På det ekstraordinære årsmøtet 7 mai ble Runar Landsverk enstemming valgt til ny leder i Kongsberg Arbeiderparti, etter at Laila Gustavsen valgte å trekke seg pga arbeidsbelastningen på Stortinget.

Med seg i styret får Runar nestlederene Kjell-Inge Ulvær og Inger Johanne Jacobsen. Bjørg Haakonsen er sekretær, Soha Raeed ny kasserer. Mens Irene Thorberg, Tommy Knapskog, Trond Olufsen og Laila Gustavsen er styremedlemmer.

Les saken i Laagendalspoaten

Rettsaken er i gang. Over hele landet er fornærmede, etterlatte og pårørende samlet for å følge med fra Oslo. Marte er i rettsalen i Drammen, sammen med sin far. Jeg er hjemme. Radioen har stått på siden morgenen. Jeg slår på tv’n og følger med fra sofaen. Er klar for den første dagen av rettsaken mot han som ødela så mye for så mange. Nå er det klart for oppgjørets tid.

Jeg har lest tiltalebeslutnigen tidligere og vet hva som kommer. Likevel er det voldsomt. Jeg er ikke forbredt på de massive følelsene som nesten slår meg overende. På den ene siden vil jeg høre, på den andre siden gjør det hele så utrolig vondt. Jeg følger NRK mens kroppen kjennes ut som den skal eksplodere. Plutselig er jeg tilbake til 22/7. Jeg husker redsel, maktesløshet, og sorg. Den ekstreme gleden når jeg får vite av Marte lever. Marerittet vi våkner til den 23 juli. Meldingen om 77 døde i Oslo og på Utøya. Et politisk attentat og massakre.

Mens bildet av Anders Behring Breivik fyller skjermen, kommer minnene fra 22. juli. Minnes hvordan jeg i sjokk begynner å ringe. Broren min, ei god venninde, mamma og pappa. Så er det mørkt. I dag vet jeg ikke hva jeg sa til dem. Husker bare at jeg knekker sammen over et gjerde i ei gate i Leirwik på Shetland. Det regner litt tror jeg. Ei dame kommer gående og spør om jeg trenger hjelp. – Har du hørt om terroren i Norge, spør jeg? Det har hun. Jeg forteller at en person har skutt mange mennesker på Utøya og at jeg ikke får kontakt med datteren min, som er der ute. Hun spør om jeg er alene. Nei, sier jeg og tenker at nå tror hun vel at jeg bryter helt sammen. Ta det med ro sier jeg.Mannen min Johannes er inne. Jeg skal inn til han nå. Hun klemmer meg og følger meg inn. Inn, der uvissheten skal råde i flere timer enda. 

Alt dette kommer tilbake mens jeg sitter i sofaen 8 måneder etter. Det kjennes som om jeg revner innvendig. Følelsene er som glødende lava. De sprer seg ut fra en hissig ball i magen. Jeg må ut. Jeg må ut. Jeg må bare virkelig ut! 

Jeg tar på meg joggeskoa. Kobler høretelefonene til mobilen. Setter på radioen. Går, går og går. Fort, men i dag kan det ikke bli ikke fort nok. Lytter til stemmen til aktor Inga Bejer Engh, ispedd stemmen og forklaringen fra NRKs journalist.

Jeg lar meg imponere av aktor som klarer dette. 77 drap skal beskrives i all sin grusomhet. Skader skal redgjøres for, på jussens nakne språk. 62 minutter tar det. 62 minutter med rå, naken og brutal fakta. Jussen trenger ikke følelser. Vi har mer enn nok med våre egne.

Han ser ut vinduet
Smårutete landsbyidyll
Mens tiden går
Saktere enn klokka
Kommer hun ikke snart?

Han retter på duken
Brodert landsbyidyll
Børster og fikler
Mens tiden går
Kommer hun ikke snart?

Han rører i grytene
Tresleiv etter farmor
Godt brukt landsbyidyll
God å holde i
Tikk, tikk
Kan hun virkelig ikke komme snart?

Han åpner ei flaske vin
Grand cru 2005
God å drukne i
Mens klokka går
Saktere enn tiden
Gud, send henne til meg snart!

………….

Han stuper i seng
Brodert landsbyidyll
Ferdig drukna
Går klokka jevnt
Mot dommens dag
Mens livsløgnen lever..

Kongsberg Arbeiderparti
Styrets årsberetning for aktivitetsåret 2010/2011

1. Innledning
Årsmøteperioden 2011 – 2012 har vært krevende for Kongsberg Arbeiderparti. 22/7-11 ble AUF rammet av terror og 69 ungdommer drept på Utøya. Vår egen leder av Kongsberg AUF,  Marte Gustavsen Ødegården ble alvorlig skadd. I respekt for den nasjonale sørgemarkeringen startet vi opp kommune og fylkestingsvalgkampen den 23 august. En valgkamp der svært mange medlemmer bidro aktivt og der vi til slutt klarte å forhandle frem et politisk og valgteknisk samarbeid som sikret Arbeiderpartiet 4 nye år med Vidar Lande i ordførerstolen.

 AUF har lokallag og Kongsberg AUF hadde  33 medlemmer ved årsskiftet.Totalt var det ved årsskiftet 251 medlemmer i Kongsberg Arbeiderparti, en vekst på 26 medlemmer i 2011
 
Kongsberg Arbeiderparti er representert i sentralstyret,  landsstyret og fylkespartistyret samtidig og Laila Gustavsen har plass på Stortinget i perioden 2009-2013.
 
2. Årsmøte 2011
Kongsberg Arbeiderparti avholdt årsmøte 12/4-11 på Kongsberg Vandrerhjem På et godt besøkt årsmøte innledet Stortingsrepresentant Are Helset om helsepolitikk. 
 
