Dette er vel en overskrift som ikke har vært å lese før nå. Men i dag har Dagsrevyen en sak om at Arbeiderpartiet bruker Google som kanal for å nå ut med argumentasjon rundt Vikarbyrådirektivet.

Vi publiserer jevnlig nettsaker på Arbeiderpartiet.no om vårt syn i forskjellige saker, dette gjelder selvsagt også informasjon om vikarbyrådirektivet. Med tungt hjerte erkjenner vi imidlertid at ikke alle besøker Arbeiderpartiet.no daglig.

Til gjengjeld vet vi at folk bruker Google for å tilegne seg mer informasjon om nyheter de ser på tv eller leser om i avisa. Mange av oss har nok erfaring med å sitte med pc’en i fanget samtidig som vi følger nyhetssendingene på tv, og noen ganger googler vi for å få mer informasjon.

Google er rett og slett en effektiv kanal for å nå folk med informasjon. De som ser annonsen har skrevet inn søkeordet ”vikarbyrådirektivet”. Og de som klikker på annonsen gjør det fordi de ønsker å vite mer. Dessuten fremkommer det veldig klart at det er en annonse, og ikke en del av det organiske søket.

I perioder annonserer vi om alt fra informasjon om kampanjer og politikere, til dagsaktuelle saker. Tidligere har vi for eksempel hatt annonser om Samhandlingsreformen, sosial dumping, arbeidsledighet og NAV-reformen. Akkurat nå annonser vi om vikarbyrådirektivet og programdebattsiden Dittforslag.no. Hvis du skriver inn ”Arbeiderpartiets program” på Google får du tilbud om å delta i Arbeiderpartiets programdebatt.

Som vi har nevnt på denne bloggen tidligere; det er viktig for oss å være der folk er. Vi svarer på medias spørsmål og stiller i tv-debatter, vi reiser rundt og møter folk, og vi deltar på Facebook og Twitter. Og noen ganger også på Google. Slik sikrer vi at Arbeiderpartiets budskap når ut til flest mulig, og vi kommer selvsagt til å fortsette å nå mennesker gjennom bred bruk av internett og sosiale medier.

Først en stor takk til Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen for interessante analyser av henholdsvis Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet i sosiale medier.

Det er viktig for oss å delta i sosiale medier. Arbeiderpartiet skal være der folk er, og derfor er Facebook og Twitter en naturlig del av kommunikasjonsarbeidet.

Vi mener at vi gjør mye riktig, noe også analysene så hyggelig viser, men vi er selvsagt også de første til å innrømme at det er rom for forbedring. Derfor setter vi stor pris på analyser fra en ekspert som Cecilie Staude og en blogger og valganalytiker som Svein Tore Marthinsen. Analyser er nyttig i vårt alltid pågående forsøk på å bli bedre til å engasjere og kommunisere i sosiale medier.

Da Staude og Marthinsen startet analysearbeidet, blogget sistnevnte at han måtte snevre inn sosiale medier til å gjelde Facebook, Twitter og nettsider. Det er en forståelig innsnevring, men siden helheten gir det store bildet vil jeg ikke ta hensyn til det her.

Marthinsen poengtere at det i hovedsak er to kriterier som legges til grunn for vurderingen; dialog og verdi. I sin analyse av Arbeiderpartiets Facebookside skriver han:

”Arbeiderpartiets Facebookside fungerer som en levende politisk møteplass og ligner dermed på en velgerstand hvor det hver dag kryr av folk som vil møte og snakke med politikerne (…)”

”Ap imponerer på dialogdelen”

Og i sin Twitter-analyse:

”Bare unntaksvis kommer partiet seg ut av den monologorienterte Twittertilværelsen”:

”(…) jeg registrerer at partiet, som har vært lengst på Twitter, har en framferd omtrent som en nybegynner”

Tall Halogen har samlet inn viser at det er mer enn 2,5 millioner norske brukere på Facebook, hvorav rundt 60 prosent logger seg på ukentlig.

På Twitter er det derimot registrert ca 250 000 norske brukere. Stadig flere registrerer seg, men det er vel fortsatt en viss grad av sannhet i at Twitter i stor grad er befolket av journalister, politikere, organisasjoner, bedrifter, rådgivere og meningsbærere. Det har i hvert fall vært hevdet tidligere.

Dette er definitivt relevante og viktige grupper for Arbeiderpartiet, men det er nok slik at dialogen på Twitter i større grad skjer direkte med politikere og rådgivere, enn med @Arbeiderpartiet. Som oftest er det slik at @Arbeiderpartiet nevnes hyppig, men ikke så ofte får direkte spørsmål. På Twitter kan alle se alt og snakke med alle, så enkeltpersoners brukerkontoer blir fort mer interessant enn Arbeiderpartikontoen.

