Changemakers leder, Ida Thomassen hevder i NRK i dag at kontrollen med norsk våpeneksport er dårlig. Jeg er uenig og vil svare på kritikken.

Norge har et av verdens strengeste kontrollregimer når det gjelder eksport av forsvarsmateriell. Det bør vi ha. Et strengt regelverk sikrer legitimiteten til norske myndigheter, men også til norsk forsvarsindustri. Norge er derfor medlem av alle relevante internasjonale eksportkontrollregimer. Stortinget har også behandlet en melding om eksporten helt siden 1996. Åpenheten er et godt utgangspunkt når det gjelder å få andre land til å øke innsynet i sin eksport. Arbeiderpartiet vil opprettholde og videreutvikle et strengt regelverk for norsk våpeneksport. Jeg mener Norges eksportkontroll er god og at den sikrer at utstyret ikke havner i feil hender.

Det er ingen grunn til å skamme seg over at Norge har en forsvarsindustri som kan levere foretrukne produkter, til norsk forsvar og andre eksportgodkjente land. Det er også legitimt for ethvert land å ha et militært forsvar. Jeg mener også at det er fullt mulig å kombinere rollen som en eksportør av våpen og å være en nasjon som ønsker fred, forsoning og framskritt på det humanitære området..

Eksport av forsvarsmateriell mellom de enkelte NATO-land bygger på en langsiktig utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, der leveranser av materiell er forankret i avtaler og mangeårig praksis. Det inkluderer et stabilt tillitsforhold der mottakerne ikke videreselger materiell kjøpt i Norge. Våpeneksporten til NATO land er derfor også under sterk kontroll. Å hevde noe annet, slik Thomassen gjør, er feil.

Regjeringen har i Soria Moria II uttalt at det er et mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO. NATO er svært tett integrert og regler internt i alliansen på dette feltet bør derfor utarbeides i felleskap.

Norge har gått fra håndkraft til høyteknologi. Det må vi fortsette med!

Forrige uke var jeg i USA. Der besøkte jeg Norges Bank Investment Management. De forvalter nå vår pensjonsformue, som er på ca 2200 milliarder kroner. Eller 600 000 per nordmann.. En svimlende sum! Likevel er det ikke oljeformuen som er vår viktigste ressurs. Det er vi som bor her som er det. Våre ideer, innsats, muskel og hjernekraft! Derfor er det også vanvittig frustrerende at det samtidig betales ut 290 milliarder kroner i stønader til Norges befolking, via NAV. Det vil si ca 9000 kroner per sekund! Hver dag, hele året! Frustrerende fordi det er så mange mennesker som vil bidra med en innsats men som får døra inn til arbeidslivet slengt i trynet!

Framtiden vil bestå i en stadig tøffere mangel på arbeidskraft. Hvor lang tid det tar før vi igjen er i en knapphet er jeg usikker på, fordi vi er inne i en finanskrise. Kanskje tar det derfor en 2-5 år til. Men etter finanskrisa vil Norges grunnleggende problem være at vi ikke har nok folk til alle jobbene vi har.

Det vil stille stadig tøffere krav til vår produktivitet og vil garantert både føre til endringer på mange samfunnsområder: Grunnleggende for dem alle er behovet for ny teknologi og innovasjon. Derfor må Norge ha den smarteste, ledende og mest effektive industrien i verden. Vi må satse videre på høyteknologi i de bransjene der vi har fortrinn fra før. For eksempel innen sjømatproduksjon, energi og reiseliv.

Det meste annet kan andre enn oss gjøre både billigere og bedre.

Høyres stortingsrepresentant Anders Werp, bruker seg selv som sannhetsvitne for hvorfor høyrekvinnenes forslag om å ta fra far retten til 10 ukers foreldrepermisjon, er lurt. I Drammens Tidende i dag kan vi lese Jeg ville vært hjemme uansett , som om det er relevant for saken!

