Kjære kamerater!
Gratulerer med dagen!
Vi som er her feirer dagen som Fremskrittspartiet vil avskaffe. Det vil ikke vi, vi mener det er viktig å ha en felles, internasjonal markering av arbeidsfolks situasjon! En dag for å feire og for å kjempe.
Går vi hundre og førti år tilbake i tid, preget streiker Norge. Industrialiseringen var i sin begynnelse og andelen husmenn og leilendinger økte. Vanlige folk var undertrykte og ble hundsa med!
I Vest-Agder flykta mange fra fattigdommen til USA og barn vandra på barnestiene til østlandet for å tjene penger.
Gabriel Scott skrev i Jernbyrden om den fattige Jan Vibe og hans familie:
”Enhver er fullt opptatt med seg selv. Her er for lite samfunnsånd. Det kommer av at det er smått med offervilje. Og uten at her er offervilje, blir det ikke moe samfunnsånd – det er like den det skal gro opp av, den som skal sveise det hele sammen.”
Eilert Sund, vår første sosiolog, fra Farsund, studerte ”det lavere folkelivs historie”, han ville registrere forhold ved ”den fattigste og råeste klasse.”
Heldigvis er det ikke sånn i Norge i dag.

”Her er en sang til motet”, synger Michael Wiehe. ”en sang til motet for den som våger se, som ikke tier, men sier det som det er!” En sang til motet.

202 millioner mennesker i verden er arbeidsledige. 202 millioner! Jan Viber og barn som lever i de fattigste og råeste forhold.

I Europa vokser andelen arbeidsledige. Velferdsgoder fjernes, folk blir satt på gata.
Her hjemme klager vi over bensinprisen, som faktisk er den laveste vi noensinne har hatt i forhold til inntekten!

Nei, kammerater. 1 mai skal vi holde fanen høyt og markere internasjonal solidaritet og arbeidersklassens fellesskap.

I de mørke bølgene av Europas økonomiske og politiske krise, med lønnskutt, pensjonskutt og den brutale hverdagen uten jobb for mange, hvisker de mørke kreftene. Ja, de trives best der. der det er uro og utrygghet. De rasistiske og fascistiske kreftene som rangerer mennesker inn etter verdi og som setter menneskelig anstendighet tilside for å oppnå sine mål.

Vår nasjon ble 22. juli rammet av en politisk ugjerning, næret av internasjonale fascistiske og nazistiske strømninger. En nasjonal tragedie rammet oss. En tragedie med et politisk mål; unge AUF ere skulle drepes og Regjeringens medlemmer og ansatte i departementene skulle sprenges i stykker!
Vi skal aldri glemme de døde, ei heller hvordan de overlevende har vist oss vei. Vi hyller dem her i dag, i ydmyk takknemlighet for de spor de har satt i vår nasjon.

Vi skal med rak rygg bygge ned fordommer! Norsk Folkehjelp har en kampanje som heter fordommer fordummer og deres 1. mai aksjon er: Folk forandrer verden! En aksjon for å sikre lokalbefolkninger råderett over egne naturressurser. Nasjonalt og internasjonalt engasjement for å bygge broer mellom folk, er viktigere enn noensinne. Arabisk vår, opprør i Syria, demokratiutvikling i mange land, og folk som kjemper for utdanning og bedre levekår.
De er mange der ute, som trenger vår stemme og våre handlinger. Som trenger vår solidaritet.
Klima er en internasjonal utfordring, som krever nasjonale og internasjonale løsninger. Regjeringa har levert en klimamelding. Vi skal kutte ute og hjemme!

1. mai skal vi løfte blikket, kjempe videre og feire det vi har oppnådd. ”Trygg økonomisk styring” er dagens budskap. Å sørge for arbeid til alle, er det største velferdsløftet noen regjering kan gi sine innbyggere! Jens lovet oss at vi skulle komme ut av finanskrisen med Europas laveste arbeidsledighet. Sammen klarte vi det! Men – arbeidet er ikke ferdig enda!

Kampen for arbeid handler om enkeltmenneskers frihet. Arbeidet har ført oss fra fattigsamfunn til velferdssamfunn. Flekkefjordsmannen og Arbeiderpartimedlemmet Zacharias Torkhildsen foreslo i 1933 at slagordet for Arbeiderpartiet skulle være: hele folket i arbeid. Siden da har lav ledighet og mange i arbeid, vært den røde tråden i vår politiske historie. Og gode kammerater – resultatene kommer ikke av seg selv. Politiske valg ligger bak!

