Dato: 01. juli 2010
Tema: UiO, ambisjoner blant universitetene
Innlegg på trykk i Aftenposten

Hvis Universitetet i Oslo (UiO) ønsker å fortsette å markedsføre seg selv som “Norges ledende universitet”, har de min støtte.

Forrige uke møtte UiO motbør fra andre universiteter som blant annet mente at de “fremheve(t) seg selv ved å tråkke ned andre”. Det er en underlig defensiv reaksjon. Institusjonene kunne jo brukt muligheten til å i større grad løfte frem fordeler og spisskompetanse ved eget utdanningssted. Istedet vikler de seg inn i diskusjoner om markedsføring og begreper som ingen kommer styrket ut av.

Rektor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap gir som forklaring på hvorfor han reagerer på UiO at “universitetene (bruker) skattebetalernes penger, og jobben vår er å utdanne norsk ungdom” (Aftenposten, 24.06) og at dette derfor blir “vulgær markedsføring”. Jeg setter UMB-rektorens respekt for skattebetalernes penger svært høyt. Men å utdanne norsk ungdom er bare én del av universitetenes oppgave. De skal også holde høy faglig kvalitet gjennom forskning og forskningsbasert undervisning. De skal strekke seg etter internasjonale standarder og ha høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Ikke minst på vegne av skattebetalerne.

Hadde UiO ikke hatt belegg for formuleringen, ville det selvsagt vært alvorlig.

Men i motsetning til andre, norske høyere utdanningsinstitusjoner, oppnår UiO ikke ubetydelige plasseringer i internasjonale rangeringer. De er blant annet med på rangeringen til Times Higher Education og Shanghai-rankingen. De publiserer også mer enn de andre norske universitetene og har flere studenter. Dette er noen indikasjoner på at UiO har en generell styrke som lever opp til markedsføringen, selv om universitetet – som de også selv påpeker – selvsagt ikke er best på alt.

Men like viktig som å utvise generell styrke, er det at universitetet viser at de har ambisjoner. UiO vil jobbe for å være best. Det er ingen dårlig ting. Det kan og bør være til inspirasjon for flere.

De andre universitetene blir ikke bedre av å holde Universitetet i Oslo tilbake. De bør i stedet brette opp ermene og fortelle potensielle studenter og ansatte hva som gjør deres institusjon attraktiv. Hvilke fag har de best kompetanse på? På hvilke områder har de utmerket seg? Hvor vil de satse fremover? Mye langsiktig strategiarbeid blir gjort på høyere utdanningsinstitusjoner rundt om i Norge, men ikke like mye viser igjen.

Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, har sagt at han vil se nærmere på hvordan omtalen kan endres slik at den ikke støter konkurrerende og samarbeidende institusjoner. Det er sympatisk av ham. Men egentlig er det de konkurrende og samarbeidende institusjonene som burde se nærmere på hvordan de selv kan sikte høyere og framstå med større og tydeligere ambisjoner.

Når 2009-2010 sesjonen på stortinget i dag er over, er det tid for å gjøre opp status. Du kan lese om noen av de tingene jeg har satt mest pris på i løpet av den siste sesjonen ved å klikke her.

Vi har satt i gang en debatt om frafall fra videregående og integrering på Integreringsportalen. Det er portalen for debatt for utvalget som oslopolitiker og utenriksminister Jonas Gahr Støre leder, og som skal utforme et integreringspolitisk dokument til landsmøtet neste år.

Som du kanskje vet er frafallet høyest blant innvandrergutter. Men hvorfor er det slik? Og hva skal vi gjøre med det?

På Integreringsportalen skal vi diskutere ulike problemstillinger, og vi tar for oss ulike tema etterhvert. Skolen er jo en viktig arena for integrering. Jeg setter pris på om du vil delta i debatten der (også). Diskusjonen om frafall fra videregående og integrering er i gang der nå, og varer i snaue to uker til.

Velkommen!
Hadia

Problemstilling til diskusjon:

Frafall fra videregående skole er høyt generelt: Hele én av tre fullfører ikke i løpet av fem år. Blant gutter som har innvandret til Norge faller hele halvparten fra. Gutter som er barn av innvandrer faller sjeldnere fra enn innvandrergutter, men oftere enn snittet i befolkningen.

Å falle fra på videregående kan ha store konsekvenser seinere i livet, ved at man strever mer med å skaffe seg arbeid i fremtiden og at man har svak omstillingsevne i et omskiftelig arbeidsmarked. At disse guttene ikke fullfører er en integreringsfelle og en mulig fattigdomsfelle. Hvilke tiltak og gode ideer kan føre til at flere gjennomfører?

Hvorfor dette temaet:

• Frafall i videregående skole er et av de virkelig viktige samfunnsproblemene å få løst i tida framover. Det er viktig for den enkeltes muligheter til å skape seg gode liv, og viktig for samfunnets behov for kompetanse og kunnskap. Vi vet at de som faller ut av videregående opplæring vil ha mye større risiko for å falle ut av arbeidslivet, slite ved omstillinger, samt at man har større sannsynlighet for sykemelding og uførepensjonering.
• Frafallet er spesielt høyt blant gutter med innvandrerbakgrunn. Det tyder på at det er noe vi ikke får til i dagens skole.
• Er det noe som virkelig får deg til å føle deg innenfor / utenfor i samfunnet, så er det tilknytning til arbeidslivet. Skal vi klare å skape et ”nytt norsk vi” er det viktig å legge til rette for at også denne gruppa får mulighet til å delta.

