Byutviklingen i Drammen stopper opp dersom vi ikke får på plass noen nye, og helt nødvendige, veiløsninger. Skal vi ha ambisjoner om å vokse med 25000 innbyggere frem til 2036 så må vi ta store grep.

Dette vil også være helt nødvendig for å forhindre at Drammen sentrum nok engang blir spist opp av forurensende eksos og, ikke minst, dersom man skal få på plass en lenge ettertraktet rettferdig boligpolitikk.

Vi må bli en by som også er attraktiv for småbarnsfamilier som ønsker seg rekkehus og eneboliger kontra sentrumsleiligheter, de arealene har vi ikke i dag på grunn av mangel på veiløsninger

Les om saken i Byavisa
Les om saken i DT

I tillegg vet vi at næringslivet peker på et behov for mer satsing på infrastruktur som en nødvendighet for utvikling av nye arbeidsplasser i byen. Kort for talt vil nye nødvendige veiløsninger være alfa omega for byens videre utvikling som både bosted og næringslivs- og arbeidsby

Veisystemet i Drammen er sårbart, samtidig som det er navet for hele regionens samferdselsårer. En ny Strømsåstunnel, tilknyttet en ny konnerudnedføring og opprusting av øvrige veinett vil samtidig bety en storstilt satsing på både boliger og næringsliv for hele byen

Det er tankekors at vi har bygd ut en meget stor bydel, Konnerud, uten å ta hensyn til veiløsninger for innbyggerne og den fremtidige utviklingen av bydelen

Drammen Arbeiderparti mener forslaget til Nasjonal Transportplan, hvor vegvesenet planlegger en ny Strømsåstunnel som også kan bety en omfattende utbygging av det tilknyttede veinettet, gir store muligheter for både Drammen og hele buskerudbyregionen. For å få til et slikt kindereggprosjekt må vi være innstilt på brukerfinansiering

En slik brukerfinansiering vil dessuten skåne Drammenser ved at det er gjennomgangstrafikken som vil finansiere det aller meste av prosjektet.

Samtidig mener vi at Drammen må være en raus by som tenker helhetlig. Skal vi få gjennomslag for dette må vi være innstilt på at en andel av disse inntektene må være med på å finansiere store kollektivsatsinger i Buskerudbysammenheng.

For å få landet prosjektet blir vi nødt til å finne frem til en tverrpolitisk plattform på regionalt plan. Vi mener at med den alternative løsningen vi fra Arbeiderparti lanserer, hvor også en andel skal gå til kollektivsatsninger for hele regionen, betyr at vi tenker helhetlig til det beste for alle regionens innbyggere. Dette mener vi er å vise nå politisk lederskap.

Fylkesmannen i Buskerud har gjort tilsyn med Drammen kommunes behandling av søknader om sykehjemsplass og kommet frem til at dagens praksis er i strid med lovverket. Bakgrunnen var et oppslag i Drammens Tidende i august 2011, hvor det kom fram at kommunen avslår søknader om sykehjemsplass, til tross for at søkeren oppfyller kravene, dersom det ikke er slike plasser å oppdrive. Tidligere ble disse i stedet satt på venteliste.

Da denne saken dukket opp i fjor høst var valgkampinnspurten i full gang, noe som presset Høyres gruppeleder Johan Baumann til å legge seg flat og beklage situasjonen og ordfører Tore Opdal Hansen til å garantere flere sykehjemsplasser. Sitater som «det skal være trygt å bli gammel i Drammen», «når det gjelder å få en verdig omsorg, skal det ikke stå på penger» og «selvfølgelig skal vi ha nok sykehjemsplasser» ble i den sammenheng flittig brukt. Disse sitatene ble imidlertid fort glemt da valget var over og Høyre satt igjen med rent flertall. Høyres valgløfter ble fort en valgbløff.

Arbeiderpartiets utfordring til Høyre.
I tirsdagens bystyremøte stilte jeg derfor ordføreren følgende spørsmål «Nok en gang ser vi uverdig forhold i eldreomsorgen. Fylkesmannen i Buskerud påpeker at Drammen kommune bryter loven når det gjelder ventelister for sykehjemsplasser og ber kommunen endre praksis. Hvordan vil ordføreren følge opp dette? Mener ordføreren at Drammen kommune har nok sykehjemsplasser? Har Drammen kommune utbyggingsplaner for nye sykehjemsplasser?». Grunnlaget for spørsmålet var den hjerteskjærende nyheten om den uverdige oppfølgingen av 94 år gamle Solveig Lauerud og hennes familie av Drammen kommune. Svaret jeg fikk var, dessverre, som forventet, noe som forsterket inntrykket av at løftene Høyre kom med under valgkampen definitivt er glemt.