Årsmøtet vedtok følgende politiske uttalelser:
- nedbyggingen av Kongsberg sykehus må stoppe

3. Tillitsvalgte 2011/12
Leder Laila Gustavsen
Politisk nestleder Inger Johanne Jacobsen
Organisatorisk nestleder Kjell- Inge Ulvær
Sekretær Bjørg Håkonsen (kvinnepolitisk kontakt)
Kasserer Trond Olufsen (fra … Før det Kjersti Ulriksen som sluttet pga flytting)
Styremedlem Tommy Knapskog
Styremedlem Irene Thorberg
Styremedlem Kai Johansen
Tiltr. med stemmerett Marte Gustavsen Ødegården (AUF leder fra januar 2008)
Tiltredende Vidar Lande (ordfører)
Tiltredende med stemmerett Laila Irene Johansen (gruppeleder kommunestyret)
Tiltredende Vera Henden (fylkestingsrepresentant)
Tiltredende Bjørn Tore Ødegården (fylkestingsrepresentant)

4. Representasjon
Det norske Arbeiderparti – landsmøtet: Bjørn Tore Ødegården, Vidar Lande.  (Roar Flåthen, sentralstyret,  Laila Gustavsen observatør/stortingsgruppa)
Det norske Arbeiderparti – sentralstyret: Roar Flåthen (også repr. i samarbeidskomiteen LO/DnA)
Det norske Arbeiderparti – landsstyret: Bjørn Tore Ødegården
Buskerud Arbeiderpartis årsmøte 2011: Laila Gustavsen, Vidar Lande, Laila Irene Johansen, Kjell-Inge Ulvær,  Runar Landsverk, Marte Gustavsen Ødegården, Marit Gislesen
 
Representantskapet i Buskerud Arbeiderparti (diverse møter):
Laila Gustavsen
Vidar Lande
Laila Irene Johansen
Kjell Inge Ulvær 
Bjørg Håkonsen
Trond Olufsen 
 
Buskerud Arbeiderpartis styre: Bjørn Tore Ødegården, Laila Gustavsen (tiltrendende)
 
 
Det er i perioden avholdt 6 medlemsmøter. Oppmøtet på medlemsmøtene har vært noe varierende.
 
Hovedsaker på medlemsmøtene har vært:
 
- partiprogrammet for perioden 2011-2015
- valgkampstrtegi
- Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-2015 for Kongsberg kommune.
- Kommuneplanens sentrumsdel, (flere saker)
- konstituering av Arbeiderpartiets representanter til utvalg og råd i Kongsberg kommunestyre.
- Kongsberg Sykehus
 Evaluering av valgkampen
- utvikling av kunnskap og kulturpark i Kongsberg
 
 
6. Andre møter
  høringsmøte om situasjonen på Kongsberg Sykehus 22/3-11
 
7. Medlemshøringer
Det er ikke avholdt medlemshøringer i perioden.
 
8. Medlemsutvikling
Pr 31.12.11 hadde Kongsberg Arbeiderparti i alt 251 medlemmer mot 225 medlemmer 31.12.10
 
Av de 251 medlemmene er 29 medlemmer tilsluttet ungdomsorganisasjonen AUF.
 
9. Skolering
Kongsberg Arbeiderparti har gjennomført følgende skoleringstiltak i perioden:
- kurs i mitt Arbeiderparti
- valgkampskolering for medlemmer som ville delta i valgkampen

 
 
10. Trivselstiltak
 
 I samarbeid med Buskerud Arbeiderparti ble det gjennomført et vellykket jazz – treff fredagen i jazzfestivaluka. Det var alt ca 60 påmeldte.
 - valgvaken i kjellren på Grand Hotel ble svært hyggelig. Ca 25 medlemmer og sympatisører var innom i løpet av kvelden. 
 

12: Samarbeid i lokalpolitikken
 Valgresultatet ga borgelig seier i Kongsberg og flere partier gikk til valg på å få Arbeiderpartiet ut av ordførerstolen. Etter at forsøket på samarbeid mellom sentrum og høyrepartiene havarerte, svarte H, Frp og Sv ja takk til vår samarbeidsinvitasjon (se punktet om valgkamp). Dette resulterte i at det ble inngått en avtale med H, FrP,Sv og Arbeiderpartiet. Avtalen inneholder 4 politiske punkter, samt fordeling av verv og posisjoner. Vi har så langt klart å bli enige om budsjett innenfor samarbeidet, noen som er svært viktig i den situasjonen Kongsberg Kommunes økonomi er i der det skulle kuttes nær 70millioner i 2012.

 
13:  AUF
AUF laget ledes av Marte Ødegården (18’år) som har vært leder i 4 år. Hun sitter også i fylkestyret i AUF i Buskerud. Ved årsskiftet hadde laget 33 medlemmer.
 
AUF deltok aktivt i valgkampen til tross for at Marte var skadet den 22/7 og var innlagt i sykehus hele tiden. Skolevalgresultatene ved Kongsberg videregående skole endte på…..

15. Faglig/politisk arbeid
Det er i perioden ikke gjennomført egne møter mellom LO Kongsberg og Arbeiderpartiet. Det er ført en formell og uformell dialog vedrørende enkeltsaker. I henhold til samarbeidsavtale mellom Det norske Arbeiderparti og Fagforbundet har det i deler av perioden vært et felles møtepunkt hvor aktuelle saker tas opp til drøftet. Basert på siste års erfaringer er samarbeidsformen under vurdering fra begge parter
 
 
14:  Besøk av sentrale Arbeiderpartirepresentanter
Det er i perioden gjennomført en rekke formelle og uformelle møter / treff / drøftinger mellom representanter for Kongsberg Arbeiderparti og sentrale tillitsvalgte og folkevalgte.

Det er i årsmøteperioden gjennomført en rekke møter og arrangementer med deltagelse fra sentale Ap – politikere. Blant annet har følgende gjestet Kongsberg:
 
• Jens Stoltenberg, statsminister
• Martin Kolberg, stortingsrepresentant
• Grete Faremo, tidligere Forsvarsminister, nå justisminister
• Jonas Gahr Støre, utenriksminister.
- Sigbjørn Johnsen, finansminister
• Espen Barth Eide, Forsvarsminister
- Roger Ingebretsen, statssekretær forsvarsdepartementet
- Arbeiderpartiets fraksjon i utenriks og forsvarskomiteen
• Lise Christoffersen, stortingsrepresentant
• Torgeir Micaelsen, stortingsrepresentant
- Are Helseth, Stortingsrepresentant
• Roar Flåthen, sentralstyremedlem/LO leder
• Roger Ryberg, fylkesordfører
• Anne Sandum, gruppeleder, fylkestingsgruppa
• Siri Holland, fylkestingsrepresentant, leder av internasjonalt utvalg Buskerud Arbeiderparti
• Håvard Fossbakken, organisasjonssjef i Arbeiderpartiet
• Nicolai Tokerud,  leder AUF i Buskerud
- Eskil Pedersen, leder i AUF.
 
 
15:  Synliggjøring i media
Kongsberg Arbeiderparti har vært ganske synlig i media men arbeidet kan utvilkles enda mer. Mediesituadjonen i Kongsberg er krevende, med Laagendalsposten i en tilnærmet monopolsituasjon. I valgkampen var Arbeiderpartiet det desidert mest synlige partiet lokalt.
 
