Det store frafallet i videregående opplæring er en de faktorene som skaper mest sosial ulikhet i vårt samfunn og de personlige omkostningene er store. Vi må gå løs på frafallsutfordringen med nye grep og vilje til å tenke nytt.

Stortingsmelding nr 44 (2008-2009) ”Utdanningslinja”, tar for seg hele utdanningssystemet, men vektlegger særlig ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæringen. Hensikten er både å forebygge frafall tidlig, og sikre fullføring gjennom forbedringer i videregående utdanning. Utdanningslinja handler om at kunnskap skal bane vei både gjennom den aktuelle finanskrisa, og for en videreutvikling av Norge som velferdssamfunn i framtida. For å dekke samfunnets kompetansebehov og sikre den enkelte et trygt ståsted i arbeidslivet, må frafallet både i videregående og høyere utdanning stanses. Utdanningslinja betyr å sikre at alle har like muligheter til å ta utdanning og at elever og studenter får en kompetanse samfunnet og arbeidslivet trenger.

Mer praksisnær skole
Både lærere, foreldre og elever etterspør en skole som tar bedre vare på de elevene som lærer best gjennom å få bryne seg på praktiske oppgaver. Vi trenger mer praktiske arbeidsmåter særlig på ungdomstrinnet og i yrkesopplæringen.

I meldingen varsles:

• utprøving av et nytt, praktisk fag i ungdomsskolen (arbeidslivsfag )
• bedre tilrettelegging for bedriftsbasert fagopplæring (praksisveien)
• yrkesfagopplæringen skal få sterkere forpliktelser til å yrkesrette
fellesfagene
• det skal også vurderes om læreplanene for fellesfag bør endres for
yrkesfaglige studieprogram

Hver femte elev gjennomfører ikke videregående opplæring og frafall i videregående skole er et av de største samfunnsproblemene vi har. I Akershus er det ikke mer enn 71 % av elevene som gjennomfører videregående i løpet av 5 år.

Derfor har Regjeringen nå fordelt en pott på 30 millioner kroner til bekjempelse av frafall i skolen. 3,6 millioner kr går til Akershus, og midlene skal brukes på følgende tre tiltak:

• Følge opp elever som gjør det dårlig på kartleggingsprøver når de
starter på videregående skole.
• Ressurser til Oppfølgingstjenesten for å følge opp elever som har falt
ut av skolen.
• Forsøk med et nytt ”arbeidslivsfag” i ungdomsskolen.

Frafall i skolen er et kjempeproblem, og spesielt vet vi dette gjelder elevene i fagopplæringen. Det er derfor svært positivt at Regjeringen nå kommer med tiltak for å få motarbeide hindringene mange møter i utdanningsløpet.

Midlene er fordelt i forbindelse med Stortingsmeldingen, og ligger inne i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2009.

Utdanning mot ledighet
Analyser av arbeidsmarkedet i framtida viser at videregående opplæring er nødvendig for å få en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet. Allerede i dag har rundt 45 prosent av de arbeidsledige ikke fullført videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet skal samarbeide med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om bedre tilrettelegging av utdanningstilbud for arbeidssøkere uten fullført videregående opplæring.

Bedre gjennomføring i høyere utdanning
Regjeringen er opptatt av tilgangen til høyere utdanning og i revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble det opprettet 3800 nye studieplasser. For å sikre tilstrekkelig kompetanse og at flere fullfører en grad i høyere utdanning vil regjeringen også gjøre høyere utdanning mer praksisnær og bedre innrettet mot arbeidslivets behov. Derfor foreslår regjeringen flere tiltak for å styrke samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet. Egne råd for samarbeid med arbeidslivet foreslås opprettet ved hver institusjon. Det lanseres også en mulighet for alle studenter til å ta frivillig praksis som en del av utdanningsløpet.

Regjeringen satser videre på fagskolene og ønsker at tilbudet skal videreutvikles nå når ansvaret flyttes til fylkeskommunene. Derfor er det foreslått bevilget penger til mellom 400-450 nye fagskoleplasser i revidert nasjonalbudsjett. I meldinga foreslås det også å opprette et eget fagskoleråd.

I tre og et halvt år har vi i Arbeiderpartiet sittet i regjering med SV og Sp. Vi gikk til valg på gode fellesløsninger, skole, helse og velferd for alle. Dette fremfor skattekutt til de som har mest fra før. Det var en grunnleggende annen kurs enn den forrige regjeringa la opp til. I tre og et halvt år har vi jobbet hver dag for å følge opp de ambisjonene vi satte oss. Og vi har fått til mange viktige samfunnsendringer. Vi stoppa privatiseringa av skolen, har bevilget penger til 11 000 nye årsverk i pleie og omsorgssektoren. Kommunene har fått mer penger og vi har slått ring om den norske velferdsmodellen. Noen få eksempler av mange som har hatt betydning for folks hverdag. Men at vi har fått til mye, betyr ikke at vi er fornøyde. Det er fortsatt mange uløste oppgaver vi ønsker å løse. Kommunene trenger mer penger for å løse de oppgavene de skal. Vi trenger flere dyktige og engasjerte lærere i skolen. Vi trenger mer penger til jernbaneutbygging. I helsevesenet kan vi gjøre mye for å forebygge sykdom og at folk får behandling på et tidligere stadium. Vi er nødt til å gjøre mer med våre utslipp av skadelige klimagasser for å forhindre global oppvarming. Vi vil mer!
I Arbeiderpartiet går vi til valg på en fortsatt rød-grønn regjering. Et alternativ som har bevist at vi leverer resultater, men som ikke vil leve på resultater alene. Vi er utålmodige etter å få til mer. Mer der fellesnevneren er offentlig velferd fremfor skattekutt. Hva som er alternativet til en rød-grønn regjering, er det ingen som helt vet. Det eneste som er sikkert er at en eventuell borgerlig regjering vil være helt avhengige av et sterkt FrP, i en eller annen form. Alternativet til fortsatt rød-grønn regjering er det blåeste regjeringsalternativet Norge har sett. I Sverige ser vi hvor dramatisk markedsdreiningen av samfunnet har vært med borgerlig styre. Arbeiderpartiet ber om tillitt i 4 nye år sammen med SV og Sp. Vi lover at vi vil fortsette med å styrke de offentlige velferdstjenestene, skole, helse eldre. Vi vil ta tak i de utfordringene som er. Vi vil mer!