Mange deltidsansatte ønsker å arbeide heltid uten at de får mulighet til det. Som med arbeidsløshet generelt er ufrivillig deltid et stort problem for de som blir rammet av det. Det fører blant annet til lavere inntekt og mindre pensjonsopptjening. Samtidig som det har en viktig kjønnsdimensjon i seg. De aller fleste som arbeider ufrivillig deltid, er kvinner.

Norge trenger mer arbeidskraft. At andelen av de som jobber ufrivillig deltid er høyest innenfor omsorgssektoren, den sektoren med størst behov for arbeidskraft, er et uforståelig paradoks. Når syv at ti ansatte i kommunal pleie og omsorg i følge FAFO jobber deltid er det en utfordring både for den som ufrivillig jobber deltid, men også for kvaliteten på tjenestene.

Regjeringen har allerede gjort mange tiltak for å bedre situasjonen. Noen av de viktigste er:

• Likestilling av arbeidstid for skift og turnus
• Mulighet for partene i arbeidslivet til å avtale fleksible arbeidstidsordninger, også i helgene.
• Bevilget 75 millioner over en tre års periode til tiltak for å redusere antallet som arbeider ufrivillig deltid
• Krav til de regionale helseforetakene om å kartlegge omfanget av og identifisere og igangsette tiltak mot uønskede deltidsstillinger i helseforetakene.

Innsatsen har gitt resultater. Andelen som jobber ufrivillig deltid går nedover, men vi er langt fra fornøyd. I Arbeidslivsmeldinga, som nå er til behandling i Stortinget, varsler vi derfor enda flere tiltak:

• Forsterket fortrinnsrett
• Innføring av ”mertidsparagraf”.
• Drøftingsplikt for bruk av deltid
• Bruk av arbeidsplaner som et verktøy mot ufrivillig deltid
• Tiltak mot ufrivillig deltid som en del av aktivitets- og rapporteringsplikten til arbeidsgivere*

I 2006 ble det i arbeidsmiljøloven innført fortrinnsrett til utvidet stilling for den som allerede er ansatt i stedet for at arbeidsgiveren gjennomfører en nyansettelse. For å sikre reell fortrinnsrett iverksettes det nå en gjennomgang for ytterligere å se hvordan man kan forsterke ordningen.

”Mertidsparagrafen” skal sikre at de som tilsatt i deltidsstillinger, og som over tid arbeider mer enn den avtalte arbeidstiden, skal ha en rett til større stilling tilsvarende det de faktisk arbeider. Dette er et viktig tiltak. Undersøkelser viser at hele 86 prosent av de deltidsansatte hjelpepleierne arbeider utover avtalt arbeidstid.

I Arbeidslivsmeldinga varsler vi også at vi vil sende på høring et forslag om å lovregulere en drøftingsplikt for arbeidsgiver til å jevnlig drøfte bruk av deltidsstillinger med de tillitsvalgte, vurdere hvordan virksomhetenes arbeid mot ufrivillig deltid best kan inngå som et ledd i arbeidsgivers aktivitets- og rapporteringsplikt etter likestillingsloven og hvordan arbeidstidsplanene, som i henhold til arbeidsmiljøloven skal utarbeides, kan brukes som et verktøy for å motvirke ufrivillig deltid.

Med de igangsatte og varslede tiltakene i Arbeidslivsmeldinga tar vi nye viktige steg. Flere gode mulighetene og verktøy er nå klare til å tas i bruk av både arbeidsgivere og arbeidstakere lokalt. Min klare oppfordring er: Bruk dem!

I dagens debatt over arbeids- og sosialbudsjettet så vi tydelig de politiske forskjellene mellom oss og høyresida. Det viktigste for å sikre folk jobb er en ansvarlig budsjettpolitikk. Renteutviklingen og kronekursen er helt avgjørende for eksportretta industri.

Da hjelper det ikke som Frp gjør med å skrike på noen tusen flere tiltaksplasser, når man samtidig har en helhetlig politikk som vil gjøre arbeidslivet mer useriøst, sette økonomien over styr, og med det folk jobb og hjem på spill. Med Frp’s politikk gjennomført på alle områder er jeg sikker på at vi ville sett et mye større behov for tiltaksplasser enn det de selv plusser på i dette budsjettområdet.

Det er helheten som teller, og helheten i regjeringas politikk sikrer at få er ledige. Flere av de som i dag ikke deltar i arbeidslivet men som vil, skal inn. Det gjør vi ved å sikre og forvalte den norske modellen, føre en trygg økonomisk politikk, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, opprettholde sterke gode velferdsordninger for alle finansiert gjennom skatteseddelen, og ha et sterkt og godt trepartssamarbeid i arbeidslivet.