Pressemelding 11.09.2009:

Om vi skal lykkes med å gjøre samisk til et dagligdags språk blant samer uansett bosted, må vi satse på barnehagene, skolefritidsordningen, grunnskolen, språksentra og høyere utdanning

- Vi har som mål at det opprettes egne samiske skoleklasser i alle storbyer i Norge der det bor samer, sier visepresident Marianne Balto. Hun mener dette er mulig etter at Sametinget sammen med Regjeringen har sikret fast finansiering for samisk lesesenter ved Samisk Høyskole i Kautokeino.
Kunnskapsdepartementet har lagt inn 2 millioner kroner, Arbeids- og Inkluderingsdepartementet 1 million og Sametinget 500 000 kroner til finansiering av lesesenterets drift. Senterets virksomhet skal koples opp mot den store satsingen på samisk språk i de neste 5 årene, Handlingsplan for samisk språk.

- Opprettelsen av senteret vil også gjøre det lettere å opprette egne samiske skoleklasser utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Og for Arbeiderpartiet er det en målsetting at samer i skal ha et godt skoletilbud uansett hvor i landet de bor. I de store byene er det helt naturlig at det opprettes egne skoleklasser, sier visepresidenten og berømmer Alta, Tromsø og Oslo som allerede har et slikt tilbud.

Sametingsrådet viser til at dette kompetansesenteret vil bli en viktig støttefunksjon for alle som bruker samisk i undervisningen og i språkopplæringen. I dag er et av de store problemene at det ikke finnes nok lærekrefter. Derfor kjøres det nå en kampanje for å rekruttere flere lærere og her vil lesesenteret også ha en viktig funksjon.

- Om vi skal lykkes med å gjøre samisk til et dagligdags språk blant samer uansett bosted, må vi satse på barnehagene, skolefritidsordningen, grunnskolen, språksentra og høyere utdanning. Her vil lesesenteret komme inn som en støttespiller med informasjon, som rådgiver og veileder for alle som driver opplæring i og på samisk, sier Balto.

Lesesenteret er en del av en større satsing og vil være en del av Regjeringens handlingsplan for samisk språk. Dette er en satsing som skjer i nært samarbeid med Sametinget. I tillegg har Sametinget inngangsatt et språkprogram sammen med Samisk Høyskole der ett av målene er å gi voksne samer muligheten til å lære seg samisk.

Den samepolitiske utviklingen i Norge er kommet milevis lenger enn i Sverige og Finland der det også er etablert Sameting.

-Hvorfor? -Er det fordi det er andre politiske sammensetninger i det norske Sameting enn i de to andre landene? Eller er det fordi de norske politiske partier nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt har større kompetanse og forståelse for samiske spørsmål enn i de to andre land?

Min påstand er at det viktigste for den samepolitiske utviklingen i Norge er at samene er organisert i politiske partier og tar opp sakene i partiene og bringer dermed den samepolitiske debatten på alle nivåer i partiene, i motsetning til den samepolitiske organiseringen i Sverige og Finland, der samene kun er organisert i samiske sammenslutninger.

Grunnlaget for gode vedtak i Stortinget, i fylkeskommunene og i kommunene legges i partiene. Det er jo ikke unormalt at det er debatter og uenighet i sakene mens prosessene pågår, og det hadde vært virkelig overraskende dersom den samepolitiske delen av partiene og majoriteten alltid var enige. Men uenighet i alle sammenhenger bringer verden og partiene videre, også i det samepolitiske. Ingen bringes i taushet. Og i AP har det alltid vært debatter, og samepolitikken har alltid gitt engasjement i partiet, men den er mer til gode for partiet og det samiske folk enn en belastning. Det nye er bare at den er mer synlig nå siden Sametinget nå ledes av AP, og prosessene er ikke kommet langt nok innefor partiet før Sametinget gjør sine beslutninger.

I Norge, som i de to andre nordiske land bor samene spredt. Og i alle de tre nordiske landene er demokratiet organisert på samme måte som i Norge, nemlig Storting, Fylkeskommuner og kommuner. Samt et nasjonalt organ for samene, nemlig Sametinget.

Og de vedtak som gjøres i Sametinget er stort sett andre som skal omsette i praktisk politikk. Hvorfor omsettes dette bedre i praktisk politikk i Norge enn i de to øvrige land? Og hvorfor får samepolitikken større innpass i nasjonal politikk i Norge enn i de andre nordiske land? Utover det samepolitiske, er de tre nordiske land ganske like.

