Mashable journalist Stephanie Haberman describes how digital journalists in The Guardian, BBC and the US-based Pro Publica covered the Murdoch hacking scandal. You’ll find the story here.

Uri Avnery
March 31, 2012

The New Mandela

MARWAN BARGHOUTI has spoken up. After a long silence, he has sent a message from prison.

In Israeli ears, this message does not sound pleasant. But for Palestinians, and for Arabs in general, it makes sense.

His message may well become the new program of the Palestinian liberation movement.

I FIRST met Marwan in the heyday of post-Oslo optimism. He was emerging as a leader of the new Palestinian generation, the home-grown young activists, men and women, who had matured in the first Intifada.

He is a man of small physical stature and large personality. When I met him, he was already the leader of Tanzim (“organization”), the youth group of the Fatah movement.

The topic of our conversations then was the organization of demonstrations and other non-violent actions, based on close cooperation between the Palestinians and Israeli peace groups. The aim was peace between Israel and a new State of Palestine.

When the Oslo process died with the assassinations of Yitzhak Rabin and Yasser Arafat, Marwan and his organization became targets. Successive Israeli leaders – Binyamin Netanyahu, Ehud Barak and Ariel Sharon – decided to put an end to the two-state agenda. In the brutal “Defensive Shield operation (launched by Defense Minister Shaul Mofaz, the new leader of the Kadima Party) the Palestinian Authority was attacked, its services destroyed and many of its activists arrested.

Marwan Barghouti was put on trial. It was alleged that, as the leader of Tanzim, he was responsible for several “terrorist” attacks in Israel. His trial was a mockery, resembling a Roman gladiatorial arena more than a judicial process. The hall was packed with howling rightists, presenting themselves as “victims of terrorism”. Members of Gush Shalom protested against the trial inside the court building but we were not allowed anywhere near the accused.

Marwan was sentenced to five life sentences. The picture of him raising his shackled hands above his head has become a Palestinian national icon. When I visited his family in Ramallah, it was hanging in the living room.

IN PRISON, Marwan Barghouti was immediately recognized as the leader of all Fatah prisoners. He is respected by Hamas activists as well. Together, the imprisoned leaders of Fatah and Hamas published several statements calling for Palestinian unity and reconciliation. These were widely distributed outside and received with admiration and respect.

(Members of the extended Barghouti family, by the way, play a major role in Palestinian affairs across the entire spectrum from moderate to extremist. One of them is Mustapha Barghouti, a doctor who heads a moderate Palestinian party with many connections abroad, whom I regularly meet at demonstrations in Bilin and elsewhere. I once joked that we always cry when we see each other – from tear gas. The family has its roots in a group of villages north of Jerusalem.)

NOWADAYS, MARWAN Barghouti is considered the outstanding candidate for leader of Fatah and president of the Palestinian Authority after Mahmoud Abbas. He is one of the very few personalities around whom all Palestinians, Fatah as well as Hamas, can unite.

After the capture of the Israeli soldier Gilad Shalit, when the prisoner exchange was discussed, Hamas put Marwan Barghouti on top of the list of Palestinian prisoners whose release it demanded. This was a very unusual gesture, since Marwan belonged to the rival – and reviled – faction.

The Israeli government struck Marwan from the list right away, and remained adamant. When Shalit was finally released, Marwan stayed in prison. Obviously he was considered more dangerous than hundreds of Hamas “terrorists” with “blood on their hands”.

Why?

Cynics would say: because he wants peace. Because he sticks to the two-state solution. Because he can unify the Palestinian people for that purpose. All good reasons for a Netanyahu to keep him behind bars.

SO WHAT did Marwan tell his people this week?

Clearly, his attitude has hardened. So, one must assume, has the attitude of the Palestinian people at large.

He calls for a Third Intifada, a non-violent mass uprising in the spirit of the Arab Spring.

His manifesto is a clear rejection of the policy of Mahmoud Abbas, who maintains limited but all-important cooperation with the Israeli occupation authorities. Marwan calls for a total rupture of all forms of cooperation, whether economic, military or other.

A focal point of this cooperation is the day-to-day collaboration of the American-trained Palestinian security services with the Israeli occupation forces. This arrangement has effectively stopped violent Palestinian attacks in the occupied territories and in Israel proper. It guarantees, In practice, the security of the growing Israeli settlements in the West Bank.