   
  
17: Økonomi
Kongsberg Arbeiderparti har god økonomi. Regnskapet for 2011 er i tråd med budsjettet gjort opp med et underskudd knyttet til valgkampen.
 
 
 
17:kommune og fylkestingsvalget 2011 gjennomføring og resultater
 
 
Kongsberg Arbeiderparti gjennomførte en formidabel valgkamp til tross for at den kom sent igang.

Valgkampstrategien ble diskutert flere ganger i styretog i medlemsmøtet og ble vedtatt av medlemsmøtet 14.06-11

I tråd med strategien utgjorde leder, nestleder, gruppeleder, LO leder og ordførerkandidat strategiutvalget og møttes/ hadde kontakt daglig i den i intensive valgkampen.

 Fordi vi valgte å utsette oppstart til etter den dnasjonale minnemarkeringen, fikk de andre partiene ei uke forsprang på oss. Men i tråd med vår valgkampstrategi gjennomførte vi husbesøk som hovedstrategi. Hele 6000 dører ble besøkt i løpet av tre hektiske uker. 

Med et valgresultat på  35,8% og en tilbakegng på  2,1 % fra kommunevalget i  2007 kan vi si oss rimelig fornøyd! Fylkestingsresultatet i Kongsberg var på 37,9% en fremgang på 0,7% 
 
Valgresultatet kunne fort vært dårligere etter 8 år i posisjon samt en valgkamp preget av saker som ikke er våre hovedsaker. Flytting av HIBU og utvikling av kunnskap og kulturpark ble den dominerende saken, som overskygget det meste annet.  At vi klarte et såpass bra resultat har sammenheng med en godt gjennomført husbesøk-kampanje, tillit på saker som er gjennomført for Kongsberg i perioden 2007-2011 samt at vi hadde den best likte ordførerkandidaten.  I tillegg hadde vi godt samarbeid med LO Kongsberg under valgkampen og flere tillitsvalgte bidro godt til det gode valgresultatet.  2011 ga oss mange nye medlemmer og flere av de nye medlemmene bidro under valgkampen. 
 
 
I valgkampen gjennomførte vi følgende aktiviteter:
 
 
1: Morgenaksjon ved Teknologiparken
Antall muffins delt ut: 3000
Antall kandidatbrosjyrer delt ut: ca 3400
Antall personer som var med: 30 (flest tillitsvalgte)
Steder for utdeling: Hovedporten, Van, Fmc, kirkegården, Nedre port, Carpus, arsenalet, 

2: Stands
3 lørdager i Kongsberg og Hvittingfoss
Søndag under Hvittingfossmarken.

3: Husbesøk/roseaksjon
Hus besøkt: ca 5000 husstander
Mottatte roser: ca 3500 husstander
Antall aksjoner kveldstid: 12
 
Antall medlemmer som deltok på husbesøk : 62
 
Totalt antall roser på husbsøk og stands: 8000
 
Valgresultater: Resultater for Kongsberg
 
 
Valgkampmateriell:
• kommunevalg Programmet
- fylkesvalgprogrammet, kandidatbrosjyre
• Morgenaksjon ‐ næringsparken ‐ spesiell brosjyre næringspolitikk, Vidar Lande og Bjørn Tore Ødegården
• Roseaksjon ‐ visittkort Vidar Lande, Marte G. Ødegården
• spørsmål og svar om HIBU
- Kongsberg Arbeiderpartis 10 punkts plan for bedring av pleie og omsorg.
• Røde roser
 
Annonser:
• Kandidatannonse, Vidar Lande
• Bruk stemmeretten ‐ annonse
 
 
19. Avslutning
Det at Arbeiderpartiet er i regjeringsposisjon har vært avgjørende for mange store og viktige saker for Kongsbergsamfunnet. Neste hovedmål for Kongsberg Arbeiderparti må være å sikre at Arbeiderpartiet vinner stortingsvalget i 2013  og sikrer 4 representanter for Buskerud Arbeiderparti på Stortinget også i perioden 2013-2017. 

Aktivitetsåret 2011 /2012 har vært et godt år for Kongsberg Arbeiderparti, men også et år som har båret preg av terrorangrepet den 22/7.  Det avtroppende styret mener det er viktig å fokusere på å skolere og utvikle organisasjonen. Rekruttering, skolering og organisasjonsutvikling
bør stå i hovedfokus slik at vi kan møte den krevende kommunevalgkampen i 2013 på en best mulig måte.

Så er kaoset fullkomment. Vi har fått to sakkyndige rapporter i saken mot Anders Behring Breivik med motsatte konklusjoner. Debatten går på nettavisene og i sosiale medier som Twitter og Facebook. Litt enkelt sagt er kommentarene ofte et svar på spørsmålet; hva føler du nå? 

Overlevende, psykiatere, kommentatorer, advokater, pårørende, det ser ut som om hele  verden bør ha en mening om rapportene og om drapsmaskinen Behring Breiviks psykiske helse. Hvem har rett og hvem tar feil? Er du overrasket? Kan man være tilregnelig under planleggingen og utilregnelig i gjerningsøyeblikket? Mange spørsmål og spekulasjoner kommer opp. For noen har brikker i dag falt på plass, for andre er dagen symbolet på mistillit til psykiatrien. 

Redaktørene i avisene gnir seg i hendene, nå blir det jammen spennende fremover! Alle vet jo at han er skyldig, så om han er tilregnelig eller ikke blir selve essensen i saken. Det kommer til å avgjøre om han får fengselstraff og  forvaring eller om han blir overført psykiatrien. Jeg er helt enig i at det er viktig. Men fortjener spørsmålet virkelig den plassen vi nå ser? Er det ikke mange andre ting som er minst like viktig? Jeg mener det og skal nevne noen. Bruk av sakkyndigrapporter i retten. Jeg forventer en grundig vurdering av dette i etterkant av saken mot Behring Breivik. Noe annet vil være en forsømmelse. Hvordan kan vi sikre både de fornærmede og gjerningsmannens interesser i en sak som er så eksponert som denne? Hvordan vi kan ivareta rettstatens prinsipper om bevisføring? Er det riktig med filmforbud fra rettsaken? Hvordan går det med oppfølgingen av de skadde og familiene deres ute i kommunene? Hvor mange psykisk syke i fengslene finnes det? Får de den medisinske hjelpen de skal ha eller legges de for ofte i remmer? Har vi riktig straffenivå og tror vi fortsatt på rehabilitering? Jeg gjør det. Men møter meg selv i døra når jeg samtidig håper Behring Breivik aldri slipper ut igjen. Et stort dilemma for oss alle tror jeg. Dette er noen eksempler på andre temaer enn psykiatrirapportene som jeg mener er viktig.