Det motsatte er tilfelle på Facebook der alle kan se siden til Arbeiderpartiet og de offisielle sidene til de politikerne, mens enkeltpersoners profiler er mindre tilgjenglige for velgerne.

Et ferskt eksempel på at det er naturlig å svare fra sin egen profil, og kanskje også nyttigere for den som stiller spørsmål: Dagen før Staude og Marthinsen publiserte analysene sine 22. desember, hadde de spørsmål om Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet i sosiale medier. Ingen av tweetene henvendte seg direkte til @Sindre eller meg (@PiaGulbrandsen), men i løpet av kort tid var de i dialog med oss, i tillegg til @SnorWik, @BTHansen og @maribrenli.

Nå Marthinsen kritiserer dialogen på Twitter, mener jeg altså at han unnlater å se alle Ap-folkene som deltar, og dermed på forhånd har gjort en innsnevring som gjør at analysen blir ufullstendig.

Jeg ble også utfordret til å utdype min egen tweet.

Vi er fem personer som jobber i kommunikasjonsavdelingen på Youngstorget. Vi oppdaterer og utvikler hjemmesidene, nettkampanjer og soner på mittArbeiderparti. Vi lager innhold til Facebook, Twitter og Youtube i form av tekst, video og bilder, i tillegg til å svare på spørsmål og kommentarer.

Vi gjør selvsagt mye annet også, men dette er mest relevant for analysen til Marthinsen. I tillegg er det flere som deltar på sosiale medier på Statsministerens kontor, blant annet @Sindre og @SnorWik.

Når jeg twitrer at ”alle gjør litt av alt, og noen gjør mye av noe”, så henviser jeg simpelthen til at alle deltar i sosiale medier, men noen mer enn andre. På samme måte som noen oftere redigerer videosnutter, er reporter, skriver nettsaker, eller har med enkeltkampanjer å gjøre. Ganske enkelt egentlig, og ikke så uvanlig når man jobber i team.

Marthinsens sluttpoeng om å få flere ledende politikere til å delta i sosiale medier er viktig. Jeg tror imidlertid også det er et viktig poeng at enda flere Ap-representanter bør delta, selv om ikke alle er topp-politikere: Det er viktig at Stoltenberg går på husbesøk, deler ut roser, deltar i debatter og skriver kronikker. Men det kreves mer enn én statsminister for å dele ut en million roser, og mer enn én partileder for å banke på hundretusenvis av dører eller skrive hundrevis av kronikker. Det er resultater som oppnås ved at mange deltar, og dette er noe vi vil fortsette å jobbe for i sosiale medier også.

Jeg har ingen intensjoner om å kommentere alt Marthinsen har skrevet om og analysert. Mye er godt observert og noe vi kan lære av. Andre ting er jeg ikke enig i. Som Marthinsen skriver på bloggen sin: ”Enhver vurdering inneholder subjektive elementer, så også denne.”

Jeg vil likevel kommentere et par elementer:

• Det er riktig at man må være innlogget for å kommentere på mittArbeiderparti. Det kan man imidlertid gjøre med Facebook-, Twitter- eller Google-konto, i tillegg til Origo. Jeg ser derfor ikke at dette legger noen begrensninger på deltakelse.

For øvrig er mittArbeiderparti noe mye mer enn en ”bloggmøteplass”. Sonene fungerer som debatter for ulike temaer, blant annet programdebatten. Det er også et sted for å organisere frivillige, aktivitetskalender for interesserte, samt nettsider for fylkespartiene og lokallag, for å nevne noe.

• Når det gjelder fokuset på Arbeiderpartiet.no om ”å være med Jens” eller ”spise middag med Jonas”, så skal jeg ikke motsi at det er et budskap som vies mye plass. Men alt til sin tid. I valgkampen var det kampanjesiden TilDeg.no som ble frontet, etter valget har det vært verving av medlemmer. Snart vil invitasjon om å delta i programdebatten overta bannerplassen.

Frem mot valget i 2013 (ja, vi tenker i faser på to år), vil det antakeligvis komme flere vellykkede, og kanskje også mindre vellykkede, forsøk fra Arbeiderpartiet i sosiale medier. Vi har en gjennomtenkt strategi, men samtidig prøver og feiler vi iblant. Det er slik vi lærer. Også godt hjulpet av alle dem som gir tilbakemelding på bloggen vår, på egen blogg, i sosiale medier ellers, samt de flinke folkene i SINTEF som blant annet har skrevet denne rapporten.