Høyres Ingjerd Schou har vært mye i media i vinter for å klage på regjeringens innsats for jernbanen. Hun har påtatt seg en rolle som togpassasjerenes talsperson mot regjeringen – en rolle som ikke står i stil med Høyres jernbanesatsing i transportplan og budsjetter. Har ikke Ingjerd Schou gjennomslag i eget parti, eller bløffer hun som Frp påstår? For utspillene hennes kan kommenteres som hun selv gjorde i et leserinnlegg om energibehov med overskriften ”Forslag som ikke gir oppslag”: ”Det er heller ikke første gang at det kommer kreative forslag fra markeringskåte politikere som presenterer enkle løsninger som skal skaffe folk billig strøm. Felles for de fleste av disse er at de er lite gjennomtenkte og som regel vil gjøre vondt verre. Her får man til fulle demonstrert at «tomme tønner rumler mest».

Ingjerd Schou påstår i et av sine mange innlegg at ”Høyre fremmet i fjor vår alternative Transportplan. Vi har en alternativ politikk. Vi vil for eksempel ha et samferdselsfond som ville gitt bedre og mer vedlikehold på jernbane. Høyre bevilget 100 mill. kroner mer til belønningsordningen. Vi ønsker andre finansieringsordninger slik at vi får dobbeltspor mellom Oslo og Halden, Lillehammer og Skien i løpet av en 10-årsperiode. I Høyres forslag til statsbudsjett bevilget vi en milliard mer til samferdsel, og la inn et lite kutt på driften av jernbanen (som Frp henviser til) fordi vi vil avbyråkratisere og effektivisere driften av jernbanesektoren.Totalt sett ville Høyres politikk gitt mye mer til jernbane, særlig til vedlikehold og nye investeringer.”

Høyres egen hjemmeside beskriver jernbanepolitikken partiet står for på en glimrende måte. Her står det at: ”Høyre er fornøyd med og støtter regjeringens forslag til jernbanesatsing for de neste ti årene.” Dette gjenspeiler seg i statsbudsjettet for 2010, der Høyre støtter regjeringens forslag til bevilgninger til investeringer på jernbanen, men der de faktisk kutter 50 mill til drift og vedlikehold på jernbanen ift regjeringens forslag! Høyre plusset på 699 mill til samferdsel for 2010, ikke 1 mrd som Schou påstår. Av dette prioriterer Høyre altså ikke en krone mer til investeringer i jernbane enn Regjeringen, men 50 mill mindre! Høyre bevilget 100 mill mer til belønnsingsordningen, men dette går til busstransport i byer og ikke til jernbane. Høyre vil ha et samferdselsfond på 50 mrd som utfra en avkastning på 4 % vil gi ca 2 mrd til økt vedlikehold pr år. I følge Høyres alternative budsjett skulle disse midlene brukes til økt veivedlikehold, altså ingenting mer til jernbanen. Storsatsing? Regjeringen bruker over 4 mrd til drift og vedlikehold bare til jernbanen i 2010, en post som Høyre altså kuttet i.

Så hva er det Ingjerd Schou bråker for? Istedenfor å bråke med Regjeringen skulle hun jo utfra dette argumentere for, og støtte Regjeringens arbeid med å ta igjen det enorme etterslepet på vedlikehold og utbygging av jernbanen, pga tidligere regjeringers manglende jernbanesatsing! Er hun misfornøyd med Regjeringens jernbanesatsing, så må hun ta et oppgjør med Høyres samferdselsprioriteringer først. Høyre prioriterer utbygging av høyhastighetsbaner og vei når de plusser på samferdselsbudsjettet utover Regjeringens forslag, ikke dagens jernbane! I tillegg bør hun studere virkningene av en privatisering av vedlikeholdsarbeidet på jernbanen, som Høyre insisterer på er svaret på jernbanens utfordringer. Bondevikregjeringen fatale oppsigelse av alle ansatte som hadde kompetanse på drift og vedlikehold på jernbanen medførte en langvarig svekkelse av vedlikeholdsarbeidet pga mangel på fagfolk. Et lite gjennomtenkt forslag som vil gjøre vondt verre. Ingjerd Schous medieutspill om jernbane denne vinteren viser at ”Her får man til fulle demonstrert at «tomme tønner rumler mest”.