Jeg innser at jeg allerede før rettsaken starter er blitt grundig lei. Lei av å våkne til radionyhetene om Behring Breivik, lei av å se side opp og side ned i avisene hver bidige dag. Lei av at gamle nyheter og vinklinger resirkuleres og presenteres på nytt og på nytt. Lei av nyhetene om det som ikke lenger er en nyhet, men som gang på gang presenteres som det. Lei av at han som tok 77 menneskeliv på sin makabre tokt den 22/7 nesten blir dyrket som en kultfigur. 

Jeg innser at jeg gjennom dette innlegget har blitt som dem som nå unyansert kritiserer mediene uten eksempler. Som en som mener mediene har en viktig rolle og en rettmessig plass i 22/7-saken, liker jeg det dårlig. Jeg synes det er trist at det har blitt slik. Derfor ber jeg journalister, kommentarer og andre mediefolk sporenstreks om unnskyldning. De fleste av dere har både hode, hjerte og er i stand til å bruke begge deler samtidig. Det har jeg selv erfart etter 22/7. Det er bare blitt for mange “nyhetssaker” i jakten på et godt case. Men jeg tror det er vanskelig å gjøre noe med det.  Derfor trekker jeg pusten, tar en slurk kaffe og ser nå virkelig frem til en sommer med pause fra Anders Behring Brevik.

Dette diktet skrev jeg når rettsaken om Cristoffer var oppe. Christoffer ble mishandlet til døde av sin egen stefar og stefaren ble dømt for ugjerningen. Med dette alvorlige bakteppet har jeg skrevet diktet Hånden.

……………………………………………………………………………

Hånden
Varm, bløt og mild
Kroppens tentakkel
Fanger barnet inn på sin oppdagelsesferd
Trøster
Stryker
Beskytter
Kan du huske at håndens varme var din egen?

Hånden
Noen ganger svett
Kroppens dampmaskin
Pumper ut indre uro
Sjelvende
Fuktig
Klam
Kan du huske at håndens nervøsitet var din egen?

Hånden
Træler, ru og sterk
Kroppens hammer
Menneskets skaperkraft
Nevenyttig
Produktiv
Foldet
Kan du huske at håndens arbeidskraft var din egen?

Hånden
Kald, hard og sint
Kroppens tentakkel
Stopper barnet på sin oppdagelsesferd
Knyttet
Farlig
Drapsmaskin
Kan du forstå at håndens brutalitet var din egen?

Hånden
Tankekraftens redskap
Styrt av personlig vilje
Er den alt!

Synnøve, min en gang i livet så viktige klippe og lærer på barne og ungdomsskolen, døde natt til 12. mars på Ringerike Sykehus. Synnøve rakk å bli 61 år og døde alt for ung.

For meg som vokste opp på Hallingby på 70-90 tallet var Synnøve viktig. Jeg var så heldig å ha henne som lærer på Hallingby skole i hele skoletiden, 9 år den gangen. Synnøve var en fantastisk lærer og det var ofte latter og smil rundt henne. Jeg tror hun trivdes svært godt med barn og ungdom og hun passet godt til jobben både som faglærer, klasseforstander og rådgiver på Hallingby skole.

Som voksen har jeg tenkt mye på hva som gjorde at mitt forhold til Synnøve ble så viktig for meg i min oppvekst. Jeg har kommet til det enkle svaret, at hun så meg. At hun ga tillit gjennom sin kloke væremåte og at hun var til å stole på. Synnøve var, i tillegg til mine foreldre selvfølgelig, den viktigste voksenpersonen i mitt liv gjennom oppveksten. I dag er det godt å tenke på at jeg fikk formidlet dette til henne for noen år siden.

Synnøve var faglig dyktig i tillegg til å ha et stort hjerte. Hun hadde ulike innfallsvinkler for at vi skulle få faget presentert på ulike måter. Målet var at alle skulle henge med og trives på skolen. Synnøve var en dyktig lærer, alltid nyskjerrig og interressert i oss elevene. Når kvisene spratt, en krangla med foreldrene eller ikke forsto matematikken hadde Synnøve alltid tid og forståelse. Jeg husker også fortsatt hvordan vi jentene fikk gre og flette det lange håret hun hadde da vi gikk på barneskolen. Høytlesning var fast praksis i matpausen. Sangopptredner og teater. Alt i alt kosestunder som innbø til prat, utvikling, trygghet og morro. Resultatet ble et trygt klassemiljø som igjen ga rom for læring og kunnskap.

De siste årene ble nok ikke som hverken Synnøve, familien eller kollegaene hennes hadde tenkt eller drømt om. Det er trist å tenke på. Likevel skinner gode minner igjennom sorgen og jeg vet det også gjør det hos flere enn meg. Mine tanker og medfølelse går til Asbjørn, Lars, Kari, Ina og Vilde samt Asbjørns familie som har mistet Synnøve så brått og alt for tidlig.

Laila Gustavsen
Elev ved Hallingby skole fra 1980-89

Kongsberg Arbeiderparti er positiv til at det utredes flere alternativer for nytt sykehus i Buskerud, enn i Drammen. Vi hilser velkommen at de faglige og økonomiske konsekvensene av en sammenslåing av Drammen og Kongsberg vurderes. Helseministeren har forutsatt at hvis det blir en sammenslåing av sykehusene i Drammen og Kongsberg skal nytt sykehus ha en plassering med tilstrekkelig nærhet til begge byene.
 
Endringer i sykehuset
Både politiske føringer og den medisinske utviklingen innebærer at funksjoner endres i sykehus hele tiden. Oftes fører dette til at pasientsikkerheten økes og at pasientene får et bedre helsetilbud. Kreftbehandling er et slikt eksempel.Dødeligheten går ned og vi er nå på topp i verden på overlevelse i forhold til enkelte kreftformer, blant annet fordi behandlingen er samlet til noen få steder i landet. Kongsberg Arbeiderparti er derfor ikke imot enhver endring i Kongsberg sykehus dersom dette fører til et bedre helsetilbud til befolkningen. Det vi imidlertid er sterkt imot er en nedleggelse av fødeavdelingen og av alminnelige akkuttfunksjoner. Det er viktig at lokalbefolkningen har tilgang på basis akutthjelp ved sykehuset og at det finnes et fødetilbud med god kvalitet i vårt distrikt. Kravet er at Kongsberg Sykehus skal være et fullverdig sykehus frem til et nytt sykehus står ferdig.
 
