Jeg er Arbeiderpartiets første vara til Stortinget fra Akershus. Mine hovedsaker i politikken er sikkerhet for arbeid, likeverd og utdanning. Finanskrisa har skylt inn over oss fra USA. Jens Stoltenberg og hans regjering har levert de kraftigste mottiltakene i Europa. Det er jeg stolt av!
God utdanningspolitikk med likeverdig rett til utdanning må viderføres. Dette gir likeverdige muligheter god utdannelse, tryggere jobber og større verdiskaping i Norge.
Ares bidrag | ||
I valgkampen gikk jeg på husbesøk mange kvelder hver uke. Målet var å mobilisere velgere og tilby politisk samtale til de som ønsket. Vi delte ut en rose til hver og noen ganger flere. Valgresultatet viste at mobiliseringen virket. Kvinner og menn fra Arbeiderpartiet banket på 370 000 dører i Norge i løpet av valgkampen. Den største effekten var at vi vant mange velgere som ellers ikke ville ha stemt. Overgangene til og fra andre partier var mer beskjeden.
Husbesøkene er også læring for oss som stortingskandidater. Her er noen av innrykkene jeg sitter igjen med:
• De mange som ble oppriktig glad for rosen, men ikke var spesielt interessert i politikk
• Noen unge menn som kort men høflig avviste kontakt
• Da jeg ble invitert inn på feiringen av en 80 års og fikk holde en kort appell
• De mange spente barna i dørsprekken som lurte på hva dette var
• Flere samtaler med slitere som levde i svært enkle materielle kår
• Den unge jenta som stilte velformulerte krav til meg i miljøpolitikken
• Alle de varme hjemmene til nye nordmenn
• De unge mødrene som var opptatt av skolepolitikk
Til tross for TV og sosiale medier blir grasrotvalgkamp bare viktigere. Færre personer så på de store TV debattene ved dette valget sammenlignet med 2005. De nye sosiale mediene Facebook og Twitter når bare begrensede grupper. Alle partier registrerer dårlig oppslutning om tradisjonelle debattmøter.
Grasrotvalgkamp med stands og mange husbesøk krever mye av partimedlemmene. I denne valgkampen stilte gamle og nye partimedlemmer opp sammen med mange fra AUF. Det er dette som er Arbeiderpartiets ikke så veldig hemmelige valgkampmaskin.
Are Helseth
Stortingsrepresentant
I valgkampen gikk jeg på husbesøk mange kvelder hver uke. Målet var å mobilisere velgere og tilby politisk samtale til de som ønsket. Vi delte ut en rose til hver og noen ganger flere. Valgresultatet viste at mobiliseringen virket. Kvinner og menn fra Arbeiderpartiet banket på 370 000 dører i Norge i løpet av valgkampen. Den største effekten var at vi vant mange velgere som ellers ikke ville ha stemt. Overgangene til og fra andre partier var mer beskjeden.
Husbesøkene er også læring for oss som stortingskandidater. Her er noen av innrykkene jeg sitter igjen med:
• De mange som ble oppriktig glad for rosen, men ikke var spesielt interessert i politikk
• Noen unge menn som kort men høflig avviste kontakt
• Da jeg ble invitert inn på feiringen av en 80 års og fikk holde en kort appell
• De mange spente barna i dørsprekken som lurte på hva dette var
• Flere samtaler med slitere som levde i svært enkle materielle kår
• Den unge jenta som stilte velformulerte krav til meg i miljøpolitikken
• Alle de varme hjemmene til nye nordmenn
• De unge mødrene som var opptatt av skolepolitikk
Til tross for TV og sosiale medier blir grasrotvalgkamp bare viktigere. Færre personer så på de store TV debattene ved dette valget sammenlignet med 2005. De nye sosiale mediene Facebook og Twitter når bare begrensede grupper. Alle partier registrerer dårlig oppslutning om tradisjonelle debattmøter.
Grasrotvalgkamp med stands og mange husbesøk krever mye av partimedlemmene. I denne valgkampen stilte gamle og nye partimedlemmer opp sammen med mange fra AUF. Det er dette som er Arbeiderpartiets ikke så veldig hemmelige valgkampmaskin.
Den rød-grønne regjeringen har gjennom fire år vist fram politikken i virkelighetens verden. Vi er tydelige på hvilken retning Norge bør fortsette å utvikle seg. Velgerne har svart med å gjenvelge den rød-grønne flertallsregjeringen.
Vår visjon er at vi vil overlate til neste generasjon noe mer verdifullt enn det vi selv overtok. Derfor vil vi føre en politikk for fellesskap, verdiskaping og rettferdighet. Da er trygghet for helse viktig. Vi vil at tilbudet av helsetjenester skal være likeverdig til alle innbyggere og uavhengig av diagnose. Det er et problem at medisinske diagnoser har et sosialt hierarki hvor noen diagnoser har høy og andre lav status. Diagnosegrupper med høy status kjennetegnes ved at de legger beslag på størstedelen av forskningsressursene.
