Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk til valg sammen for å gi
Norge en ny retning. For å skape mer rettferdig fordeling. For å sette en stopper for
privatisering av skolen. For å satse på fellesskapet framfor store kutt i skattene. For å
satse i hele landet. I seks år har vi ført en politikk som har gitt Norge en ny kurs. Nå
skal vi videre.

- Drammen er i dag en ren og vakker elveby fordi vi fikk den gamle biltrafikken vekk fra sentrum. Om 20 år vil det bo ca. 150000 innbyggere i Drammensregionen. Det gjør at vi må ta grep som gjør at byen og sentrum ikke igjen blir spist opp av eksos, støy og biler. Derfor vil jeg ha en ny Bybane i Drammen, sier Arbeiderpartiets ordførerkandidat Masud Gharahkhani.

- Jeg ser for meg en bybane-linje som kan være en slags ”Superpendel”. Den vil avlaste veisystemet og mate togene ut og inn av regionen med folk. En naturlig strekning kan være Buskerud Storsenter-Drammen-Lierstranda, med flere stopp gjennom Drammen Sentrum, sier Gharahkhani .

- Vi må våge å tenke nytt og visjonært for byutviklingen. Vi må stimulere til at flere av byens innbyggere bruker kollektivtransport. Men da er det nødvendig med bedre kollektivløsninger enn i dag. Drammen har tradisjon med både trikk og trolleybusser. Tiden er inne for at vi kan tenke fremtidsretta og visjonært for hele Drammensregionen. Bybaneideen er en slik tanke, sier ordførerkandidaten.

- Vi ser allerede i dag tegnene til at deler av byen har veldig mye biltrafikk. Skal Drammen fortsette sin fantastiske utvikling inn i framtida må vi samhandle over kommunegrensene om nye ideer. Vår bybane vil skape bedre vilkår for næring, bosetting, miljø og kollektivsatsning. Vi skal være partiet som sier ja til folk og ja til byen, men nei til eksos, avslutter Arbeiderpartiets ordførerkandidat Masud Gharahkhani.

[Postet via telefon.]

For kort tid siden deltok jeg på Wikipedia Academy 2011. Konferansen beskriver seg selv som “det norske Wikipediamiljøets viktigste dialog med omverdenen”, og hadde i år fokus på framtida for Wikipedia i Norge og på bidrag fra eksperter og organisasjoner.

Blant de som hadde noe å formidle var Erik Möller (Wikimedia-stiftelsen) Haakon Wium Lie (Opera Software) og Torgeir Waterhouse (IKT-Norge).

• Hele programmet for konferansen

Norge er i verdenstoppen på Wikipedia-bruk i forhold til folketallet. Skoleelever starter stort sett med Wikipedia eller Google når de skal skrive en oppgave, og når de starter med Google kommer ofte Wikipedia opp som et av topptreffene.

Arbeiderpartiet kan klart bli flinkere på å sørge for at faktainformasjonen i Wikipedia om partiet og våre politikere hele tiden er oppdatert. Det er bra både for leksikonet, de som søker informasjon og oss som parti.

Noen av temaene som ble berørt på konferansen:

• Hvordan fremstå som enda mer imøtekommende for nye bidragsytere, ikke et lukket og internt miljø
• Hvordan gjøre debattmiljøet bedre. Flere mente det kan være veldig hardt, særlig for nye.
• Å la folk gjøre ting på sin måte er ofte bedre enn å starte krangler eller miste en bidragsyter
• Å senke terskelen for å bidra. Som en i salen kommentarte: “Det er en grunn til at Word ser ut som det gjør”.
• Kvantitet vs kvalitet
• Forskjellen på før og nå. Leksikon før var “Dette har vi skrevet og det er rett”, uten at det nødvendigvis ble oppgitt kilder. Med Wikipedia er det kildekrav, i alle fall på informasjon som kan fremstå som kontroversiell.
• Hvordan profesjonelle kan bidra på en god måte.
• Viktigheten av at bedrifter og organisasjoner legger ut bilder under en Creative Commons-lisens, så en fritt kan gjengi bildene. Arbeiderpartiet har gjort dette lenge.

For oss er det viktig å være tilstede og delta på samlinger og konferanser som tar opp viktige nett-temaer. Først og fremst fordi det er lærerikt og gir oss nye perspektiver, men også for å få bekreftet at vi gjør de rette tingene på nett. Hvis vi skal utvikle oss er det viktig å hele tiden få andre perspektiver på ting.

I Arbeiderpartiet har vi snakket mye om hvordan vi kan skape enda bedre debatter på nett. Vi har hatt flere innlegg og gode diskusjoner om det her på Internettpartiet.

