Geir J. sine bidrag

Denne siden viser alle bidrag overalt på Origo.

Sametingets Komité- og plenumsmøte

Mandag 26. november til fredag 30. november, Sametinget, Karasjok

Sametingets Komité- og plenumsmøte

Mandag 24. september til fredag 28. september, Sametinget, Karasjok

Sametingsråd Vibeke Larsen presenterer lulesamsik ordbok i Jokkmokk

Nye kommuner inn i Sametingets virkeområde for tilskudd til næringsutvikling

Ordningen, som tidligere var benevnt Samisk Utviklingsfond, har de siste årene omfattet hele eller deler av 26 kommuner fra Hamarøy og nordover. Både erfaringer opp gjennom årene og evalueringer som er gjort underveis, viser at ordningen har stor betydning for næringsutviklingen i kommunene og at den særlig treffer meget godt for småbedrifter og enkeltmannsforetak som ikke så lett kan oppnå etablerings- eller investeringsstøtte andre steder. Småskalaproduksjon, primærnæringene, kulturnæringer og reiseliv er egne satsingsområder.
5 kommuner i Troms har gjennom de siste år henvendt seg til Sametinget for å komme inn under ordningen.
I forbindelse med behandlingen av Sametingets reviderte budsjett 2012 foreslås det nå at kommunene Nordreisa, Skjervøy, Karlsøy, Balsfjord og Salangen skal tas inn i virkeområdet.
- Det er gledelig at en lang ventetid nå er over. Vi håper på et fruktbart samarbeid på veien videre, og ønsker de nye kommunene velkommen inn i virkeområdet, sier sametingsrepresentant Geir Johnsen Arbeiderpartiet

Program valget 09

Programmet for sametingsvalget 09-13 ligger nå som pdf her:

vesthavet-forum.mittarbeiderparti.no/-/document/get/10781/Sametingsvalget_05.pdf

Trygge lokalsamfunn, gi trygghet for den samiske befolkningen.

Gjennom statistikker, faktainformasjon innhentet gjennom undersøkelser/registreringer, blir vi ofte gjort oppmerksom på ulykker, vold og uønskede hendelser også i det samiske samfunnet. Vi vet i dag at ved å forebygge bare 10% av disse hendelsene sparer vi samfunnet for mer en 17 mrd kroner. Dette er den økonomiske effekten av dette. I tillegg kommer redusert livskvalitet for enkeltindividet, og samfunnet generelt.
Sametinget må igjennom dialog med kommuner og fylkeskommuner og andre naturlige samarbeidspartnere, starte arbeidet som bidrar til tryggere lokalsamfunn.
Kommuner og fylkeskommuner er kommet langt i dette arbeidet, for Sametinget er det nødvendig å ha fokus på den samiske befolkningen. På dette området er det, det samiske samfunnet selv som kan bidra mest med forståelse for trygghet til oss selv. I den videre prosessen er det viktig å innhente, systematisere og dokumentere den praksisnære kunnskapen, drive kunnskapsspredning og implementering samt å etablere møteplasser for kompetanseheving og kunnskapsutvikling.

PLANLØS SAMFERDSELSPOLITIKK ?

