Gå inn på studieplanen til Sør Trøndelag Arbeiderparti. Hvilket kurs ønsker du å være med på? Gi tilbakemelding her på mittarbeiderparti.no.

studieleder i Sør Trøndelag Arbeiderparti
Sivert Berg

DIALOGKONFERANSE OM VILLAKSENS FRAMTID I NORSKE ELVER
LØRDAG 6. AUGUST 2011 KL. 08.30 – 16.30, AUNAN LODGE, RENNEBU________________________________________
Konferansen setter fokus på utfordringene villaksnæring og villaksaktører står overfor i framtida.

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen vil være hovedinnleder under konferansen ”Orklalaksen – ei framtid?”. I tillegg til ministeren inneholder programmet spennende aktører fra forskning og laksenæringenes interesseorganisasjoner. Fylkesordfører Tore Sandvik fra Sør Trøndelag Arbeiderparti vil holde sluttinnlegget på konferansen.

Med denne laksekonferansen håper vi å oppnå:
- økt forståelse og kunnskap hos lokale, regionale og nasjonale myndigheter for betydningen av laksefisket i norske elver
- større fokus på å opprettholde en levedyktig villaksestamme.
- en bedre dialog mellom oppdretts- og villaksnæringene og myndighetene for å finne gode løsninger på utfordringene
- konkrete signaler om tiltak fra sentrale, fylkeskommunale og lokale politiske myndigheter.

PROGRAM

08.30 – 09.00 REGISTRERING m. ”Lakseglede for glade lakser”
09.00 – 09.30 ÅPNING

09.30 – 10.00 FRA ANFIELD TIL AUNAN LODGE
Ide, visjon, etablering og utfordringer for bedriften Aunan Lodge
Vegard Heggem, daglig leder/eier Aunan Lodge

10.00 – 10.30 HERFRA TIL 2029
Statlige myndigheters grep for ei bærekraftig utvikling
Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

10.30 – 10.45 PAUSE

10.45 – 11.15 DET HASTER! – - ELLER?
Status og perspektiver for villaksen i Norge NINA v. forskningssjef Kjetil
Hindar

11.15 – 11.45 SPØRSMÅL OG DEBATT

11.45 – 12.30 LUNSJ

12.30 – 13.00 VILLAKSEN – VERDIFULL OG VAKKER!
Utfordringer og framtidsbilde
Norske Lakseelver v. daglig leder Torfinn Evensen

13.00 – 13.30 DE VIKTIGE OG DE RIKTIGE GREPENE!
Økonomisk opptur, miljømessig nedtur? Oppdrettsnæringens grep for ei
bærekraftig utvikling.
FHL Midtnorsk Havbrukslag v. leder Stig Nidar Selvåg

13.30 – 13.45 PAUSE

13.45 – 14.30 DEBATT M. KAFFE

14.30 – 14.45 PAUSE

14.45 – 15.15 ORKLALAKSEN – EI FRAMTID?
Fylkesordfører i Sør Trøndelag Tore Sandvik (Ap.)

15.15 – 15.30 DIALOG – FOR DE GODE LØSNINGENE!
Oppsummering og veien videre
Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

15.30 – 15.45 AVSLUTNING

15.45 – 16.30 STEMNING OG SPENNING VED ORKLAS BREDD
For de som ønsker det blir det muligheter for en kort
orienteringsrunde sammen med Vegard Heggem ved Orklas bredd og på
Aunan Lodge.

Torsdag 7. april starter landsmøtet i Arbeiderpartiet. Med 1000 partimedlemmer til stede under åpningen i Folkets Hus i Oslo, får vi en fengende start på valgkampen 2011.

Landsmøtet i Arbeiderpartiet er et gigantisk politisk verksted. Vedtakene som blir gjort på landsmøtet legger sterke føringer for hvordan Arbeiderpartiet skal følge opp i regjeringen. Flere saker vi er opptatt av i vår region står på dagsorden. Villaksens framtid, pelsdyroppdrett, hel-/deltid i helsesektoren, kraftsituasjonen i Midt Norge er eksempel på dette. Fra vår region er Odd Gorseth, Oppdal og Emir Kaniza fra Orkdal delegater til landsmøtet.
Vi ønsker disse gutta lykke til med 4 dagers intens politisk virksomhet i Tigerstaden.

Massevis av bilder fra virksomheten i ST Aps region 4 er nå lagt ut på denne sonen!

KOMMUNALPOLITISK PLATTFORM

*RENNEBU ARBEIDERPARTIS PROGRAM
2011 – 2015
________________________________________

VEDTATT 10.02.11

RENNEBU ARBEIDERPARTI
ET FRAMTIDSRETTET PARTI – MED PLASS TIL ALLE!

ALLE SKAL MED*

1. ARBEIDERPARTIETS VISJON OG GRUNNVERDIER

Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti. Vi bygger vår politikk på grunnverdiene frihet, likhet og solidaritet. Arbeiderpartiet ønsker en rettferdig verden uten fattigdom, en verden i fred og i økologisk balanse, hvor menneskene er frie og likestilte og har innflytelse over sine livsvilkår.

Frihet fra fattigdom og undertrykkelse og frihet til utfoldelse av skapende evner og muligheter.

Like rettigheter og plikter for alle og like muligheter uansett sosial bakgrunn, kjønn religion eller etnisk opprinnelse.

Solidaritet med mennesker over hele verden og med kommende generasjoner.

Dette er visjoner og grunnverdier som Rennebu Arbeiderparti legger til grunn for sitt politiske arbeid.

3 SAMFUNNSENDRINGER OG UTFORDRINGER
Vårt land, vårt fylke og vår region utfordres på mange områder de neste tiåra. Klimakrise, befolkningsendring, eldrebølge, sentralisering og økte krav til kompetanse er eksempler på dette. Andelen eldre i fylket øker kraftig. Samtidig er hovedtrenden at folketallet i og rundt Trondheim vil vokse betydelig, mens det stagnerer med en eldre befolkning i distriktene.

Disse utfordringene må også vi i Rennebu forholde oss til. For Rennebu vil følgende punkter by på de største utfordringene:

• Nedgang i folketallet – som bl.a. fører til skjev kjønns- og aldersutvikling
• Landbruket – som en bærebjelke for utvikling og bosetting.
• Kompetanse – i offentlig og privat sektor
• Arbeidsplasser – spesielt for kvinner og for unge med høy kompetanse
• Rekruttering – spesielt innenfor barnehage, skole, helse og omsorg.
• Eldreomsorg – som en følge av den såkalte eldrebølgen.4. RENNEBU

ARBEIDERPARTIS HOVEDPRIORITERINGER 2011 – 2015
For å møte disse utfordringene har Rennebu Arbeiderparti valgt 5 hovedprioriterte områder for den neste 4 års perioden. Vi mener at disse hovedprioriteringene er viktigst for å skape en kommune i vekst og en kommune som er attraktiv å bo og leve i. Våre hovedprioriteringer er:
• Arbeid for alle og næringsutvikling
• Landbruk som grunnlaget for ei levende bygd
• Kompetanse for kvalitet i offentlig og privat sektor
• Unge som skal skape framtida
• Velferdstilbud med spesiell fokus på helse og omsorgssektoren.
Rennebu Arbeiderparti vil gå løs på utfordringene og prioriteringene med å:

Skape og dele, ha ambisjoner, se muligheter, spre optimisme, være offensiv og føre dialog.
Skal samfunnet vårt være godt for alle må vi først skape og så fordele. Verdiskapning og produksjon er en forutsetning for å kunne fordele goder. Samtidig gjør rettferdig fordeling og gode velferdstjenester at vi klarer å skape mer. De best utbygde velferdssamfunnene i verden er også de mest produktive.

De 4 første hovedprioriteringene våre skal danne grunnlaget for utvikling, framgang og verdiskaping i bygda vår. Verdiskapingen skal sørge for at vi kan utvikle de velferdstilbudene ung og gammel, fattig og rik, friske og syke har behov for. For å kunne skape en god, framtidsrettet og trygg kommune å bo i må vi føre en ansvarlig politikk – men der vi satser offensivt, ser mulighetene og sprer optimisme.

Rennebu Arbeiderparti er overbevist om at Rennebu vil være ei attraktiv og levende bygd i framtida. Men vi må altså skape verdier for å kunne dele ressursene. En av de viktigste oppgavene vil være å gjøre det attraktivt for unge mennesker å leve og bo i Rennebu. Da må vi bl.a. våge å satse på mer urbane og ”tidsriktige” tilbud innenfor kultur og fritid, ha større fokus på desentraliserte videre- og etterutdanningstilbud samt kunne tilby utdannet ungdom arbeids-plasser i regionen. En stor del av disse arbeidsplassene må være attraktive for høyt utdannet ungdom.