Kongsberg sykehus er under press. Når to radiologer nå slutter på Kongsberg sykehus kan det ha konsekvenser for driften uten at det er generert av en politisk beslutning. I det helsesystemet vi har i dag er mange fullmakter er lagt ut til lokale styrer og ikke alle saker kan løses gjennom politiske kanaler. I styrebehandlingen om å beholde akutt-bløtvevkirurgi på natta ved Kongsberg sykehus var det Oddvar Grøthe (Senterpartiet) og Ørmen-Johnsen (Høyre) som stemte for å legge ned akutt-bløtvev kirurgien på natta, ikke Arbeiderpartiets Laila Irene Johansen. Samtidig får vi skylda og ansvaret for det som skjer. Kongsberg Arbeiderparti ser at modellen er utydelig for folk. Hvem som egentlig tar beslutninger kan være vanskelig for folk å vite.Dette er en utfordring. Kongsberg Arbeiderparti krever at helseministeren setter i gang en evaluering av foretaksmodellen i tråd med vedtaket på vårt landsmøte.

Vi mener også at Helse Sør Øst må gi Vestre Viken større økonomisk handlingsrom og lengre tid til å rette opp den skakkjørte økonomien.
 
Krav til et nytt sykehus i Buskerud
Et nytt sykehus i Buskerud må inneholde spesialisthelsetjenester og det er et absolutt krav at somatikk og psykiatri samlokaliseres. Dersom to sykehus erstattes med ett i Eiker vil det sannsynligvis gi mer igjen for hver helsekrone. I tillegg vil hele regionen få tilgang på et bedre helsetilbud, det vil bli enklere å rekruttere og det vil bli mer forutsigbart for de ansatte. De ansatte opplever i dag mye negativt stress knyttet til stadige endringer, krav om økonomisk balanse og usikkerhet om hva som skjer med både Kongsberg og Drammen sykehus.
 
Kongsberg Arbeiderparti er fornøyd med at helseministeren garanterer at dagens rekkefølge for økonomiske investeringer til nye sykehus i Helse Sør- Øst HF opprettholdes og at Buskerud og Vestre Viken beholder sin plass i køen selv om det skal utredes nye alternativer.
 
Utredningen som nå er satt i gang skal synliggjøre hva som er det best mulige alternativet. Kongsberg Arbeiderparti mener at Øvre Eiker kan ha forutsetningene for å være det beste alternativet for nytt sykehus i Vestre Viker HF, forutsatt god ambulansetjeneste. Vi vil likevel avvente utredningene før vi endelig konkluderer på dette.

Daglig hører vi reportasjer fra Hellas. Arbeidsledigheten er i kraftig vekst og ansatte kutter nå igjen lønna. I et land der ledigheten har økt med over 7 % på ett år har mange mistet drømmen. De har blitt ufrie mennesker på grunn av arbeidsledighet og gjeld.
 
En del lenger øst fortsetter borgerkrigen i Syria. Det startet med et nødvendig folkelig krav om demokrati og menneskerettigheter. I følge FN er det nå over 5400 døde. Mange er regelrett henrettet av al-Assads brutale regime. En forkastelig gjerning som Norge fordømmer. I Syria vil de dessverre i lang tid være ufrie mennesker på grunn av mangel på grunnleggende menneskerettigheter.
 
Kvinner, barn, minoriteter og funksjonshemmede diskrimineres verden over. Kina strammer grepet om ytringsfrihet og mediesensur. Mens i nabolandet Myanmar (Burma) går regimet motsatt vei.
 
For et år siden startet den arabiske våren. Sett fra vårt trygge Norge er det lett å overvurdere den positive utviklingen. Samtidig, demokratiet og spiren til frihet er født i Nord Afrika og Midtøsten. Likevel er det viktig å minne seg om hvordan Europa utviklet seg etter andre verdenskrig. Vi hadde et todelt Europa der øst lå ufri og isolert i over 40 år. Nå må også landene i Nord Afrika få tid til å finne sin egen veg.
 
Norges utvikling de siste 120 åra, arbeiderklassens kamp for sosiale rettigheter, likestilling og utviklingen av den norske modellen har gitt oss personlig frihet. I verdenssammenheng er Norges situasjon unik og vi tilhører en liten, eksklusiv klubb av nasjoner der politiske valg gjør at vi i dag klarer oss rimelig godt. I USA er det fortsatt slik at mister du jobben mister du alt. Middelklassen i USA har ikke lenger råd til å sende ungene sine på collage. Blir du arbeidsledig og syk samtidig uten forsikring er du riktig ille ute. ”Working poor” forekommer både i USA og i Storbritania. Selv om folk har jobb er de likevel fattige.
 
Finanskrisa fører til fattigdom, sosial uro, fremvekst av høyrepopulisme, høyreekstremisme og krav om sterkere nasjonal styring på bekostning av internasjonalt samarbeid. Vi hører slike stemmer både i Norge, Europa og i andre deler av verden. Arbeiderpartiet vil advare sterkt imot en slik utvikling. Svaret på de utfordringene vi står ovenfor enten det er fredsskaping, finanskrise eller klimaproblemer er mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre.
 
Over hele verden fører mennesker små og store frihetskamper. Norge kan er en støtte og en samarbeidspartner der vi er ønsket og der vi kan gjøre en forskjell. For enda er ikke alle like frie som hos oss.
Les også gjerne mitt dikt, frihetens frihet

Friheten kommer ikke av seg selv
Er mer enn en følelse
Som en kvernstein i fossen
Drives den frem
Av tunge krefter
Du ikke kan stoppe

Friheten
får oppgangssaga til å skjære til tross for 
hard ved og lite vann

Friheten kommer og friheten går
På Tahirplassen
I verkstedene i Shanghai
I gudshus over hele verden
I avisenes nyhetsredaksjoner
i familien
I flyktningeleirene
i klasserommet du fortsatt husker lukten av.

Spør den ufrie hva frihet er og du vil få innsikt i ditt eget liv
Spør den ufrie og du vil kjenne om friheten har nådd deg
Og dalstråka innafor

Les også hva jeg har skrevet om frihet på min politiske blogg

Tristessen:
Amorøs
Pompøs
Hemmelighesfull
Vågal
Sensuell
En diva!
Dyrkes av noen
Tilslutt umulig å overse

Kroppen..
Lukker meg ute og henne inne
Ved tristessens umiddelbare nærhet

Vikarer skal ha like godt lønns og arbeidsvilkår som ansatte i bedriften de leies inn til. Slike regler har ikke Norge i dag. Gjennomfører vi forslagene i vikarbyrådirektivet kan ikke lenger vikarbyråer konkurrere gjennom lavere lønn. Jeg vil kalle det en seier for det norske arbeidslivet! For hvorfor skal vikarer ha lavere lønn enn fast ansatte når de gjør samme jobben?