Innlegg skrevet av Terje Karlsen Lavangen

Det formidable engasjementet fra en begrenset krets og et begrenset område, for jernbane Kolari – Skibotn, er i flg media av den finske samferdselsministeren omtalt som utopi. Videre meddeles det at finnene ikke vil bruke penger til utredning, og heller ikke vil søke om EU-midler til dette. For så vidt ikke noen nyhet all den stund direktøren i Finlands Statsbaner på konferansen More Effective Transport kom med en tilsvarende uttalelse.
Samtidig meddeles at Finmark Fylkeskommune, Sør-Varanger kommune og Kirkenes Næringspark samarbeider med finske myndigheter om baneforlengelse Rovaniemi – Kirkenes ! Og for en tid tilbake kunne finnene fortelle at de med en slik bane ville bli i stand til å frakte på finske skinner til Skandinavia og Europa det som ville bli befraktet gjennom Nordostpassasjen!
INSROP – International Northeren Searoute Program – en utredning gjort av Norge, Stor-Britania, Russland og Japan om den nordlige sjørute – Nordostpassajen, tok i sine beregninger bl.a. utgangspunkt i Tromsø som landingssted i Nordvest-Europa. Det fordret naturlig nok en jernbaneforbindelse fra Tromsø til Narvik, og dermed tilknytning til det europeiske jernbanenettet. Verken Tromsø, og heller ikke Oslo har vist noen som helst interesse for dette forholdet. Alt nå er ikke isforholdene langs denne sjøruten noe uløselig problem, og ser heller ikke ut til å bli det i tiden som kommer.
Da den grundigste utredningen som noensinne er gjort om jernbane i nord, nemlig NSB’s (Norges Statsbaners’) utredning, ble behandlet i Stortinget i 1994, kunne Senterpartiet, SV og Kristelig folkeparti meddele at dette var den viktigste samferdselspolitiske saken i vår tid! Arbeiderpartiet for sin del ville komme tilbake med denne saken dersom det ble noen petroleums-gassutvikling i nord !!!
Med et positivt vedtak den gang hadde det i dag vært en høyhastighetsbane – det var det NSB hadde beregnet – blant annet mellom Narvik og Tromsø, og denne banen hadde gått med et bedriftsøkonomisk overskudd !! Den ville ikke ha ruinert landets økonomi, og den ville kostet langt mindre enn det oljefondet er redusert med i løpet av kort tid, av noen betegnet som casinospill !
Det går en karavane med trailere fra Narvik og nordover, bare til Tromsø kommer det en trailer hvert femte minutt på dagtid, konstaterer fylkesrådslederen. Og så kommer en høyst merkverdig konklusjon: Godset bør sendes med skip til og fra Narvik. Det vil gi en betydelig miljøgevinst. Hva så med tidsperspektivet, spesielt for transport av fersk fisk fra nord både til Oslo og nærområdet og til skandinavisk og europeisk marked, og når ble skipstransport mer miljøvennlig enn togtransport ? ? Hvorfor i all verden vil man redusere en miljøvennlig suksess som ARE-togene (Arctic Railweay Express) som årlig frakter ca 46.000 containere til og fra Narvik ?

Regjeringen har gitt uttrykk for at man vil løfte tungtrafikk fra veiene og over på skip og jernbane ! Har man tapt dette helt av syne ?
Fylkesrådslederen har lansert et etter min oppfatning utmerket, og i enkelte tilfeller beklageligvis dekkende, uttrykk: Hjemmeblind !
Hva i all verden er feil med å knytte landsdelen i nord sammen med et effektivt, miljøvennlig og ikke minst fremtidsrettet samferdselssystem ? Hvilken betydning ville ikke dette ha for bl.a. all næringsutvikling i midt –Troms og ikke minst i indre Sør-Troms der nedgang i innbyggertallet etter hvert vil føre til en forarming av samfunnene ? Er denne situasjonen helt fremmed ?
Og for ikke å forlate Skibotn. Er det et umulig perspektiv å tenke seg en baneforlengelse fra en eksisterende Tromsbane fra Nordkjosbotn via Skibotn og Nordreisa til et raskt voksende Alta og den kommende næringsutvikling på flere områder som avtegner seg i dette området? Hva ville det kunne bety for de mellomliggende kommunene og næringsutvikling der ?
Enn om man prøvde å fjerne noe av hjemmeblindheten med å fjerne i hvert fall en av skylappene. Spania har i dag den fremste ekspertise på prospektering og planlegging av jernbane, og blir brukt langt utenfor Europa, bl.a. av Brasil og USA. Enn om man brukte millionen til utredning Kolari-Skibotn til å se på sammenbinding og transportsystem i vårt eget land i stedet for å hamre om og om igjen på det som blir kalt en utopi av finnene som skal bære kostnadene med å bygge en slik bane ?
Virkeligheten fordrer vedtak om en hovedplan for den høyhastighetsbanen mellom Narvik og Tromsø som NSB fremmet i sin hovedutredning om jernbane i nord, og som ble utsatt av Stortinget i 1994. Landsdelen i nord har verken tid eller råd til å vente lenger.

Terje Karlsen.

Sametinget støtter Fjordrocken 2011.