Ordførerens svar.
Ordfører Opdal Hansen svarte med å kritiserte meg for å ta opp “enkeltsaker”, og hevdet at det var uansvarlig å referere til saken om Solveig Laureud som eksempel på kommunens praksis. Min kommentar til dette svaret er at som folkevalgte er vi ombud for folket, noe som for meg betyr at når slike enkeltsaker dukker opp må vi ta tak i dem og sørge for at det samme ikke skjer igjen. Denne saken forteller om den virkeligheten som er bak fasaden, og vitner om at det i Drammen stilles så strenge krav for tildeling av sykehjemsplass at det skjuler det faktiske behovet. Kommunen sier selv at dersom en person søker om sykehjemsplass, men kommunen er av en annen oppfatning, får vedkommende i stedet alternative tjenester og oppfølging.

På bakgrunn av dette vil jeg understreke spørsmålet barnebarnet til Solveig Laureud stilte i Drammens Tidende da saken var på trykk: «Dersom bestemor ikke oppfyller kravene for å få sykehjemsplass hvem er det da som gjør det i Drammen?» Det er også verdt å merke seg at hun får full støtte av sykehuset. Til tross for at spesialisthelsetjenesten; den tyngste faglige instansen i det norske helsevesenet, mente det ville være uforsvarlig å sende henne hjem, mente Drammen kommune noe annet. Ordføreren forsvarte seg ved å hevde at sykehuset hadde beklaget hele saken, men han kunne ikke svare på hva denne beklagelsen gikk ut på. Et slikt svar er enkelt og greit ikke godt nok!

Ingen garanti.
Ettersom ordføreren egentlig ikke svarte på mine spørsmål stilte jeg følgende tilleggsspørsmål: «Kan ordføreren garanterer bystyret og innbyggerne at Drammen har nok sykehjemsplasser og at den uverdige situasjoner som Solveig Lauerud opplevde ikke vil gjenta seg?» Dette kunne han ikke garantere, men ville allikevel ikke innrømme at Drammen kommune mangler sykehjemsplasser.

Hverdagshelter.
La meg være helt klar på at jeg mener de ansatte i Drammen kommune framstår som hverdagshelter og gjør en kjempeinnsats hver eneste dag. Det er takket være disse at de aller fleste eldre i byen opplever å få en verdig eldreomsorg. Det er viktig å merke seg at også disse har sendt inn leserinnlegg til avisene, noe vi politikere bør ta som et varsku. Det er tross alt politikere som bestemmer om vi skal ha flere sykehjemsplasser eller, for den saks skyld, flere dagsentertilbud. I valgkampen lovte Høyre at vi både skulle få flere sykehjemsplasser og møteplasser for eldre. Det som i stedet skjer er at dagsentertilbud legges ned og sykehjemssituasjonen i kommunen fornektes. Som opposisjonsparti er det lite vi i Arbeiderpartiet får gjort alene, men vi skal fortsette å presse på for å få gjennomslag for vår politikk og vi gir oss ikke før flere sykehjemsplasser er på plass. Mens Høyre har snudd ryggen til sine valgløfter, vil vi i Arbeiderpartiet presse på enda hardere for å presse igjennom våre!

Vi kan stadig lese om småbarnsforeldre og ungdom i etableringsfasen som er på boligjakt i Drammen, men som regelrett blir presset ut av byen av kapitalsterke boligkjøpere fra steder som Asker, Bærum og det øvrige Osloområdet. Pengesterke og betalingsvillige “hovedstadsborgere” bidrar til å presse prisen opp på boliger her i byen. For mange drammensere blir boliger her nå så dyre at de heller flytter til nabokommunene. Dette kan vi ikke bare sitte og se på; “Drammen må ta mål av seg å bli best i landet på en rettferdig boligpolitikk” Den nylig inngåtte avtalen om utvikling av Sundlandområdet gir oss enorme muligheter. Det viktigste tiltaket er å bygge nok boliger, men at det også handler om hva slags boliger man bygger.

Høyresiden i byen ler av oss når vi snakker om en mer sosial boligpolitikk og stemte eksempelvis i mot Arbeiderpartiets forslag om å kreve at det også skulle bygges noen rimelige boliger ved Bragernes Strand. Vi trenger våre ressurssterke unge familier her i byen. Det skal ikke være sånn at det å bo i Drammen blir for dyrt for drammensfolk. Vi må være for innflytting, men ikke for utbytting av drammensere!

Flere kommuner har satt i gang tiltak på dette feltet. I Tromsø har for eksempel kommunen inngått et nært samarbeid med utbyggere og boligbyggerlaget, noe som har resultert i at 54% av både leilighetene og rekkehusene som har blitt bygget de siste 8 årene er bygget i en standard som gjør at man kan få lån i Husbanken til dem.

Dersom Drammen tar på seg rollen som foregangskommune i Norge når det kommer til å skulle føre en rettferdig boligpolitikk, vil det være et godt grep i forhold til den framtidige byutviklinga

Les om saken i Byavisa i dag