Rennebu har en unik mulighet til å tilby ”det gode liv”. Rennebu og Berkåk er et trafikknutepunkt i regionen. Vi har en fantastisk natur. Vi har store ubrukte ressurser i denne naturen. Dette må vi utnytte. For å fortelle omverdenen at Rennebu virkelig er et godt sted å være, må vi satse på spennende signalprosjekter, utradisjonell og aktiv markedsføring samt satsing på noe som særpreger kommunen. Signalprosjekter skal bidra til stolthet, samhold og utvikling innad i kommunen. Utad skal signalprosjektene markedsføre kommunen på en spennende måte og skape positive ringvirkninger for kommunesenter og grender. Det ekstraordinære, det unike, særpreget må utvikles i større grad. Vi må kunne svare klart og tydelig på spørsmålet ”Hvorfor velge Rennebu?”

4.1 DRIFTIG, DRISTIG OG OFFENSIV – ARBEID FOR ALLE OG NÆRINGSUTVIKLING
Arbeid for alle er viktig for hele samfunnets verdiskaping, for velferd og for den enkelte. Arbeid skaper trygghet og fjerner fattigdom. Arbeidsledighet skaper sosiale forskjeller. Vi må skape for å kunne dele. Med de store utfordringene vi har når det gjelder velferdsordninger må vi prioritere verdiskapning med en aktiv næringspolitikk, som sikrer at kommunen kan tilby gode og varige arbeidsplasser.
Vi tror at det viktigste blir å ta vare på og videreutvikle eksisterende og levedyktige bedrifter i Rennebu. Driftige, dristige og offensive bedriftsledere og arbeidstakere må få gode rammebetingelser og arbeidsforhold for å lykkes. Næringslivet må oppleve at vi virkelig er opptatt av å legge til rette for og stimulere til næringsutvikling. Også administrasjon og politikere i Rennebu kommune må bli driftigere, dristigere og mer offensiv i tilrettelegging for eksisterende næringsliv. Dialog med bedrifter, grendegrupper og andre driftige aktører og gründere er helt vesentlig i dette arbeidet.
Skal vi lykkes er vi også helt avhengige av statlig og fylkeskommunal drahjelp. Distriktspolitiske tiltak, økonomiske stimuleringsmidler og større forståelse for utfordringene må være vårt utgangspunkt i en offensiv dialog med myndighetene.
Vi er også avhengige av et tettere samarbeid og samhandling innad i regionen. Å tenke jobbskaping etablering av bedrifter i regionen og ikke bare innenfor egne kommunegrenser blir også helt avgjørende for å lykkes. Vi er et trafikknutepunkt, sentralt i en spennende region. Vi må utnytte dette til varig vekst for Rennebu.

TILTAK
• Aktivt følge opp og videreutvikle prosjektet ”Rennebu 3000”.
• Sørge for at offensive og dyktige bedriftsledere og arbeidstakere får gode
rammebetingelser i utvikling av sin satsing og sine ideer.
• Sørge for at hele kommunen har bredbåndsløsninger.
• Satse offensivt på bedrifter og prosjekter som har ambisjoner utover egne
kommunegrenser.
• Spesielt fokus på å skape arbeidsplasser for høyt utdannede og for kvinner.
• En mer offensiv satsing på å skape arbeidsplasser innenfor turisme og i tilknytning til
hyttebygging og kultur.
• Tilrettelegge og stimulere til gjennomføring av ”Mjukenprosjektet” på Berkåk.

4.2 LANDBRUK – GRUNNLAGET FOR EI LEVENDE BYGD
Landbruket er en av de største næringene i Trøndelag. Landbruket er selve bærebjelken for bosetting i distrikts-kommuner. Men det har over en lengre periode vært en dramatisk avskalling fra næringa. Landbruket er også den viktigste næringa i Rennebu. I 2009 var 29 % av arbeidsplassene i bygda innen primær næringene. Fra 1989 til 2009 hadde antall gårdbrukere gått ned med 119. Dette er en halvering i løpet av de siste 20 år. Skal vi nå målet om arbeid til alle er det helt nødvendig å opprettholde et levende landbruk i Rennebu.
Et levende landbruk har stor betydning for mange samfunnsområder og er helt avgjørende for å skape positiv utvikling i bygda vår. Arbeidsplasser, ivaretakelse av kulturlandskap og råvarer til næringsmiddelindustrien er eksempler på dette.
Utfordringene i landbruket kan vi ta tak i lokalt her i Rennebu. Men de store og grunnleggende utfordringene må sentrale myndigheter løse. Det vil derfor være helt nødvendig å få til en enda bedre og mer offensiv dialog med sentrale myndigheter.
Attåtnæringer for landbruket er også en avgjørende faktor for å skape levedyktige gårdsbruk. Dette kan vi også påvirke lokalt. Turisme, småskala matproduksjon, håndverk og pelsdyrnæring er gode eksempler.
Arbeiderpartiets visjoner for reindriftspolitikken bygger på trygghet for det reindriftsamiske samfunn, og at de som driver med reindrift skal kunne livnære seg av den. Reindrift er en næring som er sterkt knyttet til den samiske kulturen. Reindrift blir ofte sett på som selve bærebjelken og identiteten i den samiske kulturen. Reindrift skal også i framtida utgjøre en vesentlig del av samisk næringsstruktur. Dette innebærer at samfunnet må ta ansvar for å beskytte reindriftsarealer mot inngrep som ødelegger grunnlaget for reindriftas eksistens.
Rennebu Arbeiderparti vil jobbe offensivt for å skape gode rammebetingelser for landbruket i Rennebu. Vi vil bruke kreftene våre på å se mulighetene istedenfor fokus på problemene. I erkjennelse av at landbruket er så viktig for ei positiv utvikling for bygda vår, har Rennebu Arbeiderparti utarbeidet et såkalt landbrukspolitisk manifest. Dette manifestet vil være retningsgivende for vår politikk i valgperioden.

TILTAK
• I en dialog med landbruksnæringen, legge bedre til rette for å utvikle og skape attåtnæringer
• Jobbe aktivt opp mot sentrale myndigheter for langsiktige, forutsigbare og stabile
rammebetingelser for landbruket.
• Jobbe for en balansert rovdyrpolitikk som sikrer fortsatt beitebruk i utmark.
• Skape en god dialog med den sør – samiske befolkningen for å sikre at deres
næringsinteresser vedr. reindrifta i Rennebu blir hørt og fulgt opp.
• Legge til rette for pelsdyrnæringen som en selvstendig næring eller som tilleggsnæring til
gårdsbruk.
• Øve press overfor sentrale myndigheter i forhold til å ta vare på villaksestammen.
Opprettholde Orkla som ei levende lakseelv både for lokalbefolkning, besøkende og som
næring.
• Styrke avløserordninga

4.3 KUNNSKAPSHUNGRIG – PÅ KOMPETANSE, KVALITET OG UTVIKLING
En av hovedutfordringene i små distriktskommuner er å ha god nok kompetanse både i offentlig og privat sektor. Dersom vi ikke tar denne utfordringen alvorlig taper vi i konkurransen om arbeidskraft. Kompetanse i alle ledd handler også om hva slags kvalitet vi skal ha på de offentlige velferdstilbudene i kommunen vår. Befolkningen er stadig mer opptatt av kvalitet på velferdstjenestene. Kvalitet er avhengig av høy kompetanse. Vi må derfor satse tungt på skole, på kursing og på videre-/etterutdanning for ledere og andre ansatte i privat og offentlig sektor. Men dette er ikke nok. Vi vil også få et stort behov for rekruttering av høyt utdannet arbeidskraft utenfra – ikke minst til helse- og omsorgssektoren.

Rennebu bør ta mål av seg til å bli ”kompetansekommunen” i regionen. Dette vil ha store positive ringvirkninger for vår kommune. Bedre kvalitet på offentlige og private tjenester, en mer attraktiv kommune å etablere seg i – både for bedrifter og for barnefamilier er et viktig signal utad om at Rennebu er en kommune som satser offensivt for å møte utfordringene.
Birka – nasjonalt senter for kunst og håndverk – satser tungt på kompetanse, kvalitet og produktutvikling. Etablering av et treffsted og et kompetansemiljø – i spennende lokaler – vil kunne gi ringvirkninger for kommunen vår. Et slikt treffsted kan fungere som et spennende og attraktivt konferansested for næringsliv og for offentlig sektor i hele fylket. Trafikknutepunktet Berkåk – med kort vei til større sentra i fylket og i regionen – kan gjøre et slikt konsept attraktivt og spennende. Et slikt kompetansekonsept er helt avhengig av et felles løft og driftige, dristige og offensive aktører i privat og offentlig sektor i kommunen og i regionen. Men et slikt prosjekt er også helt avhengig av at vi klarer å etablere flere overnattingsplasser av høy standard.

Skal vi kunne kalle oss en kompetansekommune må vi også sørge for at vi satser tungt på kvalitet i Rennebuskolen. Dette vil ytterligere understreke at Rennebu har forstått at sterk satsing på kompetanse er avgjørende for utviklinga i kommunen. Tilrettelegging for at unge i videregående skole og i høyere utdanning kan bo i bygda mens de studerer vil også være et viktig signal utad. Å etablere vesentlig flere lærlingeplasser i privat og offentlig sektor vil være et av de prioriterte tiltakene på dette området for Rennebu Arbeiderparti.