Det er all grunn for oss alle å stille spørsmålet over hva som gjør denne forskjellen?

Min påstand er: Norge hadde aldri vært der samepolitisk, dersom samer ikke hadde organisert seg i politiske partier og brakt frem den samepolitiske kompetansen inn i partiene. Kompetansen gir jo grunnlag til gode vedtak og tiltak. Slik er det også i samepolitikken. Det er i kommunene samene bor. Det er slettes ingen enkel oppgave å reformere den samiske utviklingen i hverdagspolitikken. Og det er i kommunene den praktiske politikken for samene utøves.

Og der ligger kjernepoenget mitt. Dersom det er et hav av avstand mellom samepolitikere og de politikere som skal gjøre de overordene beslutninger nasjonalt og utøve hverdagspolitikken for samene i kommunene, da vil ikke de politiske vedtak i Sametinget nå frem til samene.. Og kommunene styres jo av politiske partier.

Her ligger forskjellen mellom Norge og de to øvrige nordiske land, nemlig at samene har engasjert seg i politiske partier, ikke bare i samiske orgnaisasjoner/sammenslutninger.

Hvor stor betydning har det da for den enkelte same i landet når NSR er enig med seg selv i saker når det likevel ikke når frem til folket. De suller for seg selv med sine resolusjoner og det blir bare symbolpolitikk av det så lenge de ikke har allianser der politikken skal utøves i praksis. Det blir bare symboler uten praktisk betydning.

Vi må komme oss vekk fra den situasjonen at folk føler at Sametinget ikke er til for dem. Samene trenger en sterk Sameting med Arbeiderpartiet i ledelsen. AP har ledet Sametingsrådet i to år og vist handlekraft. Men mye av tiden er også brukt til å rydde i roet etter NSR. Skandaleoverskrifter om økonomisk rot er helt borte med AP i ledelsen i Sametinget.

Marianne Balto
Visepresident og Aps første kandidat i Østre valgkrets

Jeg vil nå rett før valget minne våre velgere på hva overskriftene i media var preget av da Aili Keskitalo, NSR, ledet Sametingsråd, og spesielt i ukene før de gikk av;
- Intern uro, presidenten og visepresidenten krangler.
- Manglende økonomisk styring. Rot og kaos.
- Stensilbarna, skolene mangler bøker.
- Sametinget stengt for offentligheten, postjournalen lukket for direkte elektronisk innsyn

Så gikk Aili Keskitalo rådet av og AP overtok styringen i mindretall. NSR mente at Sametingets grunnregler ikke tillot et mindretallsråd, og NSR har de to årene AP har ledet Sametinget brukt alle midler for å felle Aps mindretallsråd, nærmest i hver sak Sametinget har behandlet. NSR gruppa med Aili Keskitalo i ledelsen har den siste valgperiode vist uansvarlighet både i posisjon og i opposisjon.
Da Arbeiderpartiet overtok, kom den ene overraskelsen etter den andre på bordet.

Læremidler:
NSR hadde lovt i to år på rad å legge frem strategiplan for læremiddelproduksjon. Ingenting var igangsatt, og da AP overtok rådet, jobbet de på høygir for å få strategiplanen på plass. Og et halvt år etter var den vedtatt. NSR ville felle AP rådet pga gratis læremidler som en del av strategien. AP rådet var villig til å gå av dersom gratis læremidler til skolene ble nedstemt av NSR og ikke var en del av strategiplanen. Nå har de samiske forlagene og lærermiddelprodusenter endelig en strategi å forholde seg til og jobbe etter slik at skolene i fremtiden får de bøkene de har behov for.
Så avdekket vi det begredelig store boklageret. Skolene alarmerte om manglende læremidler. Samtidig lå bøker av både eldre og nyere dato på lager hos forlagene og støvet ned. Også i Sametingets eget lager på høyst brukbare læremidler ubrukte og samlet støv. Disse er nå levert gratis til skolene med sterke protester fra NSR. Her snakker vi om bøker og materiell som er laget av nyere dato, sågar noen bøker som fortsatt er under produksjon, men er igangsatt før 1.1.2009. Etter den datoen gjelder den nye strategiplanen. Nå viser det seg at skolene bestiller disse bøkene på høygir. Nå kommer bøkene barna til nytte, fremfor å støve ned på lager eller bli destruert til briketter for brensel.

