biler som går på biodiesel forårsaker bilulykker, køer, veislitasje og støy. Det er derfor ikke rimelig å ha fortsatt fritak for denne delen av veiavgiften. Regjeringen foreslår fortsatt fritak på CO2-avgiften for biodiesel slik som det er i dag.

Regjeringen har også to andre virkemidler for å sikre økt bruk av biodiesel. Det ene er omsetningspåbudet som ble innført i april i år. Dette pålegger et minimum av innblandet biodiesel også i ”vanlig” diesel. Innblandingsdelen er tenkt økt etter hvert slik at andelen biodiesel i Norge vil øke. Det siste virkemiddelet er helt i trå med FNs anbefaling for å øke styresmaktenes innsats for å utvikle 2. generasjons biodrivstoff. I første omgang har regjeringen satt av 100 millioner til dette i neste års budsjett.

Det er ingen grunn til bombastisk å slå fast at vi med denne avgiftsendringen vil ødelegge for en økt biodrivstoffandel i tiden framover. Tvert imot er forslaget, som ble lagt fram av daværende finansminister Kristin Halvorsen, i tråd med en bærekraftig utvikling som vi moralsk står inne for.

At regjeringen vil fjerne fritaket på autodieselavgiften på biodiesel har skapt debatt de siste dagene. Regjeringens forslag har to gode begrunnelser. For det første så er det mange innvendinger mot førstegenerasjons biodiesel sett i ett bærekraftig perspektiv. Det internasjonale panelet for bærekraftig utvikling under FNs miljøprogram la nylig frem en urovekkende rapport om biodrivstoff. Ifølge rapporten vil den forventede økningen av jordas befolkning på rundt 40 prosent føre til et kraftig press mot landressursene for å produsere nok mat. Mat er som kjent allerede i dag en mangelvare. Klimaendringene, som ekstremvær og økt vannstand, vil dessuten øke presset ytterligere fordi produktiviteten i jordbruket vil gå ned. Rapporten peker også på den mulige negative klimaeffekten med å gjøre naturlige landarealene som skog og kratt om til areal hvor man dyrker produkter for biodiesel. Dette er også grunnen for at AP sier nei til ”mat på tanken”. Det avgiftsfritaket vi har hatt i Norge skiller ikke på hvor råstoffet kommer fra eller fra hvilke produkter det er laget av. Altså er det et lite treffsikkert virkemiddel som vil bidra til å opprettholde en biodieselproduksjon basert på produkter dyrket fram i matjord.

Det andre argumentet for avgiftsendringen er at også biler som går på biodiesel forårsaker bilulykker, køer, veislitasje og støy. Det er derfor ikke rimelig å ha fortsatt fritak for denne delen av veiavgiften. Regjeringen foreslår fortsatt fritak på CO2-avgiften for biodiesel slik som det er i dag.

Regjeringen har også to andre virkemidler for å sikre økt bruk av biodiesel. Det ene er omsetningspåbudet som ble innført i april i år. Dette pålegger et minimum av innblandet biodiesel også i ”vanlig” diesel. Innblandingsdelen er tenkt økt etter hvert slik at andelen biodiesel i Norge vil øke. Det siste virkemiddelet er helt i trå med FNs anbefaling for å øke styresmaktenes innsats for å utvikle 2. generasjons biodrivstoff. I første omgang har regjeringen satt av 100 millioner til dette i neste års budsjett.

Det er ingen grunn til bombastisk å slå fast at vi med denne avgiftsendringen vil ødelegge for en økt biodrivstoffandel i tiden framover. Tvert imot er forslaget, som ble lagt fram av daværende finansminister Kristin Halvorsen, i tråd med en bærekraftig utvikling som vi moralsk står inne for.

FRP har nå gått inn for å redusere den 3 årige politihøyskole utdanningen til 1 år. De har tidligere også stått for det samme. De sa i behandlingen av politirolle meldingen at man ikke trengte 3 år på høyskole for å lempe fyll i oslos gater. Da fikk de også med seg Høyre til å gå inn for å diffransiere utdanningsløpet.
Dette er regjeringspartiene veldig i mot av flere grunner.
For det første så vil vi fortsatt at vi skal ha enhetspolitiet som har en god grunn utdanning i bunn over hele landet. Dette sikrer rettsikerheten til innbyggerene og sørger for kvalitet i polititjenesten.
For det andre så går sammfunnsutviklingen i ett kjapt tempo, også når det gjelder kriminalitetsutviklingen. Det er mer organisert kriminalitet på tvers av landegrenser, det er en kjapp utvikling av nye etterforsknings metoder og man har en økende bruk av teknologi blant de kriminelle. Alt dette peker mot ett enda bedre utdannet politikorps, ikke dårligere utdannet.Det er også slik at andre Europeiske land nå kopierer den Norske politi utdanningen.
Det er også slik at med å ha god kompetanse også på de politttjenestemenn og kvinner som patruljerer så avdekker man i større grad de som står bak og organiserer kriminaliteten. Man får altså tatt flere av de som profiterer mest på å være kriminell. Med å redusere kompetansen under grunnutdanningen vil man altså redusere oppklaringen av den organiserte kriminaliteten. Man vil også få ett politikorps hvor det kunn er noen utvalgte som vil ha kompetanse til å ta i bruk nye metoder. Regjeringen har nå innført en DNA reform som finansieres sentralt. Det vil være meningsløst om ikke alle politiutdannete skal kunne bruke denne metoden til å avdekke kriminalitet.