TILTAK
• Etablere vesentlig flere lærlingeplasser – i et forpliktende samarbeid mellom det offentlige
og det private næringsliv.
• Øke innsatsen på å skape attraktive arbeidsplasser for unge med høyere utdanning i
regionen.
• Jobbe aktivt for å få etablert flere desentraliserte videre- og etterutdanningstiltak i regionen.
• Sette i gang en prosess med sikte på å etablere et felles ”senter” for kompetanseutvikling – med gode tilbud på etter- og videreutdanning, kursvirksomhet og faglige konferanser.
• Vurdere om det er grunnlag for å få etablert et spennende overnattingstilbud med høy
standard i kommunen.
• Opprettholde en desentralisert videregående skole i Oppdal, Midtre – Gauldal, Orkdal og
Meldal
• Målrettet satsing på kompetanseutvikling blant egne ansatte i Rennebu Kommune
• Rekruttering av kompetent arbeidskraft til bl.a. barnehage, skole, helse og omsorg
• Målrettet satsing på kompetanse og kvalitet i grunnskolen.

4.4 UNG , AKTIV OG ENGASJERT.
Rennebus framtid er avhengig av at unge trives og vil bo i Rennebu. Vi må derfor satse enda mer offensivt på unge som bor i Rennebu og som er ute og studerer. Dette er viktig for å skape en positiv holdning til bygda.. Vi ser på ungdom som viktige ambassadører for kommunen og som bærebjelker for kommunens framtid. Vi må derfor legge til rette for at vi skal ha en kommune som gir gode og varierte tilbud til barn og unge.

Det er også viktig at vi kan tilby gode og ”tidsriktige” møteplasser for barn og moderne ungdom. Vi vil bl.a. jobbe for etablering av en spennende aktivitets- og trivselspark i tilknytning til idrettsanlegget på Berkåk. Et slikt anlegg må planlegges og utvikles i forbindelse med en prosess for sentrumsutvikling på Berkåk. Dette vil være ett av flere tiltak for å bygge opp større stolthet, bedre samhold og varierte aktiviteter blant barn og unge i kommunen.

I Rennebu ligger mye til rette for et aktivt liv med friluftsliv, musikk og idrett – sommer som vinter. Dette må vi ta vare på og videreutvikle. Men vi har fortsatt en jobb å gjøre. Det må utvikles mer varierte tilbud som ”treffer” ungdom med forskjellige behov og andre interesser. Gjennom ulike treffsteder og varierte aktiviteter rundt om i kommunen vil flere unge finne aktiviteter som vil inspirere og engasjere. Dette vil bidra til at Rennebu blir et godt sted å være for ungdom – uansett interesser, bosted og sosial tilhørighet.

Forebyggende arbeid i barne- og ungdomsgruppen er en svært viktig oppgave både for det offentlige apparatet og for lag og organisasjoner. Vi må ta mål av oss til at Rennebu skal være kommunen som virkelig satser på dette området. Dette vil gi et klart signal til barnefamilier om at Rennebu er et trygt sted å bo og etablere seg i. Holdningsskapende og forebyggende arbeid i skole og fritid i forhold til bl.a. trafikk, kosthold, rusmiddel, kriminalitet og fysisk og psykisk helse må prioriteres høyt. Det såkalte MOT – prosjektet kan være ett av mange tiltak her. MOT er en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom. MOT sitt mål er å bidra til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø.

For å skape interesse, engasjement, tilhørighet og inkludering må aktivitetene skje på de unges premisser. Derfor er det så viktig å skape arenaer der ungdom kan ha en reell mulighet til å påvirke egen hverdag. Dette er også viktig i forhold til holdninger til og kunnskap om vårt demokratiske system. Et bredt sammensatt og upolitisk ungdomsforum i tett dialog med det politiske systemet kan bidra til dette.

TILTAK
• Sammen med et ungdomsforum, utarbeide og aktivt følge opp en barne- og ungdomsplan.
• Utrede muligheten for å etablere en allsidig aktivitets- og trivselspark i tilknytning til
Rennebuhallen, idrettsanlegget og skolen på Berkåk. Planleggingen av en evt. park skal
skje i et samarbeid mellom Rennebu kommune, et ungdomsforum, lag og organisasjoner
og Berkåk skole.
• Styrke kontakten med våre unge ”ambassadører” i utdanning utenfor Rennebu.
• Etablere et nytt ungdomsforum som skal være de unges talerør i saker som angår dem.
• Bidra til å etablere treffsteder og arrangementer med varierte og ”tidsriktige” aktiviteter for
unge.
• Vurdere om Rennebu skal bli en såkalt MOT kommune
• Ordningen ”Hjem for en 50-lapp” skal videreføres og videreutvikles

4.5 VELFERDSTILBUD – FOR ALLE
Som de fleste mindre distriktskommuner har Rennebu store utfordringer på helse og omsorgssektoren – både på kort og lang sikt. Det som utvilsomt blir hovedutfordringen er hvordan vi skal forberede oss på at vi får en stadig mer aldrende befolkning de neste par tiårene. Dette er en formidabel oppgave som vi må møte med å være i forkant med planlegging og tiltak. Rennebu kommune har utarbeidet en god helse og omsorgsplan. Denne planen sammen med et godt samarbeid i regionen bl.a. omkring samhandlingsreformen, skal være grunnlaget for utviklingen av velferds -tilbudene innenfor helse og omsorgssektoren. Hovedmålet for Rennebu må være at alle eldre som har behov for det skal være sikret en sykehjemsplass på enerom, en omsorgsbolig eller et godt hjemmetilbud. Tilbudene skal være tilpasset den enkeltes behov. Livskvalitet og verdighet for eldre, for syke og for andre med et hjelpebehov skal stå i fokus.

Vi er helt avhengig av å ha en god kommuneøkonomi for å møte de store utfordringene vi står overfor. Dette kan vi i stor grad påvirke selv ved å opptre ansvarlig og tørre å prioritere næringsutvikling, barn og unge og kompetanse. Men helt avgjørende blir det å utvikle en enda bedre dialog og et tettere samarbeid mellom kommunene i regionen, samt en offensiv påvirkning mot dialog med sentrale myndigheter.

Arbeiderpartiet vil ha et samfunn hvor alle har samme muligheter og rettigheter. Alle skal føle seg trygge og få den hjelpen de har behov for i de ulike fasene i livet. Livskvalitet og verdighet hele livet er en helt grunnleggende rettighet. Vi må sørge for at dette også gjelder eldre, syke og andre med et hjelpebehov i Rennebu. For å greie dette må vi ha ”nok hender, kompetente hender og omsorgsfulle hender” i helse- og omsorgstjenesten. Livskvalitet og verdighet er avhengig av at en blir stimulert til å være aktiv og til å få muligheten til å oppleve – hele livet. Tilrettelegging for dette må derfor prioriteres.

Men det mest sentrale er altså at alle som har behov for det skal få sykehjemsplass i enerom, omsorgsbolig eller hjelp i hjemmet. Dette vil derfor være Rennebu Arbeiderpartis høyest prioriterte oppgave innenfor helse- og omsorgssektoren i Rennebu i årene framover.

TILTAK
• Sikre at vi har nok sykehjemsplasser, omsorgsboliger og hjemmetjenester i forhold til
behovene. Alle som har behov for det skal få sykehjemsplass i enerom, plass i
omsorgsbolig eller hjelp hjemme.
• Fokus på rekruttering av helsepersonell med høy kompetanse
• Legge til rette for at eldre gis mulighet til å klare seg lengst mulig hjemme.
• Vedtatt omsorgsplan for 2010 – 2020 skal følges opp, evalueres og revideres
• Jobbe for å opprette aktivitør i hel stilling ved helsesentret.
• Legge til rette for at vi til enhver tid har god og stabil legesituasjon
• Legge til rette for at det forebyggende arbeidet i helse og omsorgssektoren – for alle
aldersgrupper – kan prioriteres
• Redusere bruken av uønsket deltid i helse- og omsorgssektoren. Flere stillinger og
stillingsprosenter skal være i tråd med eget ønske.
• Omsorgsbehovet for brukere under 67 år skal kartlegges og behovene ivaretas for
perioden 2011-2020

5. RENNEBU ARBEIDERPARTIS UTVIKLINGSOMRÅDER 2011 – 2015

5.1 MULIGHETER FRA MIDTEN – I EN SPENNENDE REGION .

Vi er små, men vi ligger sentralt til – med vekstsentra som Oppdal, Orkdal og Trondheimsregionen innenfor en times reise fra Berkåk. Berkåk er et trafikknutepunkt midt i en region med store muligheter for vekst. Vi må i større grad få til gode og forpliktende samarbeids- og samhandlingsarenaer med nabokommunene. Det handler om å jobbe sammen om å forsterke det de enkelte kommunene er gode på, samt skape vekst i regionen til felles beste. I dette arbeidet har Rennebu ingen grunn til å stå med lua i hånda. Men vi må innse at vi klarer ikke løse utfordringene alene. Vi må tenke og handle regionalt og ikke bare kommunalt på flere områder enn vi gjør i dag. Dette gjelder på områder som for eksempel samferdsel, næringsutvikling, landbruk, jobbskaping, helse og omsorg, kompetanse-utvikling og IKT. Et tett regionalt samarbeid omkring etablering av nye arbeidsplasser er spesielt viktig. Felles innsats for å få etablert flere arbeidsplasser i vår region øker sjansene for å lykkes. Rennebu ønsker ikke tvungen kommunesammenslåing. Vi ønsker derimot et mer forpliktende og konkret samarbeid i regionen. Dette blir helt avgjørende for vekst og for varige verdier i vår egen kommune.