Hva er egentlig problemet for Anders Werp med å beholde en øremerket rett på ti uker, hvis han og hans venner alle tar den ut, og synes det er fantastisk å være hjemme med sine små barn? Hvorfor kan en ikke bare da beholde retten i solidartiet med de som ikke har det slik? Det eneste problemet for Werp og Co oppstår jo hvis en vil ta ut mindre enn 10 uker. Da kan nemlig ikke mor overta den, noe som selvfølgelig øker sansynligheten betydelig for at nettopp far tar den ut.

Høyre ignorerer også forskning. Hvis en går til kjønnsforskning, som er mye mer relevant enn Anders Werps egne valg, dokumenteres det tydelig at fedre er helt avhengige av de mulighetene og begrensningene som et samfunn gir.:Fleksible fedre, maskulinitet, arbeid og velferdsstat er en slik forskning.

Et annet faktum som Anders Werp burde lese seg opp på etter at pappapermen er slutt, er hvordan arbeidslivet fungerer. Arbeidstidsundersøkelser i Norge viser at kvinner med små barn jobber mindre, mens menn med små barn jobber mer Hvorfor skal en derfor ikke bruke politikk som verktøy for å stimulere til større likhet både hjemme, i arbeidslivet og som alle barn vinner på?

Enda mer arbeidslivsforskning viser at selv om tilgjengelig fleksibilitet mellom jobb og famile øker, så betyr også at menns adferd også påvirkes av andre forhold. Jobb, muligheter for karriere, holdninger, forventliger, lønn for å nevne noe. Interreserte kan lese mer om dette her

Anders Werp burde derfor takke alle de pionermenn som har gått foran han og gjort det mulig for han, og hans venner, å helt naturlig ta ut pappaperm.

Stortingsflertallet har økt denne rettigheten øremerket far, fra 6 til 10 uker fra juli i fjor. 9 uker er forbeholdt mor og 10 uker far. I 2008 tok menn ut 11 % av alle foreldrepermisjonsdagene i Norge. Det betyr at kvinner tok ut 9 av 10 av foreldrepermisjonsdager.

Jeg konstaterer at Anders Werp er fornøyd med dette og mener at de eneste som skal fratas rettigheter i dette landet er barn og deres fedre. Eller har Werp gått i generaltabba at han tror han selv er representativ?

Akvariet mitt
Har fått et verdenskart av grønne alger på glasset

Der inne, i 250 liter vann
Bor fiskene
Vakre, fargerike og sosiale
Spiser de av hånden min når jeg mater dem

Men mallene i flskeflokken oppfører seg som skadelige klimagasser
Der de nyter algene på glasset
Slik at landområdet på verdenskartet
Blir mindre og mindre for hver dag som går

Akkurat som med jorden

En interpellasjon er et inititativ til debatt om viktige saker i Stortinget. Jeg har nå levert følgende interpellasjon til forsvarsministeren:

Norsk sikkerhetspolitikk skal bidra til å sikre Norges suverenitet og territorielle integritet, både gjennom overvåking og tilstedværelse i norske områder, og gjennom deltakelse i internasjonale organer og operasjoner. NATO er en hovedpilar i norsk sikkerhetspolitikk. Oppslutningen om NATO medlemskapet i Norge er meget sterk.

I 2010 skal NATOs strategiske konsept revideres. Dette er alliansens mest overordnede dokument nest etter selve NATO-traktaten. Det gjeldende strategiske konsept er fra 1999. Konseptet vil således legge føringer for NATOs langsiktige innretning og likeledes for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Hva vurderer Forsvarsministeren som de viktigste sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer i utviklingen av et nytt strategisk konsept for NATO, og hvordan sikres norske interesser?

Har du synspunkter på temaet? Hvordan skal NATO møte en verden der krig for å okkupere land ikke lenger er det mest sansynlige scenarioet? Vår tid sikkerhetsutfordring er ofte svake stater som gir grobunn for terrorisme. Da må NATO også kunne gå inn, stabilisere og endre slik vi ser det i Afghanistan. Samtidig er beskyttelse av eget land og territorium oppgave nummer en for alle NATO land. Hva mener du er viktigst å prioritere?