Arbeiderpartiet på sametinget er glad for å kunne støtte et tiltak som Fjordrocken 2011 i Lavangen kommune. Arrangementet støttes med 100 000,-. Sametinget har i sitt vedtak vektlagt at Fjordrocken ønsker å skape en arena hvor barn og unge gis mulighet til å møte artisten Rolffa. De vil ha et rockeverksted for unge i forkant av konserten, hvor tema blir å være i et orkester, hvordan jobber man. Hvordan tilpasse joik til rock. Hvordan er det å blande norsk og samisk tekst til og få dette inn i fengende melodier. I prosjektet vil Rolffa spille noen melodier for å vise hvordan de jobber og gir svar på spørsmålene som dukker opp.
Dette er en viktig arena for å skape interesse for samisk musikk, språk og kultur blant unge potensielle musikanter, som kan gi en svært positiv effekt for musikkmiljøet i Lavangen og omkringliggende kommuner, sier sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet Geir Johnsen.
I tillegg er det positivt at Ástávuona giellagoathie skal delta i forkant av arrangementet med lassokasting og profilering av hva språksentret har av tilbud.

Sametinget støtter Blest i Havlandet

Sametingsrådet har bevilget støtte til Prosjektet Blest i Havlandet. Dette er et samfunnsutviklingsprosjekt hvor de tre kommunene Lavangen, Gratangen og Skånland skal samarbeidet om gjennomføringen. Visjonen er “lys i alle hus” og hvor hovedmålet er å skape engasjement og fornyet vekst på flere områder og stabilisere innbyggertallet i kommunene.
Jeg er fornøyd med at sametingsrådet ser det som viktig å sikre bosetning i kommuner hvor det tradisjonelt bor samer. At dette også gir effekt utover dette er av en meget positiv karakter, sier Geir Johnsen sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet.
Resultatet skal bli opprettholdelse av levende bygder og stabilt innbyggertall med mangfoldighet i befolkningssammensetningen. Bruk av fraflyttede småbruk. Næringsutvikling og trivelig miljø med fokus på ungdom og tilflytting. Dette er et 3-årig prosjekt iverksatt høsten 2009 med avslutning i juli 2011. Oppnåelsen av prosjektets målsettinger skal i et langsiktig perspektiv bidra til å skape identitet og samhørighet i lokalbefolkningen og styrke næringslivet og kulturlivet som ressurs for utvikling i distriktskommunene. Gjennom prosjektsamarbeidet skal de 3 kommunene bli enda bedre å bo, arbeide og leve i.
I vedtaket som Sametingsrådet har gjort, er det for 2010 avsatt inntil 320 000,- og for 2011 avsatt inntil 127 000,-. Med denne bevilgningen er det totalt bevilget 704 000,- fra Sametinget, til dette det 3-årige felleskommunale utviklingsprosjektet i kommunene Skånland, Gratangen og Lavangen.
Dette bidraget fra Sametinget er et viktig bidrag i å sikre bosetning og kultur i flere av markasamiske bygdene, avslutter en fornøyd sametingsrepresentant Geir Johnsen (Ap).