Samferdsel er et av de viktigste områdene vi fortsatt må samhandle om. Opprustning og vedlikehold av E6, R700, R3 og kommunale veier er av avgjørende betydning for vekst og utvikling i regionen. For næringslivet er standarden på vei og jernbane ofte avgjørende for å etablere seg i en region. For trafikksikkerhet er det viktig at vi har god standard på veinettet – uten trafikkfeller. Større satsing på gang- og sykkelveier skal også være et prioritert område.

Kollektivtilbudet med buss og jernbane er viktig for alle som bor i regionen. Dette gjelder ikke minst for pendlere og ungdom som går på videregående skoler eller tar annen utdanning og ønsker å bo i Rennebu. I og med at Berkåk er et trafikknutepunkt må det være en selvfølge at kollektivtilbudet korresponderer.

Rennebu ligger gunstig til i forhold til videregående skoler i regionen. En desentralisert videregående skole i Meldal, Oppdal, Midtre-Gauldal og Orkdal har stor betydning for kunnskapshungrige ungdommer i Rennebu. De kan bo hjemme og ha forholdsvis kort vei til skolen. Dette er gunstig for dem selv, for hjemmene og for Rennebu. Jo lenger ungdommene bor hjemme i Rennebu før de drar ut for å skaffe seg en utdanning, jo bedre blir deres tilhørighet og identitet til Rennebu.

TILTAK
• Sammen med nabokommunene, øve press opp mot sentrale og fylkeskommunale
myndigheter for å bedre kollektivtilbudet og få til en kraftig satsing på veinettet i alle fire
retningene.
• Fokusere på gode kollektivløsninger for pendlerne og for ungdom i utdanning
• Det skal fortsatt legges til rette for at E6 skal gå gjennom Berkåk sentrum. Men vi må være
åpen for løsninger som kan skape et pent og hensiktsmessig sentrum. Bedre
trafikksikkerhets- og miljøtiltak gjennom Berkåk skal prioriteres i denne prosessen.
• Kollektivtransport på vei og jernbane skal forbedres og korrespondere.
• Få til et tettere samarbeid med nabokommunene for å få til etablering av nye bedrifter og
arbeidsplasser i regionen.
• Tett samarbeid med nabokommunene for å styrke velferdstilbud og kommuneøkonomi

5.2 ”VARDER” – I EI VAKKER BYGD. GRENDESATSING OG SENTRUMSUTVIKLING.
Rennebu har levende og aktive grendesamfunn. Disse lokalsamfunnene har vist seg å være liv laga. Det er ute i grendene stordelen av landbruksvirksomheten drives. Vi ønsker å opprettholde et levedyktig og bærekraftig landbruk i Rennebu. Derfor er det ekstra viktig å bidra til optimisme og pågangsmot der folk ønsker å bo. Et levende og sterkt sentrum på Berkåk og vitale og levende grendesamfunn er gjensidig avhengig av hverandre. En aktiv satsing på grende- og sentrumsutvikling har som formål å øke trivselen og tilhørigheten for bygdas befolkning samt skape en attraktiv kommune å flytte til, bo i, besøke samt etablere seg for bedrifter.

I en såpass liten kommune som Rennebu er vi avhengige av å fortelle omverdenen at kommunen virkelig er et godt sted å være og et eldorado for turister som er glad i friluftsaktiviteter og naturopplevelser. Markedsføringen må bl.a. rettes mot det betydelige antall billister som ferdes langs E6 og mot bynære strøk. Trondheimsregionen vil være mest naturlig her. Men kanskje må vi også i større grad markedsføre bygda overfor oss selv som bor her og de som vi ønsker tilbake. Å skape stolthet og offensiv holdning der mulighetene står i sentrum er viktig for å skape trivsel og utvikling

I dag har vi mange ting vi har bygd opp og er stolte av. Dette virker som fyrtårn utover egne grenser. Gode eksempel på slike fyrtårn er Birka, lakseelva Orkla, idrettsbygda Rennebu, Nerskogen og Barnas Naturverden. Og så har vi selve flaggskipet – Rennebumartnan. Martnan har betydd og betyr svært mye for bygda vår. Martnan er et godt eksempel på at det er viktig å slippe til kreative krefter og ildsjeler i utviklingen av et lokalsamfunn. Og når en blander dette med en stor porsjon med frivillig innsats, blir de positive ringvirkningene store. Dette flaggskipet og disse fyrtårnene må vi hegne om og videreutvikle.

Fyrtårn er landemerker og lys som veileder oss for å nå målet for en reise. Fyrtårn ruver og er lett og se. Men i ei fjellbygd passer det kanskje dårlig å bruke uttrykket ”fyrtårn”. ”Varder” er vel bedre her. En varde er et veimerke som viser vei. Varder er også lett å se i terrenget. Varder er mindre enn fyrtårn men er plassert på små og store topper – og de tjener samme hensikt.

Vi vil i den neste 4-årsperioden støtte og stimulere til videreutvikling av våre eksisterende ”hovedvarder” og ta initiativ til å bygge nye ”varder” som skal vise vei til og markedsføre grender og sentrum i Rennebu. Å legge til rette for realisering av det såkalte Mjukenprosjektet vil være en slik varde. Aktiv satsing på Nerskogen som et levende lokalsamfunn, ei spennende hyttegrend, ei flott naturperle og med en unik sør-samisk kultur kan også være en varde. En ny og spennende varde kan også være en overnattings- og konferansearena på Berkåk.

Å skape ei vakker bygd hvor vardene lyser opp, skal være med på å skape utvikling og stolthet i alle deler av kommunen. Vardene skal invitere folk til å komme til og bli i Rennebu. Vardene kan være alt mulig – fra konkrete utviklingsprosjekt, symbolske ”byggverk” og spennende bedrifter. Planlegging og etablering av slike varder skal skje gjennom en dialog med bygdas befolkning som for eksempel grendelag, bomiljø og lag/organisasjoner.

TILTAK
• Etablerere fast dialogforum mellom grendelag, bomiljø og Rennebu kommune – bl.a. for
utvikling av nye spennende ”varder” på Berkåk og i grendene.
• Legge til rette for boligbygging i grendene.
• Følge opp prosessen med sentrumsutvikling på Berkåk.
• Aktiv satsing på Mjukenprosjektet som et utviklingstiltak for hele kommunen.
• Satsing spesielt på utvikling av Nerskogen – for å skape arbeidsplasser for de som bor der
og som et attraktivt område for rekreasjon, turisme, naturopplevelser og næringsutvikling.

5.3 AKTIV OG FRIVILLIG – FOR LIVSKVALITET, HELSE OG TRIVSEL.

Livskvalitet er noe alle søker, gammel som ung. For å ha høy livskvalitet er det mange faktorer som spiller inn. De viktigste er en jobb å gå til, en god økonomi, ei god helse, gode nettverk, ei aktiv fritid og trygghet i hverdagen. Aktiv fritid, aktivt liv for alle aldersgrupper er helt grunnleggende – både for psykisk og fysisk helse. Å få bruke sine ressurser på egen helse og trivsel og på andre som har behov for det, er i seg selv livskvalitet. Hver enkelt har ansvar for eget liv – for egen livskvalitet. Tilrettelegging for dette er imidlertid alle sitt ansvar. Det offentliges ansvar må være å legge til rette for at alle kan leve det gode liv i Rennebu – uavhengig av alder, helse, psykisk og fysisk funksjonsevne, sosial tilhørighet eller hvor de bor i bygda vår.
Offentlig sektor har og skal fortsatt ha hovedansvaret for velferdstilbudene. Men ideelle organisasjoner er svært viktige bidragsytere. Blant annet ser vi at frivillige aktører kan presentere nye løsninger på velferdsutfordringene i samfunnet. De ideelle organisasjonene består av aktører med høy kompetanse og stort engasjement.

Positiv fritidsaktivitet blant barn og unge er med på å legge grunnlaget for livskvalitet, helse og trivsel for denne aldersgruppa og for familiene deres. Det er derfor av avgjørende betydning at vi har et allsidig aktivitetstilbud der alle finner sin aktivitet, sin trivselsarena. Dette er også den viktigste forutsetningen for å lykkes i det forebyggende arbeidet mot rusproblemer, kriminalitet og helseproblemer.

