Kjære alle sammen,

For to måneder siden ble vesle Danica født i Manila.

Hun ble verdensborger nummer syv milliarder.

Om noen måneder vil det bli født et lite barn som blir nordmann nummer fem millioner.

Hvordan vil det gå med de to små?

Hvilken fremtid venter dem?

Slik spør foreldre.

Slik har foreldre spurt, til alle tider og i alle land, i det første møte med et nytt liv.

I dette magiske øyeblikket fødes en kontrakt for evigheten.

En kjærlighets-kontrakt som tåler alt.

Derfor er det så uendelig brutalt når et ungt menneske dør.

Ingen mor er ment å miste en sønn.

Ingen far skal miste en datter.

22. juli i fjor ble mange rammet.

Fedre, mødre, søsken og besteforeldre måtte gå den tunge veien til graven.

Det var så hjerteskjærende.

Jeg har tenkt på de overlevende og etterlatte hver dag siden.

Hvordan går det med dere?

Hvorfor måtte dette skje?

Fem måneder etter trenger vi fortsatt å vite for å forstå.

2012 vil gi nye svar.

Først kommer rettssaken mot gjerningsmannen.

Deretter skal kommisjonen fortelle sin usminkete og ærlige 22. juli-historie.

Det betyr at vi må takle gjensynet med ondskapen.

Jeg er trygg på at vi klarer det.

For det norske folk skrev historie i fjor sommer.

Først ble vi lamslått av bomben og skuddene.

Så skjedde det noe.

Vi reiste oss, ristet av oss frykten og sto rakrygget opp for demokratiet.

Vi følte det i rosetog og i fakkeltog.

I begravelser, kirker, moskeer og foran TV-skjermene.

Vi var ett folk.

I møte med det verste i livet tok folk fram det beste i seg selv.

Det har styrket meg i troen på det gode i mennesket.

På håpet.

Og på kraften i et folks vilje.

22. juli ble det også født barn i Norge.

En av dem var Thomas.

Han er i dag en blid og fornøyd liten gutt på Lillehammer.

Thomas må leve med at bursdagen hans forbindes med sorg.

Vi skal sørge for at det ikke bare blir slik.

Vi skal vise at krisen også løftet frem noe varmt og verdig i landet vårt.

##

Thomas og Danica skal bli voksne på hver sin side av en felles klode.

Vårt oppdrag er å vise dem hvor mye mer som forener dem enn som skiller dem.

At når vi viser vilje til å lære om hverandre, vokser vi som mennesker.

Når vi har evne til å respektere ulikhetene, blir vi sterkere.

Når vi våger å ha tillit til hverandre, rekker vi lengst.

##

En dag blir kanskje Thomas og Danica venner på fremtidens Facebook.

Thomas lærer om Manila.

Og Danica får bilder av noe hun aldri har sett før: hoppbakkene på Lillehammer.

Dette er internett på sitt beste.

Internett på sitt verste er når totalitære forførere får snakke uimotsagt i mørke kroker på nettet.

Dette må vi møte med fasthet.

Vi skal drive dem ut med kunnskapens lys.

Å ta til motmæle mot ekstremisme er å ta ansvar for fremtiden.

Jeg oppfordrer alle til å bli gode digitale nabokjerringer.

Ikke for å sensurere meninger eller kvele debattene.

Vi skal tåle det ubehagelige. Det som irriterer, provoserer og endog sjokkerer.

Men – vi skal ta igjen.

Vi skal svare.

Det er å vise ytringsansvar å si: “Nei, du tar feil”

Vi gjør det ved lunsjbordet på jobben.

Nå er tiden inne for også å gjøre det på nettet.

Det nye året er snart ett døgn gammelt.

Vi skal bruke også 2012 på de store oppgavene:

Å bekjempe verdens fattigdom.

Arbeide for fred.

Og redde klimaet.

Det skylder vi fremtiden.

Dette er overveldende oppgaver.

Det er lett å tro at det ikke nytter.

Men det gjør det.