For ikke så altfor lenge siden var jeg og webredaktør Adrian Nøttestad på debattmøtet Troll kan temmes, arrangert av Netthoder og NRKbeta. Temaet var erfaringsutveksling om hvordan debatt-troll kan kan temmes, hvordan få en sivilisert nettdebatt og hvordan skape et debattklima som gjør det verdifullt å bruke leserenes innspill aktivt i journalistikk og blogging.

Eirik Solheim og Anders Hofseth fra NRKbeta og Mina Hauge Nærland fra Dagbladet var innledere, og mange av de oppmøte deltok aktivt i debatten.

• Du kan se møtet i opptak her.

Bortsett fra trolling generelt var det også en interessant debatt rundt anonymitet på nett. Flere av møtedeltakerne har blogget om temaet:

• Hanne Løvik Kirknes: Anonymitetens fordeler
• Thor Bjarne Bore: Anonym Nettdebatt
• Bente Kalsnes: Fullt navn eller pseudonym i kommentarfeltet?
• Journalisten: Bergensavisen er lei av anonyme troll

For oss var det nyttig å høre om de erfaringene andre som jobber med de samme tingene som oss har. Vi jobber hele tiden for å gjøre Arbeiderpartiet bedre på nett, og denne debatten ga litt ekstra inspirasjon.

Bare i løpet av 2010 har det blitt skrevet over én million ord inne på MittArbeiderparti.

Med en gjennomsnittlig lesehastighet på 250 ord i minuttet vil det ta 70 timer, 14 minutter og 20,4 sekunder å lese all teksten som er skrevet bare i år. Det er nesten ni fulle arbeidsdager.

Da vi hadde en opptelling 27. september, var det siden lanseringen skrevet 4360 innlegg og 6428 kommentarer. 2677 av innleggene og 3556 av kommentarene har blitt til i år.

Det viser en enorm økning i aktivitet og skrivelyst som vi selvsagt er veldig stolte av.

Vi gleder oss til å utvikle MittArbeiderparti videre og se enda flere gode innlegg og kommentarer i tiden som kommer. Med den aktivitetsøkningen vi har hatt så langt ser fremtiden lys ut.

Fröna växer sakta under ytan
Dom trivs där det är fuktigt, mörkt och kallt
Först när bladen börjar synas
kan man se att det är ogräs överallt
Men om man tittar bort
inget hör, inget ser
hur vet man då
För hör man inget, finns väl ingenting
Och det, man inte ser, finns säkert inte till

I mars har du fortfarande tid
Du kan ta det innan knopparna slår ut
Men om du låter det stå kvar tills sommar’n är förbi
så har det växt dej över huvudet till slut.
- Valet (Peggy Seeger, Song of Choice. Svensk tekst: Mikael Wiehe)

I går ble Sverigedemokraterna valgt inn i svenske Riksdagen.
Det er en trist dag ikke bare for Sverige, men for alle som noensinne har trodd på og slåss for likeverd, frihet og rettferdighet. Et høyreekstremt og rasistisk innvandringsfiendtlig parti med nazistiske røtter har ingenting i en lovgivende forsamling å gjøre.

De neste dagene kommer mange til å mene mye om hvordan det kunne skje: Høyreekstrem bølge gjennom Europa, medienes behandling av partiet, måten de andre partiene møtte dem på, partiets grasrot og nettaktivisme, offerrollen, proteststemming, generell innvandrerskepsis og fremmedfrykt. Alt dette vil trekkes frem som grunner til at de fikk stemmer, og ting de andre partiene, befolkningen og media kunne håndtert på en annen måte, enten den ene eller andre veien.

Alle de 330 157 svenskene som har stemt på Sverigedemokraterna er ikke rasister. Heldigvis. Men det gjør ikke situasjonen mindre trist, eller jobben noe enklere, fordi det betyr at mange svenske velgere har hatt et likegyldig forhold til det å stemme på et ekstremistisk parti. Om det er innvandrerskepsis eller protestlysten mot den førte innvandringspolitikken betyr lite, fordi resultatet er at et grusomt og nestekjærlighetsløst parti har fått innpass i Riksdagen. Det er en skam.

I forhold til Sverigedemokraterna er til og med Frps Tybring-Gjedde for en lettvekter å regne. Det sier litt. Når vi vet hvor mye grums som finnes på enkelte plan i Frp kan vi bare forestille oss hvor ille det er hos Sverigedemokraterna.

