I dag vedtar Stortinget endringer som sikrer både mødre og fedre 12 uker hver i tid av foreldrepermisjonen. De resterende 33 ukene er til fri benyttelse. Dette gir stor frihet til familiene. Høyre og Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å kutte i pappatiden. Det vil gi ufrihet for hele familien.

Dersom vi spør barna, tror jeg svaret vil være at barna vil at både mor og far er hjemme. Kutt i pappatiden vil derfor gi mindre frihet for barna.

Mange fedre ønsker å ha pappatid, men opplever at arbeidsgiver eller barnets mor står i veien. Disse fedrene vil få mindre frihet ved å fjerne deres rettigheter.

Enkelte kvinner bor sammen med en mann som ikke tar nok ansvar hjemme. Noen henger igjen i gamle kjønnsrollemønstre, og i noen sammenhenger opplever kvinnen tvang om å være hjemme. Disse kvinnene får mindre frihet dersom fedrekvoten fjernes.

Det danner seg et mønster i Høyres og Fremskrittspartiets politikk som vil skape større forskjeller mellom menn og kvinner:
- de foreslår et “mer fleksibelt arbeidsliv”noe som betyr flere midlertidige stillinger. Dette vil helt klart ramme særlig unge kvinner, og føre til at mange kvinner vedvarende vil bli stående utenfor arbeidslivet.
- de foreslår store skattekutt, noe som først og fremst vil føre til at høytlønte (menn) vil stikke av økonomisk. Erfaringene fra Sverige viser at forskjellene øker mellom menn og kvinner.
- forslaget om kutt i pappatiden ville ført til at færre fedre blir hjemme og at færre mødre vil kunne jobbe. Dette har konsekvenser både for lønn og pensjon.

Lørdag hadde jeg stor glede av å møte 500 korpsentusiaster fra hele landet. De var samlet på Hellsymposiene og ungdomskonferansen 2012, og jeg fikk æren av å holde åpningstale.

Korpsbevegelsen er blant samfunnets fineste juveler. Den er noe av det beste Norge har å by på.

Korpsene er viktige i seg selv. Når man lærer seg å spille et instrument får man en følgesvenn for resten av livet. Og man opnår en dypere forståelse av hva musikk er. Gjennom å spille sammen deltar man i et klanglig og sosialt fellesskap. Man sitter i lyden, og skaper noe sammen. Det er fint å lykkes på egenhånd. Men det er enda deiligere å lykkes sammen.

Slik er det i samfunnet også. Det er mye fokus på å være vellykket. De unge opplever et sterkt press på flere områder. Mange makter ikke dette presset. Fokuset på individet skaper tapere. Det blir tydelig for oss at vi trenger fellesskap – vi trenger hverandre! Vi klarer oss ikke alene. I korpsene kan unge oppleve mestring sammen med andre. Når samspillet fungerer oppnår vi noe som er større enn oss selv.

Korpsene vedlikeholder dessuten lokaldemokratiet. I et samspill er alle gjensidig avhengig av hverandre. På den måten, og ved å få mulighet til å ta organisasjonsansvar, lærer unge mye om demokrati og organisasjonsliv. Korpsene holder lokalsamfunn sammen. Og hva hadde vår nasjonaldag vært uten korpsene?

Gjennom utstrakt konsertvirksomhet, og evnen til å ta til seg ny musikk, er korpsene med på å spre kultur til hele landet. Slik får alle mulighet til å ta del i og/eller oppleve kultur der de bor.

Storsamfunnet ser denne verdien. Derfor støtter vi på flere måter frivilligheten og korpsbevegelsen. Vi skal forsterke denne innsatsen. Vi har god dialog med frivilligheten om å bedre økonomien og å forenkle byråkratiet.

Norge er et godt samfunn å bo i. Vi har høy sosial kapital og tillit til hverandre. Mye av dette er takket være frivilligheten. Frivillig innsats tar gjerne mye tid. Men de frivillige stiller opp fordi de ser verdien av aktivitetene, og fordi de får så uendelig mye mer tilbake. Slik skapes vennskap, tillit og samhold. Tusen takk for innsatsen!

Det er ikke lett å bli klok på hva Høyre og Frp mener i familiepolitikken for tiden. I dag hadde vi en svært morsom debatt i Stortinget. Anledningen var et dok8-forslag om kvalitet i barnehagene. Debatten føyde seg inn i rekken av de mange selvmotsigelsene vi har sett fra høyresiden den siste tiden.

For det første skriver de i sine merknader at Regjeringen jobber for sakte i arbeidet med å innføre språkkartlegging i norske barnehager. Problemet er bare at de for ett år siden fremmet et forslag om at Regjeringen ikke bør innføre en slik kartlegging…

Videre kritiserte de Regjeringen for manglende satsing på å få flere pedagoger i barnehagene, enda Solveig Horne fra Frp i fjor sa på Stortingets talerstol at "det er ingen vits i å stadfeste eller tallfeste hvor mange pedagoger man skal ha i en barnehage.

Høydepunktet kom da Høyres Sylvi Graham sa at hun ikke kunne huske at noen noen gang har påstått at kvalitetsarbeidet i barnehagene har stoppet opp. Hun påpekte faktisk at hun mener det ville vært veldig merkelig å påstå noe slikt. Det hun tydeligvis ikke hadde fått med seg, var at Høyres Linda C. Hofstad Helleland 30 minutter tidligere hadde sagt (hold dere fast): “kvalitetsarbeidet i barnehagene har stoppet helt opp!”

Mens høyresiden vingler videre, jobber vi hver dag for å bedre kvaliteten i norske barnehager, slik at alle kan føle seg trygge på at barna har det godt.