Marwan also calls for a total boycott of Israel, Israeli institutions and products in the Palestinian territories and throughout the world. Israeli products should disappear from West Bank shops, Palestinian products should be promoted.

At the same time, Marwan advocates an official end to the charade called “peace negotiations”. This term, by the way, is never heard anymore in Israel. First it was replaced with “peace process”, then “political process”, and lately “the political matter”. The simple word “peace” has become taboo among rightists and most “leftists” alike. It’s political poison.

Marwan proposes to make the absence of peace negotiations official. No more international talk about “reviving the peace process”, no more rushing around of ridiculous people like Tony Blair, no more hollow announcements by Hillary Clinton and Catherine Ashton, no more empty declarations of the “Quartet”. Since the Israeli government clearly has abandoned the two-state solution – which it never really accepted in the first place – keeping up the pretense just harms the Palestinian struggle.

Instead of this hypocrisy, Marwan proposes to renew the battle in the UN. First, apply again to the Security Council for the acceptance of Palestine as a member state, challenging the US to use its solitary veto openly against practically the whole world. After the expected rejection of the Palestinian request by the Council as a result of the veto, request a decision by the General Assembly, where the vast majority would vote in favor. Though this would not be binding, it would demonstrate that the freedom of Palestine enjoys the overwhelming support of the family of nations, and isolate Israel (and the US) even more.

Parallel to this course of action, Marwan insists on Palestinian unity, using his considerable moral force to put pressure on both Fatah and Hamas.

TO SUMMARIZE, Marwan Barghouti has given up all hope of achieving Palestinian freedom through cooperation with Israel, or even Israeli opposition forces. The Israeli peace movement is not mentioned anymore. “Normalization” has become a dirty word.

These ideas are not new, but coming from the No. 1 Palestinian prisoner, the foremost candidate for the succession of Mahmoud Abbas, the hero of the Palestinian masses, it means a turn to a more militant course, both in substance and in tone.

Marwan remains peace oriented – as he made clear when, in a rare recent appearance in court, he called out to the Israeli journalists that he continues to support the two-state solution. He also remains committed to non-violent action, having come to the conclusion that the violent attacks of yesteryear harmed the Palestinian cause instead of furthering it.

He wants to call a halt to the gradual and unwilling slide of the Palestinian Authority into a Vichy-like collaboration, while the expansion of the Israeli “settlement enterprise” goes on undisturbed.

NOT BY accident did Marwan publish his manifesto on the eve of “Land Day”, the world-wide day of protest against the occupation.

“Land Day” is the anniversary of an event that took place in 1976 to protest against the decision of the Israeli government to expropriate huge tracts of Arab-owned land in Galilee and other parts of Israel. The Israeli army and police fired on the protesters, killing six of them. (The day after, two of my friends and I laid wreaths on the graves of the victims, an act that earned me an outbreak of hatred and vilification I have seldom experienced.)

Land day was a turning point for Israel’s Arab citizens, and later became a symbol for Arabs everywhere. This year, the Netanyahu government threatened to shoot anybody who even approaches our borders. It may well be a harbinger for the Third Intifada heralded by Marwan.

For some time now, the world has lost much of its interest in Palestine. Everything looks quiet. Netanyahu has succeeded in deflecting world attention from Palestine to Iran. But in this country, nothing is ever static. While it seems that nothing is happening, settlements are growing incessantly, and so is the deep resentment of the Palestinians who see this happening before their eyes.

Marwan Barghouti’s manifesto expresses the near-unanimous feelings of the Palestinians in the West Bank and elsewhere. Like Nelson Mandela in apartheid South Africa, the man in prison may well be more important than the leaders outside.

(Republished by permission from Uri Avnery)

The European Union have applied for permanent observer status on the Arctic Council, an organisation invented by, and hosted in Norway. The Arctic Council is a high-level intergovernmental forum which addresses issues faced by the Arctic governments and the region’s indigenous people.

Its members are Canada, Denmark (including Greenland and the Faroe Islands), Finland, Iceland, Norway, Russia, Sweden and the United States.

Six EU countries are permanent observers: Britain, France, Germany, the Netherlands, Poland and Spain. The Arctic Council Secretariat is based in Tromsø, Norway.

Read more here

Norway has twice negotiated an agreement to join the European Union, recommended by the government, but voted down by a slim majority of the people in 1972 and 1994.

