Fellesskulen skal lyfte alle elevane, aldri senka ambisjonane. Uansett om eleven strever eller er av dei som lærer kjapt.

Då må elevane få utfordringar på sitt nivå.

Elevar som er motiverte og lærer raskt har lov til å ta fag på høgare nivå. Ordninga vart introdusert som ei forsøksordning i Kunnskapsløftet, og innført som ei fast ordning gjennom ein forskrift til Opplæringslova i 2008. Fram til no har det berre handla om enkelte fag, men nyleg har Kunnskapsministaren sendt på høyring eit forslag om å utvida til fleire fag. Det er bra! Slik kan òg elevar som lærer raskt få utfordringar på sitt nivå, slik at den gode utviklinga deira ikkje stoggar eller dabbar av.

Men me ser at forskjellane er store: Nokre stader er tilbodet godt kjent og tilbodet vert nytta, andre stader er tilbodet knapt kjent og kjem ikkje elevane til gode. Nær 70 prosent av alle elevar som nyttar tilbodet kjem frå Oslo og Akershus. Men òg her kan det variere om skulen legg vekt på å gje elevar som treng det denne inspirasjonen, eller ikkje. Årsaka er mange – men i hovudsak handlar det om praktiske hindringar og mangel på informasjon.

Aftenposten skriv om dette i ein artikkel som du kan lese her.

I går sendte eg eit skriftleg spørsmål til Kunnskapsministeren for å høyre korleis ho vil gjere ordninga betre kjent blant lærarar og skuleleiarar, og kva ho trur må til for at tilbodet om å ta fag på høgare nivå skal nå ut til fleire elevar.

Men her kan du og eg òg spele ei rolle:
Er ordninga kjent der du bur? Korleis kan fleire lokalpolitikarar som skuleeigarar til rette for ordninga kan tas i bruk? Kan du vere med på å lyfte denne saka?
Det trur eg vil gjere fellesskulen i endå større grad til ein skule der alle elevar, uansett om dei strever eller er kjappe til å lære, vert sett som individ og får utfordringar på sitt nivå.

Debatten om Den norske modellen i en ny tid har vart i fire uker på på dittforslag.no.

Nå skal utvalget og jeg arbeide med utkast til innstilling som vi kan legge frem tidlig på høsten. Det betyr at Trond Giske, som leder utvalget om kunnskapssamfunnet, styrer debatten her de neste ukene.
 
Selv om debatten om den norske velferdsmodellen avsluttes her, fortsetter den selvsagt i mange andre fora: I avisene, i partiorganisasjonen – og forhåpentligvis også mellom deg og vennene dine. Kommer du på noe lurt du ikke har rukket å dele med oss tidligere er du fortsatt velkommen til å sende det til meg i form av en e-post til program2013@arbeiderpartiet.no
 
Prosessen framover er slik:
 
Utvalget og jeg jobber med forslag til innstilling på sentrale problemstillinger, programtekst og tiltak til det neste partiprogrammet. Da konsulterer vi innspill fra www.dittforslag.no i tillegg til fagfolk, interesseorganisasjoner og partiet. Til høsten legger vi frem vårt forslag.

Da vil vi peke på hvordan vil har fulgt opp konkrete forslag fra dittforslag.no.
 
Hvis du vil lese om programprosessen i detalj, har jeg skrevet en lengre bloggpost om det tidligere.
 
Takk for at du har vært med så langt. Jeg håper du vil delta videre i programprosessen.
 
Alt godt,
Hadia
 

Dittforslag.no har vært åpent i over to uker. I løpet av denne tiden har vi fått 1208 forslag og 24.619 stemmer. Tusen takk til alle som har bidratt så langt! Vi ser gjerne at debatten fortsetter.

Veldig mange av dere er opptatt av at alle skal ha en jobb å gå til.

Jan foreslår for eksempel: ”Tiltak for å få flere arbeidsledige og delvis uføre ut i jobb. Vi trenger flere som bidrar til fellesskapet, og skaper økt velferd for alle.”

Anita er inne på noe av det samme: ”Skal vi bygge og trygge velferdssystemet i fremtidens Norge må vi først og fremst satse på barn og unge, utdanning og jobb!”

Det er jeg helt enig i. Vi må sørge for at den norske velferdsmodellen er som en trampoline, som gir sats ut av en vanskelig situasjon og inn i arbeidslivet – ikke som et sikkerhetsnett man kan bli fanget i.

Ørjan deler dristige tanker om barnetrygd når han skriver: ”Barnetrygdmodellen må revideres. Foreldre med høy inntekt behøver ikke barnetrygd. Foreldre med lav inntekt bør få høyere barnetrygd.” Jeg tror jeg forstår hvorfor han skriver dette – og han skal ha ros for å være villig til å tenke nytt. Men vi har noen ytelser i velferdsmodellen vår som er universelle og som ikke gjør forskjell på fattig og rik.

Intuitivt kan mer behovsprøving ofte virke som en mer målrettet og treffsikker måte å bruke pengene på. Men skal en ytelse som dette behovsprøves, forutsetter det også økt byråkrati: Hver enkelt familie må vurderes og systemer for kontroll må eksistere. Da er det ikke sikkert at man har spart samfunnet for utgifter – tvert i mot kan man ha skapt nye og flere.

Derfor er jeg skeptisk til Ørjans forslag. Men han skal ha takk for at han tok seg tid til å utfordre oss! Dittforslag.no skal ikke bare være for dem som er hele tiden er enige med oss – det blir det ikke politikkutvikling ut av.

Thorleif tar opp boligpolitikk. Han foreslår: ”En boligpolitikk som ikke skaper klasseskille! En boligpolitikk som ikke stenger noen ute og gjør det bedre for de etablerte! Er alle med?”
Jeg tror han er inne på noe. Spesielt i de store byene har vi en vei å gå for å få en mer aktiv boligpolitikk slik at det bygges nok, og tilstrekkelig varierte boliger. Bolig har veldig mye å si for levestandard. Jeg skal huske oppfordringen fra Thorleif i arbeidet fremover.

Men debatten om hvordan vi kan gjøre den norske velferdsmodellen bedre er ikke over. Du kan fortsette å bidra her på Dittforslag.no i to uker til, før Trond Giske og utvalget om kunnskapssamfunnet overtar som debattdirigent på samme webadresse.