Frikortordningen i helsesektoren skal bli bedre. Mange brukere av helsetjenester går glipp av betydelige beløp fordi de av ulike årsaker ikke oppsøker sitt NAV-kontor for å få utlevert frikort. Derfor innfører Regjeringen en nasjonal automatisk frikortsordning for egenandelstak 1 fra 1. juni 2010. Det vil bety at mange brukere får sine rettigheter automatisk oppfylt, og at man slipper å samle på kvitteringer for betalte egenandeler og selv sette fram krav. Den automatiske frikortsordning vil forenkle arbeidet med registreringsrutinene, som hittil har vært utført manuelt.

Regjeringen foreslår også å gi fritak for egenandeler til barn og unge mellom 12 og 16 år. Dette kan gjøre det enklere for ungdom i denne aldersgruppen å oppsøke lege. Forslaget gjelder alle helsetjenester som kommer inn under egenandelstak 1, unntatt psykologhjelp, der fritak gjelder fram til fylte 18 år.

Ordningene med automatisk frikort og fritak for egenandeler for gruppen mellom 12 og 16 år, vil bety en netto reduksjon i samlede egenbetalinger på 155 mill kr.; en besparelse som vil komme et stort antall brukere av helsetjenester til gode.

Høyres kulturpolitiske talsmann, Olemic Thommessen, går hardt ut mot FrPs mange kulturpolitiske utspill og mener at landet av hensyn til kulturen er bedre tjent med Jens enn Jensen som statsminister. Jeg har full forståelse for Thommessens frustrasjon, men kan ikke la være å undre meg over at han først nå tar bladet fra munnen. Det kan ikke ha vært ukjent for Høyre at FrP har en kulturpolitikk som bryter radikalt med synet på kunst-og kulturfeltet som samfunnsbyggende sektor. I sitt partiprogram, gjennom behandling av saker i Stortinget, og –ikke minst – i sin retorikk, understreker FrP at kultur må framstilles og forstås som en hvilken som helst annen vare. Derfor har partiet programfestet at det ikke skal gis offentlig støtte til drift av kulturinstitusjoner som for eksempel teatre og orkestre, men at disse må kunne klare seg med sponsormidler og billettsalg. Kunstnere som ikke er kommersielle nok til å skape seg et levebrød, får heller finne noe annet å gjøre, ifølge FrP. Partiet vedtok under siste landsmøte at kulturuttrykk fra andre, fremmede land ikke skal kunne søke offentlig støtte, dersom FrP får makta. Vi som liker latinamerikansk musikk, internasjonal folkedans eller blues vil med andre ord gå dystre tider i møte under en FrP – dominert regjering.

Det bør ikke herske noen tvil om at dersom vi får et borgerlig flertall ved valget i høst, vil vi etter all sannsynlighet få en borgerlig regjering. Det vil være en regjering med et sterkt og styringsvillig FrP i spissen, som ikke vil nøle med å sette tøffe krav til sine mer moderate partnere. Jeg spår at det ikke vil ta lang tid før partiets kultursyn slår inn og blir retningsgivende for den kulturpolitikken som skal føres her i landet. FrPs retorikk går ut på at det er den såkalte ”kultureliten” man vil tukte, mens sannheten er at det brede kulturlivet vil rammes minst like hardt. Kulturaktiviteten i kor, korps, amatørteater, revy, den kulturelle skolesekken og kulturskolene er helt avhengig av et godt samspill med det profesjonelle kulturlivet og vil rett og slett bryte sammen uten kunstnernes innsats og inspirasjon. For alle som i likhet med Olemic Thommessen og meg foretrekker Jens foran Jensen er det derfor bare en farbar vei: å stemme rødgrønt ved valget i september!

FRPs Holger Raste er ute på krigsstien med angrep på regjeringens verdighetsgaranti for eldreomsorgen. Det er helt utmerket at Raste engasjerer seg for eldres sak. Men den som måtte tro at FRP har løsningen for en god eldrepolitikk, bør snarest dra på ”studietur” til Oslo – gjerne med Raste som reiseleder. FRP og Høyre styrer som kjent i hovedstaden, og FRP har i seks år hatt eldrebyråden. Oslo er en velstående kommune. Her bor noen av landets rikeste mennesker, og byen mottar betydelige midler fra staten. Det skulle med andre ord ligge godt til rette for å gi eldre god og tilpasset omsorg. Men slik er det ikke!

Mørketall
Nylig kom statistikk som viser at det er blitt 310 færre sykehjemsplasser i hovedstaden i denne perioden, i tillegg til at over 250 sykehjemssenger står tomme. Nærmere 300 eldre er registrert på venteliste, noe som sannsynligvis bare er en brøkdel av de som egentlig trenger plass. Kommunen ber faktisk folk om ikke å søke på grunn av manglende tilbud, og man har derfor ikke oversikt over det reelle behovet. Det er også stor mangel på omsorgsboliger med døgnkontinuerlig hjelp. Antall klager fra eldre er fordoblet det siste året.

Privatisert drift
Oslo kommune har privatisert driften av ca halvparten av kommunens sykehjem, med både ideelle og kommersielle drivere. Nå melder Bymisjonen og Frelsesarmeen at de ikke makter å følge anbudsrundene i konkurranse med de kommersielle aktørene, og at de sannsynligvis må gi opp. Kommersielle selskaper trekker som regel det lengste strået fordi de har en betydelig kapitalbase og ikke alltid betaler sine ansatte tarifflønn. Det er derfor stor fare for at enda mer av pleie-og omsorgssektoren i Oslo blir overtatt av private kommersielle drivere, med større fokus på fortjeneste og lønnsomhet.

Omsorg på anbud
Det mest groteske utslaget av en slik politikk kunne vi lese om i avisene nylig. En 19 år gammel funksjonshemmet jente i en bydel i Oslo fikk ikke et ønsket omsorgstilbud i nærheten av foreldrehjemmet. Hun ble i stedet lagt ut på anbud, i tråd med regelverk for kommersiell virksomhet. På internett kunne interesserte tilbydere – og andre – lese alt om jentas pleiebehov, ned til den minste, intime detalj. FRPs eldrebyråd Sylvi Listhaug ville ikke kommentere saken fordi hun har ferie. Listhaug er for øvrig ekspert på å svare at ”det er nå ikke så enkelt” når hun blir konfrontert med uverdige forhold i omsorgssektoren. Nei, det kan hun ha rett i.

Bedre omsorg
Derfor har den rødgrønne regjeringen satt klare mål for pleie-og omsorgssektoren; 12.000 flere årsverk har det blitt i denne stortingsperioden, hvor ca halvparten er kommet i eldreomsorgen. Det er også innført en statlig ordning med øremerkede midler til investeringstilskudd for bygging av flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Gjennom samhandlingsreformen og verdighetsgarantien er målet klart: flere hender og bedre kvalitet i pleie-og omsorgssektoren – for alle som trenger det!

av Tove Karoline Knutsen, Stortingsrepresentant AP