Denne uken har jeg vært på Sametinget. Vi har diskutert genforskning, kystfiske, språk og annet.
Det som slår meg når vi diskuterer, er hvor mange av innleggene på Sametinget er så fryktbasert. Klarer vi ikke å tenke fremover, men klamrer oss fast i den negative holdningen som vi har hengt ved i mange år? Hvordan skal vi i så tilfelle komme oss videre, hvis vi hele tiden skal kikke oss over skuldra og ta med oss all frykt og redsel som vi har vært belemret med?
Vi har jo en mulighet til å forme vår egen fremtid, her vi er nå. Hvorfor må vi samer da hele tiden være så redd for alt mulig? jeg mener ikke at alle er det, men frykten henger som en svart sky over noen, og mange mener nok at de fortsatt er offer. Det er klart at vi skal huske det som engang var, og våre røtter, men vi kan ikke bli hengende i det. Vi må gå videre.
Når det gjelde kystfiskesaken er vi ikke helt fornøyd med resultatet ennå. Det fremkommer i Sametingets vedtak fra Juni 2011. Da har vi to valg. Vi kan forkaste det resultatet som vi har jobbet frem, eller vi kan jobbe videre med saken som nu ligger i Stortinget.
Vi velger å jobbe videre, og har stor tro på det arbeidet vi allerede har startet. Når det gjelder tiden vi bruker på dette, er vi bare ynglel i forhold til hvor lang tid det tok for reindrifta å få sine rettigheter. Reindrifta bygde opp resultatet sitt ved å legge stein på stein og sitter nå med et solid resultat.
På sosiale medier fremgår det i diskusjoner at vi i Ap ikke har kunnskaper om sjøsamiske forhold og fiske. Det blir til og med hevdet at vi ikke vet att og frem på en båt.
Mange i Ap har sjøsamiske bakgrunn og er både glad og stolt over det arbeidet man allerede har gjort, og fortsatt skal jobbe med.
Når det gjelder fremdriften i den her saken, så mene vi at vi gjør ting i helt riktig rekkefølge. Man må begynne jobben her hjemme før vi tar saken internasjonalt, ellers har vi ikke noe å komme med.
Vi kommer til å fortsette med den kampen vi har begynt, med samme positive energi og håpe på et positivt resultat.. Vi ror båten våres fremover, istedet for å kaste åran, og kansje havne på grunna.
Bare på den måten kan vi få flere båta på fjorden.