Flere en noen gang er nå i jobb. Siden regjeringen overtok er det skapt nesten 300 000 flere arbeidsplasser. 200 000 er skapt i privat sektor. Kvinnens inntreden i arbeidslivet har vært en av våre viktigste seire, det brakte dem selvstendighet og frihet.
Og, kammerater, framover skal flere få muligheter til å komme inn i arbeidslivet!
Erna Solberg klager over at vi har fått så mange ansatte i offentlig sektor. For mange lærere, sykepleiere, barne- og omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere i offentlig sektor. Hun viser til Sverige, der sysselsettingen i offentlig sektor er lavere. Ja, der har de nemlig privatisert store deler av tjenesetetilbudet! I Sverige har de kutta arbeidsgiveravgiften med over 40 . Det har ført til en ungdomsledighet på 22. 80 000 svenske ungdommer kommer til Norge for å få jobber som deres regjering ikke vil skaffe. I perioden den høyredominerte Bondevik-regjeringen styrte, var økningen ca 26 000 nye arbeidsplasser. 26 000 mot 300 000!

Velgerne gav oss tillit og vi leverer resultater.

Hvordan det går i Norge, er avhengig av hvordan det går i Europa. Store deler har fremdeles politisk, økonomisk og sosial uro. Vårt bidrag er å holde en forutsigbar økonomisk politikk og lav rente, slik at kjøpekraften opprettholdes. Dette er ikke tid for eksperimenter. Vi trenger fortsatt trygg, økonomisk styring!

Frontene er klare i forkant av valget i 2013. Regjeringens politikk har opprettholdt kjøpekraft og arbeidsplasser. Vi har valgt viktige områder som skole, barnehage, helse og omsorg framfor skattekutt.
Høyre og Fremskrittspartiet kommer til å bli enige om regjeringsalternativ dersom dagens flertall endres. De ønsker å styre sammen mot en helt annen samfunnsretning. Mer markedsstyring, større forskjeller og en helt annen arbeidspolitikk.

Høyre og Frp sier de er for samferdsel. Ja, takk – de har klart det kunststykke å påføre hele regionen stor usikkerhet, med sine soloutspill i Kristiansand. Kollektivtrafikk og trafikksikkerhet i hele Agder er satt på spill! Det er politisk styring av værste klasse, og er en lokal smakebit på den usikre økonomiske politikk vi vil få nasjonalt.

I Sverige fører de en villet politikk for økt arbeidsledighet, dårligere offentlig velferd og et dårligere sikkerhetsnett.
Vi skal ikke skremme med hva vi får av høyrepolitikk i en eventuell framtid. Det er nok å se på hva de gjorde da de var i regjering:
Dårligere stillingsvern
Flere midlertidige stillinger
Mer konkurranseutseting
Salg av statlige eierskap
Høyre og Fremskrittspartiet vil gå mot viktige arbeidstidsbestemmelser og innføre de ordningene denne regjering måtte fjerne fra loven da vi kom til makten i 2005. Venstre vil samarbeide med Frp. Samarbeidet er en risikosport. For Venstre og for landet. Norge trenger ikke et økonomisk eksperiment, vi trenger trygg økonomisk styring!

Samarbeid med fagbevegelsen er nødvendig for å utvikle arbeidsliv og verdiskapinga framover. Og, kjære kammerater. Samarbeidet er riktig! Kjempe for arbeidsplasser ved Simek, AMV og sykehuset! Sammen skal vi realisere Innovasjon og landsbrukspolitikk som har andre mål enn Høyre og Frp.

Sammen skal vi fortsette arbeidet mot sosial dumping, for et anstendig arbeidsliv. For rett til heltidsstillinger, for likeverdige arbeidsforhold for vikarer og fast ansatte. Vi skal kjempe for mulighetene til å kunne forene omsorgsoppgaver og arbeidsliv på en god måte. Barnehagereformen var en forutsetning. Likeverdig fordeling av rettigheter og plikter til mor og far når det gjelder omsorgsoppaver for barn er en annen forutsetning. Fellesforbundet har gått i front ved å i årets lønnsoppgjør kreve rett til lønnet permisjon for far. Det er kanskje det største likestillingstiltaket siden barnehagereformen! Gratulerer til Fellesforbundet!

En sang til motet! Vi skal fortsette å være modige. Fortsette å vise at vi tror på noe, at vi vil noe og fortsatt våge å si hva vi mener! Lokalt, nasjonalt og internasjonalt!

Vi skal løfte barna og de unge. Framtida vår. Vi skal sørge for at de får like muligheter til å bli det de ønsker, få arbeid og utdanning, være betydningsfulle for noen. Noen barn kjemper hver dag for å gi hverdagen innhold. På grunn av vanskjøtsel, vold, overgrep eller manglende ivaretakelse av voksne, kjemper de daglig for å finne mening med livet. Vi må bli bedre på å hjelpe dem tidligere, slik at de kan bruke sine ressursser på noe annet enn å forstå sin egen hverdag.
Det er god forebygging å satse mer på barn!

