Den nordiske modellen gir resultater, og jeg hører ikke noe rop om et systemskifte.

Bak Høyres nye fasade er det noe som skurrer. For budskapene om profil og politikk trekker i vidt forskjellige retninger. Når velgerne spør om den økonomiske politikken i en blå-blå regjering, svarer Høyres ledere veldig tydelig at i den økonomiske politikken skal Høyre være til å kjenne igjen. Selv om det skulle bli regjeringssamarbeid med et Frp som vil bruke mye mer oljepenger, er det Høyres gamle ansvarlighet som vil gjelde. Om noen skulle uroe seg for fremtiden, holder det å se til fortiden.

Greit nok. Men på velferdsområdet er budskapet stikk motsatt. Der er velferdspolitikeren Torbjørn Røe Isaksen ute med et kraftfullt budskap om at Høyre skal være til å kjenne igjen. Høyre vil ha en ny velferdspolitikk, begrense de midlertidige ansettelsene, ikke kutte i sykelønnen, samarbeide tett med fagbevegelsen og opprettholde høyt skattefradrag for fagforeningskontingent.

Her er altså ikke fortiden en veiviser, vi inviteres til å glemme årene da Høyre sist satt i regjeringskontorene og gikk til kraftig angrep på arbeidernes rettigheter ved flere endringer i arbeidsmiljøloven. Gjennom å lansere nettsiden arbeidspartiet.no, er strategien klar: Høyre søker nye velgergrupper ved å fjerne seg fra partiets opprinnelige standpunkt, og legge seg tett opp til Arbeiderpartiets politikk. Koplingen til de svenske Moderaterna er tydelig, som før valget i 2006 kalte seg det nye arbeiderpartiet i Sverige.

Men den norske versjonen blir mer komplisert, for vi inviteres til å tro på kombinasjonen av god gammeldags Høyre-politikk i den økonomiske politikken den ene dagen, og et skritt til venstre i velferdspolitikken den andre dagen.

Nå varte ikke spagaten særlig lenge, for allerede mens landsmøtet pågikk fikk Røe Isaksen så hatten passet der mange talere gikk i rette med det de kalte hans retoriske veivalg. Kristin Clemet i Civita mente at han bare overtok venstresidens retorikk og var på ville veier. Flere i partiet vil fortsatt åpne for å endre arbeidsmiljøloven slik Høyre fikk gjennomslag for i Bondevik II-regjeringen i 2005.

I en tid med økonomisk uro ute, men økonomisk vekst og kraftig vekst i sysselsettingen hjemme, bør det ikke overraske at Høyre ønsker å ta eierskap til den nordiske modellen ved å snakke om velferd og likhet. Den nordiske modellen har bidratt til at vi har klart oss godt gjennom finanskrisa. Viktige kjennetegn ved den norske samfunnsmodellen som en stor offentlig sektor, en representativ fagbevegelse, trepartssamarbeid, en skattepolitikk for fordeling og universelle velferdsordninger er synonymt med sosialdemokratisk politikk.

Men det er samtidig noe mer; det er kjennetegn ved en samfunnsorganisering som klarer seg bedre i omstillinger og krisetider, med flere i jobb, færre ledige og bedre offentlige finanser enn andre land. Det er kjennetegn ved moderne politikk, og det ser observatører langt utenfor sosialdemokratiets rekker. Derfor er Høyre ute etter retorikken. Men et domenenavn for arbeidspartiet.no kan ikke alene endre politikken.

Valget i 2013 vil tydeliggjøre hvilken samfunnsmodell vi ønsker oss. Nå er det veldig mye vi ikke vet om politikken til et blå-blått alternativ. Da må vi anta at politikk i praksis mellom to partier med ganske lik størrelse vil ligge et sted midt mellom de to. Høyre vil kutte litt i bistand til de aller fattigste, Frp vil kutte mye, resultatet vil vel ligge et sted i mellom. Frp vil bruke mye mer oljepenger, og redusere pensjonsfondet for fremtidige generasjoner, Høyre vil beholde handlingsregelen, også her må vi vel anta at politikken vil ligge et sted midt i mellom. En blå-blå regjering vil privatisere skolene, og øke adgangen til midlertidig ansettelser. Og Høyres folk sier at flere av velferdsstatens universelle tjenester må bli behovsprøvd.

Det siste halvåret har jeg reist mye på Vestlandet, og jeg har vært flere ganger i både Stavanger og Bergen. Her møter jeg et næringsliv fullt av pågangsmot som bretter opp ermene og utnytter alle mulighetene langs kysten. Trygg økonomisk styring basert på den nordiske modellen er en viktig grunn til at sysselsettingen øker i privat sektor langs hele Vestlandet. Jeg har ikke hørt rop om mer blå-blå politikk, ei heller et systemskifte som Siv Jensen snakker om. Så vil fremtiden vise om kjøpet av arbeidspartiet.no vil bli en god investering for Høyre. Jeg må si jeg tviler.

I går sendte jeg min redegjørelse om UDs tilskudd til oppstart av et senter for nordområdelogistikk til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Du kan lese redegjørelsen her:
UDs tilskudd til oppstart av et senter for nordområdelogistikk

Små forskjeller, en universell velferdsstat, en aktiv frivillig sektor og høy arbeidsdeltagelse er nøkkelen til å skape tillit og samhold i samfunnet. I et framtidsrettet og moderne Norge er det viktig å ta vare på dette. Vår måte å organisere samfunnet på, med den norske modellen for verdiskapning og en trygg velferdsstat, gir oss noen unik fortrinn i et stadig større globalt fellesskap.

GI DITT INNSPILL HER

Et interessant bilde på dette, er et eksperiment som ble gjort i Oslo i fjor høst: Et forsikringsselskap plasserte ut ”gjenglemte” lommebøker på Oslo S, for å se hvor mange som ble levert inn til politi og hittegodskontor. Alle ble levert inn. Ingen falt for fristelsen for å stikke av med en lett gevinst i lomma. Forskerne beskriver dette som at vi har mye sosial kapital i Norge. Begrepet er en fellesnevner i ord som dugnadsånd, solidaritet, tillit, nestekjærlighet, samhold, samfunnsansvar og sosialt sinnelag. Det kan omtales som fiberne som binder oss sammen, uten tvang.

Den høye tilliten går igjen på ellers ulike områder – som stor deltakelse i frivillige organisasjoner, samarbeidskultur i bedrifter og arbeidsliv, så vel som i folks generelt høye tiltro til myndigheter. Derfor er disse ordene som kanskje henger litt løst i lufta for mange, nært bundet sammen med verdiskapningen og konkurransekraften, så vel som den sosial utjevningen og velferdssamfunnet i Norge. Det er særegent for oss, og et konkurransefortrinn i globalt marked.

For å kunne ta vare på disse gode verdiene i framtida, må vi ta bevisste politiske valg. Hvordan bevarer vi tilliten og samholdet for å møte framtiden sammen? Og vi kan snu på spørsmålet – hvordan vil tilliten og samholdet påvirke og inspirere de politiske valgene vi tar for framtiden. Vi løfter dette i forbindelse med programarbeidet til Arbeiderpartiet fram mot valget i 2013. Vi trenger dine innspill.

Gi oss ditt innspill