Gjennom hardt arbeid, og ved å legge stein på stein, går verden fremover. Mange hundre millioner mennesker er på få år befridd fra fattigdommens lenker. Færre dør i krig. Flere lever i frihet.

Og aldri før har flere folk valgt sine ledere gjennom frie og demokratiske valg.

Vi så det igjen under den arabiske våren. Folkeviljen kledde av regimenes løgner og tvang fram endringer.

Likevel.

Det som gjør meg personlig mest rørt, er at færre barn dør og flere mødre overlever.

Fødselsdagen, den dagen hun gir nytt liv, er fortsatt den farligste dagen i mange kvinners liv.

Flere jordmødre, nye fødsels-klinikker og bedre hygiene gjør at mødrene overlever.

Sist år reddet vi 600 000 flere barn. Mange av dem bare med et sprøytestikk.

600.000 dyrebare liv.

Og Norge er en pådriver.

Det kan vi alle være stolte av.

FNs klimapanel advarer mot hyppigere og mer voldsomme uvær i fremtiden.

Uvær preget også romjulen i Norge. Først og fremst for dere som er rammet av orkanens ødeleggelser.

Men hele Norge har fulgt dere.

Vi beundrer vestlendingenes evne til å takle så ekstreme situasjoner. Og jeg berømmer alle dere som har stått på for å hjelpe, redde og reparere.

Dessverre gikk et liv tapt i arbeidet.

Når jeg reiser til Vestlandet om få dager vil jeg drøfte beredskap med de som har stått i stormen.

Vi må ruste oss mot virkningene av klimaendringene. Men først og fremst må vi arbeide for å hindre dem.

For klimaarbeidet var fjoråret en skuffelse.

Det ble gjort fremskritt, men heller ikke møtet i Durban ga et gjennombrudd.

Men vi kan ikke gi opp.

Norge skal fortsatt være en pådriver for forpliktende avtaler.

Fordi det ikke finnes noe alternativ.

Verden må gå sammen.

Ellers svikter vi Danica i Manila og Thomas på Lillehammer.

En annen utfordring i det nye året er den europeiske gjeldskrisen.

Den handler tilsynelatende om penger.

Men egentlig handler den om mennesker.

Igjen ser vi hærer av arbeidsledige i Europa. Mange unge er rett og slett i ferd med å miste troen på fremtiden.

Det kan Europa ikke tillate.

For oss i Norge handler det om å sikre arbeidsplassene våre og trygge boligrenten.

Vi vet ikke hvor hardt vi blir rammet.

Men jeg lover at vi skal handle når det trengs.

Slik vi har gjort før.

Det blir ingen trygg fremtid uten fred.

Mange nordmenn deltar i fredsskapende arbeid rundt om i verden.

Som hjelpe-arbeidere.

Mineryddere.

Eller som pirat-jegere utenfor kysten av Somalia.

Ofte er det snakk om farlige oppdrag.

I fjor forsvarte norske flygere det libyske folk mot Gaddafi-regimets brutalitet.

Våre mannskaper var blant de dyktigste i en bred koalisjon, og har siden høstet fortjent ros fra våre allierte.

I Afghanistan har norske soldater bidratt siden 2001.

2012 blir året da vi starter nedtrappingen.

Jeg er fylt av stolthet over hva våre soldater har utrettet i Afghanistan.

##

Vi retter en varm takk til alle som er ute i fredsskapende oppdrag.

Samtidig minnes vi våre falne.

Vi har igjen mistet noen av våre beste.

Oberstløytnant Siri Skare døde i et angrep mot FN-kontoret i Mazer-i-Sharif.

Jurist Ingrid Midtgaard ble drept i et bombeangrep mot FN i Nigeria.

Vi mottok budskapene om deres bortgang med dyp sorg.

De vil være med oss for alltid.

I år vil jeg sende en ekstra varm hilsen til hans majestet kong Harald og hennes majestet dronning Sonja.

Kanskje aldri i fredstid har kongefamilien stått nærmere sitt folk enn etter 22. juli.

Med nærvær og varme ga de trøst.

Kongen, dronningen og kronprinsparet.