En bergenser opplevde å få sin yahoo-konto hacket. Trolig fikk alle hans mer enn 500 kontakter en epost som angivelig var fra ham, der han ba om hjelp etter han og familien hans hadde blitt ranet, på ferie i Spania. Jeg har erstattet hans navn og epostadresse med xxxx, fordi han gjerne vil være anonym, men forøvrig er epostvekslingen slik som den gjengis nedenfor.

Tidlig mandag morgen, fikk jeg og trolig alle de andre vel 500 i hans adressebok følgende epost:

Den 05/03/2012 kl. 06.56 skrev “Xxxxx Xxxx” :

I’m so sorry to bother you,but we really need your help at the moment,my fam and I came down here to Mallorca Spain for a short vacation,unfortunately we got mugged at the park of the hotel we staying ,everything we had on us was stolen including,cash,credit cards and cell phone….We need help to settle the bills and flying back home,we’ll surely pay back as soon as we get back home.

Xxxx Xxxx
(Riktig gateadresse)
5141 Fyllingsdalen
Tel: (Riktig mobilnr)
Norway

Jeg luktet svindel fra første stund, og svarte med spørsmål om hva jeg kunne gjøre:

From: Olav Bergo
To: xxxxxxx@yahoo.com
Sent: Monday, March 5, 2012 8:30 AM
Subject: Re: Sad Trip…Help Needed

What do you need?

Sendt fra min iPhone

Da fikk jeg følgende svar, med spørsmål om å betale 2,950 €, vel 22,000 kroner. Da var det klart at dette var svindel. Her er svaret:

I really appreciate your concern and i also wish i could call but i don’t have access to phone at the moment,we need your help get the bills sorted out and we promise to have it refunded….all we need to get the bills sorted out is 2,950 Euro but anything you wire will be appreciated, you can have it wired through Western Union Money Transfer on my name,I still have my passport for Identification purpose…Use the details below to have it wired.

Name: Xxxxx Xxxxx
Location :10, Palma De Mallorca, 07014 Spain

Please let me know how soon you can wire the cash so we can confirm our flight and kindly email me the transfer details as soon as you have it done (MTCN) for the pick up of the money… Let me know if you are heading out to the WU outlet now.

Xxxxxx Xxxxx
(Riktig gateadresse)
5141 Fyllingsdalen
Tel: +47 (Riktig mobilnr)
Norway

Da dette kom, var jeg sikker på at dette var svindel, og foreslo at det ble tatt kontakt med det norske konsulatet i byen. Etter det hørte jeg ikke mer. I dag har jeg snakket med familien i Fyllingsdalen, som var utsatt for dette svindelforsøket. De har hatt hendene fulle siden mandag, med å forklare alle sine bekymrede venner hva som har skjedd, sperre bankkontoene sine osv. De har meldt saken til politiet i Bergen.

Denne gang var beløpet tilforlatelig, og beregnet på å hjelpe en venn i nød. Svindlerne foreslår at du skal betale et beløp som er stort nok til at det blir litt penger av det, selv om bare en er dum nok til å gå på svindelen. Samtidig er beløpet ikke så stort at det så lett vil bli oppdaget av de automatiske kontrollprogrammene som sjekker internasjonal betalingsformidling. En ytterligere grunn til bekymring er henvisningen til passet. Det betyr at de må ha hatt en mann i Palma på Mallorca med et forfalsket pass med navnet til vår mann i Fyllingsdalen. Hva har han ellers gjort, når han har brukt dette passet? For vår familiefar fra Fyllingsdalen, som skal reise utenlands i morgen, er det en lite hyggelig situasjon. .

Fra Sophia Omar

Hei,

Jeg er Miss Sophia Omar fra Abidjan Cote D’Ivoire (Ivory Coast). Jeg er 22 år gammel jente foreldreløs som er som et resultat av jeg har ingen foreldre jeg har rundt US $ 10,5 millioner som jeg arvet fra min avdøde kjære far Mr Omar jeg ønsker å investere dette fondet i landet ditt med ditt samtykke, samarbeid, bistand, råd og hjelp

Dernest på aksept for å jobbe med meg angående dette formålet Vennligst oppgi din interesse ved svar tilbake til meg slik at jeg vil gi deg den needfully informasjon og detaljer om hvordan du går videre, vil jeg gi deg 20% av pengene til din hjelp

Måtte Gud velsigne dere for raskt attention.My beste og Lovely hilsen til deg og hele din familie som du kontakte meg på min privet post (sophiaomar200@yahoo.co.jp) for flere detaljer

Jeg trenger din hjelp
Takk
Ms Sophia Omar

The credit rating agency Moody’s may cut the AAA-rating of Britain and France, according to the news agency Reuters. Moody’s has downgraded the credit rating of Spain and Portugal, citing growing risks from Europe’s debt crisis.