Mange ungdommer har meldt seg inn i AUF i Norge og Vest-Agder. Mange unge blir medlem i LO forbund. Ta vel imot dem. Lytt til dem, gi dem plass og rom. De er framtida og en gang skal de bære oss på sine skuldre!

Den norske modellen har skapt en av de mest produktive arbeidsmarkeder i verden. Modellen har ført oss til topps i statistikker over verdens beste land å bo i, flere år på rad.
Høyre og Fremskrittspartiet vil ikke ha det!

Neste valg er et retningsvalg. Høyres Erna Solberg og Frps Siv Jensen har gitt klare styringssignaler i intervjuer: begge vil ha et helt annet samfunn. De vil svekke den norske modellen gjennom å svekke arbeidstakerrettigheter og arbeidstidsordninger. Frp har forsøkt seg tidligere, Høyre prøver seg nå. Å fremstille seg som arbeidernes parti. Det er de ikke!
Arbeiderpartiet er originalen. Arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen har gått hånd i hånd for å bedre arbeidsfolks liv og levekår. Vi skal ikke slutte.

Kamerater!
Vi skal fotrsette å fornye, forbedre og forsterke det rødgrønne prosjekt!
Kamerater!
Vi skal forme framtida – igjen!
God 1. mai!

Kom an!
Ord jeg ikke har.
De korte setningene jeg lager.
De hjelpeløse gestene. Fortvilelsen. Sorgen –
bassenget i mellomgulvet. Tårer
som fyller det.
Det renner over. Av og til.
Sorgens bølger rundt tarmer, skyller over lever og milt,
slår sine bølger mot nyrene, fyller hjertet så det synker.
Bassenget tømmes.

Skyld. De har det så mye verre.

Treffer overlevende. Lysten til å bare holde. Verne. Gi.
Det skifter. Håpe for framtida.
Ærbødighet for ungdommens tale.
For Jens.
Regjeringen. Ansatte i byråkratiet. Kongen. Kronprinsen.
Politi og hjelpemannskaper. Ferierende ved Utøya.
Nasjonen, blomsternasjonen som valgte barn, og ikke krigsmateriell i nasjonaldagens tog.

Ord jeg ikke har.
Barnebarnet roper:" Kom an!"
Vi skal leke nå.

Det er ei framtid. For han, meg, oss.
De unge som går foran, inviterer oss.
Anstendighet. Dannelse. Kjærlighet. Solidaritet. Tillit. Mot.
Det gjør det tunge hjerte mitt lettere.
Varmen fra minneord og pårørendes styrke i begravelsene smyger seg rundt meg, som sola en påskedag.

Ord fra Kongen.
Fra Jens. Blikkene.
Klemmene.
De glitrer opp fra det isnende hatet. De smelter krystaller og forandrer farge. Gir ny retning.
Vi trenger ikke ord. Vi trenger ikke forstå alt.

Vi som står rundt de som er rammet må være lanterner, seil, årepinner og tofter. Vi må være hestens sko, vognas skjæker, plogens skarphet. Ikke rormann eller plogfører.
Vi kan dra båten av grunnen, fjerne stein i plogfuren – skulle det trengs. Hele sjøen ligger foran oss. Hele jordet skal pløyes.

Kom an!
Det nye Norge skal skapes.