Med kloke ord lindret de smerte.

I år fyller både kongen og dronningen 75 år.

Fem millioner nordmenn vil takke, gratulere og ønske det beste for kong Harald og dronning Sonja i jubileumsåret.

Kjære alle sammen,

14. desember var jeg med og feiret Roald Amundsen og hans menn på Sydpolen.

Det var et stort øyeblikk.

Folk fra hele verden hyllet polarheltene og det norske flagget.

Lyden av “Ja vi elsker” ble en del av den store hvite stillheten.

Norge var så nær, enda vi var så langt borte.

Der, lengst borte, så jeg et Norge vi alle kan være stolte av.

Et land med pionérer som har satt historiske spor.

Et folk som evnet å møte ondt med godt da vi i sommer ble utsatt for de brutale angrepene.

Og hverdagshelter som gjør et lite land stort.

La det være i den ånden vi former fremtiden.

Godt nytt år!

I går åpnet jeg verdens største offshore simulatorsenter. Det er imponerende, ligger i Australia og er norsk. Senteret eies av Farstad Shipping som er solid etablert i markedet på andre siden av kloden. Nå vil flere andre norske bedrifter følge etter.

I to dager deltok jeg på arrangementer for norsk næringsliv i Perth på vestkysten av Australia. Perth er Australias Stavanger og sentrum for en voksende energisektor. Mer enn 60 norske næringslivsledere deltok i det største norske næringslivsframstøtet i Australia noensinne.

Konkurransekraft

For meg var det en sann glede å være med. Det er alltid viktig å bidra når norsk næringsliv går mot nye markeder. Ikke minst i turbulente tider. Da er det ekstra viktig.

Med truende skyer over våre nære markeder var det desto gledeligere å møte norske selskaper som lykkes i Australia. Selskaper som vinner kontrakter i spesialiserte og globale markeder. Det er konkurransekraft!

Jeg tenkte på dette da jeg entret talerstolen på Pemelia Hilton hotell i Perth på torsdag. Her står jeg ansikt til ansikt med den norske konkurranseevnen, tenkte jeg. Dette er en hel sal full av norsk konkurransekraft.

Jeg kan love dere at den ikke så svekket ut. Tvert i mot, den framsto både vital og sterk i et lokale pyntet med australske og norske flagg.

Norges konkurranseevne

Jeg skriver dette fordi mange er urolige for Norges konkurranseevne. Til tross for utfordringer og bekymringer, er det store bildet likevel at våre bedrifter jevnt over klarer seg godt i konkurransen med andre land.

Vi ser at sysselsettingen er rekordhøy og lønnsomheten god i Norge. Det er skapt mange nye arbeidsplasser de siste fem årene, de fleste i privat sektor. Grunnleggende sett er dette det beste utrykket for at norske bedrifter har god konkurransekraft.

Så er det noen som viser til at det norske lønnsnivået er høyere enn i andre land, og bruker det som bevis på at konkurranseevnen er svekket. Det det blir for enkelt.

Hvis lønnsnivået alene var et godt mål på konkurransekraft skulle Hellas hatt bedre konkurransekraft enn Norge. Det tror jeg ikke engang regjeringens argeste kritikere vil hevde.

Sannheten er at vi har høye lønninger fordi Norge er et rikt land. Vi skal likevel være opptatt av at lønnsnivået ikke skal bli høyere enn det produktivitet og priser kan bære. Samtidig skal vi ikke gjøre det til et problem at vi er produktive og får gode priser for mye av det vi selger til andre.

Trygghet

Vi skal heller glede oss over at den norske modellen virker. Vi skaper trygghet for hver enkelt og for samfunnet som helhet. Det kommer alle til gode at så mange nordmenn får utdannelse, er i jobb og kan leve uten å frykte for økonomien om helsa skulle svikte.

Det er viktig for hver enkelt av oss, men det er ikke minst viktig for næringslivet. Trygge mennesker våger mer. Og trygge mennesker yter mer.

