Vil stanse skulk

I VG 9. februar (ikke på nett) tar jeg til orde for å stramme inn fraværsreglene i videregående skole.

Jeg mener det har vært en mislykket snillisme å ha så mye egenansvar rundt oppmøte i videregående skole. I dag er det to store problemer i skolen som gjør at frafallet er så stort. Det ene er at elevene ikke får førstevalget på studieretning innfridd. Det andre er ugyldig fravær, noe som må strammes inn.

Man må være til stede på skolen for å få gode karakterer. Det eneste som skal godtas er gyldig fravær, det vil si ting som sykdom, politisk arbeid, deltakelse i idrettsarrangementer eller spesielle omsorgssituasjoner. Vi vil innføre sanksjoner, med anmerkninger, telefoner og samtaler med foresatte dersom fravær gjentar seg.

Dagens ordning med 14 dagers egenmelding i året bør fjernes. Dette fungerer ikke, en del elever ser på dette som en rettighet til å ta fri 14 dager når de ønsker. Fremover skal fravær kunne dokumenteres. Det er ingen rettighet å være borte fra skolen, tvert imot er det en plikt å være til stede hele tiden hvis man har fått skoleplass. Vi må ha mer tilstedeværelse og oppfølging – kall det gjerne disiplin.

Vi besøkte Sørumsand videregående skole i januar. Der har de strammet kraftig inn på fraværet, og rektoren der kan vise til mindre stryk og mindre frafall. Flere av elevene sa også til oss at flere søker seg til skolen nettopp fordi det er strengere regler der.

Les om besøket vårt på Sørumsand videregående skole på Arbeiderpartiets hjemmesider.

Reportasje fra besøket:

Hva mener du? Bør elevene selv bestemme eget fravær eller bør skolene ha et klart og tydelig regelverk som må følges?

Dårlige lærere i grunnskolen og kunnskapsløse rådgivere må ta mye av skylda for at mange lærlinger knapt kan ett fnugg av teori.
Deler av frafallet i videregående skole skyldes at elevene som kommer fra grunnskolen er teorisvake. De er skolelei fordi de har falt fra i timen og ikke blitt tilstrekkelig fulgt opp til å klare overgangen til yrkesfag.

Jeg tror mye av grunnen til dette er at de har opplevd for dårlig undervisning på ungdomsskolen. Der har teoriundervisningen ikke har vært praksisnært, noe gode pedagoger klarer. Mange får dermed ingen tenning på teorifagene på grunn av dårlige lærere som ikke klarer å gjøre elevene interessert. Det er kjedelig for alle å tilegne seg teori. Men å lære er hard jobbing. Og skal må kunne noe, så man lære seg det.

Grunnlaget for teorikunnskapen må legges i grunnskolen. Videregående skole kan ikke og skal ikke være ungdomsskolen om igjen.

Dessuten er rådgivertjenesten for dårlig. Mye tyder på at mange av dem ikke vet hva som kreves i arbeidslivet. Fordommer om yrkesfag finnes fortsatt, for eksempel at man ikke har behov for teoretisk kunnskap der. Det er feil.

Vi må ikke gi elevene inntrykk av at det ikke kreves teorikunnskaper i norsk arbeidsliv, selv i mer praktisk rettede yrker.

Ny og bedre lærerutdanning fra og med neste høst vil på sikt være med på å bedre dette. Der vil lærerstudentene få bedre prasisopplæring og det vil bli stilt strengere krav til undervisningen. Dessuten skal fersk oppdatert kunnskap om pedagogiske metoder spres bedre mellom alle lærerhøyskolene med forsterket samarbeid.

Men vi må også gjøre noe med undervisningen på yrkesfagenes, slik at den blir mer prasisnært, også i teorifagene. På Stortinget jobber vi nå med en stortingsmelding hvor vi vil komme med tiltak om ca 2 uker.

Om du ennå ikke er overbevist om at arbeidslivet trenger arbeidstakere som kan både praktisk og teoretisk arbeid, les dette:

Dagsavisen: http://tinyurl.com/yhyh5wx

Fremskrittspartiet er i fri flyt vekk fra gamle standpunkter. Eller er de ikke det? I hvertfall blir det mer og mer uklart hva de mener i flere og flere spørsmål. Nå sist i synet på bruk av fond for å øke statens inntekter. Før har de sagt at de skal bygge veier istedet for å kjøpe akjser.

Nå satt Hans Frode Asmyr nettopp på Nrk sitt program Her og Nå og sa det ikke var noe galt av staten å investere i aksjer, bare de ikke var risikable. Han sa også at skal staten investere, men da skal det skje i et fond øremerket veier. Da lurer jeg på hvorfor de gang på gang harselerer med å investere i Coca-Cola?

Vi nordmenn tjener mye på olje og gassinntektene. Noe av det investerer vi hvert år i verdipapirer som gir oss mer penger til skole og sykehjemsplasser enn vi ellers ville hatt. Så bruker vi den forventede realavkastningen av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland på gode formål. Forventet realavkastningsrate er satt til fire prosent. Går verdensøkonomien dårlig blir avkastningen mindre, går det bedre blir avkastningen større. En av de selskapene vi har investert betydelig i er Coca-Cola. Når Coca-Cola tjener penger gir det oss mer til velferd. Men gang på gang slenger Frps folk lettvint ut av seg at “vi vil heller investerer i veier enn i Coca-Cola.” Siv Jensen har gjort det. Arne Sortevik har gjort det, og mange fler.

For det første får de det til å høres snuskete ut å investere i en bedrift som blant annet sysselsetter 1100 mennesker på Lørenskog. Hadde jeg jobbet der ville jeg blitt rimelig provosert over å blitt harselert med på den måten. Coca-Cola Norge er en av de viktigste arbeidsplassene på Romerike, i tillegg til at de sysselsetter mange andre i resten av landet også. Det høres ut som om Frp misliker den verdiskapning som foregår hos Coca-Cola på Lørenskog.

For det andre framstiller de det som snuskete å investere i aksjer og verdipapirer. Jeg som trodde at Frp var opptatt av næringsliv og verdiskapning? Når de snakker nedsettende om å investere i Coca-Cola rakker de ned på å investere i verdipapirer. Men kapital er jo sammen med arbeidskraften det som skal til for å få til verdiskapning. Jeg trodde Frp var for markedsøkonomi. Men det er mulig de mener det er galt av staten å investere. Og da er vi med mitt tredje poeng.

For de vil jo at veiene finansieres ved hjelp av avkastningen på et såkalt veifond. Slik Asmyr sa i ettermiddag på Her og Nå. Så om man øremerker det til veibygging, ja da er det greit å investere i Coca-Cola?

Skjønn det den som kan.

Haakon Lie er en av de store heltene fra forrige århundre som vi bør være takknemlige for at har preget vår historie. Sammen med Einar Gerhardsen stod Lie for viktige og kloke veivalg som har gjort Norge til et demokratisk, velfungerende samfunn preget av rettferdighet og likeverdighet. Mange land som i dag strever med sin økonomiske og demokratiske utvikling hadde trengt en visjonær og viljesterk lederskikkelse som Haakon Lie.