Hvilke globale utviklingsmål bør følge etter tusenårsmålene i 2015? Sosial utjevning og fordeling må være helt essensielt for den nye verdensagendaen. Dette fordi fordeling og rettferdighet er garantisten for velferd, økonomisk vekst, lavere kriminalitet, politisk stabilitet og sosial mobilitet mellom ulike samfunnslag. Rettferdighetsmålene bør inneholde pilarer som grønn bærekraft, likestilling, utdanning og helse. Målene bør være mest mulig målbare og konkrete. Det må kunne måles at de bidrar til sosial utjevning og derigjennom til sosial rettferdighet. Les mer på: www.internasjonalen.com

Prosessen fram til 2015

I 2000 klarte politiske ledere fra hele verden å bli enige om tusenårsmålene som en felles utviklingsagenda. De gjelder fram til 2015. Målene er konkrete og målbare. De har gitt en målrettet satsing på utvalgte områder. Det har gitt svært viktige resultater: Mange flere går på skole, mange flere får vaksiner, mange flere har reint drikkevann etc.

Målene har derfor vært en suksess. Men nå nærmer vi oss altså 2015 og hva skal følge etter? FN har nesten startet en prosess: Det hersker litt småkaos om hvordan veien nå skal gå: Det er ikke satt ned noen tidsfrister, men opprettet en Task Force for å se på prosessen i FN. Flere svar om veien videre ventes før sommeren 2012. Men det er fortsatt uvisst om man i det hele tatt klarer å få de politiske lederne til nok en gang å bli enige om felles mål.

Konstruktiv kritikk

Selv om tusenårsmålene har levert gode resultater, høres kritiske røster: Manglende sammenheng og koordinering mellom målene, manglende fokus på likestilling, manglende vektlegging av bærekraftig utvikling og manglende fokus på sosial utjevning og rettferdighet (equity).

Sosial utjevning og rettferdighet skaper økonomisk vekst

Sosial rettferdighet, utjevning og fordeling er selve grunnpilaren i venstresidas tankegods. Norges utvikling viser at det virker. Det er derfor gledelig at FN i større og større grad har et fokus på dette. Utvikling kan ikke bare være vekst, men må også være jevn fordeling.

I FN brukes Equity som en samlebegrep for sosial rettferdighet, utjevning og fordeling. Rapporter fra blant annet UNICEF viser entydig at det er en klar sammenheng mellom bistand og økonomisk vekst: Bedre ernæring for barn for eksempel gir to til tre prosent velstandvekst og gir opptil 20 prosent lengre levetid for den enkelte.

Det er derfor på tide å spørre sosial utjevning hva den kan gjøre for økonomisk vekst, istedenfor alltid å spørre den økonomiske veksten hva den kan gjøre for sosial utjevning.

Men hva er fordeling i et utviklingsperspektiv?

Det er mer enn fordeling av økonomisk vekst. Fordeling er også blant annet tilgang på utdanning, helsetjenester, fattigdomsbekjempelse og sosial mobilitet. Det er derfor en stor utfordring at 50% av barn som fødes i Sørlige-Afrika og Sør-Asia ikke registreres ved fødselen. De som ikke registreres og ikke eksisterer får ikke utdanning og jobb og havner ofte i barnearbeid, prostitusjon og menneskehandel.

Fordeling handler om at vi ikke stirrer oss blinde på nasjonal statistikk. Det hjelper ikke de som har det verst at landet de bor går fra å være et lavinntektsland til å bli et mellominnktektsland. Men det kan bety veldig mye for hvilken hjelp de får, ut fra den tenkningen som råder i dag. Det bor for eksempel like mange absolutt fattige mennesker i India i dag som i 1980: 450 millioner.

Hvordan sikres fordeling i de nye målene?