Moody’s rival agency Standard & Poor’s, has gone even further in downgrading the credit rating of EU member states, mainly in southern Europe.

The AAA-rating is the top score, indicating that it is pretty safe to lend money to the country, buy government bonds etc, giving the lender a lower rate of interest than countries with a lower rating.

Mathew Ingram of Gagaom, a Worldpress web site, has a splendid analyses of the challenges of New York Times, and it’s paywall strategy. Read his article here.

EU’s digital agenda commissioner, Neellie Kroes, has said she’s ready to use political sanctions against Hungary if it continues to break EU law.

In a committee hearing in the European Parliament between Neelie Kroes and Hungary’s deputy prime minister Tibor Navracsics yesterday (9th February), Kroes said she would ask the commission to take “appropriate action” if needed.

Her office confirmed that she referred to Article 7 in the EU Treaty, mandating the EU commission to trigger a procedure to determine if an EU country is in “serious and persistent breach” of EU treaty “principles.” If found guilty, the EU member states can suspend Hungary’s voting rights in the EU Council.

The web site EU Observer has the full story.

De rødgrønne partiene er uenige om hvordan regjeringen Stoltenberg skal behandle EU-direktiv 2008/10 av 19 november 2008 om vikararbeid. LO-sekretariatet har vedtatt å fraråde at direktivet blir innarbeidet i norsk lov. Etter det har flere lokallag i Arbeiderpartiet gått imot direktivet, blant annet Arbeiderpartiet i Stavanger, Bergen og Trondheim. Senterpartiet, trolig også Sosialistisk Venstreparti, vil gå imot at direktivet blir norsk lov.

Du finner en link til direktivet her og en link til nettstedet Europalovs omtale av saken her. Arbeiderpartiet redegjør for sitt syn på Vikarbyrådirektivet her.

Arbeiderpartiets stortingsgruppe har gått inn for å innarbeide EU-direktivet i norsk lov, mens regjeringspartnerne Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er imot. Saken er ennå ikke behandlet i regjeringen.

Arbeidsdepartementets høring om EU-direktivet
Arbeidsdepartementets høringsnotat, med invitasjon til høringen, finner du her.

LO’s høringssvar finner du en link til her. LO-leder Roar Flåthen utdyper sitt syn på direktivet her.

NHO’s høringsuttalelse finner du en link til her.

Advokatforeningens høringssvar finner du en link til her.

Med utgangspunkt i innholdet i, og motivasjonen for EU-direktivet, er det vanskelig å forstå den sterke motstanden mot direktivet fra norsk fagbevegelse. Direktivet er et hederlig forsøk fra EU på å gi en svak arbeidstakergruppe i Europa bedre lovbeskyttelse, og på å regulere en bransje der det er mange useriøse aktører. Også i Norge er hovedprinsippene i direktivet til fordel for de vikarbyråansatte, og rapporteringsrutinene direktivet pålegger vikarbyråene en mulighet for å forbedre en bransje med både seriøse og useriøse virksomheter. EU-direktivet vil gjøre det dyrere å drive vikarbyråer, siden det pålegger dem å betale minst samme lønn og samme rettigheter som de fast ansatte i brukervirksomheten, og fratar vikarbyråene mulighet for å kreve betaling fra utleide vikarer.

EU-kommisjonen startet arbeidet med direktivet i 1995, og redegjør for dette i direktivets innledning:

Den 27. september 1995 konsulterede Kommissionen, jf. traktatens artikel 138, stk. 2, arbejdsmarkedets parter på fællesskabsplan om de mulige retningslinjer for en fællesskabsindsats vedrørende arbejdstidens fleksibilitet og arbejdstagernes sikkerhed i ansættelsen.

Fagbevegelsen og arbeidsgiverne på EU-nivå forhandlet om å avtaleregulere de vikarbyrå-ansattes rettigheter, men ble ikke enige. EU-kommisjonen tok deretter initiativ til å utarbeide et direktiv. Det de ikke fikk EU-landenes regjeringer med på i direktivet, overlot de til EU’s medlemsland. Det har derfor blitt et minimumsdirektiv, der mye overlates til lovgivningen i hvert enkelt medlemsland og til rettsutviklingen.