Det er det samme med byråkrati. Alle kan ergre seg over skjemaer, men vi må ikke glemme at det er forholdsvis lett å starte bedrift i Norge. Vi har simpelthen mindre byråkrati enn i andre land, og vi er opptatt av ytterligere forenklinger.

Dessuten er evnen til å trekke sammen og stille opp for hverandre når det skyer over en pilar i den norske modellen. Vi så det under finanskrisen i 2008 og vi ser det igjen nå. Viljen til å handle i regi av fellesskapet er betryggende.

Det trengs. På kort sikt fordi krisen i Europa er farlig. På lengre sikt fordi vi under den akutte krisen ser at en ny verdensøkonomi gro fram. Det er en langvarig trend som de siste årene er overskygget av gjeldskrisen i USA og det pågående dramaet i eurosonen.

For ikke mange år siden var USA og Europa helt dominerende. År for år har de framvoksende økonomiene tatt større andeler av verdenshandelen.

Nye marked

Et bilde på det som skjer er at selv om Europa opplever krise og tilbakegang og USA står overfor store utfordringer, ligger det fortsatt an til vekst i verdensøkonomien. Heldigvis har norske bedrifter vist evne til å gå for de nye markedene i Asia og Brasil, og nå i Australia.

Vi er et lite land, men på noen områder er vi store. Energi, shipping, sjømat og petroleum for å nevne noen. Norske bedrifter leverer avanserte produkter og tjenester.

Supplybåter er et godt eksempel. Vi er nest største nasjon i verden i dette spesialiserte markedet. Undervannsteknologi er et annet. Ved å operere på store dyp i Nordsjøen og Norskehavet har dyktige bedrifter skaffet seg et forsprang de nå kan konkurrere med i fjernere markeder.

Det er alltid bra å satse ute, men det er ekstra viktig når våre nærmeste markeder sliter. Vi kommer fortsatt til å handle mest med Europa, men trenger flere bein å stå på.

Stiller opp for bedriftene

For meg er det oppløftende at vi tar den norske modellen med ut. Bedriftene gjør naturligvis den viktigste jobben, utvikler produkter og tjenester, mens vi fra myndighetshold stiller opp, åpner dørene og legger til rette for vekst. Slik som i Australia.

Om lag 40 norske bedrifter er i dag til stede i Australia. Det er selskaper som Aker Solutions, Farstad Shipping, Jotun, Nemo Offshore, Yara og Wilh. Wilhelmsen. I Perth deltok også KSAT i Tromsø, Norlense fra Fiskebøl og Remora fra Stavanger for å nevne noen.

I Australia så og hørte vi hvor viktig gode miljø- og sikkerhetsstandarder er. Sunne, sikre og miljømessig gode bedrifter har et forsprang. Heldigvis har vi gode tradisjoner på dette området i Norge. Og vi har positive erfaringer med at alle ansatte skal med i utviklingen.

Ledelsen i Farstad Shipping er med rette stolt over å ha tatt denne tradisjonen med fra Ålesund til Australia.

(Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 10. desember)

Etter noen uker hvor både statsministeren i Hellas og statsministeren i Italia har gått av, hersker det større usikkerhet enn noensinne om hvorvidt eurolandene vil klare å håndtere statsgjeldskrisen.

Situasjonen tilspisset seg igjen bare kort tid etter at EU ble enige om nye tiltak for å gjenvinne tillit i finansmarkedene og redusere faren for at krisen i Hellas sprer seg til andre euroland.

Gresk statsgjeld til private kreditorer skal nedskrives med 50 prosent. Europeiske banker skal bli tilført mer egenkapital. Slagkraften til krisefondet EFSF skal økes uten at eurolandene stiller nye garantier.

På alle tre områdene gjenstår det imidlertid å avklare vesentlige forhold. Ikke minst hvor pengene til krisefondet skal skaffes fra.

Stor gjeld

Det er reist tvil om tiltakene vil være tilstrekkelige. I tillegg har den politiske utviklingen i Hellas og Italia bidratt til et markert fall i tiltroen til de to landenes vilje og evne til å håndtere situasjonen.