RØDT KORT TIL FrP

- Det er et grovt overtramp fra FrP når de hevder at samiskopplæringen fører til selvmord! Dette er nok et eksempel på hvilke konklusjoner FrP er i stand til å trekke på sviktende grunnlag. Å bruke barn og ungdom i et spill om penger og stipendier er å tråkke langt over streken. Her tråkker FRP på de som har det vondt fra før av og som lir av en tung skjebne.
Det er et overtramp overfor de etterlatte, og legger sten til byrden for folk i en sårbar situasjon. En slik grafsing i andres ulykke er helt uakseptabelt og å slå politisk mynt på dette er direkte umoralsk. Alle bør ta kraftig avstand fra FrPs utspill. Her må Sametinget si i fra og her må den øvrige befolkningen sette en grense for den politiske uforstand. Her har de politiske miljøer på alle plan et ansvar for at dette kyniske utspillet ikke blir stående uimotsagt.
Det er foreldre som har ansvaret for at ikke deres barn mobber andre på grunnlag av etnisitet. Dette har ALLE foreldre et ansvar for. Problemene oppstår når man ikke får utøve sin samiske kultur, språk og identitet, og ikke omvendt slik FrP forsøker å vri det til. Særlig vanskelig blir dette for ungdom som kan være i en sårbar situasjon på grunn av uvitenhet av den type FrP demonstrerer.
Når FrP lager sine egne virkelighetsoppfatninger og direkte forvrenger fakta, er det samisk ungdom som betaler prisen for de voksne politikernes uvitenhet. Og når FrP viser en direkte fiendtlig holdning overfor dagens samiske samfunn, er det samisk ungdom som igjen blir skyteskive. Når FrP attpåtil vil fjerne samisk språk og kultur fra skolen, er det ikke bare et angrep mot samiske familier, men et angrep mot hele det samiske samfunnet og den samiske kulturen.
- Medisinen som foreskrives fra FrP, vil ikke virke – dette sier blant annet psykolog og forsker Anne-Cathrine Silviken. Det er det motsatte, altså styrking av samisk språk og kultur i skolen og samfunnet som helhet, som vil bidra til at samiske barn og unge får et positivt selvbilde.
Når Aud Marthinsen og FrP fremhever at det å ta valg for sine barn, blir omvendt rasisme, så spør vi oss hva er rasisme da? Etter vår oppfattning så er det å ta valg for sine barn, å vise ansvar for barnas oppvekst og gi barna trygghet i egen kultur og etnisitet. Slik trygger vi barnas identitet og gjør dem bedre rustet til å møte en ofte tøff hverdag.
I sitt intervju med NRK Sameradioen sier FrP’s gruppeleder på Sametinget, Aud Marthinsen, at det vil være riktig å likestille samisk og norsk. Når hun da mener at det å ta samisk ut av skolen, er å likestille samisk med norsk, er det en total skivebom. I tilfelle Aud Marthinsen ikke vet det, er norsk et fag som er obligatorisk for alle elever i grunnskolen.
FrP har i sin politiske gjerning gjentatte ganger drevet med forvrengning av fakta til fordel for deres ideologi som ofte fordømmer de svakeste i samfunnet. Denne gangen har partiet valgt å angripe samisk ungdom og deres samiske familier som har vært utsatt for ett av de tyngste lodd i livet; at deres barn valgte på ta sitt eget liv.
FrP hovedargument for å stille til valg på Sametinget har vært å legge ned tinget. I partiets første år på tinget har det fremmet flere forslag som helt klart vil bidra til å svekke den samiske kultur, det samiske språk og det samiske samfunn i sin helhet.
FrP’s utspill viser at det er behov for et sterkt sameting om vi vil at det samiske samfunn og det samiske folk skal ha en framtid med trygge levekår. Aud Marthinsen har med dette utspillet satt standarden for FrP’s samepolitikk. Dette er en politikk som vil skape et ensrettet samfunn uten toleranse for andre kulturer enn den ene og rette som FrP har utropt til sin idealkultur. Det blir et trist samfunn som vil mangle regnbuens mange og vakre farger. Det vil bli et samfunn der ensretting og den sterkes rett til å overleve vil råde.
Vi kjenner slike kulturer fra historien og vi kjenner de tragiske følgene av denne type politisk ensretting. La oss ikke måtte oppleve dem igjen.

Geir Johnsen Mariann Wollmann Magga
Ap`s Sametingsgruppe

Årsmøte

Fredag 9. april 2010 kl. 19.00 til 22.00, Lavangen

Lavangen Ap inviterer til årsmøte på Fjellkysten hotell for sine medlemmer. Fylkesråd for samferdsel, Kari-Anne Opsal er gjest.

NSR`s korstog mot ”norske partier” på Sametinget.

866826 hf4c7d6cc63bd6c321549 v1242110803 650×650

I oppstarten av valgkampen bruker NSR mye ressurser på å kritisere norske partiers inntog på sametinget. Igjennom flere avisartikler og leserinnlegg retter NSR hardt skyts mot bl.a. Arbeiderpartiet. Det kan virke som at motivet for dette korstoget mot norske partier er å definere tillitsvalgte, folkevalgte, nominerte, sympatisører og ikke minst velgere som ikke samiske nok for å kunne være delaktig i samepolitikken. Det hevdes at Sametinget er i ferd med å bli fornorsket.
Med all respekt å melde, Når Aili Keskitalo lar seg friste til å degradere seg selv, i kompaniskap med Geir Tommy Pedersen, blir man usikker på om man har med et samepolitisk parti som virkelig ønsker å skape en enda bedre hverdag for samene.