• Her kan du lese fakta om yrkesfag og minoritetsbakgrunn

Jeg leser alle innspill, men rekker ikke å svare på absolutt alt. Om to uker gjør jeg uansett en oppsummering av innspillene, slik at dere er informert om veien videre. For oss i integreringsutvalget til Arbeiderpartiet, vil Mitt Arbeiderparti være et viktig forum for diskusjon og innspill.

Dato: 03. februar 2010
Tema: Frafall på videregående
Innlegg i VG

Av Hadia Tajik (Ap), Stortingsrepresentant og medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Når leder for lektorlaget Gro E. Paulsen sier i VG at frafall på videregående er sunt, begår hun et svik mot elevene som faller fra. Å akseptere frafall er å akseptere store sosiale forskjeller.

Hvem som faller fra er ikke tilfeldig. Barn av foreldre med lav utdanning, faller oftere fra. Gutter oftere enn jenter. Elever med innvandrerbakgrunn oftere enn elever med etnisk norsk bakgrunn.

Bare uflaks? Nei. Det er et mønster som må brytes. Frafall på videregående er et svært grovt brudd på prinsippet om lik rett til utdanning.

”Hvis elever er skoletrøtte, faglig svake og lite motiverte, vil det være feil å kverne dem gjennom videregående skole”, sier Paulsen. Men elever som slutter på videregående er ofte elever som allerede er blitt sviktet minst én gang. Mener hun i fullt alvor at de skal sviktes en gang til, ved å følge dem ut porten om de vil slutte?

Det er ikke slik at 30 prosent av elevene i norsk videregående skole ikke har evner til å fullføre. Karakterer fra grunnskolen er den faktoren som har absolutt størst betydning for om ungdommene gjennomfører videregående opplæring eller ikke. Det er også sammenheng mellom fravær på ungdomsskolen og sannsynligheten for å slutte i videregående opplæring. Med andre ord er dette ungdommer som på et mye tidligere tidspunkt har vist at de trenger tettere oppfølging.

Derfor trenger vi tidlig innsats. Elever som strever med basisfag som norsk, matte eller engelsk, må fanges opp tidlig. Elever som er mye borte fra skolen, må ha lærere som bryr seg.

Lederen for lektorlaget mener at man respekter enkelte elevers manglende vilje eller mulighet til å fullføre videregående. Det er misforstått respekt. Frafall er ikke nødvendigvis et aktivt valg. Det er som regel resultatet av å ikke klare, eller mangle motivasjon til, å henge med i timene.

Å ha forventninger til elever, og regler for hva som skjer om de ikke møter opp eller ikke gjør det de skal, er å vise respekt. Å se elevenes behov og friste deres naturlige nysgjerrighet er lærernes plikt.

Vi vet at enkelte elever kan slite med teoritunge lærebøker og undervisning som oppleves som irrelevant i forhold til arbeidslivet de skal inn i. Her må politikere, lærere og skoleledere arbeide sammen for å gjøre den nødvendige teorien mer tilgjengelig for elevene. Gjennom praktiske øvelser og arbeidsrelevante oppgaver må grunnteorien på plass.

For det er ikke sant at elevene klarer seg greit uten basiskunnskaper fra videregående. Det vil tvert i mot være en farlig strategi for den enkelte ungdom og for samfunnet.

Fullført videregående er en nøkkel til stabil tilhørighet til arbeidsmarkedet eller videre studier. Undersøkelser påviser en sammenheng mellom lavt utdanningsnivå og sannsynlighet for svak arbeidsmarkedstilknytning og uførepensjonering. Kompetansekravene i arbeidslivet har også økt, og behovet for ufaglært arbeidskraft synker.

Paulsen sier også at hun tror flinke elever fort blir glemt når fokuset på frafallet er stort. Jeg er enig i at flinke elever trenger flere utfordringer enn mange får i dag. Men det bør ikke være noen tvil om at det store, åpne såret i norsk skolevesen er frafallet på videregående. Det forundrer meg at Paulsen ikke ser dette.

Mange lærere har en svært krevende hverdag, men strekker seg langt for elevene sine. De er heltene i den norske skolen. Forskningen viser nemlig at det som betyr mest for elevenes læring og motivasjon i fagene er nettopp lærerne. Derfor investerer regjeringen mye i å ruste opp lærerutdanningen og sørge for en god etter- og videreutdanning for lærerne.

Akkurat nå behandler Stortinget stortingsmeldingen ”Utdanningslinja” som inneholder en rekke konkrete tiltak for å få ned frafallet på videregående skole. Men kampen mot frafall handler ikke bare om penger og budsjettposter. Det handler om hva som daglig skjer i den norske skolen. Da kan vi ikke akseptere at elever møtes med holdningen om at det ikke er så farlig om de fullfører eller ei.

Jeg vil gjerne være et ombud for Oslo på Stortinget. Ta kontakt med meg om ting som skjer i byen vår.

PS: Bildet i tv-ruta av meg fra valgnatta 2009 er tatt av fotograf Eirik Helland Urke ©