For meg og andre togentusiaster og togpendlere har det siste året vært fryktelig frustrerende. Det har vært så mye forsinkelser og innstillinger over lang tid at folks tålmodighet er ved å være slutt! Det som gjør det ekstra frustrerende for meg, er at Regjeringen Stoltenberg er den regjering som for første gang på mange år har skapt entusiasme og framtidstro på en ny giv for jernbanen gjennom å doble bevilgningene til investeringer og sørge for nok penger til drift og vedlikehold. Likevel skjer ting som dette gang på gang. Nå er det blitt krise og alles oppmerksomhet er rettet mot jernbanen og å finne de ansvarlige. Som det har kommet fram i media og debattprogrammer nytter det ikke å skylde på for lite penger til vedlikehold de siste 2 årene. Jernbaneverket har fått alle de pengene de har bedt om. Årsakene ligger i et gammelt og nedslitt jernbanenett og gamle og utslitte togsett. Skiftende regjeringer har rett og slett ikke prioritert jernbanen de siste ti-år. Det har partiene et tverrpolitisk ansvar for. NSB og Jernbaneverket har gjort sitt beste for å holde jernbanen i gang utfra de ressursene de har fått. Men det har ført til et gradvis dårligere tilbud. Jernbaneverket og NSB har sagt fra, men det er andre saker som er blitt prioritert. Veier for eksempel. Imidlertid ser vi nå at det har skjedd en holdningsendring som blant annet klimakrisa og krav til effektiv og sikker transport har bidratt til. Jernbanen etterspørres mer og mer både blant innbyggere og næringsliv. Transportplanen som ble vedtatt i juni 2009 har tatt inn over seg dette og innebærer en skikkelig jernbanesatsing med utbygging av dobbeltsporet jernbane spesielt i intercity-triangelet mellom Oslo – Skien, Halden og Lillehammer der mange pendler. Det nye dobbeltsporede jernbanenettet skal også vurderes bygd for høyhastighet i 250+ der dette er mulig. Men planen peker også på behovet her og nå for å få togene i rute. Dette har førsteprioritet i bevilgningene de kommende 4 år. Jernbaneverket sier selv at de har fått alle de penger de har behov for i 2010-budsjettet for å gjennomføre nødvendig vedlikehold. Likevel vil det ta tid. Selv om de har støvsuget markedet for arbeidskraft som kan jernbane, er det ikke nok, og det tar tid å utdanne nye. Jernbanen vil bli gradvis bedre i løpet av året. De neste 2 årene skal togene komme i rute og i 2012 har NSB fått sine 50 nye togsett. Det er mager trøst for oss som venter på toget hver morgen og ettermiddag, men likevel – det er viktig å se framover og fortsette å satse på toget.

En omorgansiering av Jernbaneverket og NSB til statsforetak eller privatisering som Høyres Ingjerd Schou tar til ordet for, løser imidlertid ikke de problemene jernbanen står oppi nå. Dette vil bare forsterke dem. Som det ble pekt på i et debattprogram på NRK torsdag kveld har jernbanen blitt stadig dårligere siden 2005. Det var da Bondevikregjeringen sa opp alle ansatte innenfor drift og vedlikehold i Jernbaneverket i troen på at det fantes et marked der ute som stod klart til å ta over disse oppgavene. Det gjorde det ikke, slik man også erfarte i Storbritannia og på New Zealand da man privatiserte jernbanen og den gikk dukken. Vi stoppet oppsigelsene da Regjeringen Stoltenberg tok over, men mange kompetente medarbeidere innenfor jernbanen hadde allerede funnet seg annet arbeid. Jernbaneverket har derfor mistet mye av kjernekompetansen sin innenfor blant annet jernbaneteknikk og signalanlegg og brukt de siste årene på å bygge den opp på ny. For dette er ikke kompetanse som nødvendigvis kan kjøpes i markedet. I iveren etter å gjøre noe må vi ikke handle overilet, det kan koste enda flere år med jernbanekaos! Det er altså ikke tid for omorganisering eller privatisering nå. Regjeringen vil bruke penger og kompetanse på å få en ny giv for jernbanen gjennom å prioritere vedlikehold og tiltak her og nå, og investere i nye dobbeltspor for høyere hastighet for framtida.