Innholdet i EU-direktivet
Formålet med direktivet framgår av artikkel 2 slik den lyder på EU-språket dansk:

Dette direktiv har til formål at beskytte vikaransatte og forbedre kvaliteten af vikararbejde ved at sikre, at princippet om lige­behandling, som fastsat i artikel 5, gælder for vikaransatte, og ved at anerkende vikarbureauer som arbejdsgivere samtidig med, at der tages hensyn til behovet for at etablere passende rammer for anvendelsen af vikararbejde med henblik på at bidrage effektivt til at skabe arbejdspladser og til at udvikle fleksible former for arbejde.

Artikkel 3 definerer de begrepene direktivet opererer med, som arbeidstaker, vikarbyrå, vikaransatt, brukervirksomhet osv.

Artikkel 4 begrenser muligheten til å forby bruk av vikarer.

Artikkel 5 omtaler prinsippet om likebehandling, og er den sentrale artikkelen i EU-direktivet. Det kan gjøres unntak fra prinsippet om likebehandling mellom vikarer utleid fra vikarbyrå og fast ansatte, når den ansatte i vikarbyrået har en tidsubegrenset ansettelse i vikarbyrået.

Artikkel 6 beskriver vikaransattes rett til å bli informert om ledige stillinger i brukervirksomheten, og mulighet for å gripe inn, dersom et vikarbyrå hindrer sine vikarer i å ta imot tilbud om fast ansettelse i bedrifter der de er innleid.

Artikkel 7 omtaler vikaransattes representasjon, og slår fast at de skal regnes med når det gjelder rettigheter til representasjon gitt i EU-lovgivning, nasjonal lovgivning eller kollektive avtaler.

Artikkel 8 pålegger vikarbyråene å informere om sin bruk av vikarer til de organer som representerer arbeidstakerne, mao fagforeningene.

Artikkel 9 fastslår at direktivet er en minimumsbestemmelse, som ikke kan hindre medlemslandene i å innføre lover eller administrative bestemmelser som er gunstigere for arbeidstakerne. Den lyder slik på dansk:

1. Dette direktiv er ikke til hinder for, at medlemsstaterne kan anvende eller indføre love eller administrative bestem­melser, som er gunstigere for arbejdstagerne, eller kan tilskynde arbejdsmarkedets parter til eller give dem mulighed for at indgå kollektive overenskomster, som er gunstigere for arbejdstagerne.

2. Gennemførelsen af dette direktiv kan under ingen omstændigheder udgøre en tilstrækkelig begrundelse for en forringelse af det generelle beskyttelsesniveau for arbejdstagerne på de områder, der er omfattet af dette direktiv. Dette er ikke til hinder for, at medlemsstaterne og/eller arbejdsmarkedets parter på baggrund af ændrede forhold kan vedtage love og admini­strative bestemmelser eller overenskomstmæssige bestemmelser, som afviger fra de bestemmelser, der var gældende på tids­punktet for vedtagelsen af dette direktiv, forudsat at minimums­ kravene i dette direktiv overholdes.

Artikkel 10 omtaler de straffebestemmelsene medlemsstatene kan vedta, for å sikre at vikarbyråene følger prinsippene i direktivet.

Artikkel 11 pålegger medlemslandene å iverksette direktivet senest 5 desember 2011. Norge er med andre ord på overtid med å iverksette direktivet.

Artikkel 12 fastslår at EU-kommisjonen i samråd med medlemslandene og partene i arbeidslivet skal ta direktivet opp til revisjon.

Artikkel 13 slår fast at direktivet trer i kraft den dagen det ble offentliggjort og artikkel 14 at direktivet er rettet til EUs medlemsstater.

Vurdering av argumentene mot EU-direktivet
Motstandere av EU-direktivet i fagbevegelsen legger vekt på at NHO i sin høringsuttalelse mener at to ledd i paragraf 14 i Arbeidsmiljøloven (AML), § 14-9 Midlertidige ansettelser og § 14-12 Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleievirksomhet, er i strid med direktivet.

Disse to bestemmelsene tillater bare bedriftene å bruke vikarbyråansatte innenfor de reglene som gjelder for midlertidige ansettelser. Her er den norske lovgivningen blant de strengeste i Europa. Det første punktet i AML §14-9 lyder slik:

Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:
a) når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten,
b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),
c) for praksisarbeid,
d) deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten,
e) for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten.
Arbeidsgiver skal minst en gang per år drøfte bruken av midlertidig ansettelse etter bestemmelsene i dette ledd med de tillitsvalgte.

