Arbeiderpartiet ønsker å innføre Datalagringsdirektivet (DLD) i Norge dersom det ikke fører til store konsekvenser for personvernet. Direktivet vil sikre at vi får en harmonisering av reglene for hvor lang tid man lagrer teledata i hele Europa. I henhold til direktivet skal kun trafikkdata lagres. Innholdet i kommunikasjonen (tlf.samtaler, e-post, m.m) skal ikke lagres, kun trafikkdata (tid, sted, avsender og mottaker).

All registrering av opplysninger vil i sin ytterste konsekvens utfordre personvernet. Vi stilles stadig overfor større utfordringer i forhold til å ivareta personvernet fordi våre persondata lagres flere og flere steder. I en avgjørelse om å innføre direktivet eller ikke må en veie fordelene ved å bedre legge til rette for kriminalitetsbekjempelse opp mot de evt. konsekvensene det kan få for personvernet.

Fordi mye grov kriminalitet utføres over landegrenser må politiet i de respektive landene klare å samarbeide for å oppklare sakene. Dette blir vanskelig når enkelte land ikke lagrer trafikkdata, eller lagrer det kun i kort tid, slik at elektroniske spor ikke lengre finnes. Trafikkdata blir i dag brukt i de fleste straffesaker som dreier seg om organisert kriminalitet, ran, barneporno og annen grov kriminalitet.

Direktivet vil pålegge oss å lagre trafikkdata i 6-24 mnd. Hvor lenge innenfor dette bestemmer vi selv. Dette vil kunne føre til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse over landegrensene i en tid der planlegging eller gjennomføring av grov kriminalitet kan utføres ved hjelp av moderne teknologi.

Arbeiderpartiet er opptatt av personvern. Vi ønsker strengere regler for lagring, oppbevaring og innsyn i teledata. Hvem som får innsyn og hvordan teleselskapene oppbevarer slik data må være transparent og underligge demokratisk kontroll. Dette kan blant annet sikres ved at politiet må ha en rettslig kjennelse for å få innsyn i dataen som er lagret hos teleselskapene.

Det vil bli sendt ut et høringsforslag om direktivet. Når vi i etterkant skal bestemme om vi skal innføre DLD skal vi samtidig vurdere flere tiltak for å styrke personvernet. Vi vil gjerne ha innspill på DLD og på hva vi kan gjøre for å sikre personvernet bedre i Norge.

Håper du vil delta i debatten.

Helga Pedersen

Fremskrittspartiet har gjort det til sin paradegren å finne en gruppe de kan herje litt med noen måneder før et valg. I år er det sosialklientene som skal tas.

Nestleder Per Arne Olsen er i dag ute i NRK og krever at de må komme seg opp om morran og spise obligatorisk frokost på sosialkontoret dersom de skal motta støtte. FrP-nestlederen sier ikke ett ord om at partiet hans konsekvent stemmer mot kvalifiseringsprogrammet som skal få de samme sosialklientene tilbake i vanlig arbeid.

FrP-logikken synes å være denne: Gi folk ev vekkeklokke – få de inn på sosialkontoret til frokost – å la resten av dagen gå til endeløs passivitet.

Som ihuga A-menneske kan jeg anbefale å stå opp tidlig. Og jeg er også enig i at det å ha noenlunde samme døgnrytme som resten av samfunnet gjør det lettere å være inkludert i det som skjer. Det tror jeg nesten alle i Norge er enige i, ikke minst de menneskene som for en periode av livet trenger støtte fra det offentlige.

Men FrP-utspillet blir intet annet enn ren og skjær moralisme når det eneste partiet har å tilby er en vekkeklokke og en frokost. De stemmer mot kvalifiseringsprogrammet som er spesialtilpasset hvert enkelt individ med ulike undervisning og opplæringstilbud. Bevilgningen er på 560 millioner kroner. Det er vårt viktigste tiltak for å få nettopp sosialhjelps-mottakere over i ordinært arbeid og et virkemiddel i kampen mot fattigdommen.

I tillegg stemmer partiet konsekvent for å bruke mindre til arbeidsmarkedstiltak og kutt i dagpengeordningen.

Det er fint å stå opp om morran. Men ingen får et bedre liv av det alene. Det er innholdet i resten av dagen som avgjør. Der vi vil gi norskopplæring, kvalifisering, arbeid og aktivitet – tilbyr FrP passitivitet og lediggang.

De fleste av oss har dessverre opplevd å miste en venn eller nær slektning i bilulykker. I 2008 mistet 255 mennesker livet på norske veier. Det er 255 enkeltstående, gripende fortellinger om 255 brått tapte liv og den sorgen som rammer deres nærmeste.

Vi har opplevd nær 40 år med positiv utvikling i antall trafikkdrepte. Nedgangen stoppet opp for et par år siden, og vi fikk en forferdelig ulykkessommer i fjor. Regjeringen har handlet raskt og har hatt mye oppmerksomhet på trafikksikkerhet.

