Ordfører i Tana kommune er svært bekymret for utviklingen innenfor landbruket i kommunen.

Siden 1999 er antall gårdsbruk i Tana blitt halvert, antall sau er halvert, antall kyr er gått ned fra 849 til 656 (-22%) og med omtrent samme utvikling innenfor storfe. Jordbruksarealet er omtrent på samme nivå, men også her ser man en negativ utvikling mot leide jordbruksarealer framfor eide arealer som følge av nedlagte bruk.

Ordfører i Tana støtter Tana bondelags sin kamp for bedre rammebetingelser. Fra venstre: Leder Tana bondelag Laila Kristin Hagalid Berntsen, Truls Halvari, Sven Anderssen og ordfører Frank M. Ingilæ

I forbindelse med regjeringens nylige fremlagte stortingsmelding om landbruket så slås det ettertrykkelig fast at man skal øke matproduksjonen med 20% i løpet av 20 år. Dette for å holde tritt med befolkningsveksten og for å sikre matvareberedskapen i Norge.

Tilbudet til bøndene i årets landbruksoppgjør vil etter min mening medføre det motsatte, nemlig en fortsatt nedbygging av antall bruk og redusert norsk matproduksjon. Dessuten erfarer vi i vår kommune at det er svært vanskelig for unge å starte eller oppgradere eksisterende gårdsbruk som følge av dårlig økonomi. Det er trist å se ungdom som har sterkt ønske om å etablere seg, ikke har mulighet for å realisere sine drømmer.

Grunnen til dette er selvfølgelig den totale økonomien for bonden. Man har rett og slett ikke mulighet til å realisere investeringer med inntektene som gårdsbruket vil gi.

For Tana kommune spesielt er dette dramatisk, da vi er svært avhengig av å ha et livskraftig landbruk som utgjør en vesentlig del av sysselsettingen hos oss. Sviktende nyrekruttering til landbruket vil i tillegg om noen år kunne svekke grunnlaget for andre arbeidsplasser i kommunen. Eksempelvis; Tine Tana, Felleskjøp, transportnæringen, veterinær, verksted etc.

Om utviklingen i landbruket fortsetter slik den har gjort de siste 20 årene, så vil kommunen om noen få år ikke ha landbruk av betydning og en fare for kollaps i servicenæringene og den lokale næringsmiddelindustrien.

For å motvirke denne utviklingen må økonomien bedres betydelig for landbruksnæringen.

Ordfører i Tana vil be regjeringen sørge for et skikkelig løft i årets landbruksoppgjør slik at målsettingen i stortingsmeldingen om å øke matproduksjonen kan nås.

Frank Martin Ingilæ
Sátnejoðiheaddji – Ordfører
Deanu gielda – Tana kommune

Årsberetning – Tana Arbeiderparti kommunestyregruppe 19.02.2011- 28.01.2012

Tana Arbeiderparti sin kommunestyregruppe for 2011-2015. Fra Venstre: Tor Asle Varsi, Frank M. Ingilæ, Sandra Lille, Arne Røberg, Liz Utsi, Randi Lille, Ulf Ballo, Per Ivar Henriksen og Jon Arild Aslaksen.

Felles politisk plattform for kommunestyre perioden 2011 – 2015 mellom
Arbeiderpartiet, Felleslista – Oktasašlista, Sosialistisk Venstreparti og Sámeálbmot Bellodat/NSR Deatnu – Samefolkets Parti/NSR Tana ble undertegnet den 7. oktober 2011.

Det har vært gode, konstruktive og krevende forhandlinger om politikken som skal føres i Tana kommune de neste fire år. Den politiske plattformen er et godt grunnlag for samarbeidet mellom 4 partier/lister for et styringsdyktig flertall og stabilitet for Tana kommune i årene fremover.

Avtalen er i 37 punkt og det er også inngått avtale om konstituering som innebærer at Frank M. Ingilæ fra Arbeiderpartiet blir ordfører, Hartvik Hansen fra Felleslista blir varaordfører, Randi Lille og Sandra Lille fra Arbeiderpartiet kommer i formannskapet. Solbjørg Ravna fra Sab/NSR blir leder i Oppvekst og kultur utvalget, Laura Kjølås fra SV blir leder i Helse og omsorgsutvalget og Ulf Ballo fra Arbeiderpartiet blir leder i Miljø, landbruk og utmarksutvalget.