Rennebu Arbeiderparti mener at det er spesielt viktig å oppmuntre og stimulere til aktiv fritid og frivillig innsats for pensjonister som har overskudd og lyst til å bidra med sine ressurser. Frivillige pensjonister utgjør en uvurderlig ressurs i Rennebu – enten de jobber for eldre og syke, for barn og unge eller for andre.

I Rennebu er vi så heldige å ha en såkalt frivilligsentral. Frivilligsentralen betyr mye for mange i Rennebu. For Rennebu Arbeiderparti er det viktig å støtte aktivt opp om frivillighetssentralen, fordi den bidrar så sterkt i å skape livskvalitet for mange og fordi den er et viktig supplement til de offentlige velferdstilbudene. Når en ser hva slags behov Frivilligsentralen og alle frivillige lag og organisasjoner i Rennebu dekker, må vi legge til rette for at denne innsatsen fortsatt kan vokse og utvikle seg. Vi må vise i praksis hvor viktig vi mener denne innsatsen er – gjennom tilrettelegging, økonomiske bidrag og synlig takknemlighet.

TILTAK
• Støtte opp om Rennebu Frivilligsentral som et attraktivt treffsted, en base for å utvikle hjelp
og støtte der det trengs.
• Legge til rette for at alle kan bruke og oppleve Rennebus natur – uansett alder og
funksjonsnivå.
• Oppmuntre og stimulere frivillige lag, organisasjoner og ildsjeler til å tilby allsidige
fritidstilbud der alle kan delta.
• Tilrettelegge for et verdig liv – med aktivitet, livskvalitet, helse og trivsel også for eldre og
syke i institusjon
• Prioritere barn og unge og pensjonister i kommunens økonomiske tilskudd til frivillige lag
og organisasjoner.
• Opprette en frivillighetspris der prisbeløpet går til et frivillig lag, organisasjon eller et tiltak
og der prismottakeren selv bestemmer hva beløpet skal gå til.

5.4 VILL, VAKKER OG VAR. NATUREN SOM RESSURS OG REKREASJON

Vi lever her og nå og har en plikt til å ivareta denne vakre og vare naturen. Vi har både et globalt og et lokalt ansvar. Våre barn og barnebarn og kommende generasjoner skal også leve det gode liv i Rennebu eller et annet sted i verden i tiårene som kommer. Derfor skal vi bruke, men samtidig ta vare på naturen vår.

Naturen i Rennebu er en betydelig ressurs for rekreasjon, for opplevelse, næringsvirksomhet og for skaping av nye arbeidsplasser. Men naturen blir påvirket av menneskenes aktivitet – på godt og vondt. Klimakrisen, trusselen mot det biologiske mangfoldet, kulturlandskapet, forurensing og avfall, ukritisk utbygging av for eksempel boligområder, veinett og næringsanlegg er eksempel på dette. Klimakrisen er den største globale utfordringen. Skal verden løse denne globale klimakrisen må alle bidra. Tiltak i små lokalsamfunn som vårt er små men viktige bidrag for å løse klimakrisen. Å tenke globalt og handle lokalt må være retningsgivende for vår forvaltning av naturen. Balansen mellom utvikling og miljø må ivaretas i all vår virksomhet.

Rennebu kommune er og skal fortsatt være en vill og vakker kommune. Dette betinger at vi i handling tar hensyn til at naturen rundt oss er sårbar. Men dette skal ikke hindre oss i å bruke naturen rundt oss til rekreasjon, til opp-levelser og til næringsvirksomhet. Dette gjelder ikke minst for bygdas egen befolkning. Svært mange er opptatt av og glad i aktiv bruk av naturen i Rennebu. Jakt, fiske, turer i fjell og i skog skaper trivsel, er helseforebyggende både mentalt og fysisk. Dette er viktige bidrag i å få folk til å bli boende i kommunen vår.

En bevisst satsing på miljø, en god forvaltning av vår natur og en synliggjøring av de muligheter og det særpreg som vår ville og vakre natur har, er kanskje den viktigste ”varden” vi har i Rennebu kommune. Etter hvert som befolkningsøkningen og presset rundt de store byene øker, blir det enda viktigere å vise vei til ”det gode liv” i Rennebu. Vi tror at den kommunen, den regionen som har et særpreg og som har ”varder” som forteller omverdenen om hvorfor de bør flytte til bygda si, seirer i konkurransen om de menneskelige ressursene.

Rennebu Arbeiderparti mener at vi må forsterke de flotte naturvardene vi har pr. i dag samt bygge nye naturvarder. Vi tror også at en bevisst satsing på et rent og ryddig Berkåk sentrum, rene og ryddige grender langs hoved-ferdselsområdene våre er viktig for å skape et godt førsteinntrykk. Et positivt førsteinntrykk gir fort en positiv signaleffekt utad.

TILTAK
• Aktiv oppfølging av energi og klimaplanen for Rennebu
• Satse mer på utvikling av turisme og reiseliv – på naturens premisser.
• Øve press overfor sentrale myndigheter i forhold til å ta vare på villaksestammen.
• Sørge for at Orkla forblir ei levende elv – til rekreasjon, opplevelse og næringsvirksomhet
for bygdas befolkning og for tilreisende.
• Legge bedre til rette for at naturressursene i bygda vår kan skape nye arbeidsplasser og gi
muligheter til attåtnæringer for landbruket.
• Se nye muligheter for videreutvikling av eksisterende naturområder og natur- og
miljøprosjekt.
• Finne nye, spennende og utradisjonelle måter å markedsføre Rennebus ”naturfortrinn” på.
• Legge til rette sammen med sentrale myndigheter for lokal forvaltning av motorisert ferdsel
i utmark.

5.5 TRYGG, AKTIV OG LÆREVILLIG – I BARNEHAGE OG SKOLE

Barnehage og skole er selve grunnlaget for å skape en god og attraktiv kommune å bo i. Hjemmene har hoved-ansvaret for barnas opplæring, for barnas sosiale tilpasning, for barnas trygghet. Trygge og aktive barn er viktige forutsetninger for at barn skal oppleve mestring. Mestring er grunnmuren for nysgjerrighet, for evnen og viljen til å lære.

Det offentliges oppgave er å tilrettelegge for at barna skal oppleve en trygg og aktiv hverdag. Skolene og barne-hagene våre har ansvar for å skape gode læringsarenaer – for at læring skal skje. All planlegging og tilrettelegging på skolesektoren og i den enkelte barnehage og skole skal ha fokus på hva som er best for barna og ungdommene.

Rennebu har gode skoler og barnehager. Vi må imidlertid ikke være vel fornøyd med status for Rennebuskolen og lene oss tilbake. Vi har store utfordringer bl.a. når det gjelder oppdatert kompetanse for våre egne lærere samt rekruttering av nye høyt utdannende lærere og skoleledere. Læreren er den viktigste ressursen for å skape et godt læringsmiljø i skolehverdagen og dermed kvalitet på Rennebuskolen.

Vi har ikke råd – verken økonomisk eller menneskelig – til ikke å prioritere barnehage og skole. Hjemmene, skolen og barnehagen er grunnmuren i barns vekst og utvikling. Oppvekstmiljø for barn og ungdom er viktig i seg selv, men er også helt grunnleggende for vekst og utvikling i bygda vår. Satsing på trygge, aktive og lærevillige barn og unge legger grunnmuren for verdiskapingen i kommunen.

Satsing på kunnskap og utdanning står altså sentralt punkt i Rennebu Arbeiderpartis kommunalpolitiske plattform. Kompetente pedagoger må få arbeidsforhold som gjør at de kan bruke sin kompetanse til å skape gode lærings-arenaer og sosial og faglig læring. Et viktig tiltak for å få til dette er at det settes en grense for tallet på elever per lærer.

For å skape en tryggere hverdag for barna må vi også prioritere utbygging av gang og sykkelveier og andre trafikksikkerhetstiltak. På dette området har vi ennå en vei å gå i Rennebu. I og med at vi velger å la E6 gå igjennom sentrum også i framtida, blir det spesielt viktig med trafikksikkerhetstiltak. Tiltak for trygg vei til barnehage og skole, fjerning av trafikkfeller langs hovedferdselårene gjennom kommunen og holdningsskapende arbeid i skolen skal prioriteres i dette arbeidet. Trygghet for våre barn og unge er helt sentralt for å skape et godt sted å være.
Nulltoleranse i forhold til mobbing i skole og fritid vil ha topprioritert for Rennebu Arbeiderparti. Alle barn skal ha rett til å oppleve en hverdag helt fri for mobbing.

TILTAK
• Legge til rette for at skolene og barnehagene våre kan skape gode læringsarenaer og
sosiale arenaer.
• Nulltoleranse i forhold til mobbing i skole og fritid
• Gode skolebygg som er tilpasset nye læringsmetoder og ei ny tid.
• Rekruttering av kvalifiserte lærere med høy kompetanse
• Elevenes muligheter til faglig utbytte, tilpassede utfordringer og trygge og sosiale arenaer
skal ligge til grunn når organisering av Rennebuskolen vurderes.
• Trafikksikkerhet – med bl.a. bygging av trygge gang- og sykkelveier og fjerning av
trafikkfeller skal prioriteres
• En framtidsrettet Rennebuskole – med en målrettet satsing på digital kompetanse for
elever og lærere
• En enda større satsing på effektive tiltak mot mobbing.
• Arbeiderpartiet vil satse på en offentlig fellesskole for alle, framfor privatskoler for de få.

