Arrangementet er også støttet av AUF, Redd barna, Norsk tjenestemannslag og Foreningen av 12. januar.

Det er 450 lengeværende barn på norske asylmottak som risikerer utsendelse fra Norge. Lengeværende vil si at de har bodd tre år eller mer i landet. Mange av barna her bodd nesten hele sine liv i Norge. Flere er født i Norge.

Flere politiske partier og andre organisasjoner har stilt krav til at sakene til disse familiene stilles i bero inntil stortingsmeldingen "Barn på flukt" blir lagt fram. Stortingsmeldingen er utsatt flere ganger, men er lovet å komme før sommeren.

Flere familier med barn har fått endelig avslag, mens man venter på stortingsmeldingen. Det er minst ti støttegrupper i gang omkring i landet for barn på flukt som har fått endelig avslag – i Tromsø, Bergen, Nesodden, Namsos, Bardu, Bodø, Rjukan, Ski, Hamar og Lena.

Situasjonen for asylsøkerbarna har lenge vært et sentralt tema i norske offentlighet, og det er bred politisk støtte for at det må gjøres endringer i gjeldende praksis. Undertegnede representerer støttegruppen i Tromsø, der byens kommunestyre med stort flertall har vedtatt å støtte niåringen Yalda og hennes familie. Yaldas historie er eksempel på hvor vanskelig situasjonen for asylsøkerbarna kan være (Dagbladet 2. mars 2012, papirutgaven):




Uten å vite det helt, er den lille jenta i sentrum for et politisk spill som har gjort man­ge mennesker engasjert og opprørt. Yalda prater kav Tromsø-dialekt og er godt integrert i lokalsamfunnet. Hun er født i Dan­mark i 2002 og har bodd i Norge siden hun var tre år gammel. – Æ veit at dem vil sende mæ ut av Norge og ta pappan min fra mæ. Æ veit bærre ikkje når, sier Yalda.

Problemet er at UDI har kommet fram til at ingen av foreldrene hennes har gyldig grunn til å få politisk asyl i Norge. Yalda Bahadori og mamma Maria Gazul skal sendes til Moldova, mens pappa Abdul Djabar Fazedi Ahmad Bamadori skal sendes til Af­ghanistan.

- Opprettholdes dette vedtaket går hele familien i oppløsning. Det er inhumant, særlig mot en niåring, sier Per Oskar Kjølaas, biskop i Nord-Hålogaland.

Han mener at i dette tilfellet må sette til side innvandringspolitiske hensyn til fordel for menneskelige hensyn. Biskopen og byens høyreordfører Jens Johan Hjort har skrevet et felles brev til statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Grete Faremo hvor de innstendig ber om at saken blir behandlet på nytt. Tromsø Arbeiderparti vedtok blant annet følgende på sitt årsmøte 25. februar:

Denne saken føyer seg inn i rekken av saker der norske myndigheter ikke lever opp til Barnekonvensjonen som ble ratifisert av Norge i 1993. I 2010 fikk Norge kritikk av FN for ikke å ta tilstrekkelig hensyn til barns beste i slike saker. Den praksisen må endres.
Årsmøtet i Tromsø Arbeiderparti krever at Barnekonvensjonen alltid må veie tyngst i saker som omhandler de mange papirløse barna i Norge, og at Norge må være et foregangsland når det gjelder barns rettigheter.

Oslo Arbeiderparti gjorde et tilsvarende vedtak på sitt årsmøte 16. og 17. mars, der det blant annet heter:

Barn skal ikke stå til ansvar for sine foreldres handlinger. Barnas tilknytning til Norge, skal tillegges særlig vekt i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn som grunnlag for opphold. Dette er det grunnlag for i dagens regelverk, men praksisen er i dag svært streng. Oslo Arbeiderparti oppfordrer Regjeringen til å signere den tredje tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon, som gir en individuell klagemekanisme for barn og styrker deres rettssikkerhet. Norge vil da følge andre nordeuropeiske land som Tyskland og Finland.

Fredagens konferanse åpnes av Jan Erik Vold, og Marie Amelie bidrar med opplesning fra sin bok ”Ulovlig norsk”. Barneminister Inga Marte Thorkildsen vil holde en appell i løpet av dagen. Foredragene i løpet av dagen vil gi en bred innføring i ulike juridiske, politiske, medisinske og psykologiske sider ved asylbarnas situasjon.
Hele programmet for konferansen finner du her:

Jammen er 1. mai en flott dag. Særlig når den byr seg frem som den gjorde i år.

(Klikk for større bilde)