Vikarer er en del av det norske arbeidsmarkedet. Gjennom endringene som er foreslått i vikarbyrådirektivet sikres likebehandling mellom innleide fra vikarbyrå og ordinært ansatte. Tiltakene det er aktuelt å gjennomføre i Norge er lovfestet solidaransvar, opplysningsplikt overfor vikarbyråer og arbeidstakere mht lønns- og arbeidsvilkår, innsynsrett for tillitsvalgte og drøftingsplikt ved innleie. I tillegg kommer kollektiv søksmålsrett, gebyrmyndighet til Arbeidstilsynet og økte strafferammer for brudd på Arbeidsmiljøloven. Når ble slike tiltak en trussel mot norsk arbeidsliv?

I følge Statistisk Sentralbyrå var det 64 616 utlendinger som utførte korttidsoppdrag i Norge 4. kvartal 2010. De fleste av dem er innleide arbeidstakere eller arbeidstakere som utfører ulike former for underentrepriseoppdrag i Norge. I tillegg kommer alle dem som er bosatt i Norge og som er vikarer i ordets rette forstand. Gjentatte, vel dokumenterte brudd på arbeidsmiljøloven, underbetaling og dårlige bo- og arbeidsvilkår, bidrar til å sette sitt stempel på det vi i vid forstand kan kalle vikar- og bemanningsbransjen. Tallene er usikre, men dette kan dreie seg om så mye som 100 000 arbeidstakere. Så skal det i anstendighetens navn sies at det finnes seriøse utleiefirma med fast ansatte og organiserte arbeidstakere. Men dessverre opplever disse bedriftene i økende grad at de mister oppdrag til de useriøse aktørene.

Det er én viktig grunn til bemanningsbransjens framvekst i Norge, nemlig at det er ytterst lønnsomt å leie inn underbetalt, uorganisert utenlandsk arbeidskraft til virksomhet i Norge. Det blir ikke like lønnsomt den dagen vikarbyrådirektivet blir norsk rett.

LO har i dag kommet med sin uttalelse og er tilsynelatende mer skeptisk enn før. Slik jeg leser pressemeldingen åpner de for å innføre vikarbyrådirektivet dersom garantier for at någjeldende bestemmelser og de foreslåtte tiltak kan videreføres uhindret av EØS-reglene . Det bør være uproblematisk i og med at direktivet er et minimumsdirektiv.

I dag kan vi lese i Sarpsborg Arbeiderblad påstanden om at det er Guds Vrede som kan ligge bak både massakren på Utøya og Alexander Kielland ulykken. Dette er påstått fra statsviter Per Haakensen på et KRF møte i Sarpsborg. Lederen i det lokale KrF laget vil ikke ta avstand fra utsagnet. I tillegg knyttes det også politikk til saken og budskapet fra de ekstreme kristne i forsamlingen er at Norge har blitt for Israelfiendtlig og for liberalt. Abortloven nevnes som eksempel. Derfor er Gud sint på oss.

For det første er dette innenfor ytringsfrihetens grenser. Folk, også statsviterer, kan si meningsløse, støtende og sårende ting. De kan også komme med udokumenterte påstander. De kan til og med ta Gud til inntekt for sitt syn uten å blunke. Til og med når det kommer til å skyte, drepe og skade uskyldige ungdommer på en sommerleir. Jeg blir selv såra over en slik kobling. Men mest av alt tenker jeg, hvem i all verden tror du at du er?

Disse holdningene eksisterer i en del konservative kristne miljøer. Derfor er det bra at slike holdninger kommer frem i lyset. Da kan vi diskutere dem og ta avstand fra dem. Da kan vi etterspørre belegg for påstandene og riste oppgitt på hodet over idiotiske utspill. Vi kan til og med gråte en skvett og bli forbanna.

Jeg er glad for at jeg tror på et budskap om toleranse, raushet og kjærlighet når jeg tenker på en Gud. Min og jeg tror de fleste andres Gud, trenger du ikke skremme med på KrF møter eller er en som straffer andre.

Jeg vet at det som kom fram i Sarpsborg var et ekstremt synspunkt. Jeg er lettet men ikke ovverasket over at KrF leder Knut Arild Hareide rykker ut og tar avstand fra denne koblingen. Når gjør lederen i Sarpsborg KrF og ikke minst Per Haakonsen det samme? En unnskyldning er på sin plass.

Dette innlegget burde jeg kanskje ikke skrevet. Det er mulig det er for personlig. Men jeg velger å gjøre det i samsvar med min far. Han heter Helge og du ser han om mamma på bildet.

Pappa har fått bløtvevskreft. Han fikk det påvist i høst. Likevel er han enda ikke operert. Tvert imot, han venter fortsatt. Ikke fordi han ikke er prioritert, ikke fordi det er kapasitet, ikke fordi han ikke kan opereres, ikke fordi det ikke finnes penger, ikke fordi han ikke har rettigheter, ikke fordi det ikke finnes politiske løfter om behandling. Men fordi bilder og papirer ikke blir sendt fra ett sted til et annet. Til tross for gjentatte purringer fra pasienten, min syke far!

Pappas operasjon er minst 4 uker forsinket. Først fordi det private røntgen-instituttet ikke sendte bildene til Radiumhospitalet. Deretter er det hjertespesialisten ved lokalsykehuset som ikke har sendt papirene fra undersøkelsen i desember. Og før alle papirer er ankommet Radiumhospitalet blir ikke pasienter satt opp til operasjon. Så min tapre pappa ringer rundt i dette systemet vårt og snakker med den ene etter den andre. Samtidig er han imponerende tøff og holder motet og optimismen oppe. Det tragiske er at mens han venter vokser kreft-svultsene videre i kroppen.