94,3 prosent av svenskene stemte riktig nok ikke på Sverigedemokraterna. Det er bra. Det er de 94,3 prosentene som nå virkelig må ta opp kampen mot fremmedfrykten og rasismen. Det er de som må gå foran og overbevise de som stemte mot likeverd at det finnes andre og bedre veier å gå enn hat og frykt.

Alle partiene gjorde det helt klart både før og etter at valgresultatet forelå at noe samarbeid med rasister er uaktuelt. Det er bra, og selv om det var det minste en kunne forvente gjorde det meg likevel stolt og litt rørt å høre noen av partiledernes siste taler for kvelden.

Vänsterns partileder Lars Ohly sa det kanskje aller klarest: För nu är det allvar. Nu är det riktigt allvar, kamrater. Nu lever vi ett land som har smittats av högervindarna från Europa, som har fört in ett extremt högerparti med rasistiska värderingar i Sveriges riksdag. Och det gör att nu hårdnar kampen.
(…)
Vi ska nämligen se till att etablera ett samarbete som opponerar mot högerpolitiken och som skapar en antirasistisk rörelse som förhindrar Sverigedemokraterna att få något som helst inflyttande över svensk politik.

Kampen mot rasisme og fremmedfrykt må alltid tas. Hver eneste dag. I Sverige er den kampen nå viktigere enn noensinne.

Vakna upp
Börja se dej omkring
Fatta mod
Så du kan säg’ till dina ungar när dom frågar dej
att du var en av dom som stod emot

Arbeiderpartiet har som mål å være det beste partiet på internett. Vi skal sette dagsorden, ha rask respons, og delta i mange ulike fora. Men man skal ikke måtte jobbe på partikontoret eller være tillitsvalgt for å delta i nettdebatter.

Derfor lanserer vi i dag NETTIVIST. Vi ønsker å gi et tilbud til, og gjøre det enklere for, de som vil gjøre en innsats på nettet.

Vi søker deg som er, eller har lyst til å være, aktiv på nett og i debatter, som er glad i å samtale, og har vilje til å delta. Er du i tillegg sosialdemokrat og Arbeiderpartisympatisør er du den perfekte nettivist. Vi ønsker å skape en bredere og bedre debatt, hvor vi tydeliggjør den Arbeiderpartiets politikk.

Du trenger ikke være rakettforsker eller ha alle fakta og argumenter i blodet, det holder at du er villig til å bidra. I en debatt på nettet er en velplassert setning eller to vel så mye verdt som et sidelangt innlegg. Vi setter derfor pris på alle typer mennesker, som kan og vil bidra med alle typer innlegg.

Som nettivist vil du få tilsendt informasjon og tips om pågående debatter, få informasjonsflak om aktuell politikk og mye mer.

Ved å bli nettivist for Arbeiderpartiet kan du være med på å gjøre en viktig forskjell. Vi håper at så mange som mulig vil være med på å utgjøre den forskjellen.

I går led Norge det største tapet i strid siden 2. verdenskrig. Det er alvorlig, og ikke minst veldig trist.

Nordahl Griegs 17. mai 1940 passer til dagen i dag:

I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er

Flertallet av dagens norske befolkning er nok ikke så bevisste på hvordan det er å bo i et land preget av uro og konflikt, men har til gjengjeld nok en gang erfart at det å kjempe for det afghanske folks trygghet har sin pris.

Vi har kanskje glemt hva frihet er, men vi vet hva den koster.

Og prisen er ubehagelig høy.

Så høy at flere krever at Norge trekker seg ut av Afghanistan. Det mest behagelige for oss ville vært akkurat det.

Ingen flere norske soldater ville mistet livet, og det ville på kort sikt ikke vært merkbart for oss her i Norge. Alle kunne fortsatt livene sine som før, uten tapte liv og uhyggelige avisforsider.

Vi er så få her i landet; hver falden er bror og ven, sa Nordahl Grieg. Det merker vi ekstra godt i dag.

Men løsningen for det afghanske folk er ikke at vi trekker oss ut og overlater dem helt til seg selv. Det ville vært et svik.

- I lys av et slikt tap, er det naturlig at man spør seg om dette er verd kostnadene. Jeg mener det viser at det fortsatt er behov vår innsats i Afghanistan, sier Arbeiderpartiets utenrikspolitiske talsmann Svein Roald Hansen.

Den virkelige målestokken på om vi lykkes er i hvilken grad vi klarer å bygge samfunnet stein for stein i nær allianse med afghanere selv, skriver Laila Gustavsen, som også sitter i utenriks- og forsvarskomiteen.

Jeg er enig.

Nordahl Grieg døde som kjent selv i strid. 2. desember 1943 ble han skutt ned over Potsdam i Tyskland.