Rot i økonomien;
Sametingets økonomistyring var gjentagende overskrifter i media med skandalepregede overskrifter. Da Ap overtok ledelsen, reformerte vi straks Sametingets budsjett. Budsjettreglene kom på plass slik riksrevisjonen hadde etterlyst i mange år. I tillegg er mange andre nødvendige rutiner kommet på plass, og prosesser for en ytterligere forbedring av både rutiner og organisering er i gang.
Sametingets lukkethet/postjournal
NSR i ledelsen lukket postjournalen for offentligheten og lukket alle komitémøtene i Sametinget. AP i ledelsen åpnet komitémøtene umiddelbart. I tillegg igangsatte AP arbeidet med å finne gode løsninger til å gjenåpne postjournalen, slik at den kan brukes uten at sensitive personopplysninger er åpen for allmennheten. Nå er postjournalen åpen for offentligheten.

Institusjonsmeldingen;
Den samiske institusjonsutviklingen hadde totalt stoppet opp. Staten stilte krav om omorganisering av institusjonenes eierform før vi igjen kunne påregne statlige midler til fornying og investeringer. NSR lovte å sette i gang denne prosessen, men ingenting skjedde. Da vårt Sametingsråd skulle legge frem meldingen, forsøkte NSR med alle midler å stoppe den. Argumentet var at meldingen skulle på høring. Melding er et politisk dokument fra Sametingsrådet, og det er uhørt at rådets politikk skulle på høring. Sametingsrådet besøkte alle samisk institusjoner under meldingsarbeidet og var i samtale med dem før meldingen ble laget.
Det som aldri er kommet frem i mediene, er at NSR sitter på eiersiden i de fleste institusjonene og dermed bygger seg opp en enorm eierkapital med statlige penger. Dette er penger som er bevilget av et NSR-ledet Sameting, og av staten. Dette er jo den egentlige grunnen til at de ikke var interessert i noen institusjonsmelding, og enda mindre i å omorganisere eierskap i institusjonene.
Prosessen er nå i gang av Ap rådet, og det er igjen håp om å få utviklet samiske institusjoner. Beaivvàš Sámi Teáhter i Kautokeino, Várdobáiki i Skånland, Ája Sámi Guovvdáš i Kåfjord og Kunstnersenteret i Karasjok er de institusjonene som direkte blir berørt positivt på kort sikt av Arbeiderparti rådets innsats.

Språksatsing på alle felt:
Arbeiderpartiet i Sametinget har økt rammer til språksatsing på alle felt.
- Språkprogrammet for voksne er igangsatt. Det gjelder både for de som har mistet sitt språk, og de som kan snakke samisk, men ikke skrive.
-Arbeiderparti rådet har deltatt i utvikling av regjeringens handlingsplan for språk. For helse gjelder det både forbedring av tolketjeneste, forbedret læring av tolker, læring av helsepersonell om samisk språk og kultur, utdanning av samisk helsepersonell på alle nivåer.
-Arbeiderparti rådet fikk Helse og omsorgsdepartementet til å ta inn i sin årlige oppdragsdokument til helseforetakene følgende: alle må ta imot samiske pasienter med verdighet og slik at samer også føler at tjenesten er til for dem. Dessuten skal helseforetakene betjene samiske pasienter på samisk, samt at helseforetakene skal lære opp sitt personell om samisk kultur.
Arbeiderparti rådet har etablert kontakt mellom Sametinget, Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund (KS) for å forbedre samekommunenes økonomi slik at grendeskoler skal beholdes som en viktig base i de samiske bygdene. Dessuten er AP rådet i samtale om en forbedret grunnfinansiering av samisk undervisning i grunn og videregående skoler i Norge.
Til tross for at NSR hele tiden har hevdet at de eier språkpolitikken, har de ikke evnet å ta tak i de viktige grepene som mange forventet av Sametinget.

Hva nå? Moteshow eller politikk?
Nå leser jeg på NRK SámeRadio sine nettsider at ”valgkampen hardner til” under reportasjen der Aili Keskitalo deltar på catwalken som klesmodell i Oslo. I neste artikkel leser jeg at NSR ikke stiller opp i politisk debatt. Jeg må si at det bekymrer meg veldig dersom samepolitikken degraderes til moteshow.
For Aps presidentkandidat Egil Olli og resten av Aps kandidater er politikken viktigere enn moteshow. Og vi vil bruke alle våre krefter til å jobbe politisk for det samiske folk.