Ingen pasienter skal oppleve dette. Heller ikke min far. Vi har et godt helsetilbud i Norge med mange utrolig flotte ansatte. Vi har høyest overlevelse av kreft i verden. Mange står på dag og natt for pasientene sine. Men enkelte har tydeligvis ikke noe i sykehus å gjøre. De gjør rett og slett ikke jobben sin. Pasientene blir kun et nummer i rekka. Men den største svikten som min fars eksempel illustrer veldig godt er at sykehusene tydeligvis ikke har systemer for å fange opp svikt når det glipper. For hvem sikrer at papirer, bilder og henvisninger faktisk blir sendt? Hvilket kvalitetssikringssystem finnes for at dette ikke kan skje? Det er ikke pasienten selv som selv skal passe på at dokumenter sendes fra ett sted til et annet. Det er heller ikke noe politikerne kan vedta at skal skje. Det er også dyrere og gir økt press på de stakkars kontoransatte på sykehusene som må ta imot klager fra fortvilte pasienter. Legen får de nemlig sjelden i tale.

Jeg tror dessverre ikke eksempelet med pappa er unikt. Jeg vet om flere som har opplevd det samme. Dessverre. Arbeidet med elektronisk pasientjournal i sykehussektoren må prioriteres slik at alvorlig syke pasienters helseopplysninger kommer frem i tide. Noe annet er uholdbart.

Så er den her. Lille julaften. I god lillejulafen tradisjon er huset rent, treet pynta mens hovmesteren snart skal sørge for “same prosedure as last year” julen kan bare komme!

Men selv om mye er som det alltid har vært, er det en stille ettertenksomhet som preger mine juleforbredelser i år. Jeg kan ikke unngå at tankene til stadighet faller tilbake på 22. juli og hvordan en manns ugjerninger har preget dette året.

Vi vet alle hva som skjedde. Ei bombe detonerte i Oslo og skyting på Utøya. Marte, min nå 18 år gamle datter var der. Hun ble skutt, men overlevde. Etter 5 måneder på sykehus kom hun hjem for godt den 16. desember. Hjem til jul. En bedre julegave kan ingen få.

5 måneder har gått. De har inneholdt det meste. Sorg, glede, fortvilelse, optimisme, pågangsmot, samhold, omsorg, overraskelser og tolmodighetsprøver. Tro og tvil. Sinne og kjærlighet. Tæl og klokskap. Imponerende overlevende ungdommer. Alt dette har vi hatt og mye mer.

Det har vært mange markeringer etter 22/7. Hver gang gripes jeg av disse store kontrastfylte følelsene. En enorm glede for at Marte lever, en enorm tristhet og sorg over alle de som døde. En sorg over at så mange i Norge, men også i andre deler i verden, nå møter julen med den tomme stolen etter ulykker, krig og terror. Et menneske som ikke er der lenger. Som har dødd på den mest utenkelige og destruktive måten jeg kan tenke meg. Dødsfall som det ikke finnes mening i. Fortsatt føles det uvirkelig. Av og til tenker jeg, det kan ikke ha skjedd. Men det har skjedd. Hvordan kunne det skje?

Det har aldri vært så godt å være sammen med venner og familie som i år. Det har aldri betydd mer å ha omsorgsfulle kolleger som i år. Det har aldri betydd mer å føle de ukjentes omsorg som i år. Uventet omsorg har vært noe av det mest oppløftende etter 22/7. Evnen til å stå sammen. Jeg vil benytte anledningen til å takke dere alle for all støtte og omtanke som både jeg og min famile har opplevd. Det har varmet!

 Mitt ønske for det nye året er at rausheten oss imellom kan bestå. At vi godtar ulikheter og at vi aksepterer at det å være menneske betyr at vi alle har feil og mangler. La 2012 bli toleransen og raushetens år. La folk få lov til å leve sine liv uten prestasjonspress og krav om å være en suksess. 

Julens budskap er håp, kjærlighet og fred. Selv om jeg nok har blitt et mindre religiøst menneske etter 22/7 finner jeg trøst og mening i julens budskap. Mitt håp er at vi evner å leve etter de samme verdiene. Tro, håp og kjærlighet trengs ikke bare i jula men fra jul til jul. 

Jeg ønsker deg og dine en riktig god jul og et godt nyttår!

Så kom katta ut av sekken. Helsebyråkratene lar seg ikke engang påvirke av regjeringens (eiers) garantier for funksjonene ved Kongsberg sykehus. Tvert imot. Det virker nesten som det trigger dem til å foreslå akkurat de endringene i sykehuset som de vet kan brukes til å presse eier for mer penger. En totalt uholdbar strategi.

Som politiker er jeg grundig lei den fillibustertaktikken vi gang på gang ser i deler av helsebyråkratiet. Desverre drukner også de positive resultatene målt i redusere ventetider og flere behandlede pasienter i den stadige unødvendige uroen rundt strukturendringer som går lenger enn byråkratiet har politisk ryggdekning til.  Administrasjonen i Vestre Viken foreslår i tillegg at det siste styret skal gjøre før det etter langvarig politisk press, kommer stedelig leder på sykehusene fra 1/1-12, er å i praksis legge ned føden og akuttberedskapen fra 1.april. Det kan nesten kalles en dårlig aprilspøk.

La meg slå fast nok en gang. Kongsberg Arbeidparti, Buskerud Arbeidparti og vi 4 som er valgt som stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet i Buskerud vil bevare Kongsberg sykehus med et akuttilbud og med en fødeavdeling. Det samme vil altså regjeringen.  I en region som vokser og i et fylke som vil ha kapasitetsutfordringer med bygging av nytt sykehus i Drammen i mange år, er det helt utrolig at helsebyråkratene nå vil flytte 150-200 fødende og 900 pasienter til Drammen, uten engang å synliggjøre hvilke utfordringer og totalkostnader det vil ha for Vestre Viken HF.

Denne gangen har klinikksjefen droppet de faglige argumentene, som han vet ikke holder mål og satset på økonomiske argumenter. Da er det greit å se at de økonomsike beregningene heller ikke holder mål. Totaløkonomiberegninger er for eksempel fraværende.

Det grunnleggende spørsmålet er jo, hva er problemet med å ha det som det er i dag i Kongsberg? Hvorfor skal Kongsberg fratas de funksjonene som gjør at vi kan kalle det et sykehus? Hvor skal fødende kvinner få plass i Drammen? Ellers for den saks skyld 900 ekstra kirurgiske pasienter? Hvordan skal Vestre Viken håndtere kapasitetsutfordringene under byggeperioden i Drammen, hvis de nå bygger ned kapasiteten i Kongsberg? Hvordan i all verden blir det billigere?

Helse sør øst har økonomiske utfordringer. Dette skyldes ikke driften ved Kongsberg Sykehus men bemanningsutviklingen og økte lønnskostnader ved foretakene i hovedstadsområdet.