FRP sier også i det samme utspillet at man ikke trenger høyskole for å frakte fanger og sitte vakt i rettsaker. Dette er vi i stor grad enig i men vår løsning er ikke som FRP og H sin å privatisere disse oppgavene. Vi har i steden bare i år gitt 460 nye sivile stillinger til etaten til denne typen oppgaver. Dette frigjør politiutdannet personell samtidig som vi beholder oppgavene innefor politiet. Hvis man skal sette dette ut på anbud setter man samtidig en del av sikkerheten i spill fordi man nødvendigvis vil søke å bruke så lite personell som mulig.

Dette er nok ett lettvint utspill fra FRP som vil gi ett mer utrygt samfunn, noe som regjeringspartiene tar sterkt avstand fra.

Thomas Breen
Justiskomiteen
Arbeiderpartiet.

Økonomisk kriminalitet stiller samfunnet overfor store utfordringer, og er en vedvarende trussel mot grunnleggende verdier som den norske velferdsstaten er tuftet på. Derfor er det oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet ønsker en høyere terskel for å straffe folk for å snyte på skatten.
Stortinget vedtok nylig siste del av den nye straffeloven, der bedrageri, skattesvik og andre økonomiske lovbrudd er omfattet. I sin behandling av den nye loven, går Frp inn for å slakke på kravet for å bli dømt for skattesvik. Fremskrittspartiet mener skattereglene er alt for uoversiktelige og kompliserte, og skriver ”straffeloven bør ha en høyere terskel for å straffe skatteytere som ikke har forstått, eller som har misforstått regelverket.”
Et overraskende forslag fra partiet som profilerer seg som lov- og ordenpartiet. Derfor er det betryggende at det rødgrønne flertallet går klart i mot å avkriminalisere skattesvik. Og det er klare begrunnelser for det: Veldig mye av den kriminaliteten vi har er økonomisk motivert. Enten det dreier seg om vinningsforbrytelser, narkotikasalg eller ran. Felles for de som genererer penger fra slik aktivitet er at de har et behov for å hvitvaske sine verdier, eller skjule dem. Og det er i den forbindelse de rødgrønne partiene vil rope ett varsko om å avkriminalisere deler av skattesvik-bestemmelsen. Den endringen Frp foreslår, vil utvilsomt redusere avdekking av ikke bare unndragelser av midler fra felleskassa vår, men også redusere muligheten til å avdekke andre former for alvorlig kriminalitet – siden det å følge pengestrømmen i mange saker er avgjørende for å avdekke, oppklare og straffe.
Dette er et bevis på at Fremskrittspartiet bare skal være tøff mot kriminalitet på utvalgte områder, at partiet vil være tøff mot de svake, men beskytte de sterke. Dette passer inn i profilen hvor de er et parti for pengemakta. Men det passer nok dårligere inn i den profilen de prøver si de har, nemlig partiet for folk flest. Heldigvis så syns folk flest at man ikke skal snyte på skatten og dermed stjele fra felleskassa. Folk flest er opptatt av å avdekke kriminalitet, og vil nok ikke redusere muligheten ved å avkriminalisere skattesvik.