Italias gjeld er større enn statsgjelden til Spania, Portugal og Hellas tilsammen, og langt større enn kapitalen i krisefondet EFSF. Samtidig har landet knapt hatt økonomisk vekst på ti år. Renten på italienske statsobligasjoner er nå så høy at Italia neppe vil kunne leve med det over tid.

Økningen har kommet til tross for at Den europeiske sentralbanken de siste månedene har kjøpt italienske statsobligasjoner for betydelige beløp i markedet.

Alvorlige konsekvenser

Dette er en dominoeffekt jeg har vært bekymret for lenge. Mangel på tillit gjør at gjeldskrisen smitter. Bankene ser at deres utlån i Hellas blir nedskrevet med 50 prosent. Nå frykter de lignende tap i Italia, og rentene øker, noe som igjen forsterker de grunnleggende problemene.

Statsgjeldskrisen og uroen i finansmarkedene slår også inn i realøkonomien. Det er en nær kobling mellom statsfinanser og økonomisk aktivitet. Svake statsfinanser gir verdifall på statslån og fare for banktap. Dette gir dyrere finansiering for bankene.

Bankene må stramme inn på sine utlån, noe som bremser den økonomiske veksten og reduserer statsinntektene. Lavere statsinntekter gjør det mer krevende å håndtere stor statsgjeld, som gir ytterligere verdifall på statslån.

Konsekvensene for den økonomiske utviklingen vil bli enda mer alvorlige dersom et land ikke greier å betjene gjelden sin.

Ikke naturgitt

Norge har så langt klart seg bra. Mens andre land sliter med lav vekst, høy arbeidsledighet og en voksende statsgjeld, har vi høy aktivitet, lav arbeidsledighet og overskudd på statsbudsjettene. Det er ikke naturgitt at det skal være slik.

Den gode utviklingen i norsk økonomi skyldes flere forhold. Vi har et rammeverk for den økonomiske politikken som har gjort økonomien vår robust. Handlingsregelen for budsjettpolitikken, Statens pensjonsfond utland, pengepolitikken og regulerings- og tilsynsordningene for finansmarkedet er viktige pilarer i rammeverket, i tillegg til det inntektspolitiske samarbeidet.

Utviklingen kan snu

I tillegg har høy og langvarig økonomisk vekst i Kina og flere andre folkerike land gitt prisoppgang på olje og andre viktige norske eksportprodukter. Det har bidratt til en sterk vekst i både statens og næringslivets inntekter. Dette kan snu. Et tilbakeslag ute vil påvirke oss på flere måter:

• Det vil gi lavere etterspørsel etter norsk eksport og fall i prisene.

• Skulle oljeprisen falle, kan investeringsviljen på norsk sokkel gå ned. Det vil gi betydelige ringvirkninger i fastlandsøkonomien.

• Svikter lånemarkedene ute, må også norske banker tråkke hardt på bremsen. Vi har lært at det får alvorlige følger.

Har lånt for mye

Krisen i Europa skyldes at det er blitt bygget opp store ubalanser over tid. Flere land har lånt altfor mye. Den finansielle stabiliteten er satt på spill. Krisen er imidlertid ikke bare økonomisk, men også politisk. Både i Hellas og nå sist i Italia har sviktende tillit til det politiske systemets evne til å føre en god, vekstfremmende økonomisk politikk gjort investorene urolige.

Mange tviler også på om politikernes evner å drive igjennom de tiltakene som landene har forpliktet seg til overfor EU, IMF og andre samarbeidspartnere.

Orden i eget hus

Vi blir nå minnet om hva konsekvensene kan bli dersom vi ikke bygger opp under vekstkraften i økonomien eller dersom vi ikke sørger for at statsfinansene er bærekraftige på lang sikt. Vi ser også betydningen av tillit til det politiske systemets evne til å ta og gjennomføre gode beslutninger.

Norge har ikke fribillett til lav ledighet og stabil økonomi. Både myndighetene og partene i arbeidslivet og næringslivet må bidra til å redusere faren for sterke tilbakeslag, ved å tenke langsiktig og holde orden i eget hus.

Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 12. november 2011