De tre helseforetakene i hovedstadsområdet hadde i juni i år en bemanning som ligger 862 månedsverk høyere enn på samme tid året før. Så klarer altså ikke administasjonen i Vestre Viken å rekkruttere en  skarve kirurg til Kongsberg. Hvor er bristen? Iallefall ikke i mangel på leger tydeligvis. Det er rekrutteringsinnsatsen for å skaffe nødvendig kompetanse som står til stryk.

Jeg håper at styret rydder opp i det kaoset og usikkerheten som er skapt i denne saken. Det finnes ingen annen mulighet. Styret er de som i første omgang har ansvaret for å beslutte i denne saken. De styremedlemmene som i desember vil legge ned fødeavdelingen og bløtdelskirurgien med de konsekvvensene det har for resten av driften av Kongsberg sykehus, vil ikke lenger ha min tillit.

Det er mange måter å bruke engasjementet sitt på, men det kun en som gir innbyggerne direkte rett til å delta og det er retten til å stemme. I Norge har vi ikke stemmeplikt, det er det heller ikke aktuelt og innføre. Men hvis vi vil ha et pulserende demokrati også i fremtiden må vi klare å vedlikeholde det. Valgdeltakelsen i høstens lokalvalg var på 64,5 prosent. 245 000 flere innbyggere stemte i 2011 enn i 2007, eller 2,8 %. En gledelig framgang.

Undersøkelser viser at de færreste sitter hjemme to valg på rad. Faktisk er det kun en av ti med stemmerett som ikke deltar to ganger på rad. Hele 9 av 10 deltar. Min påstand er derfor at det er håp for det norske demokratiet. Men for å vite hva vi bør gjøre bør vi ta utgangspunkt i hva som engasjerer, mobiliserer og som faktisk får folk til lokalet for å stemme. Og her trenger vi kunnskapsoppdatering i tråd med at samfunnet forandrer seg.

Valgundersøkelser viser at det i hovedsak er det to grunner til at folk går og stemmer ved lokalvalg – følelsen av borgerplikt og behov for å gi uttrykk for hva en mener. De som ser det som ei borgerplikt å stemme, går i stor grad til valgurnene. De som ser valgkampen og valget som en debatt – og får lyst til å komme med sitt syn, deltar også ved valg. Valgdeltakelse oppleves derfor i liten grad som en handling der en trur at en ved og delta, vil påvirke den politikken som blir ført – eller for å ivareta sine egne interesser. Og kanskje er vi her ved kjernen av problemet, mange føler at det ikke betyr noe som helst verken å stemme eller å delta. Avmakt kalles det eller manglende tillit.

Mange si at valget hadde liten eller ingen betydning for hva som vil skje i kommunen i de neste fire år. Partiene framstår som for like og det er vanskelig å velge. Undersøkelser dokumenterer også at valgdeltakelsen har gått ned ekstra mye blant dem som oppfatter valget som uviktig. Mange av disse er forholdsvis unge. Min påstand er at vi blir færre og færre som tenker ordet borgerplikt når vi skal begrunne hvorfor vi stemmer.

Borgerlyst er et mer passende ord for mange i dag. Som folkevalgte må vi ta innover oss at flere og flere velgere ser på det å gå og stemme som en ting de skal gjøre fordi de synes det er verd å bruke tid på. Litt spisst kan en si at enkelte forholder seg til valg som de forholder seg til Idol, Robinson eller Skal vi danse?

Er dette feil? Ja vi aktive politikere vil vel mene at politikken aldri skal bli som Idol, samtidig tror jeg vi bør forstå endringene for å kunne møte utfordringen med riktig tilnærming.

I Norge er interessen for lokalpolitikk høy, likevel er valgdeltakingen ved lokalvalg lav. Trenden er at lojaliteten til og følelsen av å tilhøre et bestemt parti svekkes. Samtidig er et verdibasert budskap fraværende i mange debatter. Mange har problemer med å velge parti, fordi partiene fremstår som like.

Politikkens innhold og form må mobilisere. Det samme må saker gjøre. Konflikter og tydelige standpunkter engasjerer velgere og mobiliserer velgere. Samtidig er valgsystemet er viktig. Er systemet kandidatsentrert eller partisentrert? Hvordan bidrar ulike organisasjoner og teknologiske løsninger til politisk mobiliseringen? Hvilke stridsspørsmål blir diskutert i valgkampen?
Politiske partier har vi ulike nominasjonsprosesser. Antall forhåndskumulerte bestemmer også hvilken mulighet folk har til å endre rekkefølgen. Vi må tilrettelegge for valg. Forenkle stemmegivningen. Øke tilgjengeligheten til forhåndsstemming, og gi større mulighet til å avgi stemme ved offentlige institusjoner som sykehus, omsorgsboliger, høyere utdanningsinstitusjoner og videregående skoler. Kanskje bør også valgpersonell ut på kjøpesentre og på arrangementer? Alt dette er viktige faktorer for å fange opp folk som ellers ville valgt sofaen.

Humoristen Are Kalvø skriver at en gang i framtida kommer vi til å le av at folk sto i kø foran samfunnshus og gymsaler for å avgi stemme. Det kan hende han får rett, men ikke helt enda. Ved årets valg deltok i alt ti kommuner i forsøket der stemmeberettigede hadde mulighet til å avgi sin forhåndsstemme elektronisk og alle kommunene som deltok har økning i antall forhåndsstemmer.
Forsøkene fra i år viser høyere deltakelse. Likevel har ordningen svakheter, Det største problemet er at det ikke er innbruddssikkert og at en ikke vet hvem som avgir stemmen. Men jeg er overbevist at ingeniørene en dag overvinner denne teknologiutfordringen. Hvis vi vil og hvis ikke teknologien har for store ulemper for personvernet. Den dagen elektroniske valg er sikkert nok, må Are Kalvø få rett.

Til slutt litt om felles valgdag. Personlig er jeg for dette. Erfaringen fra Sverige viser at en felles valgdag øker deltakelsen også i lokalvalget, den styrker valgdeltakelsen og øker den politiske interessen. Samtidig har felles valgdag noen ulemper og det kan gi mindre rom for synliggjøring av lokale saker, samtidig får vi tydeligere frem sammenhengene mellom riks og lokalpolitikk ved felles valgdag. Felles valgdag hvert 4. år ville økt valgdeltakelsen både i stotortingsvalget og lokalvalget tror jeg.

Jeg mener vi skal gjøre hva vi kan for at den økte valgdeltakelsen på 2000 tallet blir en varig trend. Derfor ønsker jeg meg en omfattende undersøkelse der vi faktisk spør de som gikk og stemte om hva som gjorde det og kanskje også hva som skal til for at de stemmer også neste gang.