5.6 KULTUR OG IDRETT – OPPLEVELSE, FOREBYGGING, IDENTITET – - – -
OG ”KRYDDER”

Kunst, kultur, idrett gjør samfunnet og den enkelte rikere. Kultur er identitetsskapende. Kultur er limet – - og krydderet i vårt lokalsamfunn. Kulturliv og frivillighet skaper stolthet og samhold. Kulturopplevelser bidrar til bedre livskvalitet for den enkelte. Kultur skaper også arbeidsplasser.
Rennebu har en rik kultur, spesielt innenfor musikk og idrett. Det er stor aktivitet gjennom hele året. Et stort antall frivillige legger ned stor innsats for å tilrettelegge for gode kultur og idrettsopplevelser både for utøvere og publikum.

Kulturskolen og idrettslagene gjør en svært god jobb for barns- og ungdoms oppvekstvilkår. Og dette igjen legger et godt grunnlag for og god rekruttering til kulturlivet i kommunen.
Rennebu har gode tradisjoner når det gjelder å fostre topp kultur- og idrettsaktører. Grunnlaget for disse prestasjonene har i de fleste tilfeller kommet som resultat av at de har fått muligheten til å prestere på en lokal scene eller arena i hjembygda. Vi må fortsatt legge til rette for utvikling av talentene slik at de kan få muligheten til å bli kultur- og idrettsutøvere på større arenaer. Dette gir positive ringvirkninger på mange områder i lokalsamfunnet vårt. Men kultur og idrett for alle skal fortsatt være vår viktigste satsing.

Rennebu Arbeiderparti mener at kultur og idrettstilbud til barn og unge er viktigst. Derfor vil økonomiske tilskudd bli prioritert denne gruppen.
Å legge forholdene til rette for et større mangfold innen kulturlivet vil kunne gjøre at mange flere finner sin nisje, sin opplevelsesarena, sin arena for personlig utvikling. ”Smale” kultur- og aktivitetstiltak må derfor få rammevilkår for å utvikle seg.

Museene våre, kirkene våre og tradisjonene våre er viktige bærebjelker av vår felles kulturarv. Å ta vare på kultur-arven er et felles ansvar og er viktig for identitet og stolthet. Det er derfor av uvurderlig betydning å ta vare på og utvikle dette videre.

TILTAK
• Tilrettelegging og stimulering av kulturskolen og lag og organisasjoner som jobber med
barn og unge skal prioriteres.
• Fritidsklubben og motorklubben skal ivaretas og få muligheter til å videreutvikles til gode
treffsteder for unge
• Store kultur- og idrettsarrangement som for eksempel Kulturvukku, Rennebumartnan,
Rennebuspæll skal fortsatt ha rammebetingelser til å utvikle seg videre
• Stimulere ildsjelene innenfor ”smale” kulturaktiviteter til å satse og utvikle seg.
• Legge forholdene bedre til rette for at talentfulle, utøvende kunstnere, musikere,
idrettsutøvere og andre aktører får muligheten til å utvikle seg.
• Legge forholdene til rette for at vi kan ta vare på vår kulturarv.
• Vurdere å satse på den såkalte ”Kulturelle spaserstokken” for eldre.

5.7 ALLE SKAL MED. MENNESKENE – VÅR VIKTIGSTE RESSURS

Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti. Dette betyr at vi ønsker et samfunn som gir like muligheter til alle, uavhengig av bakgrunn. Om du er rik eller fattig, bor i by eller i ei lita bygd, kommer fra Norge eller fra et annet land med en annen kultur skal ikke bety noe for hvordan det skal gå med deg i livet.
I FNs menneskerettserklæring – artikkel 1 og 2 står det bl.a. følgende:

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse eiendom, fødsel eller annet forhold.

Å ta vare på mennesket er overordnet alt i samfunnet. At mennesket blir sett, får ros, er fri og har rettigheter er grunnleggende i et demokratisk system som vårt. Sikkerhetsnettet som de offentlige velferdstilbudene representerer skal være så solid slik at ingen faller igjennom.

Mennesker med funksjonshemminger eller andre vanskelige utfordringer i livet sitt skal oppleve at deres behov blir hørt og ivaretatt. Slagordet ”Rennebu – et godt sted å være” skal være et varemerke for bygda vår – også i praksis. Alle skal oppleve at Rennebus slagord også gjelder dem. Alle skal med. Dette er ikke bare et offentlig ansvar. Skal vi kunne følge opp dette i praksis må alle bidra og ta ansvar. Dette innebærer at alle har rettigheter og plikter i samfunnet

Rennebu har mennesker som kommer fra andre kulturer – ofte fjernt fra vår kultur og våre være- og levemåter. Dette er svært ofte mennesker med store ressurser, som kan bidra positivt i utviklingen av bygda vår. For at disse ressursene skal kunne tas i bruk, har vi alle et ansvar for å legge til rette for en god hverdag for nye landsmenn – i arbeid og i fritid. I Rennebu skal det være plass til et fargerikt fellesskap. Et fargerikt fellesskap beriker bygda vår og gir oss kunnskap til å forstå mennesker og deres kultur og væremåte bedre. Rennebu Arbeiderparti vil bekjempe rasisme. Rennebu Arbeiderparti vil at alle mennesker som kommer til eller bor og lever i Rennebu skal føle seg velkommen og få muligheter til å bruke sine ressurser og delta som fullverdige mennesker i lokalsamfunnet vårt.

Menneskene er bygdas viktigste ressurs. Innsatsen som menneskene legger ned på arbeidsplassen og i frivillig arbeid er helt avgjørende for en positiv utvikling av bygda vår. Men vi må være forsiktig med bare å se på menneskene som verktøy for å nå kommunens målsettinger. Å skape et godt samfunn å arbeide i og leve i er viktig i seg selv – for det enkelte menneske. Å ha en jobb å gå til og trives i, å ha en rik fritid med gode opplevelser, å ha gode bomiljø, gode nettverk, trygge oppvekstvilkår og gode velferdstilbud gjør enkeltmennesket til tryggere og gladere mennesker.

Det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet for ledere og andre arbeidstakere i privat og offentlig sektor i bygda vår er også avgjørende for at det enkelte mennesket skal ha det bra og vokse. Å lykkes skaper sjøltillit. Å bli sett stimulerer til at vi kan mestre våre arbeidsoppgaver. Ansvaret for å skape gode arbeidsmiljø ligger først og fremst hos lederne – men også hos kolleger på arbeidsplassene. Å få ansvar, få passende utfordringer, få tilbud om kompetanse og muligheter til å lykkes gir gevinst til bedriften, kommunen og den enkelte.

TILTAK
• Utarbeid en klar strategi for velkomst, integrering og oppfølging for alle som vil bo og leve i
Rennebu.
• Etablere gode og faste arenaer for dialog med grupper mennesker som av en eller annen
grunn faller utenfor eller møter hindringer for å delta som fullverdige samfunnsborgere.
• Sette Rennebu Frivilligsentral bedre i stand til å ta et større ansvar for oppfølging,
integrering og nettverksbygging for nye sambygdinger og for andre med spesielle
utfordringer i livet sitt.
• Gode seniorpolitiske tiltak for å beholde personell lenger som yrkesaktive skal følges opp.
• En tett og god dialog mellom arbeidsgiver og fagforeningene

RENNEBU ARBEIDERPARTI ØNSKER ALLE VELGERNE LYKKE TIL MED DET VIKTIGE VALGET I SEPTEMBER 2011!

Sør Trøndelag Arbeiderpartis årsmøte gjorde i helga et viktig vedtak om villaksen framtid i norske elver. Vi har godt håp om at dette vedtaket vil legge grunnlaget for en bedre dialog mellom oppdrettsnæring og villaksinteressene i Sør -Trøndelag.
Det er Arbeiderpartiets kommunepartier i Oppdal, Rennebu, Meldal og Orkdal som har tatt initiativ i denne saken. De har fått signaler om at fylkesordfører Tore O. Sandvik, fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og Frøya Arbeiderparti vil delta i den videre prosessen med å etablere god dialog og raskere framdrift for å løse de utfordringene vi står overfor i denne saken.Her følger vedtaket:

_Norge har gjennom Rio-konvensjonen et særskilt ansvar for å verne den nordatlantiske laksestammen. Villaksens tusenårige gener er for viktig til å bli utryddet. Veksten i oppdrettsnæringa har medført kritiske utfordringer for villaksen her til lands.

Regjeringen legger en bærekraftstrategi til grunn for sine krav og tiltak til oppdrettsnæringa. I disse dager er flere forslag og rapporter ute på høring, blant annet om strengere krav til teknisk standard på oppdrettsanleggene, lengre landfase for settefisk og om bærekraftig arealbruk i havbruksnæringa. Tiltakene som er foreslått oppfattes som positive.