Første punktet i AML § 14-12 lyder slik:

Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 14-9 første ledd.

Motstanderne av at Norge skal innføre dette EU-direktivet, frykter at NHO eller andre skal reise sak mot Norge ved Efta-domstolen, og få underkjent disse to regelsettene i AML. De frykter at det kan føre til at det over tid blir færre fast ansatte, og flere vikarbyråansatte, på norske arbeidsplasser. Også Advokatforeningen mener dette kan være en aktuell mulighet.

Regjeringens og LO’s juridiske rådgivere er ikke enig med juristene i NHO og Advokatforeningen. Ingen kan selvsagt garantere utfallet av en mulig rettssak ved Efta-domstolen om et omstridt spørsmål i fremtiden. Men EU-direktivet fastslår allerede i Artikkel 1 Anvendelsesområde, at det handler om midlertidige oppgaver. Den lyder slik i den danske versjonen av direktivet:

Dette direktiv finder anvendelse på arbejdstagere, som har indgået en arbejdsaftale eller et ansættelsesforhold med et vikarbureau og udsendes til brugervirksomheder for midlertidigt at udføre arbejdsopgaver under disses tilsyn og ledelse.

Siden midlertidig ikke er definert i EU-direktivet, er det åpnet for at det kan gjøres av det enkelte medlemsland. Begrensningen i AML § 14-9 og § 14-12 kan derfor trolig opprettholdes og henvise til hjemmel i EU-direktivets artikkel 1.

EU-direktivet tar sikte på å styrke arbeidstakerne generelt, og de vikarbyråansatte spesielt. En utvikling som fører til færre fast ansatte og flere vikarer i arbeidslivet, er derfor klart i strid både med EU-direktivets formål og med den tenkingen som gjennomsyrer direktivets enkeltbestemmelser.

Du finner en link til Arbeidsmiljøloven (AML) her. De paragrafene det er diskusjon om, er § 14-9 Midlertidige ansettelser og § 14-12 Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleievirksomhet.

Rupert Murdoch-kontrollerte News International, har iverksatt en omfattende etterforskning i egen regi, for å komme til bunns i den skandalen som førte til at Storbritannias største avis, News of the World ble lagt ned, og flere av redaktørene og journalistene i avisen ble arrestert.

Reuters, som konkurrerer med Murdoch-eide Dow Jones, har skrevet om hvordan nærmere hundre personer gjennomgår mer enn 300 millioner eposter, mobilsvarbeskjeder, utgiftsbilag og dokumenter, og påstandene om bestikkelser av blant annet politifolk. Blant de hundre som gransker Murdoch-avisenes praksis, er det 15-20 med bakgrunn fra politiet.

Den organisasjonen som gjennomfører granskingen, omtales som Management and Standards Committee (MSC), og arbeidet er anslått til å ta 18 måneder.

Du finner Reuters sak her.

Tall fra Nav viser i følge en pressemelding fra NHO at det nå er 307 000 som er uføretrygdet. En urovekkende stor andel er unge.

Dagens nordmenn er selvsagt ikke verken sykere eller mindre arbeidsdyktige enn tidligere. Ikke har de mindre arbeidslyst heller, tror jeg. Vi må se den sterke økningen i antallet uføretrygdede som en indikasjon av at det er mismatch mellom de jobbene arbeidslivet definerer, og dermed tilbyr, og de forventningene og kvalifikasjonene arbeidstakerne tilbyr.

Vi soler oss gjerne i våre imponerende lave arbeidsledighetstall, selv om det også er mange mennesker bak den lave prosenten, som i kortere eller lenger tid er uten jobb. Men den virkelig store utfordringen er de mange som IKKE er meldt arbeidsledige, som har falt ut av skolen, som er uføretrygdet eller av andre grunner har havnet utenfor arbeidslivet.

Der kan samfunnet (skolen, det offentlige, næringslivet, fagbevegelsen) gjøre mye mer, både i kvalitet, tenkesett og pengebruk. Det er bra for den enkelte som får jobb, som ellers ikke ville ha fått det, og det er en gigantisk gevinst for samfunnet, om en ungdom som faller utenfor arbeidslivet gjennom hele livsløpet, i stedet kommer i arbeid og blir skattebetaler.