12.mai var jeg invitert til 25 års-jubileet til Norsk Tegneserieforum og utdelingen av Sproing-prisene 2011. Et hyggelig oppdrag og ikke minst et hyggelig møte med mange entusiaster innen for sjangeren tegneserie.

Alle har et forhold til tegneserier. I min barndom og oppvekst var det Kaptein Miki med kompanjongene Windy og Salasso, Davy Crockett, Donald, Fantomet og Tempo, og for ikke å snakke om Smørbukk og 91 Stomperud i hefter til jul – I dag så er det nok litt mer sporadisk lesing – og da mest fra avisene med Pondus, Zits og gode gamle Jens von Bustenskiold som mine personlige favoritter.

Bare det å nevne disse seriene, så vekker det gode barnedomsminner. For mange var tegneseriene veien for å lære å lese, mens for andre var tegneserien deres inngang til en stor fantasiverden.

Men tegneserier er jo så mye mer enn det som først dukker opp i hodet når man tenker på tegneserier. Tegneserier kan ha satirer som utgangspunkt, eller det kan være politiske tegneserier – avistegnere er gode eksempler på dette, tegneserier for voksne osv, osv. Det er like mange tegneseriesjangere, som det er sjangere innen annen litteratur. Det er derfor viktig at man tar tegneseriene på alvor. Og det er det mange som gjør.

Norsk Tegnserieforbund har gjort det ved å dele ut priser i kategoriene årets beste norske, årest debutant og årets beste utenlandske. Her er årets prisvinnere.

Det har vært en utrolig positiv utvikling for norske tegneserier de siste 25 årene, og dette har blitt lagt merke til. Og regjeringen har villet løfte sjangere frem.

Det er derfor vi i 2012 opprettet en ny innkjøpsordning for norske tegneserier. Det vil bli kjøpt inn inntil 15 tegneseriebøker i året. Barne- og ungdomstitler kjøpes inn i 1 550 eksemplarer, mens titler for voksne kjøpes inn i 1 000 eksemplarer. De innkjøpte titene vil distribueres til bibliotekene sammen med henholdsvis barne- og ungdomslitteratur (også skolebibliotek) og litteratur for voksne.

Den nye innkjøpsordningen er på 2 millioner kroner og vil omfatte utgivelser for alle aldersgrupper. Ordningen skal blant annet sørge for å spre norske kvalitetstegneserier til flere lesere via bibliotekene, og har også som mål å gi serieutgivere og serieskapere rammebetingelser mer i tråd med det annen skjønnlitteratur har.

Kulturrådet er nå i gang med å utarbeide retningslinjer for den nye innkjøpsordningen.

I omlag 20 år har vi hatt en produksjonsstøtteordning for tegneserier. Formålet med ordningen er å støtte nye norske kvalitetstegneserier for voksne, ungdom og barn. Det kan søkes om støtte til lengre tegneserier, til stripeserier og til prosjekter som kan bidra til å stimulere, styrke og utvikle tegneseriefeltet i Norge og profilere norske tegneserier i utlandet. Begge ordningene er viktig for å løfte norske tegneserier enda lengre.

Europakommisjonen presenterte i forrige uke en egen strategi for at Internett skal bli bedre og tryggere for barn.

Jeg stiller meg bak utsagnet til nestleder Viviane Reding, EU’s kommissær for retslige anliggender når hun sier “Internettet gir barn og tenåringer nye muligheter for å være kreative og til å uttrykke seg fritt. Internettet var opprinnelig kun beregnet på voksne og ikke barn; vi er derfor nødt til å sørge for, at barn kan ferdes sikkert på nettet.
Kommissionens nye strategi vil bidra til å beskytte barns rettigheter, og herunder beskytte dem mod vold. Dette er en fornuftig fremgangsmåte, som vil bidra til å tilpasse internett til barns behov.”

75 prosent av barna i EU-landene bruker Internett og en tredjedel bruker online-tjenester via mobiltelefoner. Den nye strategien legg opp til at det skal skapest mer interaktivt, kreativt og pedagogisk innhold på nettet, i samarbeid mellom EU, mobilbransjen og sosiale nettverkstjenester.

«Norge er blant de landene i Europa med høyest bruk av både Internett og mobiltelefon blant barn og unge, og det er derfor med glede vi ser at EU-Kommisjonen styrker den europeiske innsatsen for å gi barn og unge en god digital barndom», kommenterer Pia Lang ved Medietilsynets sitt Trygg Bruk-senter.

I forrige uke presenterte også de nordiske forbrukarombudene et felles standpunkt om strengere krav til marknedsføring rettet mot barn i sosiale media, en problemstilling som skulle vidareformidlest til Europakommisjonen.

Dette er et viktig arbeid som er igangsatt og som vi alle bør følge med på.

Regjeringen har varslet at man vil implentere direktivet om audiovisuelle medietenester (AMT-direktivet) inn i norsk rett.

I den forbindelse er mange svært bekymret for at det da vil åpne seg muligheter for å sende alkoholreklame i TV-sendinger fra utlandet som retter seg mot norske seere. Regjeringen tar dette på alvor og legger til grunn at Norge kan videreføre forbudet mot alkoholreklame i rettede sendinger selv om det skriftlige unntaket faller bort.

Nå viser det seg det finnes enn ny mulighet i AMT-direktivet som åpner forat nasjonale myndigheter kan kontakte andre lands myndigheter for å be om forbud mot reklamekampanjaer som er i strid med egen lovgiving.

Den svenske Granskningsnämnden (granskar svenske TV- og radioprogram) har bedt sin britiske motpart, Ofcom, om å utrede om hvilke lover som gjelder for gjelder for svensk alkoholreklame sendt frå Storbritannia. Fem svenske kanalar sender frå Storbritannia.

Det blir interessant å se hva som kommer ut av denne utredningen og jeg er overbevist om at norske myndigheter følger dette med argusøyne og vil benytte seg av denne nye muligheten for å stoppe alkoholreklame rettet mot norske TV-seere fra TV-selskaper som sender fra utlandet.