Det har i det siste vært skremmende mange «hvor ble det av den globale oppvarmingen»-kommentarer både i aviser og på nett. Årsaken er visstnok at det fortsatt er vinter i Norge.

Som med det meste i livet handler også klimaendringene om å se lenger enn sin egen nesetipp. Endringene er noe som har pågått over lengre tid, og det vil alltid være enkelttilfeller og lokale variasjoner en kan trekke frem. Det gjør ikke klimaendringene noe mindre reelle, da det som betyr noe er den store sammenhengen. De som benekter klimaendringene er vel de samme som påstår at jorda er flat, fordi det ikke er noen bratte bakker akkurat der de bor.

Ifølge en analyse gjort av Goddard Institute for Space Studies var 2008 det kaldeste året siden 2000, så at det de aller siste få årene har blitt kaldere i Norge stemmer. Det som også stemmer er at 2008 er det niende varmeste året siden 1880. Tar man med usikkerhetsmarginene, ligger 2008 et sted mellom det sjuende og tiende varmeste året siden instrumentmålingene startet i 1880. De ti varmeste årene siden 1880 har alle vært mellom 1997 og 2008, ifølge CICERO, Senter for klimaforskning.

Klimaendringene er reelle, og de skjer raskere enn noensinne. Denne generasjonen vil bli dømt ut ifra hvordan utfordringene takles. Det er opp til oss om vi skal ignorere alle fakta, eller om vi skal sørge for en bedre fremtid for verden og for våre etterkommere.

Flere har kalt den rødgrønne regjeringen for tannløse, og mener Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet burde skamme seg over klimainnsatsen. Nobelprisvinner Al Gore på sin side roste på mandag Norges innsats og kalte Norge er en av de virkelige lederne i verdenssamfunnet. Jeg håper de fleste er enige med meg i hvem som har mest troverdighet når det gjelder uttalelser om Norges innsats i klimakampen.

Klimaendringene er vår tids største utfordring. Arbeiderpartiet vedtok derfor på vårt landsmøte i 2007 høye klimamålsetninger. Innen 2030 skal vi ta ansvar for kutt tilsvarende 100 % av våre utslipp, og være helt karbonnøytrale. Dette skal nås både gjennom utslippsreduksjoner i andre land, men også gjennom store reduksjoner i utslipp her hjemme.

Den rødgrønne regjeringen bruker tre milliarder kroner årlig på å redde regnskogen, og på tiltak mot avskoging. Norges bidrag utgjør totalt 5 % av kostnadene for å stanse all avskoging i verden. Dersom de 20 rikeste landene hadde gitt samme sum ville vi vært kvitt 20 prosent av de globale klimagassutslippene.

Norge er verdensledende på karbonfangst- og lagring. I statsbudsjettetet for 2010 er det bevilget ca. 3,5 milliarder kroner til CO2-håndtering. SINTEF, Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon, mener at Norge har kapasitet til å lagre all CO2 fra EU.

Hvis alle land hadde gjort den samme innsatsen som Norge, hadde vi ligget vesentlig bedre an i forhold til klimautfordringene. I september åpnet vi verdens første havvindturbin i full skala, og i november åpnet Statkraft verdens første saltkraftverk. Det skjer veldig mye positivt over hele landet, hele tiden.

«Alle land bør gjøre mer, men Norge er definitivt et lyspunkt», sa Al Gore under klimatoppmøtet i København. Fordi Norges bidrag er store, og de nytter, men også vi kan gjøre mer. Det skal vi også.

På mandag kunne vi se at Norge igjen topper FNs årlige Human Development-rapport, og dermed kan vi smykke oss med tittelen «verdens beste land å bo i». Dette i sterk konstrast til hva enkelte mente under valgkampen, hvor Norge ble fremstilt som et forferdelig sted hvor alt var galt.

Rapporten baserer seg på kriterier som forventet levealder, skrive- og leseferdigheter, skolegang og bruttonasjonalprodukt. Når Norge topper listen, er det en anerkjennelse av den norske modellen, måten landet har blitt bygget på og hvordan samfunnet har blitt organisert.

Men, som Jens Stoltenberg sa da han fikk overrakt rapporten, dette må ikke bli noen sovepute. Det er fortsatt oppgaver som må løses i Norge. Alt er ikke perfekt, og ting kan alltid bli bedre. Det er fortsatt store oppgaver igjen å løse, og vi har all grunn til å være stolte over hvor vi er i dag, men vi trenger ikke være helt fornøyde.

FN-rapporten viser at ulikhetene i verden er store. Norge har mye å bidra med internasjonalt for å bedre levevilkårene i de fattige landene, og for å redusere forskjellene. Det er et solidarisk ansvar vi må ta, som verdens beste land. Vi har en moralsk plikt å hjelpe andre land opp mot akseptabel levestandard.

I dag la regjeringen frem Soria Moria 2. Fordi den rødgrønne regjeringen vil videre, og den vil mer. Det er ikke sånn at man en dag blir ferdig med å forbedre Norge, og kan si «sånn, da var vi ferdige med å bygge landet, nå kan vi slappe av». Det krever en stadig utvikling, stadig nye tanker, og stadig nye tiltak. Derfor gikk også Arbeiderpartiet til valg på fire nye år med rødgrønn regjering og Jens Stoltenberg som statsminister.

Det gjør at verdens beste land kan bli enda litt bedre.