Mitt liv som heltidspolitiker er begynt og jeg skal innrømme at jeg har mye å lære!

Nå lærer jeg best i praksis og dialog med mennesker og stor var derfor gleden over invitasjon til en dag med Eiganes Hjemmebaserte tjenester. Gode offentlige tjenester står høyest på Ap’s prioriteringsliste og bruker vi Samhandlingsreformen på en skikkelig måte vil både ansatte og brukere få en bedre og mer tilpasset hverdag i årene som kommer. Så ser jeg ikke bort fra at kloke ansatte har skjønt at alt kan bli enda bedre med politikere som skjønner hva de snakker om og det var jo en utfordring jeg måtte ta.

Dermed stiller jeg klar til tjeneste kl 07:30. Kari Rød, min mentor og utfordrer står allerede utenfor og venter på å ta meg med. Morgenmøtet er igang og det er tydeligvis ikke ett minutt å miste. Jeg får tid til å hilse kjapt og blir presentert for morgenblide kollegaer.

Raskt, og overraskende rolig går gruppen på 12 igjennom dagen. I dag er ingen i personalet syke og det betyr at alle får den tiden de (etter planen) skal ha til å konsentrere seg om “sine” brukere. Det blir muntert når medisinene deles ut, det er ikke små mengder som skal fordeles til de neste 14 dagene.

Gruppene forlater basen, jeg sammen med Kari i en av Hjemmetjenestens biler. Vi har en geografisk spredt rute og Kari setter meg inn i brukernes situasjon mens vi kjører. I dag er vi heldige, det er lite trafikk selv om det er glatt. Etter en kort stans for å avlevere medisin og sjekke at alt er ok går vi til vårt første besøk. På med plastsokker over skoene, knapp tid brukes ikke til å ta av og på sko. “Spreke” kan vi neppe kalle noen av dem vi møter denne dagen, det er jo en grunn til at de trenger hjelp for å kunne bo hjemme. Men godt humør, varme og skarpe iakttagelser mangler derimot ikke. Dagen går raskt, Kari har mange på listen som skal ha medisiner, praktisk hjelp, oppfølgning og en prat. Det er tydelig at hun er en velkommen del av hverdagen og mange gir uttrykk for hvor mye hun og alle de andre i Hjemmedbaserte tjenester betyr for dem. Dette er en generasjon som er flinke til å framheve det som er bra, men vi hører også forsiktig gjentatt at det kan bli litt vel mange forskjellige hjelpere innimellom.

Gruppen har lagt opp til en variert dag som også inkluderer en tur innom “Ungkarshjemmet”. Her treffer vi Elise og Knut og igjen beklager jeg at vi har så dårlig tid før vi må videre til neste bruker. Det er en gjennomgående ønske denne dagen. Tid. Mer tid til å lytte til alle dem som kjenner virksomheten ut og inn og som har gjort seg sine tanker om realitet vs politikk. Mer tid til å lytte til historier fra et langt liv, om kjærlighet til sine nærmeste, om lange dager og det å bli gammel.

Solen skinner og Stavanger viser seg fra sin aller fineste side i det jeg er ferdig med “min” vakt og går ut dørene. Det er ikke første gangen denne dagen det slår meg at jeg er heldig. Fordi det er flotte ansatte i Stavanger kommune som gjør en stor innsats, hver dag for at mange skal ha det godt. Og som i tillegg bruker tiden på å “utdanne” oss andre – for at tjenestene skal bli enda bedre framover. Og til alle dere – det gjør inntrykk, jeg retunerer med mange av deres kommentarer i bakhodet, bedre rustet og enda mer motivert til å gjøre en best mulig jobb som levekårspolitiker.

Men alt er ikke politikk og jeg må innrømme at det som gjør aller mest inntrykk er møtet med hvert enkelt menneske denne dagen. Det å få observere varmen og respekten mellom ansatte og brukere, det å bli inkludert av de ansatte og selv bli møtt med vennlig omtanke av hver enkelt bruker i deres eget hjem – det gjør meg ydmyk, optimistisk og først og fremst veldig, veldig glad. Takk til dere alle for at også dette ble en god dag!

I kveld fikk vi se en hjerteskjærende historie på Lørdagsrevyen der konsekvensene av manglende satsing på eldreomsorgen i Stavanger kom frem. Vi i Stavanger Arbeiderparti vil at du skal kunne glede deg til å bli gammel i Stavanger. Det gjør man ikke når køene er lange, når en må vente måneder selv etter vedtak, og historier, som den Inger Helene forteller, kommer frem.

Når ventelisten i Stavanger nå teller over 100 eldre vet vi at Inger Helene sin historie ikke er unik. Det er gjort mye bra de siste årene, men vi som politikere kan ikke være fornøyde når ventelisten er så lang og jobben ikke er fullført.

Om jeg blir den neste ordfører i Stavanger vil jeg arbeide for en god og verdig eldreomsorg, og garanterer sykehjemsplasser til alle som trenger det innen utgangen av 2015. Stavanger har store utfordringer og Arbeiderpartiet vil i neste periode prioritere drift, innhold og kvalitet i viktige velferdsoppgaver som eldreomsorg og skole.

Historien til Inger Helene viser viktigheten av det vi har snakket om i denne valgkampen, nemlig behovet for full sykehjemsdekning i Stavanger. Nå må vi handle, ikke bare love og snakke.

Vi håper du er enig med oss i denne prioriteringen og viser det med å bruke stemmeretten den 11. og 12. september.

Valget tar mange former, og her er jeg malt i “Stavanger2008 grønt” på Cafe Sting som del av DETTE ER ITTEPÅ ITTEPÅ.

I dag skal jeg delta på en spennende partilederdebatt på Tou Scene kl. 20.00 med kultur tema. Håper å se deg der!

Les mer om DETTE ER ITTEPÅ ITTEPÅ prosjektet her