Dersom de som engasjerer seg i politikken, igjennom ”norske partier” skulle være diskvalifisert til å engasjere seg i samepolitikken og må gå ut av det samepolitiske arbeidet, og enda til de som sympatiserer med disse partiene ville dette resultert i en masseflukt fra valgmanntallet. Ved sist valg fikk ”norske partier” nesten halvparten av stemmene. Dette vil si at til årets valg så måtte ca 7000 samer strykes ut av valgmanntallet, noe som tilsvarer alle stemmeberetigede i Østre, Ávjovári og Nordre valgkrets, om vi skulle følge NSR’s kriterier for deltagelse i samepolitikk.

Når NSR, med sitt holdningsskapende arbeid, ønsker å motvirke politisk diskriminering så blir disse uttalelsen nokså uforståelig for samer flest.
Arbeiderpartiet har som visjon og mål om at alle skal med. Vi bygger vår politikk på rettferdighet og fellesskap. Vi ønsker at alle som føler seg som same, og ønsker å bidra i den samiske verden skal få lov til det.
Mener NSR at de velgere som støtter norske parti ikke er berettiget å stemme til sametingsvalget? Dette er i så fall noe kun NSR selv kan si noe om.

Lavangen som språkutvikler

Svar til Nanna Thomasen (NSR) sitt innlegg i Harstad tidende.

Lavangen kommune har vist at de tar den samiske befolkningen på alvor. Kommunen har blant annet evaluert dagens samisk undervisning med hensikt å forbedre den, og nedsatt en arbeidsgruppe som skal kartlegge og se på muligheter for nye og forbedrete undervisningsmodeller.
Denne gruppen består av representanter fra foreldre, lærere, samisk høyskole og politikere og har så vidt startet å konkludere i sitt arbeid.
Gruppens mål har hele tiden vært å søke mot et faglig godt innhold i språkbadsoppvekstsentret. Et viktig perspektiv i arbeidet har vært at tilbudet skal være regionalt, der man også tilbyr samisk undervisning til elever utenfor Lavangen kommune. Videre har fokuset vært på hvordan vi skal løse problematikken med lærekrefter. Det er et kjent faktum at lærere med kompetanse i å undervise på samisk er en mangelvare. Det har også vært sterkt fokus på lokal dialekt, noe som er viktig for den samiske befolkningen, ikke bare i Lavangen, men også i kommunene rundt. Lokalisering av språkbadoppvekstsentret har i liten grad vært fokusert på, da arbeidsgruppen har sett det som viktigere å ha fokus på innhold, og ikke lokalisering. Det blir derfor noe underlig når NSR politiker Nanna Thomassen, i sitt avisinnlegg ønsker å starte en lokaliseringsdebatt før et slikt senter i det hele tatt er vedtatt opprettet. Arbeidet med å kartlegge behov for areal i bygningsmasse er ennå ikke påbegynt., og vil først bli aktuell når innholdet er klart. Når dette arbeidet er fullført vil en lokalisering kunne bestemmes ut fra hvilke lokaler som er til rådighet. Det mest sannsynlige vil nok være et nybygg, for å kunne dekke det totale behovet. I den anledningen vil det være naturlig å tenke flerbruk. Da Lavangen kommune er foreslått innlemmet i forvaltningsområde for samisk språk, vil det være naturlig at kommunen er vert for deler av Sametingets administrasjon. På lik linje med andre språkforvaltningskommuner. Det vil videre være gunstig å tenke samisk kulturhus, noe det absolutt er behov for i kommunen. Lavangen kommune har som kjent opprettet et språksenter som også har behov for lokaler. Ved en planlegging av nybygg kan alle disse funksjonene samles i et bygg. Vi vil dermed få et kraftsenter for samisk kultur og språk i regionen.

Skolering på yuongstorget

Skolering

Her testes mittarbeiderparti

Lavangen Arbeiderparti på nett

Lavangen arbeiderparti går ut i det store internettrommet.