Kulturløftet ble lansert av AP, SV og SP i 2004, og da vi overtok regjeringsmakten i 2005 startet arbeidet med å oppfylle løftet. Kulturløftet består av en lovnad om at 1% av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014, og 14 punkter om satsing på ulike felt innen kulturen.Kulturløftet har allerede gitt et formidabelt løft over hele landet! Den rødgrønne regjeringen har økt kulturbudsjettet med 2 milliarder, og bare økningen i 2009 alene er mer enn dobbelt så mye som hva Bondevik-regjeringen økte på 4 år. Satsingen bidrar til at kulturlivet i Norge blomstrer, både innenfor det profesjonelle tilbudet og det brede frivillige kulturlivet. Denne satsingen skulle vare til 2014, men vi har oppfylt kulturløftet for fort. De 14 punktene er nesten oppfylt i sin helhet. Derfor vil vi rødgrønne fornye innholdet i Kulturløftet nå i høst – vi vil skape et Kulturløftet II!

Innspill fra Østfolds kunst- og kulturarbeidere
For å få innspill til dette arbeidet har vi rød-grønne regjeringspartiene arrangert et samråd for kunst- og kulturarbeidere og -utøvere fra hele fylket på Allaktivitetshuset i Moss. Jeg vil gjengi og kommentere noen av dem som spesielt går på kommunenes kulturarbeid.
Økt støtte til kommunenes kulturarbeid
For en klar tilbakemelding er å støtte opp om kommunenes arbeid som tilretteleggere for kunst og kultur. Det er i kommunene mye av kulturaktiviteten er og prioriteres opp mot andre kommunale tjenester, og derfor stort behov for økte statlige overføringer og gjerne egne øremerkede tilskudd til kultur, der staten også stiller krav til kvaliteten og omfang på slike tjenester som kommunene får støtte til.Viktige tilbud til barn og unge som kulturskolene, den kulturelle skolesekken, bibliotek, teatermiljø–amatør og profesjonelle, sang og musikk, museer, idrettsarenaer, og fritidsklubber må sikres økonomisk i sterkere grad, slik at de ikke blir lagt ned på grunn av behov for nedskjæringer.

Kulturhus – kultur i mange hus
Det er også stort behov for å støtte kommunene i å tilrettelegge for flere kulturhus og –arenaer, scener og øvingslokaler over hele fylket til lokale kulturmiljøer, og det er også stort behov for drift-, aktivitets- og produksjonsstøtte. I Moss har vi et blomstrende teatermiljø der kulturskolen og ulike amatørteatergrupper for alle aldre spiller sammen med og lærer av profesjonelle grupper. Det er ønskelig å utvikle dette miljøet mer bevisst i Mosseregionen og på tvers av kommunegrenser i Østfold, i samarbeid mellom de ulike teatermiljøene. Til det trengs økonomisk støtte.

AP sin prioritering
Kulturloven som er vedtatt i denne perioden er et lokalt kulturløft som understreker kommunenes ansvar også innenfor kulturfeltet – men kommunene trenger ytterligere økonomisk støtte til lokale prioriteringer, og det bær stilles krav til kvalitet og omfang på tilbudet. Tilrettelegging av kunst- og kulturtilbud er gull verdt ift barn og unges oppvekstvilkår og identitet, og attraktivt for mulige nye innflyttere og nye næringsetableringer. Dette innspillet er ett av de viktigste ift et nytt kulturløft. Det er også helt i tråd med hva AP vil prioritere de neste 4 årene i vårt program. Vi vil styrke det lokale kulturtilbudet i hele landet, men spesielt i fylker uten store kulturinstitusjoner som Østfold. Vi vil legge til rette for lokale kulturhus, tilby gode kulturskoler til alle som ønsker uavhengig av økonomi, styrke museene og utvikle bibliotekene til informasjons-, kunnskaps- og kultursentre, styrke scenekunsten, og samarbeid mellom profesjonelle og amatører, for å nevne noe av det som angår kommunene.

Alle innspillene fra Østfold er overlevert kulturminister Trond Giske som er i gang med arbeidet med kulturløftet II. Jeg har tiltro til at vi blir hørt! Giske har vært i Østfold flere ganger – blant annet på operafestival på festningen i Halden, på Turisten i Haldenkanalen, på museet i Fredrikstad og på Parkteateret i Moss både for å få et inntrykk av Østfolds kunst- og kulturliv og for å gi midler til kunst- og kulturinstitusjonene i Østfold. Jeg gleder meg til kulturløftet II, der Østfold vil få enda mer av den statlige kultursatsingen for folk flest!

