I 2003 demonstrerte jeg mot den nært forestående Irak-krigen på Torgallmenningen i Bergen. Det er kanskje den eneste demonstrasjonen jeg noen gang har deltatt i. Norske velgere var sterkt kritiske til en krig uten FN-mandat, og dessverre var skepsisen berettiget. Hva gikk galt i Irak?

Bilde: http://en.wikipedia.org/wiki/File:USMarineTankinBaghdad.jpg

Krigen bygde på et galt premiss: Irak hadde ikke masseødeleggelsesvåpen. Den politiske ledelsen i Washington trodde våpnene eksisterte, men da amerikanske soldater invaderte Irak var ingen slike våpen å finne. Bush gikk altså til krig på feil grunnlag.

Amerika valgte alenegang utenom FN-systemet med ”koalisjonen av villige”. FN-systemets svakheter, og problemene vetoretten skaper, er riktignok velkjent. Her hjemme forsvarte alle partier på Stortinget NATOs inngripen i Kosovo som heller ikke hadde støtte i FNs sikkerhetsråd, fordi Russland og Kina gikk imot. Men dette var en inngripen som ikke kan forklares med amerikansk egeninteresse. Mens Clintons inngripen i Kosovo møtte bred forståelse i Europa, basert på minnene fra Bosnia-krigen og massakren i Srebrenica, kan Irak-krigen ha bidratt til å svekke den internasjonale ordenen, og senke terskelen for at også andre stormakter ”tar seg til rette” bare de selv mener det er viktig nok.

Den massive støtten USA fikk etter 11. september 2001, da store deler av verden stod sammen etter at terrorangrepene mot World Trade Center kostet nærmere 3000 amerikanere livet, smuldret gradvis bort da det ble klart at det nærmet seg krig i Irak. Opptakten til krigen skapte motsetningsforhold mellom USA og flere europeiske, NATO-allierte land, som Tyskland og Frankrike, og ikke minst et mer anstrengt forhold mellom Vesten og den muslimske verden. Mange vil nok mene at Irak-krigen, i kombinasjon med begrepet ”ondskapens akse”, bidro til å skjerpe konfliktnivået i internasjonal politikk og skape mindre – ikke mer – trygghet i verden.

Bush hadde en plan for å vinne krigen, men manglet en plan for å vinne freden. Under ledelse av Irak-administrator Paul Bremer ble den irakiske hæren oppløst, og offentlig ansatte med tilknytning til Saddam Husseins Baath-parti ble sagt opp. Resultatet av å kutte med øks i stedet for skalpell, var at statsadministrasjonen ble svekket og erstattet med kaos. De-baathifiseringen framstår i ettertid som en av de største feilene under det amerikanske styret. I tillegg har tortur av irakiske fanger og bruken av private ”sikkerhetsselskaper” som Blackwater i krigføringen, vakt sterk kritikk. Blackwater etterforskes nå for våpensmugling til terrororganisasjoner.

Norske styrker ble trukket ut av Irak i 2005, mens USA og Obama sluttførte kampoppdraget i Irak i august 2010, mer enn sju år etter invasjonen. Krigen gjorde slutt på tiår med Saddam Hussein som diktator, og muliggjorde demokratiske valg. Men krigen førte også til omfattende vold og kaos, og svekket USAs troverdighet og omdømme, og internasjonalt diplomati. Det er mange og varierende anslag når krigens ofre skal telles. Kanskje har over en million mennesker mistet livet som følge av krigen. Kampoppdraget er sluttført, men Irak må stabiliseres og freden må fortsatt vinnes.

Kilder:
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/haugen/article3775608.ece
http://no.wikipedia.org/wiki/Krigen_i_Irak#D.C3.B8de_og_s.C3.A5rede
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10026991

(Bilde: http://www.bt.no/nyheter/okonomi/—Skal-bli-sexy-aa-jobbe-med-eldre-1194985.html)

Kjersti Toppe, første nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomite, Senterpartiet
Dag Ole Teigen, medlem av Stortingets finanskomite, Arbeiderpartiet

De rødgrønne stortingspolitikerne foreslår nå å øke støtten til flere tiltak med til sammen 100 millioner kroner i forbindelse med budsjettprosessen. Over halvparten av disse pengene går til tiltak innen helse og omsorg, blant annet til tiltak for demente og deres pårørende. Flere av de nye grepene er særlig viktige for Bergen. Vi er glade for at det kommer ekstra penger til prosjekter som både ivaretar hensynet til økt satsing på helse og omsorg, og ønsket om samspill med frivillig sektor.

Tiltakene i Bergen vil kunne gi samfunnet enda mer tilbake enn egenverdien i seg selv. For det første får Verdighetsenteret ved Bergen Røde Kors sykehjem tre millioner nye kroner. Verdighetsenteret har spesialkompetanse innenfor sykehjemsmedisin, omsorg ved livets slutt og frivillighetsarbeid. Gjennom prosjektet ”Lære for å lære videre – et opplærings- og implementeringsprosjekt for fotfolket innen eldreomsorg” er Verdighetsenteret kompetansehevende for mange utenfor senteret selv. For eksempel gir senteret opplæring til frivillighetskoordinatorer i 40 kommuner, og bør bli et nasjonalt tilbud etter hvert. Bevilgningen er en viktig anerkjennelse av det gode arbeidet som gjøres for å gi eldre en trygg og verdig alderdom.

For det andre får Senter for Livsmestring (SfL) fem millioner i 2011-budsjettet. Dette er en nysatsing innen mestring og psykisk helse med fokus på tidlig behandling og forebygging, helhet og relasjoner. Senteret har avdelinger i Bergen og i Jølster i Sogn og Fjordane, og eies av Diakonissehjemmet. Livsmestringssenteret tilbyr blant annet forebyggende kurs, som etter vårt skjønn deler en grunntanke i Samhandlingsreformen om å øke innsatsen på forebygging og tidlig oppfølging for å hindre alvorlig sykdom.

