I morgen behandler Stortinget interpellasjon fra Kari Henriksen( Ap) om hvilke tiltak som kan iverksettes for å ivareta behovene til barn av straffedømte.

Spørsmålet Kari Henriksen stiller er:
Hvert år opplever tusenvis av barn at en av foreldrene/omsorgspersoner soner straff, noe som berører barna. I dag har ingen instanser oversikt over hvor mange dette er, eller har spesielt ansvar for å ivareta dem. Vi vet at mange av de som soner straff i dag, har hatt en barndom der foreldre/omsorgspersoner har vært straffedømte. Levekårene til pårørende og barn av straffedømte er dårligere enn for andre grupper. Stortinget har vedtatt bestemmelser i flere lover som omtaler barns behov spesielt. Sykehusene og noen kommuner oppretter nå stillinger med ansvar for å ivareta barns spesielle behov. Stortinget har i budsjettet for 2011 pekt på barnas og pårørendes behov i kriminalomsorgen, men dette er ikke tilstrekkelig. Vil statsråden vurdere å hjemle tiltak som ivaretar barnas behov og krav til samarbeid om dette i lovverket, og hvilke andre tiltak mener statsråden kan iverksettes for å bedre mulighetene til å komme inn med tidlig hjelp?

Jeg har tenkt til å delta i debatten, og vil gjerne ha innspil til hva jeg bør ta opp.
Dette er en problemstilling som berører mange barn, og en problemstilling som er viktig også for oss i Familie- og Kulturfraksjonen.

Hva mener dere bør gjøres for disse barna?

KrFs Kjell Ingolf Ropstad ønsker å tredoble kontantstøtten. Han vil betale kvinner 10 000 kroner i måneden for å være hjemme.

Vi bruker i dag 14 milliarder kroner i direkte kontantoverføringer til familiene. Hva vil et mulig KrF forslag om tredobling av kontantstøtten koste, og hva vil de prioritere bort? Kutte i overføringene til barnehagene? Kutte i foreldrepermisjonsordningen? Og ikke minst, hvilke faktiske samfunnsmessige konsekvenser vil et slikt forslag kunne få?

Hva mener du?

For Arbeiderpartiet er like muligheter for alle et grunnleggende mål. Hver dag, hver uke, hele året ønsker vi, som tillitsvalgte for Arbeiderpartiet å kjempe for at alle, uavhengig av forutsetningene, skal ha like muligheter.

Vi ønsker derfor også naturligvis at gravide kvinner skal ha de samme mulighetene, og ikke at det er lommeboka som skal avgjøre hvilke svangerskapstilbud du får. I dag fremstår praksisen urettferdig og uheldig, da det ofte bare er de som kan betale for tidlig ultralyd som får det. I følge helsedirektoratet tar cirka 50 % av alle gravide kvinner i Norge i dag, ultralyd i uke 12. Noen steder får man det gratis dersom man spør, andre steder får man det ikke- og må kjøpe tjenesten. Vi ønsker et klarere, mer rettferdig regelverk, som er likt for alle. Vi vil ikke at det skal være slik at fordi Trine har en snill lege eller gynekolog, skal hun få gratis tidlig ultralyd, mens Anna i nabobygda ikke får det- fordi det ikke er lik praksis av dette. Vi ønsker at både Trine og Anna skal kunne ha et likt svangerskapstilbud.

For oss er det helt essensielt at alle kvinner får lik tilgang til gode og trygge helsetjenester. Diskusjonen handler ikke om man skal innføre tidlig ultralyd, snarer om man skal gjøre praksisen rettferdig. Spørsmålet vi ønsker å stille til KrF er; Mener KrF at man skal endre på dagens regelverk, og forby tidlig ultralyd for alle? Spørsmålet er nemlig ikke om vi skal åpne for å gjøre det lovlig, for det er lov i dag, og 50 % av gravide familier benytter tilbudet i dag. Ofte er det også slik at det er forskjellsbehandling av kvinner fra distriktet og kvinner i storbyene. Vi ønsker ikke denne forskjellen, og vi ønsker ikke at det skal kunne tolkes forskjellig ut i fra hvor du bor i landet. Lik rett og mulighet til den samme svangerskapsomsorgen er viktig for oss.

Det er god dekning for at tidlig ultralyd kan redde liv. Senest for noen få dager siden kunne vi lese om et tvillingpar som overlevde fordi det ved tidlig ultralyd ble oppdaget at de delte morkake. Dette ville man ikke kunne oppdaget ved ultralyd i uke 18. Vi mener at det er viktig å få frem disse gode historiene, og vise de gravide den respekten og tilliten til at de gjør de valg som er best for dem. Medisinsk forskning de siste 20 år viser at liv kan reddes og viktig informasjon kan hentes inn ved bruk av ultralyd i uke 12. Dette har ført til at mange land vi gjerne sammenligner oss med, har ultralyd i uke 12 som et tilbud til sine gravide, for eksempel Sverige, Tyskland, Holland, Belgia, Frankrike, England, Sveits, Spania, Østerrike og Italia.

KrF skal aldri få stå uimotsagt i denne debatten, og det er direkte feil å mene at Arbeiderpartiet ikke ønsker barn med Downs syndrom velkommen til verden. Vi synes det er synd dersom det er dette som skal prege debatten, da vår hensikt er å gi gravide økt trygghet og kunnskap om det ventende barnet, og at de medisinske gevinstene for å bære frem barnet bør gjelde alle. Forøvrig er det ikke tilfelle at en kan stille diagnose Down syndrom med ultralyd i uke 12, heller ikke senere ultralyd. Diagnose får en kun med fostervannsprøve. Det er ikke mulig å få abort i Norge etter en ultralydundersøkelse fordi en tror det foreligger Down syndrom. Det er ikke mulig å få abort i Norge fordi det er påvist såkalt nakkeoppklaring.

Arbeiderpartiet ønsker ikke et sorteringssamfunn slik KrF prøver å framstille det. Men vi ønsker at alle kvinner som ønsker det skal kunne få en større trygghet rundt svangerskapet sitt. Vi mener naturligvis at alle mennesker er like mye verdt, og at alle barn som fødes er velkommen. I tillegg mener vi at alle gravide kvinner er like mye verdt, og ønsker derfor en mer rettferdig praksis av dagens praksis, og vil derfor innføre tilbudet til alle gravide om gratis ultralyd i uke 12.

Lene Vågslid, Stortingsrepresentant Telemark Ap
Odin A Bohmann, 1 vara Stortinget og Nestleder Telemark AP