I stortingsvalget for 4 år siden valgte flertallet i befolkningen AP, SV og SP som regjeringsalternativ. Et flertall som legger felleskapsløsninger til grunn, som gir valgfrihet for alle – ikke kun for de få som har råd!
Dette flertallet har snudd samfunnsutviklingen, skapt forutsigbarhet og langsiktighet og tatt lederskap i forhold til de politiske sakene, slik vi sa vi skulle!
Det manglet ikke på advarsler fra de borgerlige partiene i valgkampen for 4 år siden. De påstod vi ikke ville gjennomføre det vi lovte, de sa det var luftpenger, valgflesk, urealistisk!
De tok feil! For vi har brukt det de kalte luftmilliarder på de områdene i samfunnet som vi mener er viktig å prioritere. Istedenfor å kutte i skatter og avgifter, har vi hatt 13 mrd mer enn Bondevikregjeringen å bruke på felles tjenester pr år.
Penger vi har vi brukt til kommunene slik at de kan gi et godt skoletilbud, barnehageplass til alle, omsorg til eldre og uføre, og sosialtjenester til de som har behov for det, slik vi sa vi skulle.
Vi har brukt pengene til utbygging og vedlikehold av veier, jernbane og havner, til bedre sykehustilbud, til å sikre arbeid til alle og arbeidstakernes rettigheter, til tiltak mot finanskrisen, til et bedre miljø, slik vi sa vi skulle.
Resultatene av hva vi har gjort ift det vi lovte i soria moria-erklæringen er omfattende!
Likevel – jeg nevner ikke dette fordi jeg tror vi vinner valget på det vi HAR gjort. Poenget med tilbakeblikket er å vise at AP og regjeringen Stoltenberg, gjennom alle disse sakene har vist at vi gjennomfører det vi sier vi skal gjøre! Vi er til å stole på!
Så er vi samtidig veldig klar over at dette skaper forventninger og det forplikter. Derfor gir vi oss ikke med det. I neste periode skal vi satse enda sterkere! For vi er ikke i mål, men vi er på rett vei!
Utdanning er veien ut av fattigdom, sier Nelson Mandela på en stor plakat utenfor universitetet i Pretoria, der jeg var for et par år siden. Sør-Afrika er et utviklingsland med stor fattigdom. Norge derimot er et rikt land der fattigdom skulle vært historie. Slik er det ikke, forskjellene i samfunnet har økt! Å fjerne fattigdommen og utvikle Norge som kunnskapsnasjon er 2 av de viktigste oppgavene vi har også framover. Grunnleggende mål i dette arbeidet er å gi alle like muligheter til utdanning, til arbeid, til omsorg og helsetjenester uavhengig av sosial status gjennom gode fellestjenester. Det er jo derfor vi i denne perioden har sørget for barnehageplass til alle som har behov. Det er derfor vi prioriterer å utvikle en god offentlig fellesskole, og satser på forskning og høyere utdanning. Det er derfor vi prioriterer voksenopplæring, og arbeidsmarkedstiltak til de som faller utenfor arbeidslivet, på å verne om arbeidstakernes rettigheter, og et inkluderende arbeidsliv som skal gi folk en mulighet til å være i arbeid så lenge de kan. Det er derfor vi prioriterer å gi trygghet og forutsigbarhet i
forhold til det kommunale tjenestetilbudet. Fordi vi vil bekjempe fattigdom og utvikle Norge som kunnskapsnasjon!
Slike omlegginger er ikke gjort ”over natten”. Vi har ikke klart å avskaffe fattigdommen og vi kan ikke si oss fornøyd med resultatene i skolen og innenfor helse-, pleie- og omsorg. Men vi er på rett vei! Den langsiktige omleggingen og satsingen på felleskapsløsningene er i gang, slik vi sa for 4 år siden.
Høstens valg er et valg om hvilke verdier vi vil skal prege samfunnsutviklingen de neste 4 år. For Arbeiderpartiet er det et mobiliseringsvalg for de verdier vi legger til grunn for vår politikk – for vår samfunnsmodell, verdiene frihet, rettferdighet, like muligheter og solidaritet, verdier som vi kjenner igjen som rotfestet i den norske kulturarven.
Vi ønsker en samfunnsutvikling som legger felleskapsløsninger til grunn.
Den samfunnsmodellen gir trygghet og forutsigbarhet. Alternativet er høyst usikkert.

Vi har mye å vise til i valgkampen, både hva vi har gjort og hva vi skal gjøre!
Stem på å forsterke og fornye velferds-norge! Stem AP, og en fortsatt rød-grønn regjering! Godt valg!