Økonomisk kriminalitet stiller samfunnet overfor store utfordringer, og er en vedvarende trussel mot grunnleggende verdier som den norske velferdsstaten er tuftet på. Derfor er det oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet ønsker en høyere terskel for å straffe folk for å snyte på skatten.
Stortinget vedtok nylig siste del av den nye straffeloven, der bedrageri, skattesvik og andre økonomiske lovbrudd er omfattet. I sin behandling av den nye loven, går Frp inn for å slakke på kravet for å bli dømt for skattesvik. Fremskrittspartiet mener skattereglene er alt for uoversiktelige og kompliserte, og skriver ”straffeloven bør ha en høyere terskel for å straffe skatteytere som ikke har forstått, eller som har misforstått regelverket.”
Et overraskende forslag fra partiet som profilerer seg som lov- og ordenpartiet. Derfor er det betryggende at det rødgrønne flertallet går klart i mot å avkriminalisere skattesvik. Og det er klare begrunnelser for det: Veldig mye av den kriminaliteten vi har er økonomisk motivert. Enten det dreier seg om vinningsforbrytelser, narkotikasalg eller ran. Felles for de som genererer penger fra slik aktivitet er at de har et behov for å hvitvaske sine verdier, eller skjule dem. Og det er i den forbindelse de rødgrønne partiene vil rope ett varsko om å avkriminalisere deler av skattesvik-bestemmelsen. Den endringen Frp foreslår, vil utvilsomt redusere avdekking av ikke bare unndragelser av midler fra felleskassa vår, men også redusere muligheten til å avdekke andre former for alvorlig kriminalitet – siden det å følge pengestrømmen i mange saker er avgjørende for å avdekke, oppklare og straffe.
Dette er et bevis på at Fremskrittspartiet bare skal være tøff mot kriminalitet på utvalgte områder, at partiet vil være tøff mot de svake, men beskytte de sterke. Dette passer inn i profilen hvor de er et parti for pengemakta. Men det passer nok dårligere inn i den profilen de prøver si de har, nemlig partiet for folk flest. Heldigvis så syns folk flest at man ikke skal snyte på skatten og dermed stjele fra felleskassa. Folk flest er opptatt av å avdekke kriminalitet, og vil nok ikke redusere muligheten ved å avkriminalisere skattesvik.

I revidert i dag kom det nok en kraftig satsing mot de uheldige virkningene av finanskrisa. Med mer penger til Innovasjon Norge og flere tiltaksplasser for arbeidsledige for å nevne noe skal vi klare å holde løftet om lavest arbeidsledighet i Europa gjennom finanskrisa. Arbeid er og blir det viktigste for å kunne opprettholde velferdssamfunnet vårt og dermed ivareta den norske modellen. Arbeidskrafta er vår viktigste ressurs for å kunne skape verdier og dermed fordele våre verdier.
Det blir også mere penger til våre kommuner slik at man kan få ett nødvendig løft for det kommunale barnevernet som bla Hedmark Arbeiderparti har vært opptatt av. Det trengs en satsing nå på det kommunale barnevernet skal vi kunne gi en tilfredsstillende omsorg for de som trenger det mest.

I tilegg så har kulturministeren i dag kommet med sin pott av tiltakspakka som skal gå til idrett og kultur. Dewt betyr bla. at Tynset kommune nå får 4 millioner for å starte opp byggingen av kulturbygget på Kvikne. Det betyr også at Os kommune får drøyt 2,5 millioner for å bygge ett ski og skiskytter anlegg ved Hummelfjell. Skal vi trives i distrikts Norge så er ett godt kultur og idrettsliv nødvendig. Derfor er det også at regjeringen med Giske i spissen har gjennomført tidenes kulturløft i Norge.
Nå jobbes det med kulturløft nr 2 fordi vi er så godt som ferdig med det første løftet selv om det i utgangspunktet skulle ta noen år til. Det betyr at vi har stor troverdighet også på kulturpolitikken.

Alt i alt så har dagen i dag vært nok en flott dag for Hedmak og dens innbyggere. Og nok ett bevis på at vi trenger en fortsatt stø kurs med rødgrønn regjering og ansvarlig økonomisk politikk også etter valget til høsten.

Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti har lenge fokusert på tafatthet og uenighet i den rødgrønne samarbeidsregjeringen. Selv om hovedsvaret politisk fra dem de siste årene, egentlig er at de vil ha mer av rødgrønn politikk. Det er vel kanskje korttidsminnet som gjør at de fremstiller sine egne alternativ som så mye mer handlingskraftige enn dagens regjering. Det burde kanskje være nok å minne dem på at Bondevik kastet kortene pga gasskraftutbygging for ganske få år siden, men det hjelper nok ikke. Eller at de utdannet bare halvparten av de politistudentene vi nå gjør. Dagens regjering har dokumentert gjennom sine statusrapporter at løftene fra Soria Moria blir innfridd. Noen løfter blir også overoppfylt. F.eks sa vi at vi skulle vurdere å opprette 1 barnehus. Nå kommer vi til å få på plass 7. Vi sa 10 000 nye hender i eldreomsorgen nå er det 11 000 nye hender der.
Om en setter seg ned og ser på noen av sakene som skal bety en del for Høyre, Venstre og Krf, så er det vel ikke akkurat enighet som stråler ut som hovedbudskapet. Jeg tar med noen få saker, men alle sakene er innen områder som er viktig for ett eller flere av vennene blant de blå.
Høyre vil lete etter olje i Nord, mens Venstre og Krf sier uaktuelt.
Høyre vil ha skattelette, Krf sier blankt nei.
Krf vil endre ekteskapsloven – Høyre og Venstre avviser den muligheten.
Krf vil øke kontantstøtten – I Venstre og i Høyre øker motstanden mot kontantstøttens eksistens.
Høyre vil ikke ha statlig eierskap, mens Hareide i Krf mener Norge bør vurdere å kjøpe seg videre opp i Aker Solution.
Høyre vil ha karakterer i barnetrinnet. Venstre sier nei.
Mange i Høyre vil ha by politi – noen flere i Høyre vil ikke.
Man har 3 borgelige regjeringsalternativer og en 4-5 statsministerkandidater.