Rømmingstallene har gått ned de siste årene, men er ennå for høye, og det ønskes derfor ytterligere tiltak til for å unngå de problemene dette medfører for villaksen. Det regjeringsoppnevnte Gullestad-utvalget peker på at steril oppdrettslaks kan være den beste løsningen for på sikt å begrense skadevirkningene av rømt oppdrettslaks. Forskning på dette feltet må derfor intensiveres. I tillegg vil individmerking være viktig for å kunne luke ut oppdrettslaks fra elvene.

Oppdrettsnæringa betyr mye i form av mange arbeidsplasser i distriktskommuner og store eksportinntekter. Oppdrett av laks har potensial til fortsatt vekst, men det betinger at en først får bukt med de problemene næringa utgjør for villaksen. Både ut i fra et miljøperspektiv, og med hensyn til den betydning villaksen har som næringsgrunnlag på mange steder er det viktig at sterkere tiltak for å begrense smitte og rømming av oppdrettslaks blir iverksatt.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti krever:

 Nullvekst i tillat produksjonskvantum av oppdrettslaks inntil næringa kan dokumentere at de innfrir kravene i regjeringens Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Trøndelag skal være første region som innfrir disse målene.
 De tre laksenæringene (havbruksnæringen, sjølaksefiskerne og elveeierne) i regionen må fortsette å utvikle den etablerte dialogen omkring regionale løsninger knyttet til utvikling av laksebasert næringsliv. Også NINA og HI må fungere som faginstanser i denne sammenhengen.
 Individmerking av oppdrettslaks, f.eks. ved klipping av fettfinne, for lettere å kunne fjerne rømt fisk i elvene.
 Økt forskningsinnsats med sikte på at steril laks kan få en plass i norsk oppdrettsnæring.
 Oppdrettsnæringa må pålegges å dekke kostnadene ved å overvåke innslag av rømt oppdrettslaks i elvene og tiltak for å rydde opp. Forurenser betaler-prinsippet må gjelde.
 Oppdrettsnæringa må gis incentiver for teknologisk utvikling av lakseoppdrett i lukkede anlegg, f.eks. gjennom konsesjonsfritak.
 Utvikling av mer rømningssikre åpne anlegg må prioriteres høyt i samspill mellom havbruksnæringen og FoU-miljøene (Sintef Sealab og Marintek) i Trondheim.
 Det må utvikles soner for havbruksvirksomhet basert på oceanografisk kunnskap som strømmodellering, vandringsmønstre og kartlegging av undervannstopografi med mer. _

Sør Trøndelag Arbeiderpartis årsmøte gjorde i helga et viktig vedtak om villaksen framtid i norske elver. Vi har godt håp om at dette vedtaket vil legge grunnlaget for en bedre dialog mellom oppdrettsnæring og villaksinteressene i Sør -Trøndelag.
Det er Arbeiderpartiets kommunepartier i Oppdal, Rennebu, Meldal og Orkdal som har tatt initiativ i denne saken. De har fått signaler på at fylkesordfører Tore O. Sandvik, fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og Frøya Arbeiderparti vil delta i den videre prosessen med å etablere god dialog og raskere framdrift for å løse de utfordringene vi står overfor i denne saken.

Her følger vedtaket:

_Norge har gjennom Rio-konvensjonen et særskilt ansvar for å verne den nordatlantiske laksestammen. Villaksens tusenårige gener er for viktig til å bli utryddet. Veksten i oppdrettsnæringa har medført kritiske utfordringer for villaksen her til lands.

Regjeringen legger en bærekraftstrategi til grunn for sine krav og tiltak til oppdrettsnæringa. I disse dager er flere forslag og rapporter ute på høring, blant annet om strengere krav til teknisk standard på oppdrettsanleggene, lengre landfase for settefisk og om bærekraftig arealbruk i havbruksnæringa. Tiltakene som er foreslått oppfattes som positive.

Rømmingstallene har gått ned de siste årene, men er ennå for høye, og det ønskes derfor ytterligere tiltak til for å unngå de problemene dette medfører for villaksen. Det regjeringsoppnevnte Gullestad-utvalget peker på at steril oppdrettslaks kan være den beste løsningen for på sikt å begrense skadevirkningene av rømt oppdrettslaks. Forskning på dette feltet må derfor intensiveres. I tillegg vil individmerking være viktig for å kunne luke ut oppdrettslaks fra elvene.

Oppdrettsnæringa betyr mye i form av mange arbeidsplasser i distriktskommuner og store eksportinntekter. Oppdrett av laks har potensial til fortsatt vekst, men det betinger at en først får bukt med de problemene næringa utgjør for villaksen. Både ut i fra et miljøperspektiv, og med hensyn til den betydning villaksen har som næringsgrunnlag på mange steder er det viktig at sterkere tiltak for å begrense smitte og rømming av oppdrettslaks blir iverksatt.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti krever:

 Nullvekst i tillat produksjonskvantum av oppdrettslaks inntil næringa kan dokumentere at de innfrir kravene i regjeringens Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Trøndelag skal være første region som innfrir disse målene.
 De tre laksenæringene (havbruksnæringen, sjølaksefiskerne og elveeierne) i regionen må fortsette å utvikle den etablerte dialogen omkring regionale løsninger knyttet til utvikling av laksebasert næringsliv. Også NINA og HI må fungere som faginstanser i denne sammenhengen.
 Individmerking av oppdrettslaks, f.eks. ved klipping av fettfinne, for lettere å kunne fjerne rømt fisk i elvene.
 Økt forskningsinnsats med sikte på at steril laks kan få en plass i norsk oppdrettsnæring.
 Oppdrettsnæringa må pålegges å dekke kostnadene ved å overvåke innslag av rømt oppdrettslaks i elvene og tiltak for å rydde opp. Forurenser betaler-prinsippet må gjelde.
 Oppdrettsnæringa må gis incentiver for teknologisk utvikling av lakseoppdrett i lukkede anlegg, f.eks. gjennom konsesjonsfritak.
 Utvikling av mer rømningssikre åpne anlegg må prioriteres høyt i samspill mellom havbruksnæringen og FoU-miljøene (Sintef Sealab og Marintek) i Trondheim.
 Det må utvikles soner for havbruksvirksomhet basert på oceanografisk kunnskap som strømmodellering, vandringsmønstre og kartlegging av undervannstopografi med mer. _

Kommunepartiene Rennebu Arbedierparti, Orkdal Arbeiderparti, Meldal Arbeiderparti og Oppdal Arbeiderparti har nå fått til et møte med fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen. Møtet finner sted 22. februar kl. 15.00 i Oslo.
Tema for møtet er: *"Orkla – ei levende elv? Framtida for villaksen i norske elver". *På møtet vil vi tydelig signalisere hva næringsliv, grunneiere, lakseentusiaster og “folk flest” mener i forhold til trusselen mot villaksestammen i Orkla og andre lakseelver i Norge.

Her følger det åpne brevet som ble sendt til fiskeriministeren høsten 2010:

Fiskeri- og kystminister
Lisbeth Berg-Hansen

ØNSKE OM MØTE MED FISKERI- OG KYSTMINISTEREN

*Elva Orkla renner gjennom de fem kommunene Tynset, Oppdal, Rennebu, Meldal og Orkdal. Fra Store Orkelsjø i Oppdal har elva en 170 km lang veg til Orkdalsfjorden. Orkla er lakseførende i en strekning på 88 km opp til Stoinfossen i Rennebu. Sideelvene i nedre del av Orkla er også svært viktige gyteområder for laks og sjøørret. For folk som bor i denne regionen betyr Orkla svært mye. Orkla blir ofte kalt for Folkefiskets elv. Elva utgjør en betydelig trivselsfaktor for de som bor, ferdes og fisker der. Og elva betyr ikke minst svært mye for flere næringer i regionen. *

Arbeiderpartiets kommunepartier i regionen er svært bekymret for framtida for villaksestammen og dermed også Orklalaksen. Vi ser med bekymring på de uheldige følgene av for eksempel lakselus, rømning og veksten i oppdrettsnæringen. Samtidig vet vi at oppdrettsnæringen betyr svært mye for næringslivet langs kysten. Ikke minst skaper næringen mange arbeidsplasser i distriktene. Alle innser at oppdrettsnæringen er kommet for å bli.
Men følgene av det som nå skjer i oppdrettsnæringen kan vi ikke leve med. For oss som er opptatt av at villaksestammen og villaksefisket også i framtida skal være liv laga er dette fullstendig uakseptabelt.
Gjennom media ser vi at det ofte oppstår konflikt mellom de to næringene. Arbeiderpartiet i regionen ønsker ikke at denne konflikten skal utvikle seg. Vi tror at dialog – med sentrale myndigheter og mellom næringene – vil gi mye bedre løsninger.