Den enkleste og mest eksakte måten å måle fordeling på er å sette universelle mål. Som det nåværende tusenårsmål 2 om universell grunnutdanning. Et slikt mål favoriserer ikke etter bakgrunn, inntekt eller etnisitet. Den samme tankemåten kan en tenke seg når det gjelder for eksempel registrering ved fødsel og vaksinering. Andre muligheter for å måle fordeling finnes også: for eksempel Gini- koeffisient

Norge støtter bærekraftsmål i Rio +20

Norge støtter det colombianske forslaget om konkrete Bærekraftsmål i forkant av Rio+20-konferansen. Norge vil at disse skal utfylle andre tusenårsmål og sørge for at klima og likestilling holdes høyt etter 2015.

Jeg håper at Norge også sørger for å fronte viktigheten av sosial utjevning og fordeling tydelig i prosessen.

Det er også viktig at resultatet av Rio+20 ikke blir noen form for konkurrerende mål til framtidige nye tusenårsmål. Jeg kjenner derfor at jeg er lettere skeptisk til Norges tilnærming: Hvis det blir vedtatt egne bærekraftsmål i Rio må man ihvertfall sørge for at disse blir samkjørt med nye mål. Slik at disse ikke blir en unnskyldning for å ikke bli enige om en ny bred global utviklingsagenda. Egne mål fra Rio kan slå både positivt og negativt ut.

Bærekraft som del av Rettferdighetsmål

Jeg mener at istedenfor at sosial bærekraft blir en pilar under bærekraftsmål, bør heller grønn bærekraft (eller eventuelle bærekraftsmål fra Rio) bli en av flere pilarer under globale Rettferdighetsmål. Andre pilarer bør være utdanning, helse og likestilling.

For kilder og linker: www.internasjonalen.com

Oslo Aps Internasjonale Forum vedtok på sitt årsmøte en sterk oppfordring til dialog med Kina. En miljø-og energidialog, dialog om Den Nordlige Sjørute og et initiativ fra Arbeiderpartiet til dialog med Kommunistpartiet var vektlagt i forslaget.

Internasjonalt Forum oppfordret:

• Regjeringen til å ta initiativ til en energi- og miljødialog med Kina for å forbedre samarbeidet innen petroleumssektoren, ”grønn” energi, kortlivede klimagasser og redusert avskogning.

• Regjeringen til å ta initiativ til økt kontakt med Sør-Korea, Japan, Kina og Russland, samt andre stater for en tettere dialog om handel og transport langs Den Nordlige Sjørute. (les om norsk-kinesisk samarbeid i nordområdene her)

• Regjeringen til å videreføre den gode dialogen med kineserne på områder som helse og sosialpolitikk.

• Arbeiderpartiet til å forsterke og videreføre dialogen med Det kinesiske kommunistpartiet på temaer som omfordeling, velferd og sosiale/kulturelle rettigheter.

• Arbeiderpartiet til å søke å forsterke dialogen mellom yngre representanter i begge partier.

• Arbeiderpartiet til å opprette dialog med lokalt/regionalt nivå i Det kinesiske kommunistpartiet.

• Regjeringen til å liberalisere den norske visumpolitikken for borgere fra Fastlands-Kina i tråd med endringene, som andre Schengen-land har gjort.

Som bakgrunn for vedtaket ble blant annet følgende sagt:

Energi- og miljødialog. På energifeltet har Norge og Kina klare sammenfallende handelsinteresser, interesse for å ta tak i miljøproblemer og besitter teknologi innen ulike typer grønn energi. Norge er en av verdens største energiprodusenter og eksportører, mens Kina er en av verdens største forbrukere. Energi- og miljøspørsmål kan brukes som en felles plattform for dialog om andre spørsmål knyttet til forholdet mellom Norge og Kina.

Den Nordlige Sjørute (DNS) forbinder Nord-Atlanteren med det nordlige Stillehavet gjennom skipsleden langs den nordlige delen av Norge og Russland til Asia. I framtiden vil denne skipsleden være en stor mulighet for kortere reisetid fra Europa til Asia og for norsk-kinesisk samarbeid på energiområdet. Det er viktig at Havretten og andre internasjonale avtaler følges i nordområdene. En slik dialog er en god mulighet for Norge for å forbedre de norsk-kinesiske relasjonene.