For det tredje er det behov for å øke ressursene på forebygging og tidlig oppfølging. Det skjer nokså mye forsking i spesialisthelsetjenesten, og det må holde fram. Men vi bør også øke innsatsen på omsorgsforskning. Stortinget vil derfor vedta tre millioner ekstra til eldreomsorgsforskning, for å få mer kunnskap om blant annet demens, lindrende behandling og virkningen av kultur- og aktivitetstiltak. Finanskomiteen ber Helse- og omsorgsdepartementet fordele midlene på Senter for omsorgsforskning, undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester. Det et senter for omsorgsforskning i hver av de fem opprinnelige helseregionene etter sykehusreformen, og senteret i region Vest er lokalisert i Bergen. De ekstra midlene er en nasjonal pott, men vi håper noen av disse midlene også kommer til Bergen.

Av Per Rune Henriksen og Dag Ole Teigen

For Arbeiderpartiet er mennesker nøyaktig like mye verdt, uavhengig av om de er født i Johannesburg, Shanghai, Moskva eller Rio de Janeiro. På samme måte er norske velgere like verdifulle uavhengig av om de er født i Hammerfest, Hardanger, Kongsvinger eller Haugesund. Derfor reagerer vi kraftig på at Laila Dåvøy stiller spørsmål ved om velgerne på Vestlandet er mindre verdt. Et slikt diskusjonstema syns vi er uegnet for polemikk og spissformuleringer.

Et parti som forhandlet seg fram til statsministerposten i 2001 med bare 12,4 prosent av velgerne i ryggen, bør kanskje ikke belære andre om statsarroganse. Men utover det får Dåvøys begrepsbruk stå for hennes regning. Vi har ikke noe behov for å karakterisere det bildet hun tegner av Arbeiderpartiet. Vi mener imidlertid påstandene i innlegget fra BT 8. august faller på sin egen urimelighet:

Med Arbeiderpartiet i regjering har flere viktige saker for Hordaland og Vestlandet funnet sin løsning. Høgskolen i Bergen skal samlokaliseres på Kronstad, mens Universitetet i Bergen får nytt odontologibygg. Gulating kan også flytte inn i nye lokaler. At det investeres milliardbeløp i utvikling av miljøteknologi på Mongstad har stor betydning for det regionale næringslivet. Hardangerbroen og Bergensprogrammet med bybanen og ringvei Vest ble vedtatt under sittende regjering.

Helse Vest har blitt styrket økonomisk, og den politiske oppfølgingen av Hagen-utvalgets gjennomgang ble ferdigstilt i 2007, to år tidligere enn Bondevik II-regjeringen la opp til. I tillegg har regjeringen fulgt opp Magnussen-utvalgets innstilling politisk, og all dokumentert skjevdeling skal nå være rettet opp.

I Arbeiderpartiet går vi ikke med skylapper for øynene. Vi møter folk blant annet gjennom direkte kontakt ute på arbeidsplassene, og vi er klar over at det er et stort engasjement rundt helsetilbudet i landet vårt. Det mener vi er grunnleggende bra. For Arbeiderpartiet er det viktig at sykehusene tilpasses til å kunne ta imot nye pasientgrupper, med for eksempel flere kols- og diabetespasienter, og flere eldre pasienter med sammensatte og kroniske lidelser. Det er også viktig med gode akutt- og fødetilbud nært der folk bor, mens kvaliteten på andre, mindre vanlige behandlinger blir best om vi sikrer at helsepersonellet får anledning til å utføre behandlingen ofte. De voksende sykdomsgruppene bør i stor grad behandles ved lokalsykehusene der vi utnytter fordelen nærhet til behandlingstilbudet gir, mens for eksempel kreftbehandling bør utføres færre steder enn i dag.

Dåvøy feilinformerer når hun skriver at Arbeiderpartiet har snudd trill rundt om heving av U-864. Faktum er at regjeringens vedtak om heving står fast. Neste runde handler om å forsikre seg om at hevingen skjer så trygt som mulig slik at vi ikke utsetter miljøet for risikoen ved en mislykket hevingsaksjon.

Dåvøy harselerer over regjeringens bekymring for kraftsituasjonen i Bergensområdet. Hennes lettvinte holdning til det spørsmålet kan nok forklare hvorfor den regjeringen hun selv satt i aldri gjorde noe med kraftforsyningen til midt-Norge. I vinter har folk og næringsliv i denne regionen opplevd å få doblet sin strømregning fordi nettkapasiteten har vært for dårlig etter at en rekke store industriprosjekter ble gjennomført uten at man økte tilførselen av kraft da hun selv satt i regjering.

Behovet for ny kraftlinje til Bergensområdet er udiskutabelt, og det haster. Beslutningen om luftspenn Sima-Samnanger er gjort etter seks år med utredninger, konsesjonssøknad og ankebehandling hvor alle faglige instanser har konkludert med at luftspenn er den beste og sikreste løsningen. Ny utredning og eventuell ny søknad om sjøkabel vil ta tilsvarende lang tid og Bergensområdet vil da fort befinne seg i samme situasjon som midt-Norge er i nå. Alle partier som sitter i regjering må fra tid til annen ta upopulære avgjørelser, det handler om å ta ansvar. I kraftlinjesaken har det blitt gjennomført grundige prosesser for å få frem alle alternativer, påstanden om at Arbeiderpartiet har presset frem luftspennalternativet faller på sin egen urimelighet.