På årsmøtet i Sør-Trøndelag 2010 ble det vedtatt en uttalelse som bl.a. ble sendt til Fiskeri- og kystministeren. Her følger et utdrag fra vedtaket:

Oppdrettsnæringa og villaksen må eksistere side om side
Sør Trøndelag Ap krever at oppdrettsnæringa opprettholder trykket i kampen mot lakselus og andre laksesykdommer. Ordningen med tømming av anlegg og karantene hvis luseforskriften ikke overholdes, må videreføres.
Et mål må være at oppdrettsnæringa på sikt skal drives i rømningsfrie og forurensingssikre anlegg.
Arbeidet med forskning og teknologiutvikling må intensiveres, og finansieres for eksempel ved ei foravgift. Det må etableres samarbeid mellom villaksinteressene og oppdrettsnæringa. Det er viktig at det etableres en felles virkelighetsoppfatning og forståelse for de tiltak som til enhver tid skal gjennomføres.
Vedtak: Oversendes Fiskeri- og kystministeren og DnA`s fraksjon i Næringskomiteen

Vedtaket ble bl.a. fulgt opp av Rennebu Arbeiderparti ved at vi arrangerte et åpent møte hos Vegard Heggem på Aunan Lodge, Rennebu. Aunan Lodge er en av flere bedrifter langs Orkla som har satset på og investert i laksenæringen.
Kommunepartiene i regionen vil nå følge opp denne saken. Dette vil skje gjennom flere kanaler:
• Organene i Sør-Trøndelag Arbeiderparti
• Sør-Trøndelag Arbeiderpartis representanter på Stortinget
• Kontakt opp mot næringsminister Trond Giske
• Møte med fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.
• Media
• Konferansen ”Orklalaksen – ei framtid”

Møte med fiskeriministeren
For å bli hørt ber vi nå i første omgang å få et møte i Oslo denne høsten med deg som fiskeri- og kystminister. Vi har merket oss at fiskeriministeren m.fl. var i Sør-Trøndelag i sommer der besøk til oppdrettsaktører ble gjennomført. Dette synes vi er positivt. Men da forventer vi at også talsmenn for villaksen og villaksenæringen får mulighet til å snakke direkte med fiskeriministeren.
Vi er klar over at du som statsråd har mange oppgaver, men ber allikevel om å prioritere et slikt møte med oss så raskt som mulig. Møtet avholdes selvfølgelig i Oslo. Vi vil stille med repr. fra kommune-partiene samt repr. fra laksenæringen i regionen. Vi vil også be regionens stortingsrepresentanter Jorodd Asphjell og Arne L. Haugen samt stortingsrepresentant og leder i Sør Trøndelag Arbeiderparti delta på et slikt møte.

Konferansen ”Orklalaksen – ei framtid?
Vi har også startet forberedelsene med å få til en konferanse på Aunan Lodge i Rennebu i løpet av våren 2011 – like før laksesesongen er i gang. Dette er tenkt å bli en grundig forberedt konferanse med faglig tyngde. Vi ser for oss at både oppdretts- og villaksenæringen deltar på konferansen. Som hovedinnleder ønsker vi selvfølgelig fiskeriministeren selv. Dette vil da også være en glimrende mulighet for fiskeriministeren til å få komme tett innpå det som er bygd opp på Aunan hos Vegard Heggem. Og elva Orkla ligger noen få meter unna konferansesalen.
Målet med en slik konferanse bør være – i stikkords form:
• Kunnskap
• Felles forståelse av problemstillingene
• Dialog

Vi ser fram til snarlig svar på vår henvendelse

Vennlig hilsen
Sivert Berg Emir Kaniza Petter Bye Magne Kirkholt
leder Rennebu Ap. leder Orkdal Ap. leder Oppdal Ap. leder Meldal Ap.

Elva Orkla renner gjennom de fem kommunene Tynset, Oppdal, Rennebu, Meldal og Orkdal. Fra Store Orkelsjø i Oppdal har elva en 170 km lang veg til Orkdalsfjorden. Orkla er lakseførende i en strekning på 88 km opp til Stoinfossen i Rennebu. Sideelvene i nedre del av Orkla er også svært viktige gyteområder for laks og sjøørret. For folk som bor i denne regionen betyr Orkla svært mye. Orkla blir ofte kalt for Folkefiskets elv. Elva utgjør en betydelig trivselsfaktor for de som bor, ferdes og fisker der. Og elva betyr ikke minst svært mye for flere næringer i regionen.

Arbeiderpartiets kommunepartier i regionen er svært bekymret for framtida for villaksestammen og dermed også Orklalaksen. Vi ser med bekymring på de uheldige følgene av for eksempel lakselus, rømning og veksten i oppdrettsnæringen. Samtidig vet vi at oppdrettsnæringen betyr svært mye for næringslivet langs kysten. Ikke minst skaper næringen mange arbeidsplasser i distriktene. Alle innser at oppdrettsnæringen er kommet for å bli. Men følgene av det som nå skjer i oppdrettsnæringen kan vi ikke leve med. For oss som er opptatt av at villaksestammen og villaksefisket også i framtida skal være liv laga er dette fullstendig uakseptabelt.
Gjennom media ser vi at det ofte oppstår konflikt mellom de to næringene. Arbeiderpartiet i regionen ønsker ikke at denne konflikten skal utvikle seg. Vi tror at dialog – med sentrale myndigheter og mellom næringene – vil gi mye bedre løsninger.

På årsmøtet i Sør-Trøndelag 2010 ble det vedtatt en uttalelse som bl.a. ble sendt til Fiskeri- og kystministeren.
Her følger et utdrag fra vedtaket:
Oppdrettsnæringa og villaksen må eksistere side om side Sør Trøndelag Ap krever at oppdrettsnæringa opprettholder trykket i kampen mot lakselus og andre laksesykdommer. Ordningen med tømming av anlegg og karantene hvis luseforskriften ikke overholdes, må videreføres. Et mål må være at oppdrettsnæringa på sikt skal drives i rømningsfrie og forurensingssikre anlegg.

Arbeidet med forskning og teknologiutvikling må intensiveres, og finansieres for eksempel ved ei foravgift. Det må etableres samarbeid mellom villaksinteressene og oppdrettsnæringa. Det er viktig at det etableres en felles virkelighetsoppfatning og forståelse for de tiltak som til enhver tid skal gjennomføres.
Vedtak: Oversendes Fiskeri- og kystministeren og DnA`s fraksjon i Næringskomiteen

Vedtaket ble bl.a. fulgt opp av Rennebu Arbeiderparti ved at vi arrangerte et åpent møte hos Vegard Heggem på Aunan Lodge, Rennebu. Aunan Lodge er en av flere bedrifter langs Orkla som har satset på og investert i laksenæringen.
Kommunepartiene i regionen vil nå følge opp denne saken. Dette vil skje gjennom flere kanaler:
• Organene i Sør-Trøndelag Arbeiderparti
• Sør-Trøndelag Arbeiderpartis representanter på Stortinget
• Kontakt opp mot næringsminister Trond Giske
• Møte med fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.
• Media
• Konferansen ”Orklalaksen – ei framtid”

Møte med fiskeriministeren
For å bli hørt ber vi nå i første omgang å få et møte i Oslo denne høsten med deg som fiskeri- og kystminister. Vi har merket oss at fiskeriministeren m.fl. var i Sør-Trøndelag i sommer der besøk til oppdrettsaktører ble gjennomført. Dette synes vi er positivt. Men da forventer vi at også talsmenn for villaksen og villaksenæringen får mulighet til å snakke direkte med fiskeriministeren.
Vi er klar over at du som statsråd har mange oppgaver, men ber allikevel om å prioritere et slikt møte med oss så raskt som mulig. Møtet avholdes selvfølgelig i Oslo. Vi vil stille med repr. fra kommune-partiene samt repr. fra laksenæringen i regionen. Vi vil også be regionens stortingsrepresentanter Jorodd Asphjell og Arne L. Haugen samt stortingsrepresentant og leder i Sør Trøndelag Arbeiderparti delta på et slikt møte.

Konferansen ”Orklalaksen – ei framtid?
Vi har også startet forberedelsene med å få til en konferanse på Aunan Lodge i Rennebu i løpet av våren 2011 – like før laksesesongen er i gang. Dette er tenkt å bli en grundig forberedt konferanse med faglig tyngde. Vi ser for oss at både oppdretts- og villaksenæringen deltar på konferansen. Som hovedinnleder ønsker vi selvfølgelig fiskeriministeren selv. Dette vil da også være en glimrende mulighet for fiskeriministeren til å få komme tett innpå det som er bygd opp på Aunan hos Vegard Heggem. Og elva Orkla ligger noen få meter unna konferansesalen.
Målet med en slik konferanse bør være – i stikkords form:
• Kunnskap
• Felles forståelse av problemstillingene
• Dialog

Vi ser fram til snarlig svar på vår henvendelse

Vennlig hilsen
Sivert Berg – leder Rennebu Ap Emir Kaniza – leder Orkdal Ap
Petter Bye – leder Oppdal Ap. Magne Kirkholt – leder Meldal Ap. .