Det knytter seg stor spenning til hvordan regjeringen Stoltenberg vil behandle EU-direktiv 2008/10 av 19 november 2008 om vikararbeid, etter at LO-sekretariatet har vedtatt å fraråde at direktivet blir innarbeidet i norsk lov. Etter dette har flere lokallag i Arbeiderpartiet gått imot direktivet. Trolig vil også Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gå imot at direktivet blir norsk lov.

Du finner en link til direktivet her og en link til nettstedet Europalovs omtale av saken her. Arbeiderpartiet redegjør for sitt syn på Vikarbyrådirektivet her.

Med utgangspunkt i innholdet i, og motivasjonen for EU-direktivet, er det vanskelig å forstå den sterke motstanden.

Formålet med direktivet framgår av artikkel 2 slik den lyder på EU-språket dansk:

Dette direktiv har til formål at beskytte vikaransatte og forbedre kvaliteten af vikararbejde ved at sikre, at princippet om lige­behandling, som fastsat i artikel 5, gælder for vikaransatte, og
ved at anerkende vikarbureauer som arbejdsgivere samtidig med, at der tages hensyn til behovet for at etablere passende rammer for anvendelsen af vikararbejde med henblik på at bidrage effek­
tivt til at skabe arbejdspladser og til at udvikle fleksible former for arbejde.

Artikkel 3 definerer de begrepene direktivet opererer med, som arbeidstaker, vikarbyrå, vikaransatt, brukervirksomhet osv.

Artikkel 4 begrenser muligheten til å forby bruk av vikarer.

Artikkel 5 omtaler prinsippet om likebehandling, og er trolig den viktigste artikkelen i EU-direktivet. Det kan gjøres unntak fra prinsippet om likebehandling mellom vikarer utleid fra vikarbyrå og fast ansatte, når den ansatte i vikarbyrået har en tidsubegrenset ansettelse i vikarbyrået.

Artikkel 6 beskriver vikaransattes rett til å bli informert om ledige stillinger i brukervirksomheten, og mulighet for å gripe inn, dersom et vikarbyrå hindrer sine vikarer i å ta imot tilbud om fast ansettelse i bedrifter der de er innleid.

Artikkel 7 omtaler vikaransattes representasjon, og slår fast at de skal regnes med når det gjelder rettigheter til representasjon gitt i EU-lovgivning, nasjonal lovgivning eller kollektive avtaler.

Artikkel 8 pålegger vikarbyråene å informere om sin bruk av vikarer til de organer som representerer arbeidstakerne, mao fagforeningene.

Artikkel 9 fastslår at direktivet er en minimumsbestemmelse, som ikke kan hindre medlemslandene i å innføre lover eller administrative bestemmelser som er gunstigere for arbeidstakerne. Den lyder slik på dansk:

*1. Dette direktiv er ikke til hinder for, at medlemsstaterne kan anvende eller indføre love eller administrative bestem­melser, som er gunstigere for arbejdstagerne, eller kan tilskynde
arbejdsmarkedets parter til eller give dem mulighed for at indgå kollektive overenskomster, som er gunstigere for arbejdstagerne.

2. Gennemførelsen af dette direktiv kan under ingen omstændigheder udgøre en tilstrækkelig begrundelse for en forringelse af det generelle beskyttelsesniveau for arbejdstagerne
på de områder, der er omfattet af dette direktiv. Dette er ikke til hinder for, at medlemsstaterne og/eller arbejdsmarkedets parter på baggrund af ændrede forhold kan vedtage love og admini­
strative bestemmelser eller overenskomstmæssige bestemmelser, som afviger fra de bestemmelser, der var gældende på tids­punktet for vedtagelsen af dette direktiv, forudsat at minimums­ kravene i dette direktiv overholdes.*

Artikkel 10 omtaler de straffebestemmelsene medlemsstatene kan vedta, for å sikre at vikarbyråene følger prinsippene i direktivet.

Artikkel 11 pålegger medlemslandene å iverksette direktivet senest 5 desember 2011.

Artikkel 12 fastslår at EU-kommisjonen i samråd med medlemslandene og partene i arbeidslivet skal ta direktivet opp til revisjon.

Artikkel 13 slår fast at direktivet trer i kraft den dagen det ble offentliggjort og artikkel 14 at direktivet er rettet til EUs medlemsstater.

Rupert Murdoch-kontrollerte News International, har iverksatt en omfattende etterforskning i egen regi, for å komme til bunns i den skandalen som førte til at Storbritannias største avis, News of the World ble lagt ned, og flere av redaktørene og journalistene i avisen ble arrestert.

Reuters, som konkurrerer med Murdoch-eide Dow Jones, har skrevet om hvordan nærmere hundre personer gjennomgår mer enn 300 millioner eposter, mobilsvarbeskjeder, utgiftsbilag og dokumenter, og påstandene om bestikkelser av blant annet politifolk. Blant de hundre som gransker Murdoch-avisenes praksis, er det 15-20 med bakgrunn fra politiet.

Den organisasjonen som gjennomfører granskingen, omtales som Management and Standards Committee (MSC), og arbeidet er anslått til å ta 18 måneder.

Du finner Reuters sak her.

Tall fra Nav viser i følge en pressemelding fra NHO at det nå er 307 000 som er uføretrygdet. En urovekkende stor andel er unge.

Dagens nordmenn er selvsagt ikke verken sykere eller mindre arbeidsdyktige enn tidligere. Ikke har de mindre arbeidslyst heller, tror jeg. Vi må se den sterke økningen i antallet uføretrygdede som en indikasjon av at det er mismatch mellom de jobbene arbeidslivet definerer, og dermed tilbyr, og de forventningene og kvalifikasjonene arbeidstakerne tilbyr.

Vi soler oss gjerne i våre imponerende lave arbeidsledighetstall, selv om det også er mange mennesker bak den lave prosenten, som i kortere eller lenger tid er uten jobb. Men den virkelig store utfordringen er de mange som IKKE er meldt arbeidsledige, som har falt ut av skolen, som er uføretrygdet eller av andre grunner har havnet utenfor arbeidslivet.

Der kan samfunnet (skolen, det offentlige, næringslivet, fagbevegelsen) gjøre mye mer, både i kvalitet, tenkesett og pengebruk. Det er bra for den enkelte som får jobb, som ellers ikke ville ha fått det, og det er en gigantisk gevinst for samfunnet, om en ungdom som faller utenfor arbeidslivet gjennom hele livsløpet, i stedet kommer i arbeid og blir skattebetaler.