De rusavhengige har ikke høy status i diagnosehierarkiet selv om de er svært syke. Siden 1970 tallet har en liten del av hvert årskull tenåringer blitt rekruttert til rusavhengighet. Med fremskreden sykdom rammes de i tillegg av oversykelighet på alle andre områder, dårlig tannhelse og fattigdom. KRIPOS har de siste årene registrert mer enn 200 heroindødsfall hvert år. Dette er minimumsstall men likevel høye tall sammenlignet med andre land.
Alt for mange med rusproblemer opplever å ikke komme inn til behandling når de er motivert, mange må vente for lenge på behandlingsplass etter avrusning og ettervernet er for dårlig. Vi skal derfor fortsette å bygge både kompetanse og behandlingskapasitet. Her har vi bruk for både offentlige og private behandlingstilbud.
Rusmisbruk er et alvorlig samfunnsproblem. Ingen land har funnet ferdige løsninger som vi kan kopiere. På kort sikt må vi sikre at rusavhengige får innfridd sine pasientrettigheter. Gjennom perioden må vi sammen samle kunnskap og stimulere til forskning, bryte ned fordommer og understøtte rehabilitering. Da er blant annet bolig og arbeid eller annen aktivitet viktig og riktig.
En bedre rusomsorg er praktisk solidaritetspolitikk.
Den rød-grønne regjeringen har gjennom fire år vist fram politikken i virkelighetens verden. Vi er tydelige på hvilken retning Norge bør fortsette å utvikle seg. Velgerne har svart med å gjenvelge den rød-grønne flertallsregjeringen.
Vår visjon er at vi vil overlate til neste generasjon noe mer verdifullt enn det vi selv overtok. Derfor vil vi føre en politikk for fellesskap, verdiskaping og rettferdighet. Da er trygghet for helse viktig. Vi vil at tilbudet av helsetjenester skal være likeverdig til alle innbyggere og uavhengig av diagnose. Det er et problem at medisinske diagnoser har et sosialt hierarki hvor noen diagnoser har høy og andre lav status. Diagnosegrupper med høy status kjennetegnes ved at de legger beslag på størstedelen av forskningsressursene.
De rusavhengige har ikke høy status i diagnosehierarkiet selv om de er svært syke. Siden 1970 tallet har en liten del av hvert årskull tenåringer blitt rekruttert til rusavhengighet. Med fremskreden sykdom rammes de i tillegg av oversykelighet på alle andre områder, dårlig tannhelse og fattigdom. KRIPOS har de siste årene registrert mer enn 200 heroindødsfall hvert år. Dette er minimumsstall men likevel høye tall sammenlignet med andre land.
Alt for mange med rusproblemer opplever å ikke komme inn til behandling når de er motivert, mange må vente for lenge på behandlingsplass etter avrusning og ettervernet er for dårlig. Vi skal derfor fortsette å bygge både kompetanse og behandlingskapasitet. Her har vi bruk for både offentlige og private behandlingstilbud.
Rusmisbruk er et alvorlig samfunnsproblem. Ingen land har funnet ferdige løsninger som vi kan kopiere. På kort sikt må vi sikre at rusavhengige får innfridd sine pasientrettigheter. Gjennom perioden må vi sammen samle kunnskap og stimulere til forskning, bryte ned fordommer og understøtte rehabilitering. Da er blant annet bolig og arbeid eller annen aktivitet viktig og riktig.
En bedre rusomsorg er praktisk solidaritetspolitikk.
I Norge er det 90 000 aktive blodgivere. Men dette er ikke nok. I sommer har mange lokalaviser skrevet om blodmangel på sine sykehus. Romerikes Blad skrev 10. august at blodbanken på Ahus har satt i gang ekstratiltak med utvidet åpningstid etter et stort forbruk av blod i sommerukene. Her må vi brette opp armene bokstavelig talt. Akershus Arbeiderparti utfordrer og oppfordrer sine medlemmer til å melde seg som blodgivere ved nærmeste sykehus.
Nesten alle kan være blodgivere. Hovedregelen er at friske mennesker mellom 18 og 65 år kan registrere seg og at man kan gi blod fram til fylte 70 år. En blodtapping tar bare 10 minutter og deretter må vi hvile 10 minutter. Det må være sikkerhet for at giverblod ikke overfører smittsomme sykehus og derfor blir det tatt noen tester ved hver blodtapping. Ved første gangs blodgiving tas en hel serie med tester og senere undersøkes for HIV og hepatitt (leverbetennelse) B og hepatitt C.
Blodgivere kan også melde seg inn i benmargsgiverregisteret. I benmargen finnes såkalte stamceller som kan være livreddende å få overført for pasienter med blodkreft og andre alvorlige blodsykdommer.
Blodgiversaken er selvfølgelig hevet over hverdagens politikk. Vi utfordrer andre partier i Akershus til å invitere sine medlemmer på tilsvarende dugnad.
De nyeste bildene til Are | ||
Arbeiderpartiet | ||
De nyeste sonene til Are | ||
Are H. har ikke anbefalt noen soner ennå. Vi viser derfor de nyeste sonene Are H. har blitt medlem i.