Forvirret? Det blir enda verre – de må i tillegg forholde seg til Fremskrittspartiet. Det partiet i Norge som er det fremste politiske uttrykk, for den politikken som har ført til finanskrisen.
En krise vi skal komme best ut av i Europa med stø kurs. Ikke med politiske og økonomiske eksperimenter. Derfor trenger vi nye 4 år med rødgrønt styre.

I en annonse fra Frp i VG i påsken kunne vi lese: «Den rødgrønne regjeringen sier: Slipp fangene fri, det er vår.» Og det stopper ikke der. «Den rødgrønne regjeringen er ikke opptatt av å hjelpe deg hvis du er blitt utsatt for vinningskriminalitet. Den rødgrønne regjeringen er mer opptatt av rettighetene til de kriminelle enn til ofrene», kan vi lese i den samme annonsen. Det er ikke nytt at Fremskrittspartiet fremstiller sannheten som noe helt annet enn det den er. Det er ikke nytt at Fremskrittspartiet søker enkle symbolpolitiske løsninger. Det er heller ikke nytt at Fremskrittspartiets løsninger på justisfeltet, som på andre samfunnsområder, vil føre til et mer utrygt samfunn. FRP sin viktigste løsning er å straffe så hardt at man ikke tør å begå kriminelle handlinger. USA som de ofte ser til, har prøvd dette systemet i mange år uten å lykkes. Tvert i mot så har de langt mer kriminalitet en Norge målt pr innbygger. Vi tror den norske velferdsmodellen med små forskjeller er en viktig årsak til dette, men også den vil FRP fjerne.
Justispolitikken er krevende, for den fordrer at man kan ha flere tanker i hodet samtidig. Dette er ikke FRP sin sterkeste side. Men vi klarer det.
Vi har gitt nye rettigheter til ofre og pårørende til ofre gjennom endringer i voldsoffer erstatningsloven, pålegg for informasjon i straffesaker og rett til å bli hørt i rettssaker.

Vi har dobblet opptaket til politihøyskolen, noe som vil gi flere politiutdannete i gata. Vi har innført sentralfinansiert DNA register, noe som erfaringene fra Storbritannia vil øke oppklaringsprosenten for kriminalitet betydelig. Vi har kommet med en ekstrabevilgning på 460 nye sivile stillinger til Politiet for å øke kapasiteten til å oppdage og oppklare mer kriminalitet.

I VG-annonsen hevder Fremskrittspartiet at de rødgrønne partiene pynter på soningskøen – nok en usannhet fra Fremskrittspartiets side.
Soningskøen går ned fordi vi har gjort det vi sa vi skulle gjøre, og det den forrige regjeringen (som stort sett ble støttet av Frp) ikke gjorde. Under den rødgrønne regjeringen er det bygget nærmere 400 nye soningsplasser, og snart står et nytt stort fengsel med 251 plasser klart i Halden. Vi har lovet å fjerne soningskøen, og vi nærmer oss. Ved siste telling nylig var soningskøen ikke på 2900 dommer, som da vi tok over, men nede i 278. Nå er det bare uker før soningskøen er helt borte. Og 1. juni fjerner vi restene av ordningen med tidlig løslatelse, som Bondevik 2-regjeringen innførte.
Vi tar samtidig et krafttak for å bedre kvaliteten i soningen. Bedre utdanningstilbud, bedre jobbtilbud og en tett oppfølging der helse, rusmestring og bolig er kjerneelementer, fører til at innsatte er bedre forberedt på å møte livet etter soning. Det vil gi mindre kriminalitet. Dette er den sanne versjonen om den rødgrønne justispolitikken. Slik skaper det rød-grønne flertallet mer trygghet.