Lørdag hadde jeg stor glede av å møte 500 korpsentusiaster fra hele landet. De var samlet på Hellsymposiene og ungdomskonferansen 2012, og jeg fikk æren av å holde åpningstale.

Korpsbevegelsen er blant samfunnets fineste juveler. Den er noe av det beste Norge har å by på.

Korpsene er viktige i seg selv. Når man lærer seg å spille et instrument får man en følgesvenn for resten av livet. Og man opnår en dypere forståelse av hva musikk er. Gjennom å spille sammen deltar man i et klanglig og sosialt fellesskap. Man sitter i lyden, og skaper noe sammen. Det er fint å lykkes på egenhånd. Men det er enda deiligere å lykkes sammen.

Slik er det i samfunnet også. Det er mye fokus på å være vellykket. De unge opplever et sterkt press på flere områder. Mange makter ikke dette presset. Fokuset på individet skaper tapere. Det blir tydelig for oss at vi trenger fellesskap – vi trenger hverandre! Vi klarer oss ikke alene. I korpsene kan unge oppleve mestring sammen med andre. Når samspillet fungerer oppnår vi noe som er større enn oss selv.

Korpsene vedlikeholder dessuten lokaldemokratiet. I et samspill er alle gjensidig avhengig av hverandre. På den måten, og ved å få mulighet til å ta organisasjonsansvar, lærer unge mye om demokrati og organisasjonsliv. Korpsene holder lokalsamfunn sammen. Og hva hadde vår nasjonaldag vært uten korpsene?

Gjennom utstrakt konsertvirksomhet, og evnen til å ta til seg ny musikk, er korpsene med på å spre kultur til hele landet. Slik får alle mulighet til å ta del i og/eller oppleve kultur der de bor.

Storsamfunnet ser denne verdien. Derfor støtter vi på flere måter frivilligheten og korpsbevegelsen. Vi skal forsterke denne innsatsen. Vi har god dialog med frivilligheten om å bedre økonomien og å forenkle byråkratiet.

Norge er et godt samfunn å bo i. Vi har høy sosial kapital og tillit til hverandre. Mye av dette er takket være frivilligheten. Frivillig innsats tar gjerne mye tid. Men de frivillige stiller opp fordi de ser verdien av aktivitetene, og fordi de får så uendelig mye mer tilbake. Slik skapes vennskap, tillit og samhold. Tusen takk for innsatsen!

Det er ikke lett å bli klok på hva Høyre og Frp mener i familiepolitikken for tiden. I dag hadde vi en svært morsom debatt i Stortinget. Anledningen var et dok8-forslag om kvalitet i barnehagene. Debatten føyde seg inn i rekken av de mange selvmotsigelsene vi har sett fra høyresiden den siste tiden.

For det første skriver de i sine merknader at Regjeringen jobber for sakte i arbeidet med å innføre språkkartlegging i norske barnehager. Problemet er bare at de for ett år siden fremmet et forslag om at Regjeringen ikke bør innføre en slik kartlegging…

Videre kritiserte de Regjeringen for manglende satsing på å få flere pedagoger i barnehagene, enda Solveig Horne fra Frp i fjor sa på Stortingets talerstol at "det er ingen vits i å stadfeste eller tallfeste hvor mange pedagoger man skal ha i en barnehage.

Høydepunktet kom da Høyres Sylvi Graham sa at hun ikke kunne huske at noen noen gang har påstått at kvalitetsarbeidet i barnehagene har stoppet opp. Hun påpekte faktisk at hun mener det ville vært veldig merkelig å påstå noe slikt. Det hun tydeligvis ikke hadde fått med seg, var at Høyres Linda C. Hofstad Helleland 30 minutter tidligere hadde sagt (hold dere fast): “kvalitetsarbeidet i barnehagene har stoppet helt opp!”

Mens høyresiden vingler videre, jobber vi hver dag for å bedre kvaliteten i norske barnehager, slik at alle kan føle seg trygge på at barna har det godt.

Tiltross for lav arbeidsledighet og at Norge er et samfunn med mange muligheter for de aller fleste, er det fortsatt for mange som lever i fattigdom i Norge. For å få løftet flere ut av fattigdom må vi være pragmatiske og handlekraftige, slik at enda flere enn i dag får oppleve sjanselikhet og et liv uten fattigdom.

Under et møte med Frelsesarmeen og Blå Kors nylig, ble jeg igjen minnet på den fantastiske innsatsen de ideelle frivillige organisasjonene gjør for samfunnets svakeste. Her tar man i mot de svakeste i samfunnet med åpne armer, gir dem verdighet og håp om en bedre framtid. Organisasjoner som Frelsesarmeen og Blå Kors gjør et viktig arbeid som rett og slett er imponerende. Dette arbeidet er det viktig at vi fortsatt støtter opp om.

Vi må fortsatt være det partiet som sikrer alle muligheten til å lykkes i livet. For å redusere fattigdommen i Norge må et bredt spekter av virkemidler brukes, men enda viktigere er kvaliteten og gjennomføringen av disse. Arbeidet mot fattigdom er for viktig til å la tilfeldighetene styre, den er vår historiske oppgave.