I 2009-budsjettet er innsatsen til trafikksikkerhetstiltak økt med 95 % fra 2008. I tiltakspakken i januar 2009 kom det ytterligere 380 mill kr til trafikksikkerhet. Vi har altså gjort mye, men vi skal gjøre mer. Vi legger opp til et betydelig løft i trafikksikkerheten de neste årene. Hver person som blir skadet eller drept i trafikken er én for mye.

Vi har pekt ut en rekke konkrete strekninger som skal få midtdelere. Det er et svært effektivt tiltak. Og vi satser mye på vedlikehold av norske veier, og spesielt på vinteren. Det betyr en del. De siste årene har vi også økt antallet fotobokser. Fotoboksene har en dokumentert effekt på farten og antall ulykker.

Jeg er svært positiv til den nye typen fotobokser som blir satt opp i disse dager. De måler gjennomsnittlig hastighet over strekninger på flere kilometer, og ikke bare på ett enkelt punkt. Ifølge Statens vegvesen kan slike fotobokser redusere antall drepte og hardt skadde med 30-40 % på de aktuelle strekningene. Det er ikke alle som er så glade i fotobokser, men jeg er i utgangspunktet tilhenger av alle gode tiltak som kan få ned farta. Farten dreper.

Mange trafikksikkerhetstiltak tar det tid å gjennomføre. Fotobokser bidrar til å hindre ulykker med en gang de er satt opp. Vi bør derfor sette opp langt flere fotobokser, i tunneler, på strekninger med mye trafikk og der politiet vet at det er høy fart.

God sommer – og kjør pent!

Frps politikk passer best på Bygdøy, ikke på bygda. Vi ønsker å ta hele landet i bruk. By og land skal gå hand i hand.

Finanseliten har forstått at FrP er partiet som slåss for dem.

FrP mener at de er partiet for folk flest. En ombudsmann for folket. Men de færreste folk flest vil dra nytte av FrPs kampsak, å fjerne formueskatten. Den bringer inn 12 milliarder som går til skole, helsetilbud, barnehager, og veier. Desto rikere du er, desto mer betaler du inn til felleskassa.

Tjener du over 3 millioner i året, får du 670 000 i skattelette med FrPs skattemodell. Det betyr at noen av landets rikeste personer kan få en skattelette på 12 millioner kroner.

Til sammenligning vil de som tjener over 300 000 få 1300 kroner i skattelette med Frps modell.

For 12 millioner kroner kan 12 barn kan få utdannelse i grunnskole og videregående, seks nye sykehjemsplasser kan bygges. Ny asfalt kan legges på 20 km vei, eller vi kan få 2 km gang og sykkelvei.

Enda mer interessant er hva vi kan få for 12 milliarder kroner. Da kan du legge ny asfalt på nesten hele veinettet i Norge. Eller du kan bygge 200 km ny vei, 1500 km gang- og sykkelvei eller 130 km ny dobbeltsporet jernbane.

Det handler om hva vi skal bruke pengene på. Skattelettelser til få eller til fellesskapet?
I anstendighetens navn, det er på tide at FrP står fram som det de egentlig er: finanselitens beste venn.

Det er dette som skiller oss fra Frp: Vi vil heller bruke penger på å sikre arbeid til alle, på skole, på helse, og eldre. Det handler om å gjøre hverdagen og livene bedre for alle, ikke bare noen.

Finanseliten har forstått at FrP er partiet som slåss for dem.

FrP mener at de er partiet for folk flest. En ombudsmann for folket. Men de færreste folk flest vil dra nytte av FrPs kampsak, å fjerne formueskatten. Den bringer inn 12 milliarder som går til skole, helsetilbud, barnehager, og veier. Desto rikere du er, desto mer betaler du inn til felleskassa.

Tjener du over 3 millioner i året, får du 670 000 i skattelette med FrPs skattemodell. Det betyr at noen av landets rikeste personer kan få en skattelette på 12 millioner kroner.

Til sammenligning vil de som tjener over 300 000 få 1300 kroner i skattelette med Frps modell.

For 12 millioner kroner kan 12 barn kan få utdannelse i grunnskole og videregående, seks nye sykehjemsplasser kan bygges. Ny asfalt kan legges på 20 km vei, eller vi kan få 2 km gang og sykkelvei.

Enda mer interessant er hva vi kan få for 12 milliarder kroner. Da kan du legge ny asfalt på nesten hele veinettet i Norge. Eller du kan bygge 200 km ny vei, 1500 km gang- og sykkelvei eller 130 km ny dobbeltsporet jernbane.

Det handler om hva vi skal bruke pengene på. Skattelettelser til få eller til fellesskapet?
I anstendighetens navn, det er på tide at FrP står fram som det de egentlig er: finanselitens beste venn.

Det er dette som skiller oss fra Frp: Vi vil heller bruke penger på å sikre arbeid til alle, på skole, på helse, og eldre. Det handler om å gjøre hverdagen og livene bedre for alle, ikke bare noen.

Les mer om hva Arbeiderpartiets politikk