Det var tydeligere hva vi kjempet for den gangen; vår egen og Europas frihet, trygghet og sikkerhet. Det er nok en gang sånn at det er mer verdt å slåss for seg selv enn for andre. Men konflikten i Afghanistan handler i tillegg til fremtiden til det afghanske folk også om vår egen sikkerhet.

Det er dessverre slik at liv går tapt i krig og væpnede konflikter. I vår egen trygge tilværelse har vi kanskje fort for å glemme akkurat det.

At vi må debattere hva vi gjør i Afghanistan, og hvordan vi gjør det, er viktig og riktig. Det som ikke er riktig er å trekke seg helt ut og overlate afghanerne til seg selv. Det afghanske folk og våre falne soldater har fortjent bedre enn det.

For å avslutte med noen ord fra Obamas fredspris-tale:

We can acknowledge that oppression will always be with us, and still strive for justice. We can admit the intractability of depravation, and still strive for dignity. We can understand that there will be war, and still strive for peace. We can do that – for that is the story of human progress; that is the hope of all the world; and at this moment of challenge, that must be our work here on Earth.

Politikere er ombud for folket. Det betyr å lytte til dem som har noe å si, få folk i tale, og å svare på spørsmålene som blir stilt.

MittArbeiderparti.no er en arena hvor det er mulig å komme med innspill direkte til oss og våre politikere.

Vi leser alle kommentarer, og tar alle henvendelser på alvor. Vi har lansert MittArbeiderparti for å ha et sted hvor medlemmer, sympatisører og andre kan diskutere politikk, stille spørsmål og komme med innspill.

For at dette skal fungere er vi avhengige av at flest mulig deltar, og at debattene er ryddige og ordentlige. Vi ønsker ikke at MittArbeiderparti skal bestå av grums, hets og usaklige kommentarer.

Altfor mange debattsteder på nettet flommer over av hatefulle kommentarer, rasisme og andre ting som ikke hører hjemme i en god debatt.

Vi ser det i kommentarene og på debattforumene til mange nettaviser. Særlig der det er anonyme debattanter, men også der det er krav om registrering, er det mye forsøpling av debatten.

Det ønsker vi ikke skal skje med MittArbeiderparti. Det betyr ikke at det ikke skal være lov å være uenig med hva den rødgrønne regjeringen, partiet eller en statsråd sier og gjør, men det betyr at man skal være saklig dersom en er kritisk.

Det skal være høyt under taket, men ikke så høyt at de som har gode innlegg drukner i anklager og tull. Ingen er tjent med en dårlig debatt.

Vi har noen kjøreregler som definerer hva som er greit og ikke i vår medlemsavtale.

• Les medlemsavtalen for MittArbeiderparti
• Les Pias innlegg om samme tema

Hvordan kan vi håndheve disse reglene best mulig, og hva kan vi gjøre for å få en bedre debatt?

Stoltenberg holder appell på Stortorget i Lillehammer 12:30, og på Stortorget på Hamar 15:00.

– Det kommer til å bli en kjempefin dag i sentrum, hvor det skjer ting hele dagen, sier 1. mai-komiteens leder Morten Aspeli til Hamar Arbeiderblad. Han og resten av komiteen håper nå på tidenenes best besøkte 1. mai på Hamar.

Program for 1. mai på Lillehammer

Kl. 12.05 Demonstrasjonstog fra Stortorget
Følgende rute: Kirkegata – Nymosvingen – Storgata – Bankgata – Kirkegata – Stortorget

Kl. 12.30 Tale for dagen på Stortorget – Foregår på steintrapp foran gamle Norges Bank

Velkommen ved Gro Vasbotten, nestleder LO i Sør-Gudbrandsdal

Norsk Folkehjelp orienterer kort om innsamlingsaksjonen

Jens Stoltenberg holder dagens tale

Korpset spiller Internasjonalen

Program for 1. mai på Hamar

Ca. Kl. 14:30 Toget går fra Stortorget – Strandgata – Vangsvegen – Grønnegata – Skolegata – opp til sjukehuset – nedover Furnesveien – kirkebakken – Stortorget.

Kl. 15.00 Hovedarrangement på scena på Stortorget.

Leder i 1. mai komiteen ønsker alle vel møtt.

Didrik Solli-Tangen opptrer.

HMK/JMK spiller ”Ja vi elsker”

Tale for dagen v/ Jens Stoltenberg (talen vil bli tolket)

Koret Villvin entrer scena

Koret Villvin og Hamar Musikk korps/Jernbanens musikkorps synger og spiller ”Internasjonalen”.