*Dialog med kommunistpartiet. * Arbeiderpartiet har startet en dialog med det kinesiske kommunistpartiet om velferd og sosiale rettigheter. Siden Nobel fredspris har møter mellom sentralledelsen i de to partiene blitt mer utfordrende. Arbeiderpartiet bør derfor ta initiativ til dialog mellom lokale/regionale partier og yngre krefter i partiene. Ungdoms-OL i Kina i 2014 og i Norge i 2016 kan være en mulighet for dialog.

*Visumpolitikk. *Kina har offentliggjort at de vil endre sin visumpolitikk og at norske statsborgere vil bli gitt den samme restriktive behandling når de søker om visum, som kinesiske statsborgere blir gitt – når de søker om visum til Norge.

Forslaget kom opprinnelig fra Internasjonal Forums Kinagruppe, som består av:

Lasse Efskind, Line Tresselt, Stian Eris, Fred Radenbach, Stina Torjesen, Gerd Kvanvig, Lars Martin Mediaas, Wei Chen, Alfred Kalheim, Anders Hellebust, Andreas Kravik, Svein Fredrik Hjelmås, Anette Helleborg, Monica Semb Sætre, Live Grøtting, Frode Vedeld, Thomas Tørnquist, Rauf Mohamed Cassim, Erik Paasche, Raja Balasingam, Torill Stokland, Kim Gabrielli (leder). Har du lyst til å være med i gruppa, ta kontakt med Kim på kim.gabrielli@gmail.com

Hentet fra: www.internasjonalen.com

Hvis du googler “sosialdemokratisk utenrikspolitikk” dukker det opp fint lite. Et debattinnlegg av Torbjørn Jagland og litt annet, men de helt store ideologiske debattinnleggene er ikke å oppdrive. Du kan lese det internasjonale kapitlet i boka Sosialdemokratiet av Thorsen, Bratberg, Brandal. Eller du kan ta en titt i Knut Frydelunds (T. Stoltenberg) Lille land – hva nå? og En bedre organisert verden, Jan Egelands _Det nytter _eller Jonas Gahr Støres Å gjøre en forskjell.

Men uansett: En partipolitisk og/eller ideologisk utenriksdebatt trengs.

Derfor har tenketanken Progressivs arbeidsgruppe for Internasjonal Politikk (IP)/Globalpolitikk bestemt seg for å ta opp tråden for å se på sosialistsisk/sosialdemokratisk/progressiv utenrikspolitikk.

Følgende møterekke er satt opp. Du er hjertelig velkommen til å delta på enkelte møter eller å melde din interesse for å være med i en av de seks mindre “elektroniske” arbeidsgruppene. Disse arbeidsgruppene vil forberede møtene på e-post og lage et notat om nye ideer i etterkant. Har du lyst til å komme, er det bare å møte opp. Vil du være med i forberedelse eller etterarbeid på e-post gir du beskjed til IP-gruppas leder, Kim Gabrielli på kgabrielli@hotmail.com

Møtedatoer 2012:

22. februar: Hva er progressiv (sosialistisk/sosialdemokr.) utenrikspolitikk? Innledning ved ekstern innleder.

15. mars: Europa

11. april: Makt i endring

2. mai: Nordområdene og energi

31. mai: Krig, fred og sikkerhet

13. juni: Folkerett og int. samarbeid, pol. og siv. rettigheter

19. september: Omfordeling: handel og bistand, sos. og kult. rettigheter

24.oktober: Utenrikspolitikk og folkestyre. Utenrikspolitikkens struktur og organisasjon i Norge.

20. november: Oppsummering: Hva er altså en progressiv utenrikspolitikk for Norge og hvordan bør den se ut?

Tid: kl 17-20 Sted: Rådhusgata 4, Progressivs kontor

Kjør debatt!

Velkommen!