Deilig med en avspaseringsdag! Godt jeg tjener mine penger, men hva skal jeg bruke dem på? Det tenker jeg på av og til. Det er jo så mye jeg har lyst på.
Jeg håper ikke vi får en så kald vinter som ifjor, for jeg vil ikke bruke dem på strøm. I alle fall ikke når strømprisen blir høy. Jeg vil ikke bruke dem på miljøvennlig varme eller bil heller. Det er jo så dyrt. Og så uforutsigbar som staten er, blir jo det helt umulig å følge med på alle tilskuddsordningne. Det blir ikke miljøtiltak hos oss, hvis ikke staten subsidierer meg med noen kroner, det er helt sikkert!
Godt jeg har arbeid, i alle fall. Det er jeg glad for. Men det irriterer meg at jeg “må” betale fagforeningskontingent, altså! Det er jo godt å ha, nå i disse usikre tidene, tross alt. Vi bør få trukket fra alt på skatten, det skulle egentlig bare mangle, så viktig som det er å være fagorganisert, og så dyrt. Ikke får vi noe igjen for det heller, annet enn det skarve fradraget.
Men jammen godt jeg har noen penger i banken, atså. Nå har jeg så mye at jeg nesten må betale formueskatt. Den vil jeg ikke betale, det skulle bare mangle at jeg skulle betale det, det er jammen ikke så mye jeg har! Dessuten har jeg spart i ett langt liv, og virkelig vært med på å bygge landet!
Jeg lurer på om jeg skal ta noe mer utdanning? Pengene i banken skal jeg ikke bruke på studier, nei, jeg vil ha studielån, selvfølgelig. Det går jo ikke an å bruke egne penger på studier, det skulle tatt seg ut! Og har jeg for mange penger i banken, får jeg trikse litt, slik at Staten ikke oppdager meg og at jeg får fullt lån. De må jo bare være glad jeg studerer, for det er jo bra for Norge, ikke sant?
Nå er barna nesten voksne, de flytter jo ut snart, men det er noe urettferdig med systemet når det gjelder borteboerstipend, altså. Våre barn burde også fått det. Naboen borti gata her har en fiktiv postkasse og seng til ungene i kjelleren så de får stipend. Kjeltringer, nesten. Men det er utrolig urettferdig at mine barn ikke får borteboerstipend, bare fordi vi ikke har kjellerleilighet med egen inngang og postkasse!
Jeg tror jeg vil bruke penger på å reise. Jeg har jo råd til å reise langt, men jeg må undersøke hvordan det er med refusjoner og sånn. For jeg reiser ikke dersom jeg ikke er sikret at jeg får igjen pengene dersom jeg ikke liker meg der, eller at det ikke er gjort ordentlig reint, eller dersom det er mange ukjente lyder.
Au, søren heller, har fått vondt i ei tann! Det koster masse hos tannlegen, jeg synes ikke det er rimelig at jeg skal betale penger på å få behandlet mine egne tenner når det er så dyrt. Helt oppriktig altså! Og skal jeg til tannlegen må jeg gjennom to bompasseringer. Bompenger! Fysj! De går jo ikke til vei, likevel, så det vil jeg ikke betale, det er helt sikkert!
Her vi bor, har dattera til en nabo fått overgangsstønad. Jeg synes det er svært urimelig at hun får det bare fordi hun har barn under en viss alder og er alene. Dattera mi er også egentlig alene, og har like store utgifter, men får det ikke! Bare fordi de skiller noen få måneder på barnas alder, ja, og selv om hun er gift, ser hun aldri gubben, og ikke tjener han noe særlig heller. Staten burde ta hensyn til sånt!
Det skal bli deilig å bli pensjonist. Snart kan jeg ta ut pensjonen, som jeg skal spare, selvfølgelig. Det skal være lønnsomt å sette de pengene i fast eiendom, leste jeg. Det var lurt, stod det, for da steg prisene, slik at ungene mine eller barnebarna kunne håve inn verdiøkningen. Idiotisk at ikke alle kan gjøre det! Det burde være det minste de kunne klare å gjøre noe med.
Uff, stakkars Marit, hun besøkte meg i går. De er så bekymra for barnebarnet sitt. Hun er født med store skader på flere organer. De har operert henne fem ganger til nå. Marit sa at hver operasjon kosta over en million kroner! Og så må hun ha medisiner hver måned for nesten femten tusen kroner. Helt utrolig hvor dyrt det er blitt! Og Marit sjøl, da, jo midt oppi dette har hun fått kreft, og sier hun er så takknemlig for alt hun får av behandling og hjelp. Hun er så snill, Marit. Ja, det skulle bare mangle, mener nå jeg, da! Det står jo om hun skal leve et godt liv eller ikke, så det er jo ikke noe å tenke på en gang. Selvfølgelig bør hun få de dyreste og beste medisinene! Er det ikke derfor vi har en velferdsstat, kanskje?
Ja, og så er det Petter, da, stakkar. Sønn til tanta mi, som var innom i forgårs. Han er rusavhengig og får ikke behandlingsplass. De var helt fortvila, stakkars. At ikke Staten prioriterer sånt, det skjønner jeg ikke!
Leste forresten at det var barnehageiere som tok med seg overskudd ut av landet. Det ble mye bråk om det, men hvorfor må de ta det ut av landet? Kan de ikke bruke det her, det ville jo skape verdier? Greitt nok at de tjener på overføringer fra Staten, men de behøver jo ikke akkurat la gevinsten gå ut av landet det heller!
Men nå må jeg ut i hagen. Jeg kjøpte noen flotte busker og nye, store potter til terrasen i går. Må skynde meg å gjøre i stand, for i kveld skal vi spise middag ute. Deilig av og til, å slippe alt mas og kjas med å lage middag! Hva skal jeg ha på meg tro? Nei, først hagen, jeg finner vel ut av det etterhvert…..