Det er sammenheng mellom en god bolig og et godt liv. Helse og levekår påvirkes positivt eller negativt av hvordan folk bor. Det er enighet om at alle skal kunne disponere en god bolig. I praksis er de politiske skillelinjene likevel tydelige i boligpolitikken. Arbeiderpartiet har alltid vært en garantist for en solidarisk velferdspolitikk. En sosial boligpolitikk er en viktig del av velferdspolitikken.

Vi har fått til mye, men må gjøre mer. De fleste i Norge bor bra. Åtte av ti eier sitt eget hjem og boligmassen har høy standard. Samtidig må vi erkjenne at de boligpolitiske utfordringene er store: Antall bostedsløse øker og mange klarer ikke sine boforpliktelser. Stadig flere eldre vil ha behov for boliger som gjør det mulig å bo hjemme lenger enn i dag. En annen utfordring er at mange opplever at terskelen for å komme inn i boligmarkedet er for høy. Mange som trenger kommunal bolig, får det ikke. Og mange som får kommunal bolig, har behov for et helt annet tilbud, f.eks. i rusomsorgen eller psykiatrien.

Regjeringen har gitt den sosiale boligpolitikken et løft: 50.000 flere husstander kan få statlig bostøtte etter at kriteriene er endret. Antallet som fikk innvilget startlån i Husbanken økte i fjor med 13 %. Siden den rødgrønne regjeringen tok over regjeringsmakten i 2005, har den årlige bevilgningen til studentboliger tredoblet seg fra 314 til rundt 1000 studentboliger i året. Og det har aldri vært flere kommunale utleieboliger i Norge: ca. 100.000. Rekorden skjuler en stor utfordring: Der behovet er størst, i Oslo, reduseres tilbudet.

Regjeringen har nedsatt et boligpolitisk utvalg som skal utrede fremtidens boligbehov. Hvilke nye politiske grep trengs i boligpolitikken? Er det tiltak vi gjennomfører i dag som kan erstattes av enda bedre tiltak? Hva skal Husbankens og kommunenes ansvar være? Hvem skal vi rette innsatsen mot? Hvordan løser vi utfordringene med bostedsløshet? Eller trenger vi rett og slett ikke en sosial boligpolitikk?

Jeg trenger din hjelp og ber om forslag og innspill for framtidas sosiale boligpolitikk. Jeg vil følge diskusjonen og bruke forslagene i diskusjonene i Kommunalkomiteen og Stortinget.

Stortingets familie- og kulturkomité avla i går sin innstilling til forslaget fra regjeringen om endringer i arbeidsmiljøloven og likestillingsloven. Lovforslaget skal gjøre det vanskeligere å forskjellsbehandle ved ansettelser som følge av samlivsform, seksuell orientering og kjønn.

Komitéleder Gunn Karin Gjul fra Arbeiderpartiet sier til Dagsavisen/NTB at saklig uenighet er grunnen til at trossamfunnene ikke blir bønnhørt:

– De ønsket i realiteten en blankofullmakt til diskriminering i tråd med dagens lovverk, mens vi ønsker en ny lovtekst som begrenser trossamfunnenes mulighet til å diskriminere homofile og kvinner.

– Det skal ikke være tillatt å nekte en vaktmester jobb fordi vedkommende er kvinne eller homofil, fortsetter Gjul.

Les mer på: Mener regjeringen svekker trosfriheten

Homonettverket – lesbiske og homofile sosialdemokrater er et forumslag i Oslo Arbeiderparti og samtidig et nettverk for lesbiske og homofile sosialdemokrater i hele landet. Vi arbeider i samsvar med Det norske Arbeiderpartis program, vedtekter og vedtak. Medlem kan enhver bli som er enig i formålet.

Homonettverket vil:

• Sette homopolitikk på den politiske dagsorden.
• Være referansegruppe for Arbeiderpartiets lokale og sentrale tillitsvalgte i spørsmål som berører lesbiske og homofile.
• Arbeide med menneskerettighetsspørsmål.
• Gjøre Arbeiderpartiets politikk kjent blant homofile og lesbiske.
• Være en møteplass og debattarena for politisk engasjerte lesbiske og homofile.

Besøk våre nettsider
Homonettverket.no